Verdens matproduksjon må dobles og nasjonal matproduksjon skal opp 20 % - luftslott eller realisme? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Disposisjon Den nye kampen om ressursene Utfordringene i dag Mat, energi, klima, areal og vann for mye og for lite Tre utfordringer Ressurser Selvforsynt/produsent av energi, drivstoff Fôrmidler gjødsel Klima Tilpasning og reduksjon Vannforvaltning, fangdammer, drenering, mekanisering og avlingshåndtering Politikk og økonomi Hvordan håndtere politisk og økonomisk usikkerhet Hva er et fleksiblet produksjonssystem?
Ressursutfordringene Produsere Mat til 7 mrd mennesker (okt. 11) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og 2. generasjon Industrivarer - bomull, ull, lær, lin, gummi, hamp Nytelsesmidler - kaffe, te, kakao, (krydder) Fø 2-2,5 mrd i jordbruket/bønder - inntekt 875 + mill som sulter, + feilernæring 46 mill bruker matkuponger i USA 9 mrd mennesker i 2045 (10 mrd rundt årtusenskiftet) En stadig økende middelklasse Traktorer, lastebiler og biler Behov Kornproduksjonen må øke med 60 %, kjøtt og melk dobles 80 % av økningen på dagens areal (Samveldet av uavh.stater, Angola, Kongo, Sør-Sudan, Sudan, Brasil, Nord i Sør-Amerika) I SSAfrika må den minst firedobles (850 mill i 2011 1,5 mrd i 2050) Villfisk, fiskespisende oppdrettsfisk og plantespisende oppdrettsfisk utgjør 18 kg pr person globalt, neppe mer i framtiden
Totalt 2 800 kcal pr. person 2 300 kcal fra planter 500 kcal fra husdyr 33 kcal fra fisk FAOSTAT 2 Verdenskrig i Norge - 350 kcal fisk og grønnsaker (SLF)
Krisekosthold, vinteren 1940 150 g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt 2 500 kcal 2 Verdenskrig i Norge - 350 kcal fra fisk og grønnsaker (SLF anslag)
Prisindeks for amerikanske landbruksprodukter i det 20. århundret
Andel til de tre største eksportland Produkt (total prod.) Tre største eksportland De tre største Andel i handel (andel eksportert) importland Hvete (661 mill tonn) Australia, USA, Kanada (55 %) Egypt, Brasil, Indonesia 20 % Ris (486 mill tonn) Thailand, Vietnam, India (62 %) Nigeria, Kina, Iran 8 % Soya (117 mill tonn) Brasil, USA, Argentina ( 75 %) Kina, EU, Mexico, 25 %
Verdens befolkning i dag og i morgen http://www.worldometers.info/
Forsyningskrisen vinter 2008, sommer 2010, (2012) En rekke land iverksatte eksportforbud. Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India Hvete: Russland, Ukraina, Argentina Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO Sommer 2010 Russland eksportforbud Lave lagere i USA Noe usikkerhet for 2013 Tørke i USA Ser ellers ikke så galt ut nå
US$ per ton Export restrictions (&import subsidies) and world price action Jan-04 Mar-04 May-04 Jul-04 Sep-04 Nov-04 Jan-05 Mar-05 May-05 Jul-05 Sep-05 Nov-05 Jan-06 Mar-06 May-06 Jul-06 Sep-06 Nov-06 Jan-07 Mar-07 May-07 Jul-07 Sep-07 Nov-07 Jan-08 Mar-08 May-08 Figure 2. Rice Prices and Recent Policy Responses $/Ton; January 2004 April 2008 Rice Export Price, 2004-2008, Thai 100B 1000 Philippines fourth tender >$1,100/ton (April 17, 2008) 800 600 Philippines buying > $700/ton 400 Vietnam tightens export restrictons 200 0 Sources: USDA, FAO India imposes export restrictons Source: Brahmbhatt M and L Christiaensen (2008)
Investeringer krever framtidsrettet politikk for lønnsomhet i jordbruket
Norsk selvforsyning 60 50 40 30 20 10 0 Selvforsyning Basert på norsk vare 1975 2006 2010 Målsettinger 1990 St. meld. 14 (76-77): Selvforsyning til 49 % (40%) Total areal 10 mill dekar (9 mill) Kornareal 3.6 mill dekar (3.0 mill) SV 70 %, H- Sp 60 %, Ap 52% Målsetning Meld. St. 9 Regjeringen vil innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningen kan opprettholdes om lag på dagens nivå s. 75 Dvs 1-2 % årlig økning mot 2030.
Norsk kornandel korrigert for import 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Korrigert norskandel Ukorrigert norskandel
Beredskapen i matvaresektoren er basert på at nasjonal produksjon og import kan opprettholdes også i kriser Nærings- og handelsdepartementet er koordinerende instans for matvareberedskapsarbeidet i Norge «Forutsetningsvis er det markedet som må sørge for å få varer på plass. Dersom verdensmarkedet ikke lenger kan forsyne Norge med råvarer er dette en krise som må håndteres utenfor de rammer som drøftes i Forum for forsyningsberedskap» (Møtereferat Forum for forsyningsberedskap, SLF 21.01.11)
Eit trendskifte? Utviklingstrend 2001 versus 2011 1 Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Total areal - gårder 90 000 12 000 000 80 000 70 000 60 000 10 000 000 50 000 40 000 30 000 8 000 000 20 000 Jordbruksareal Jordbruksbedrifter
Forholdet areal gårder 3 500 000 3 400 000 3 300 000 3 200 000 3 100 000 3 000 000 2 900 000 2 800 000 2 700 000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Korn og oljevekstar (Areal) Korn og oljevekstar (bedrifter) 23 000 21 000 19 000 17 000 15 000 13 000 11 000 9 000 7 000 5 000
Kan det fikses? «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene svikter Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede
Investeringsbehov
Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke Tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter 300-400 mill?? Kutte eiendomsregelverket Opprettholde driveplikten Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet?
Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Inntekter norske melkebruk mot antall melkekyr det an på størrelsen? 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Kroner - (200 000) Antall melkekyr - 10 20 30 40 50 60 (400 000) (600 000) 201 mjølkebruk, regnskap 2008., AK-sone 5 Kilde: Driftsgranskingene. NILF
Struktur(ir)rasjonalisering
Produksjonsvolum - sammenligning 2011 Norsk korn (1000 tonn) 1 039 Dansk korn (1000 tonn) 8 794 Norske slaktesvin (antall) 1 556 883 Danske slaktesvin (antall) 29 399 000 Norsk melk (1000 tonn) 1 476 Dansk melk (1000 tonn) 4 801 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 Norge Danmark Grønn = Norge Kvit = Danmark 30 000 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999
Inntekt Nor/DK
Situasjon En usikker leveringsevne internasjonalt Fallende nasjonal produksjon Posisjonen opprettholder modellen, men underfinansiert Opposisjonen vil endre modellen og kutte finansieringen Presset mellom boomen, boblen og bølgen er svært stor, men ikke størst for landbruket Tempraturen må ned og produksjonsøkonomien må styrkes på bred front i all norsk aktivitet utenom oljen.
En struktur tilpasset utnyttelse av arealressursene Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Øke beitebruk gjennom å ha dyr nær beiteareal i inn- og utmark. Sikre enheter og politikk som kan videreføre utmarksbruk og seterdrift. Lage en struktur som er tilpasset dyrere korn og olje ved transportbehov minker og beitebruk øker Når blir stordriftsfordeler stordriftsulemper? Investere i bygninger og driftsapparat for å håndtere klimaendringer og øke produksjonsvolumet. Vi må tilpasse strukturen til Norges topografi og ikke forsøke tilpasse Norge til en ønsket struktur.
Undervisningsutfordringer Mer fokus på tradisjonell agronomi Øke gras- og kornarealet, bedre grovfôr Nydyrking Agronomi og agroteknikk Integrering klimadimensjonen Tilpassningstiltak grøfting, tørkekapasitet, høstingskapasitet Vannforvaltning Karbonforvaltning Struktur Bygningsløsninger og reduksjon av kapitalkostnader Energi- og drivstoffstrategi for fossilfri 2030 Integrering mot skogbruket Egen produksjon til traktoren? Energileverandør Politisk Økonomi Kanaliseringspolitikken og familiebruket sannsynligvis en god tilpasning EU WTO Blå-blå valgseier underfinansiering av modellen + +
Dagens to utfordringer Tilpasse strukturen til landet Tilpasse økonomien til landet
Statens petroleumsfond 1991 Fondets midler kan bare anvendes til overføringer til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Denne konstruksjonen ble valgt fordi en ønsket å synliggjøre den løpende bruken av oljeinntektene. Dette er viktig siden oljeinntektene ikke er inntekter i vanlig forstand, men inntekter som skyldes at vi tapper en del av vår nasjonalformue; nemlig oljen i Nordsjøen.» http://www.norges-bank.no/upload/import/publikasjoner/skriftserie/skriftserie- 28/artikkel-11.pdf
Fra 12.4 % til 9.2 % industrisysselsetting 3000000 2500000 Sysselsatte i andre sektorer Sysselsatte in industrien 2000000 1500000 1000000 500000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sysselsetting fra 285 i 2001 til 234 2010
Finansavisen lørdag 13. april