Landbruket og fellesgoder (økosystemtjenester) Økonomi og økologi. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Transkript

1 Landbruket og fellesgoder (økosystemtjenester) Økonomi og økologi Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

2 Bærekraftens tre aspekter

3

4

5 Ressursutfordringene Produsere Mat til 7,3 mrd mennesker (okt. 14) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og 2. generasjon Industrivarer - bomull, ull, lær, lin, gummi, hamp Nytelsesmidler - kaffe, te, kakao, (krydder) Fø 2-2,5 mrd i jordbruket/bønder - inntekt mill som sulter, + feilernæring 46 mill bruker matkuponger i USA 9 mrd mennesker i 2045 (10 mrd rundt årtusenskiftet) En stadig økende middelklasse 3 mrd mennesker 2045? (2 mrd 60+) Traktorer, lastebiler og biler Behov Kornproduksjonen må øke med % (minst), kjøtt og melk 70% 80 % av økningen på dagens areal (Samveldet av uavh.stater, Angola, Kongo, Sør-Sudan, Sudan, Brasil, Nord i Sør-Amerika) I SSAfrika må den minst firedobles (850 mill i mill i 2050 og mer?) Villfisk, fiskespisende oppdrettsfisk og plantespisende oppdrettsfisk utgjør drøye 17 kg pr person globalt, neppe mer i framtiden

6

7 Verdens handel med korn

8 IPCC

9

10 Landbruksstøtte Norge/EU

11 Det er ikke bare jordbruket som har Sektor Sjøfart, offshore støtte Støtte/skatt 5-6 mrd Hurtigruta, colorling Eiendom 50 mrd Formueskatt, rentefradrag Olje 34 Friinntekt Pressestøtte 1,8 mrd Budsjett, momsfritak Elbilene 3-10 mrd Nb drivstoff, ferge, parkering Treningsstudio 700 mill momsfritak Finanssektoren 8 mrd Momsfritak -flaut-med-naeringspolitikk

12 Koblede fellesgoder Kulturlandskap Biomangfold Bosetning Kulturarv Matsikkerhet Mattrygghet

13 Jordbruket særtrekk Jordbrukslandskapet krever aktivitet Fisken greier seg like godt uten aktivitet Skogen på sett og vis også Mennesket er forutsetningen for det som skjer Uten basal lønnsomhet i produksjonen forsvinner landskapet Uten investeringer i fjøs og lønnsomhet generelt - hjelper særlige tiltak lite

14 Jordbruk er miljøvern Men ikke naturfredning Villmark vs utmark Hva med naturvern? Bare de hyggeligste områdene Økologi og økonomi må henge sammen Hvordan unngå industrialisering? Og da mindre fellesgoder? Ideologisk støtte er nødvendig Kan økologisk fokus bidra eller blir den for snever?

15 Antall rødlistearter Fordeling hovednaturtyper Skog Jordbrukslandskap Fjell/Tundra Våtmarker Limnisk miljø Kyst/Havstrand Marint miljø Naturtyper

16 Biologisk mangfold i jordbruksarealet Jordbruksdrift startet for 6000 år siden Innmark 3% av fastlandsarealet i Norge Engvegetasjon (slått eller beite) er blant de mest artsrike livsmiljøene i Norden 810 truete og nær truete arter (22 %) er knyttet til jordbrukslandskapet 60 % av artene er truet på grunn av opphør av bruk eller gjenngroing 25 % av artene er truet på grunn av oppdyrking og drenering

17 Rødlistearter i jordbrukslandskapet Sopp Lav Moser Karplanter Mangeføttinger Rettvinger mm. Nebbmunner Nebbfluer mm. Biller Sommerfugler Tovinger Veps Edderkopper Amfibier og reptiler Fugler Pattedyr

18 Arealendringer og påvirkede rødlistearter

19 Rødliste for naturtyper Artsdatabanken la fram rødliste for 80 naturtyper i Norge mai 2011 Følgende naturtyper er kategorisert i jordbrukslandskapet Kulturmarkseng (Sårbar, VU) Slåtteeng (Sterkt trua, EN) Kystlynghei (Sterkt trua, EN) Boreal hei (seterlandskap) (Data mangler, DD) Beiteskog (Nær trua, NT) Ravinedal (Sårbar, VU) Strandeng (Nær Truet, NT) Slåttemyrflate (Sterkt trua, EN) Slåttemyrkant (Kritisk trua, CR)

20

21 Hva ønsker vi? Seterlandskap Biomangfold Lykkelige dyr Beitende dyr Vakkert kulturlandskap variasjon Norge har kanskje Europas største variasjon i landskapstyper

22 Kr/liter Tilskudd til melk (pr/liter) 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Antall kyr Sone 2 Sone 5 Sone Sone 2 3,30 2,25 1,90 1,67 1,38 1,12 0,88 Sone 5 4,25 3,21 2,86 2,62 2,25 1,91 1,63 Sone 6 5,42 4,28 3,89 3,54 3,14 2,77 2,47

23 Melkebruk % -50% -40% -30% -20% -10% 0% Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle -54% -42% -40% -38% -42% -37% -50% -45% -45% -46% -49% -45% -50% -49% -46% -48% -41% -41% -46%

24 Valdresjordbruket

25 Melkekyr % av fjøs med robot 25 % av kyrne 27 % av melka Størrelse med robot 51 kyr +/- 16 snitt 7750 l Størrelse uten robot 20 kyr +/- 11 snitt 6900 l

26 Revolusjonsforslag Fjerning av: Konsesjonsloven Prisregulering Personlig eierskap Boplikt Nasjonalt eierskap Konsesjoner og kvoter Odelsloven boplikt Driveplikt «Get big or get out» vs «small is beautiful» Fra til broiler i år Fra 450 t til 900 t melk året - makskvote Bør man vokse like raskt som teknologien gir mulighet til?

27

28 Endring størrelse driftsenhet

29 Struktur(ir)rasjonalisering

30 Hvor er vi på vei? 5 arb grupper LMD Miljøvirkemidlene Større omsetningsregioner for melkekvoter Forenkling i landbruket Møte klimaendringene Økt rekruttering

31 Ku eller korn?

32 Vil vi dit?

33 «Natur og landbrug en ny start» «Regeringen nedsatte "en hurtigt arbejdende uafhængig natur- og landbrugskommission til udarbejdelse af forslag til løsning af landbrugets strukturelle og økonomiske og miljømæssige udfordringer, herunder hvordan landbrugserhvervet kan bidrage til klimaindsatsen og til miljø- og naturindsatsen.

34 Grønn visjon Vi trenger forskning som bidrar til: Økt produksjon på norske ressurser Sikrer dyrevelferden Optimalisering av fellesgodeproduksjon Ser kobling teknologi økologi Skaper bærekraft i verdikjeden «En modell man kan være stolt av» Eks Sau Nye muligheter med radiobjeller Elektronisk gjerde Kobles mot rovdyr gps? Kan bli «heløkologisk» Balansert beitetrykk for biomangfold og hindring av gjengroing Høy fellesgodeproduksjon

35

36 Forskningsutfordringer Styrke egen fôrproduksjon og ta vare på mangfoldet (åkerrikse) Øke gras- og kornarealet Nydyrking Utmarksbeite og bedre ressursbruk Optimalisere fellesgodeproduksjonen Teknologi og fellesgoder Må teknologi være strukturdrivende? Melkeløsninger Robot for alle? Hva betyr det for beiting og seterdrift? Integrering klimadimensjonen Tilpassningstiltak grøfting, tørkekapasitet, høstingskapasitet Reduksjonstiltak - karobonforvaltning Vannforvaltning Energi- og drivstoffstrategi (fossilfri 2030) Integrering mot skogbruket Eget drivstoff til traktoren? Energileverandør, produksjon til eget forbruk (dampdrevet el)

37 En struktur tilpasset utnyttelse av arealressursene Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Øke beitebruk gjennom å ha dyr nær beiteareal i inn- og utmark. Sikre enheter og politikk som kan videreføre utmarksbruk og seterdrift. Lage en struktur som er tilpasset dyrere korn og olje ved transportbehov minker og beitebruk øker Investere for å håndtere klimarisiko Vi må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til strukturen - kombinasjonsbruket

38 Fortid-nåtid-framtid gras havre- resirk næringstoffer- lokale gener gras/kraftfôr Olje og diesel kunstgjødsel globale gener Gras/kraftfôr- Fornybar energi/biodiesel resirk næringsstoffer og kunstgjødsel- glokale gener Fleksible - familiedrevete enkeltbruk er hovednøkkelen til et bærekraftig landbruk

39 Fjellbygdene som eksempel Før kua kom til graset Enkeltbruk med kyr Seterdrift Beite, utmark eng Nå graset kommer til kua Samdrifter Lite utmarksbeite Kraftfôr, diesel Konsekvens Mindre kulturlandskap Mer avhengig av billig olje og korn Konsentrasjon av produksjon? Har Sponheimmodellen feiltilpasset norsk landbruk? Entreprenørdrift, samdrifter og lite investeringsvirkemidler? Hvordan fornye enkeltbruket og ta vare på den langsiktige ressursutnyttelsen?? Hva kan vi hente i alpejordbruket?