Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune



Like dokumenter
Dyspne hos palliative pasienter

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Palliativ enhet. Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Forekomst av dyspnø

Palliativ enhet. Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Oslo Universitetssykehus, september Liv til livet

Tungpust dyspné hva er nå det?

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Kurs i Lindrende Behandling

KOLS. Overlege Øystein Almås

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Når er en pasient døende?


Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Dyspné er et av de hyppigst forekommende. Behandling av pasienter med dyspné

Lindrende behandling ved livets slutt

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Fagspesifikk innledning lungemedisin

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Prioriteringsveileder lungesykdommer

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Behandling når livet nærmer seg slutten

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Observasjoner hos palliative pasienter

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Å gjenkjenne den døende fasen

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Ditt medmenneske er her

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

SYKEPLEIEASPEKTET VED LUNGEKREFT. Av Astrid Sørholt Røstad & Anne Kari Solvold, Kreftsykepleiere ved Sykehuset Levanger.

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Når er pasienten døende?

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen


Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Transkript:

Fagdag 21.10.10. Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune 1

Dyspnoe Def. Subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre organer som påvirker respirasjonssystemet Årsak: Tumorinnvekst i alveoler, bronkier, pleura (stridorobstruksjon Pneumoni, lungeemboli, anemi, kakeksi, pleuravæske, ascites Behandlingsrelatert (Lungetoksisitet/pneumonitt, lungefibrose) Andre tilstøtende sykdommer. (KOLS, Hjertesvikt) Angst/psykisk stress (panikkanfall) Muskelsvakhet (kraftløshet) 2

Ofte kronisk forløp Dyspnoe Utløses v/anstrengelse, og forsterkes av angst Lite samsvar mellom pas. opplevelse og objektive funn Vanskeligere å behandle eller smerte Fører til dårlig livskvalitet og reduserte leveutsikter Dyspnoe i hvile eller utløst v/minimal anstrengelse, er dårlig prognostisk tegn. Akutt oppstått dyspnoe, kan være forårsaket av akutt respirasjonssvikt, en livstruende tilstand krever tilsyn og vurdering av lege som ø. hjelp. 3

Etiologi og forekomst Dyspnoe Ved siden av smerte er det dyspnoe den hyppigste plage v/langtkommen kreftsykdom. Dyspnoe sammen med hoste er hovedsymptomet v/langtkommen lungekreft og lungemetastaser v/langtkommet hjerte og lungesykdom, er dyspnoe det dominerende symptom. 4

Dyspnoe Følgende faktorer må vektlegges Grundig anamnese Tidsforløp, døgnvariasjoner, tidl. Hjerte-lungesykdom, utløsende faktorer, innvirkning på søvn. Kliniske us må være målrettet og kartlegg respirasjonsmønster og frekvens Blodprøver (Hgb og infeksjonspr.) Pulsoksimeter (i hvile, anstrengelse, med og uten 02) Rtg. Thorax, CT thorax 5

Dyspnoe Andre aktuelle us brukes årsaksrettet og må styres av anamnese og kliniske funn: Spirometri, full lungemedisinsk utredning m/bronkokopi Arteriell blodgass v/mistanke om respirasjonssvikt Akutt oppstått dyspnoe krever rask og aktiv diagnostikk for å finne årsaken og sette inn adekvat behandling. 6

Dyspnoe Behandling Kausalbehandling tilstrebes der det er mulig Tumorrettet behandling (kjemoterapi, stråling) Stent v/trakeal/bronkial obstruksjon Laserbehandling v/endobronkial tumor Pleuratapping evt. Pleurodese v/plauravæske Acitestapping Blodtransfusjon Antibiotika Effektiv syreblokade v/refluksproblematikk Analgetika v/pleurale smerter 7

Dyspnoe Symptomlindrende behandling: Opioider O2 2l/min Decadron, Fortecortin V/angst (Vival, Stesolid eller Sobril) Dormicum om parenteral adm. Er nødvendig Largactil 8

Dyspnoe Forts. medikamentell behandling Obstruktiv dyspnoe Atrovent og Ventolin inhalasjon Decadron, Fortecortin Sekresjon Mucomyst brusetbl eller på forstøver Obs noen pas. kan bli obstruktive (Bronkolytika) Nacl 0.9% på forstøver Sliming (dødsralling) Morfin skoplamin sc Robinul eller Atropin 9

Fysikalsk Behandling Bidrar til effektivisering og optimalisering av respirasjon Basal og rolig respirasjon tilstrebes Enkle teknikker for avspenning eller autogen trening, kan senke angstnivået Til god nytte hos pasienter med slimproblemer TENS eller akupunktur Ingen dokumentert effekt 10

Prinsipper for symptomlindring Still en diagnose av den bakenforliggende årsak/mekanisme til symptomet Angrip årsaken om det er mulig Individualiser behandlingen Gjør behandlingen så enkel som mulig 11

Effektiv symptomlindring forutsetter Trygghet Ivaretagelse av pasient/pårørende Godt terapautisk miljø vil få pasienten til å føle seg trygg og slappe av slik at en når lengere med behandlingsmessige tiltak Fortløpende saklig, skånsom informasjon om sykdomsutviklingen og behandlingen Åpen kommunikasjon pasient/pårørende/behandlere 12

Andre utfordringer Sammensatt sykdomsbilde Varierer over tid Endrer seg raskt Kompliseres av infeksjoner og svikt i vitale funksjoner Behov for mange medisiner, som kan gi bivirkninger som krever behandling Unødvendige medikamenter bør seponeres Væske og næringstilførsel 13

Sykepleietiltak Omsorg og trygghet gis pasient, pårørende og personell. Informasjon, skånsom Opptre rolig, bruk tid (Bør ikke ligge på korridor) Kroppskontakt. Støtte hode, stryk rolig og jevnt over ryggen Bruk god tid under stell. Prioriter hva ønskelig/nødvendig Obs behovet for hjelp Obs tar /får medisiner til rett tid, evt behov for evt. medisiner. Effekt/bivirkninger Godt leie, hvilestilling, skifte leie i seng, hevet hode Kald klut på pannen Friskluft (ikke for varm og tørr luft, nært vindu) 14

Bruk vifte Munnstell Sykepleietiltak Hoste (irritere, går utover nattesøvn) Drikke (varm drikke løsner ekspektorat) Obs tegn til infeksjon (ekspektorat, temp) Papir til hoste opp i, pose til å kast i Medtatte pas. Puster gjennom munn, obs sekret i bakre munn/svelg Vaskeklut/engans våtserviett i hendene Unngå trange klær, knepping nært halsen, tung dyne 15

Sykepleietiltak Pusteteknikk og avslappingsøvelser (Fysioterapi) Musikk Redusert pust kan gi redusert matinntak. Surstoff v/behov Hjelpemidler Elektrisk hjertebrett, elektrisk seng/stol, sykebord, doforhøyer/frittstående dostol, rullestol. Ved behov for mye utstyr, hold orden rundt pas. 16

Sykepleietiltak Unngå for mye bytte av pleiepersonell Obs mange besøkende Tverrfaglig samarbeide, med pas, pårørende tilstreb å skap et miljø preget av velvære og håp. Bidrar til å opprettholde sin uavhengighet og verdighet til tross for komplisert sykdom og ikke sjelden sin egen død. Vi må bygge på kunnskap Ikke forlat en pasient med alvorlig pustebesvær. 17

Kartleggingsverktøy ESAS Sykepleietiltak Eget skjema over aktuelle symptomer som kartlegges og hvordan beskrive graden av dyspnoe: Mild Moderat Økende Plutselig forverring 18

Literaturliste 1. Palliativ behandling og pleie. Nordisk lærebok v/stein Kaasa. 2. Kreftsykepleie Pasient, utfordring, handling Ane Marie Reitan mfl. 3. Håndbok i lindrende Behandling v/unn perm 5. Pusteproblemer ved langtkommet kreftsykdom V/Hematolog Oluf Herlofsen. 6. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Sosial- og helsedirektoratet des. 2007. rev 2010. 4. Retningslinjer for symptomlindrende behandling Norsk forening for palliativ medisin 2007. 19