SAMVERKAN FÖR TILLVÄXT

Interreg III A Nord: Samarbeidsprosjekt Gällivare - Tysfjord SAMVERKAN FÖR TILLVÄXT DELRAPPORT TURISME OG HANDEL NORSK SIDE UTKAST II Transportutvikling AS 18. juni 2007 1

Rapport utarbeidet av: Transportutvikling AS Postboks 26, N-8501 Narvik Tel.: +47 76 96 55 70 Fax.: +47 76 96 55 71 Oppdragsgiver(e): Tysfjord kommune Rapport tittel: Delprosjekt Samverkan för tillväxt Prosjektnummer 05003 Oppdragsperiode 25. oktober 2006 31.desember 2007 Tilgjengelighet: Etter oppdragsgivers ønske Andre dokumenter: Organisering: Transportutvikling AS v/prosjektleder Stig Nerdal rapporterer direkte til Tysfjord kommune ved Tor Svein Skogstad eller den han bemyndiger Kort sammendrag på norsk Samverkan för tillväxt er et Interreg III Nord-prosjekt som skal kartlegge forutsetningene for næringsutvikling til felles beste for kommunene Gällivare og Tysfjord. Transportutvikling AS har fått i oppdrag av Tysfjord kommune å vurdere norsk del av prosjektområdene turisme/reiseliv og handel/næringsliv Short summary in English Samverkan för tillväxt is an Interreg III Nord-project which aim is to evaluate conditions for developing business, trade and tourism cooperation between the municipalities of Gällivare and Tysfjord. Transportutvikling AS has been given the task of describing and evaluating trade and tourism on the Norwegian side of the border, through an agreement with the municipality of Tysfjord. 2

1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse 3 2 Innledning 5 3 Metode 6 4 Sammendrag 7 4.1 Transportløsninger 7 4.2 Turisme 7 4.3 Godsgrunnlag 8 4.4 Mellomriksveiens betydning 8 4.5 Oppsummering 9 4.6 Videre fremdrift 9 5 Vei eller jernbane? 10 6 Transportløsninger på norsk side 11 6.1 Innledning 11 6.2 Befolkning 11 6.3 Vei- og fergesamband 12 6.3.1 Mellomriksveier i naboregionene 12 6.4 Båter 13 6.4.1 Hurtigbåter 13 6.5 Tog 13 6.6 Endringer som kan påvirke prosjektet 14 7 Turismen på norsk side 15 7.1 Innledning 15 7.1.1 Organisering 15 7.1.2 Samarbeid med andre regioner 15 7.1.3 Reiselivsaktiviteter i Tysfjord 16 7.1.4 Reiselivsaktiviteter i Hamsuns Rike forøvrig 16 7.2 Reiselivs- og kulturaktører i Hamsuns Rike 17 7.2.1 Viktige kultur - og reiselivsaktører i Tysfjord 17 7.2.2 Viktige kultur- og reiselivsaktører i Hamsuns Rike forøvrig 18 7.3 Marked 19 7.3.1 Nåsituasjonen 19 7.3.2 Målgrupper 19 7.3.3 Organisering 19 7.3.4 Samarbeid og konkurranse 20 7.3.5 Utviklingsmuligheter 20 8 Handel/ næringsliv på norsk side 20 8.1 Innledning 20 8.2 Godsgrunnlag i nærområdet 21 3

8.3 Godsgrunnlag utenfor nærområdet 22 9 Mellomriksveiens betydning 23 9.1 Mellomriksveiens betydning for turismen 23 9.2 Mellomriksveiens betydning for næringsliv og handel 24 10 Oppsummering 26 11 Videre fremdrift 26 12 Vedlegg 28 12.1 Statistikk 28 12.1.1 Mellomriksveier 28 12.1.2 Fergesamband 32 12.1.3 Båt 36 12.1.4 Tog 42 12.1.5 Havbruk 44 12.1.6 Villfisk 48 4

2 Innledning Kommunene Gällivare i Norrbotten og Tysfjord i Nordland er nabokommuner og har en lang, felles historie. Det gjelder ikke minst den samiske befolkningen som har levd og arbeidet i området og som ikke har latt seg hindre av de nasjonale grensene. I dag er Gällivare og Tysfjord vennskapskommuner. De har også utviklet felles prosjekter, og ønsker å videreutvikle dette samarbeidet, bl.a. gjennom et Interreg III A Nord-prosjekt med benevnelsen Samverkan för tillväxt. Studien skal vurdere mulig felles ressursutnyttelse og infrastruktur som kan gi vekstmuligheter i regionen, og vil være et grunnlag for lokale, regionale og nasjonale myndigheters satsning i lokalsamfunnene. Aktører i nabokommunene på begge sider av grensen har vært trukket inn i prosjektet gjennom infomøter eller direkte kontakt, og de har kunnet spille inn informasjon og synspunkter/forslag under prosjektarbeidet. Studien skal vurdere delområdene vannkraft og mineralressurser de samiske næringene handel, turisme og næringsliv infrastruktur på begge sider av grensen på en enhetlig måte. Transportutvikling AS har inngått avtale med Tysfjord kommune om å foreta en studie av delområdet handel, turisme og næringsliv på norsk side, og gi vurdering av hvilken betydning en eventuell ny mellomriksforbindelse i regionen vil kunne få for dette delområdet. I startfasen ble det drøftet hvilke type forbindelse en burde utrede nærmere. Alternativene var enten jernbane eller vei. Vei ble valgt, bl.a. fordi det i dag bare gjenstår å bygge 43 km. mellom Ritsem og grensen, mens en jernbane må legges helt fra Gällivare. Kostnadsdifferansen ved eventuell utbygging gjorde at det ble besluttet å utrede en veiløsning. Med bakgrunn i denne avtalen har Transportutvikling AS produsert en egen delrapport som skal innlemmes i den endelige, felles prosjektrapporten. Prosjektet ble fullført pr. 31. desember 2007. Prosjekteierne Gällivare og Tysfjord kommuner vil, når utredningsarbeid og prosjektrapport foreligger, ta stilling til hvordan resultatet av studien skal håndteres videre. En ser i dag for seg at det f. eks. kan gjøres enten ved å gå videre med en prosjektfase 2, eller delprosjekter som tar for seg mer begrensede temaer der en ser behov for å gå dypere inn i de problemstillinger og forslag som denne studien reiser. Det er tenkelig at nabokommuner/regioner vil kunne delta mer aktivt dersom en velger en fase 2. For Tysfjord kommunes vedkommende kan de fakta, ideer og forslag som fremkommer i denne studien f. eks. brukes i videreutviklingen av nærings- og reiselivet i kommunen. 5

3 Metode Transportutvikling AS utgangspunkt har vært å ha et tett samarbeid med oppdragsgiver og søke informasjon og synspunkter fra det lokale næringsliv. Det gjelder både nærings- og reiselivsbedrifter, politikere og andre som har tanker om hva som er best tjenlig for kommunens utvikling. Det ble derfor avholdt et oppstartmøte den 19. februar 2007 i Kjøpsvik med lokale næringslivsaktører og politikere tilstede. Vi har, i samarbeid med oppdragsgiver, innhentet noe data og informasjon relatert til lokalt næringsliv, som bakgrunn for prosjektarbeidet. Det foreligger imidlertid lite lokal statistikk i forhold til turisme og næringsliv. Det er også innhentet et omfattende statistisk materiale som gjelder vei-, båtog togtrafikk i og utenfor regionen. I tillegg er tatt inn produksjons- og eksporttall for havbruks- og villfisknæringene i regionen og Lofoten/Vesterålen Vår delrapport utarbeides som en selvstendig enhet som kan stå på egne bein, samtidig som innholdet er redigert slik at det kan tilpasses den felles prosjektrapporten som til slutt skal syes sammen av prosjektleder Staffan Johansson. 6

4 Sammendrag 4.1 Transportløsninger Eksisterende infrastruktur som kan relateres til den planlagte mellomriksveien er i hovedsak E 6 med fergeforbindelsene Bognes Skarberget og Bognes Lødingen. Trafikken på begge sambandene økte fra 2005 til 2006 og har betydelig godstrafikk Fergeforbindelsen på RV 827 Drag Kjøpsvik, som viste økt godstrafikk og reduserte passasjertall fra 2005 til 2006 Fergeforbindelsen Skutvik Svolvær, som hadde en litt negativ utvikling i samme tidsrommet Hurtigbåtforbindelsen Bodø Steigen Svolvær, som hadde en nedgang i perioden Hurtigbåtruten i Tysfjord, som hadde økt trafikk i dette tidsrommet E 10 over Bjørnfjell E 77 over Graddis/Junkerdalen Ofotbanen, som trafikkeres av CargoNet og Ofotbanen AS (OBAS) Nordlandsbanen fra Bodø og Fauske Fly Bodø, Evenes og Narvik Vurdering av grunnlaget for en ny mellomriksvei vil måtte forholde seg til denne infrastrukturen, i forhold til antatt gods- og passasjergrunnlag. For turisme/reiseliv er det vanskelig å definere noe klart geografisk markedsområde for veien, mens godstrafikkmarkedet ligger i nærområdet og til en viss grad i Lofoten. De fire nabokommunene Tysfjord, Hamarøy, Steigen og Sørfold sliter alle med fraflytting og vil få store utfordringer i kommende år. Viktige endringer (reelle og potensielle) i transportinfrastrukturen, og som vil påvirke grunnlaget for dette prosjektet, er Lofast (Lofotens fastlandsforbindelse) høsten 2007, som kutter tid og kostnader til fordel for E 10 og Ofotbanen, i forhold til forbindelsen Skutvik - Svolvær Mulig bortfall av eller redusert frekvens på forbindelsen Skutvik Svolvær Innføring av NOx avgift på skipsfarten fra 01 01 07, som vil berøre cruisetrafikken sterkt Innføring av regional transportstøtte Innføring av veiskatt/-avgift for godstransport på vei i Europa og Skandinavia Disse forholdene vil kunne være negative for den planlagte nye veien. NOx avgiften vil ventelig føre til en betydelig redusert cruisetrafikk langs kysten. 4.2 Turisme En ny mellomriksvei vil bety nye markeder og vekst for reiselivsnæringen i regionen, særlig på grunn av koblingen mellom sjø- og innlandsturisme. Tysfjord kommune har ingen egen reiselivsorganisasjon eller plan, men samhandler med nabokommunene i samarbeidsorganisasjonen Reiseliv i Hamsuns Rike. Mimir AS laget i 2006 en helhetlig utviklingsplan for Hamsuns Rike med vurdering av viktige temaområder og anbefaling om bruke mer ressurser for videreutvikling av eksisterende tilbud og utvikling av nye prosjekter. Det er viktig for Tysfjord og nabokommunene å samarbeide mot samarbeidspartnere/reiselivsorganisasjoner i nord, sør og vest (Lofoten, Narvik, Bodø). 7

Tysfjord har en rekke ressurser som delvis er og kan bli en samlet, ny, vekstnæring for kommunen. Her kan nevnes Stetind, spekkhoggersafari, museer, grottevandring, fornminner, krigsminner, sjøfiske, fjellvandring osv. Også nabokommunene har gode turistmål å by på. Foruten de kategorier som er nevnt ovenfor har en kulturtilbud relatert til forfatteren Knut Hamsun, sagaspill, gamle handelssteder, fyr m.m. Kjente reiselivsrettede aktører i området er bl.a. Orca Tysfjord (Spekkhoggersafari) Arran (lulesamisk kultursenter og museum) Edvardas Hus (klassisk nord-norsk overnatting og mat) Tranøy fyr (kystopplevelser) Hamsundagene, Hamsungalleriet, det kommende Hamsunsenteret Steigen Sagaspill Batterie Dietl (2. verdenskrig) Tysfjord og nabokommunene har naturgitte forutsetninger for å kunne bli turistmagneter av rang dersom det tilføres ressurser til markedsføring og organisering av tilbudene, både regionalt og i samarbeid med kommunene og aktørene på svensk side av grensen. Det er nødvendig å identifisere målgrupper for markedsføringen og tilrettelegge tilbudene deretter. 4.3 Godsgrunnlag Næringslivet i Tysfjord og nabokommunene består i hovedsak av mindre og noen få mellomstore bedrifter. Svært få driver eksportrettet virksomhet i dag. Enkeltbedrifter innenfor områdene fiske/havbruk, mineral og sementproduksjon er unntakene. Det største markedspotensialet for en ny mellomriksvei ligger uten tvil innenfor området fiskeri og havbruk både i nærområdet og til en viss grad i Lofoten, selv om Lofoten har andre og minst like aktuelle alternative transportruter over Narvik og Bodø. Havbruksslakteriene i Steigen produserte 10 200 tonn laks og torsk i 2006, mens det i Lofoten ble produsert vel 15 000 tonn i samme tidsrom. En vesentlig del av denne produksjonen eksporteres. I Tysfjord er arbeidet i gang med etablering av torskeoppdrett og slakteri i regi av Tysfjord Marine Holding AS/Brødr. Hveding. Det forventes et slaktevolum på 10 11 000 tonn de nærmeste årene. Brødr. Hveding forventer også eksport av lutefisk, loins og blankpakket fisk de nærmeste årene. For disse aktørene vil en mellomriksvei være av svært stor betydning. Fra Lofoten ble det i 2006 eksportert ca. 65 000 tonn villfisk; i hovedsak pelagiske arter som i mindre grad transporteres på bil. I tillegg ble det produsert ca. 23 000 tonn tørrfisk (rund vekt), som i hovedsak gikk til eksport, og som i stor grad er trailergods. Det må likevel understrekes at fiskeeksport fra Lofoten sannsynligvis bare i mindre grad vil skje over Tysfjord/Gällivare, bl.a. fordi både Narvik og Bodø har tog- og veiforbindelse sør- og østover. I tillegg er togfrakt rimeligere enn bilfrakt. En semitrailer på tog prises med kr. 10,- pr. tonnkilometer, mens frakt på vei i Norge koster ca. kr 16,-. Utfyllende statistikk for havbruks- og villfiskprodukter fins i kap. 11.1.5 og 11.1.6. 4.4 Mellomriksveiens betydning For turismen både lokalt og i større sammenheng vil en ny mellomriksvei uten tvil få stor betydning. Kombinasjonen av kyst- og innlandsopplevelser, som fins i rikt monn og med stort potensial på begge sider av grensen, kan knyttes sammen på en utmerket måte. Få områder om noen i det hele tatt kan tilby turister bedre opplevelser enn nettopp her. Veien vil gi aktørene på 8

begge siden av grensen muligheter for i fellesskap å sette sammen pakker som med riktig markedsføring vil kunne øke turiststrømmene vesentlig. Det er også viktig og nødvendig at det samarbeides, også med aktører og operatører nasjonalt og regionalt. En ser også for seg at sjansene for å få anløp av cruiseskip i Tysfjord vil øke, dersom en i tillegg til kystopplevelser kan tilby passasjerene turer over grensen til det vakre Laponiaområdet. Den største hindringen for slike anløp kan imidlertid bli NOx avgiften, som ble innført pr 01 01 07, og som vil føre til store kostnadsøkninger for skipene, og dermed sannsynligvis redusert trafikk. For Tysfjord vil det også ha svært stor betydning for turismen at fergesambandene Skutvik Svolvær og Lødingen Bognes, og hurtigbåtruten Bodø Svolvær via Steigen, opprettholdes med god frekvens. Når det gjelder godstransport ser det ut til at en ny mellomriksvei vil få mest betydning for lokale og regionale godstransporter over grensen. Med unntak av mulig transport av fisk fra deler av Lofoten, vil det sannsynligvis være havbruksprodukter fra nærområdet som kan bli godsgrunnlaget for veien fra norsk side. Både Narvikområdet og Bodø/Fauske med sine etablerte bane- og mellomriksveitilbud vil være sterke konkurrenter når det gjelder trafikk fra andre deler av nordfylket, med kortere avstander, lavere transportkostnader og i tillegg togforbindelse mot sør og øst. 4.5 Oppsummering Basert på foreliggende informasjon og vurderinger synes det riktig å oppsummere slik: Mellomriksveien vil få stor betydning for reiselivsnæringer i nærområdet på begge sider av grensen. God planlegging, organisering, markedsføring og grenseoverskridende samarbeid vil kunne gi grunnlag for etablering av nye aktiviteter med mange arbeidsplasser på begge sider av grensen. En slik vekst vil også gi et godt grunnlag for å opprettholde og forbedre transportinfrastrukturen lokalt og regionalt på norsk side, f. eks. når det gjelder ferge- /hurtigbåtsamband og muligheter for å få til en fergefri E 6 over Tysfjord Godsgrunnlaget for veien fra norsk side vil sannsynligvis i hovedsak være begrenset til havbruksprodukter fra nærområdet, og kanskje fisketransporter fra deler av Lofoten. Men for det lokale næringsliv vil veien gi store muligheter for vekst og utvikling 4.6 Videre fremdrift Dersom prosjekteierne når dette prosjektet er avsluttet - velger å gå videre i en Fase 2, tror vi det kan være formålstjenlig å vurdere nærmere en mer detaljert kartlegging av turist-/reiselivsnæringen i de to kommunene og deres nærområder, med henblikk på å etablere samarbeidsfora og felles turistpakker å utarbeide en felles utviklings-/strategiplan for nærings- og reiselivssamarbeid mellom Tysfjord og Gällivare, evt. i samarbeid med interesserte nabokommuner og regioner. Grunnlaget for en slik plan kan være at de to primærkommunene utarbeider/oppdaterer egne kommunale strategiplaner eller deltar i interkommunale planløsninger. en styrking av reiselivsorganiseringen i Tysfjord og nabokommunene (for eksempel Hamsuns Rike ) for å kunne gi lokale aktører bistand til utvikling og markedsføring, felles planverk og samarbeid med søsterforeninger på svensk side av grensen etablering av en lokal/regional næringsforening/forum, som på samme måte kan ivareta og bistå lokale og regionale næringsdrivende i forhold til utvikling, marked, felles prosjekter og samarbeid med organisasjoner over grensen Strategi er et viktig stikkord når det gjelder videreføringen av dette prosjektet. Vi vet alle at det å få realisert et nytt mellomriksveiprosjekt er kostnadskrevende. Skal Tysfjord og Gällivare lykkes i å få dette prosjektet gjennomført, vil det kreve en felles strategiplan. Det vil være helt nødvendig å kunne 9

samkjøre dokumentasjon og argumentasjon i forhold til besluttende og bevilgende myndigheter. For å styrke saken vil samarbeid med nabokommuner gi større marked og vekt i dette arbeidet. For Tysfjords vedkommende er det svært viktig å beholde dagens fergesamband mellom Svolvær og Skutvik med minst dagens frekvens, både i forhold til gods- og passasjertrafikk. Det er også viktig å etablere en fergefri E 6 gjennom Tysfjord. Det kan være fornuftig å koble disse to infrastrukturleddene mot en ny mellomriksvei, slik at de gjensidig styrker hverandre. 5 Vei eller jernbane? I prosjektets innledende stadium ble det drøftet om den planlagte forbindelsen mellom Tysfjord og Gällivare burde være vei eller jernbane. Følgende argumenter for og imot de to alternative løsningene ble drøftet: Jernbane: Vei: Miljøvennlig og fremtidsrettet Et godt alternativ til Ofotbanen hvis den får kapasitetsproblemer Aktuelt for øst/vest transittrafikk, med containerterminal på Kjårnes Høye anleggskostnader, men billigere transport enn vei Mye lavere anleggskostnader, men dyrere transport enn jernbane Allerede vei til Ritsem på svensk side. Gjenstår 43 km. på svensk og 24 km. på norsk side (til Kjårnes) Kan kobles mot f. eks. eksisterende fergeløsning Drag Kjøpsvik, og på sikt bidra til en fergefri Tysfjord Større muligheter for å få realisert et veiprosjekt Vil kunne brukes ved vannkraftutbygging Mer forurensning Prosjekteierne anså mellomriksvei som mest realistisk og gjennomførbar, basert på en kostnadsmessig vurdering. Jernbaneideen ble derfor lagt bort til fordel for et mellomriksveiprosjekt. 10

6 Transportløsninger på norsk side 6.1 Innledning Gode lokale og regionale transportløsninger er avgjørende for reiselivsaktører og andre næringslivsbedrifter i området. For Tysfjord er særlig E 6 med fergesamband Bognes Skarberget og Bognes Lødingen, og RV 827 med sambandet Drag Kjøpsvik de viktigste ferdselsårene. I tillegg kan nevnes RV 81 Ulsvåg Skutvik (Hamarøy) med fergesambandet Skutvik Svolvær, som betyr svært mye for turist-/næringslivstrafikken vestover mot Lofoten. Hurtigbåtforbindelsen NEX 2 Bodø Steigen Svolvær er viktig, særlig for reiselivsnæringen. Lokalt er hurtigbåtruten i Tysfjord av stor betydning. Over E6 og fergeforbindelsen øst- og vestover har området forbindelse til Fauske (tog) og Bodø (fly, båt), Narvik (fly og tog), Evenes (fly) og Svolvær (fly, båt). Nærmeste mellomriksveier er over E 10 Bjørnfjell og E 77 Graddis/Junkerdalen. Disse hovedkommunikasjonslinjene er betydningsfulle i forhold til vurdering av en ny mellomriksvei mellom Tysfjord og Gällivare fordi de gir perspektiver og begrensninger for potensialet for en slik vei. Det er også slik at en ny mellomriksvei vil gi grunnlag for et forsterket kommunikasjonsnett i området gjennom økt trafikk. Bl.a. kan det gi en ny dimensjon når det gjelder vurdering av en fergefri E6 gjennom Tysfjord. Det er både nødvendig og viktig først å se nærmere på potensialet for en mellomriksvei fra Tysfjord. En må kunne sannsynliggjøre et visst trafikkgrunnlag og positive synergier for å få de nødvendige beslutninger og finansieringer. For turismen/reiselivets del er det vanskelig å definere er klart geografisk område som grunnlag for veien, mens det for godstransportens vedkommende her er valgt å se på kommunene Tysfjord, Hamarøy, Steigen og til dels Sørfold og Lofoten som basis. I kap. 11 finnes tilgjengelig statistikk med trafikktall for relevante vei- og fergeforbindelser, båttrafikk og togforbindelser. 6.2 Befolkning Tysfjord kommune, pluss de tre nabokommunene som samarbeider i Reiseliv i Hamsuns Rike, er alle distriktskommuner som har betydelige utfordringer når det gjelder befolkningsmengde og næringsliv. Fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er innhentet befolkningstall fremskrevet til 2025 etter en midlere vurdering. Det går klart fram av tabellen nedenfor at kommunene har store utfordringer fremover i slik sammenheng. Kommuner 2005 2006 2007 2010 2015 2020 2025 1848 Steigen 2 802 2 772 2 747 2 674 2 548 2 465 2 414 1849 Hamarøy 1 836 1 812 1 783 1 685 1 549 1 468 1 417 1850 Tysfjord 2 150 2 143 2 117 2 067 2 003 1 959 1 915 1845 Sørfold 2 153 2 131 2 101 1 999 1 860 1 761 1 672 11

6.3 Vei- og fergesamband Veitrafikktallene dokumenteres i hovedsak gjennom statistikk for fergesambandene nedenfor. Et unntak er E 10 over Bjørnfjell, der det ikke foreligger nyere trafikktellinger. Sammen med mellomriksveien over Graddis og togtrafikken på Ofotbanen, vil E 10 være en av de skarpeste konkurrentene til en eventuell forbindelse mellom Tysfjord og Gällivare. I kap. 5.1 ovenfor er nevnt de fire viktigste vei- og fergesambandene i området. For E6 sambandet Bognes Skarberget er tallene for 2006 274 577 personbilenheter(pbe) og 176 261 personer (ekskl. fører). Det er en økning på h.h.v. 2,9 og 0,4 % i forhold til 2005. For Bognes Lødingen viser tallene 223 566 PBE og 135 219 passasjerer, og en økning på h.h.v. 9,5 og 5,1 % fra 2005. På sambandet Drag Kjøpsvik er tallene 111 653 og 39 646 PBE, som er + 4,8 og -6,7 % fra 2005, mens Svolvær Skutvik hadde 85 783 og 91 275 PBE. Det er - 3,4 og 3,3 % fra 2005. Av statistikken ser en også sammenhengen mellom PBE og antall kjøretøyer på de enkelte sambandene, og kan trekke ut en næringsfaktor som indikerer om sambandet har mye eller lite gods-/busstrafikk. Stor faktor gir mest godstrafikk. For Bognes Skarberget er faktoren 2,01; Bognes Lødingen 2,13, Drag Kjøpsvik 3,31 og Svolvær Skutvik 1,92. Som naturlig er, er trafikken på samtlige samband høyest i sommerhalvåret, med hovedvekt på månedene juni august. E6 sambandet over Tysfjord, som registrerer de fleste gjennomfarts-/transitturistene, hadde i 2006 nesten 400 000 PBE og ca. 170 000 passasjerer (ekskl. bilførerne). I tillegg kommer lokale og regionale besøkende som ikke benytter seg av fergesambandene. E6 er den klart viktigste trafikkåren for Tysfjord og nabokommunene når det gjelder gjennomfartsturismen og kobling mot en ny mellomriksvei. Men det er også viktige koblinger mot Lofoten og Vesterålen gjennom sambandene til Svolvær og Lødingen. Når det gjelder godstransport er også E6 viktig, om enn ikke så mye for mellomriksveiprosjektet. Potensialet her er i hovedsak lokale og regionale næringslivsaktører og til en viss grad aktører i Lofoten (fisk) som kan benytte fergesambandet Svolvær Skutvik. For fullstendig fergestatistikk, se kap. 11.1.2 6.3.1 Mellomriksveier i naboregionene De to nærmeste mellomriksveiene er E 10 over Bjørnfjell i nord og RV 77 over Graddis/Junkerdalen i sør. E 10 over Bjørnfjell har størst trafikk av disse to, og benyttes av næringslivsaktører fra Nord- Salten i sør til Troms i nord. RV 77 har sitt hovednedslagsområde i Salten. Begge disse veiene vil være sterke konkurrenter om mellomrikstrafikken, særlig når det gjelder gods. Det foreligger statistisk materiale for perioden fram t.o.m. 2004, både når det gjelder antall PBE og tonn gods, for begge disse mellomriksveiene. Det vises her til kap. 11.1.1. 12

6.4 Båter Relevante båtforbindelser for Tysfjords og nabokommunenes vedkommende er lokale og regionale hurtigbåtruter. Hurtigrutens betydning er perifer. Cruiseturismen er lite utviklet lokalt, men kan være et betydelig potensial i fremtiden dersom gode lokale tilbud etableres. 6.4.1 Hurtigbåter For de fire kommunene er følgende lokale og regionale hurtigbåtruter av betydning: Nex-2 Bodø Svolvær Bodø Bodø Helnessund Bodø Hurtigbåtrute i Tysfjord De to første rutene anløper havner i Steigen og Hamarøy, mens den siste ivaretar lokaltrafikken i Tysfjorden. Nex-2 hadde i 2006 67 004 passasjerer, som var en nedgang på 2359 fra året før. Det var også nedgang i passasjertallet på ruten Bodø Helnessund Bodø fra 5001 i 2005 til 3 928 i 2006, mens Tysfjordruten hadde en økning på 7,9 %, fra 11 945 i 2005 til 12 889 i 2006. Som for fergeforbindelsene er trafikken størst i de beste sommermånedene Særlig de to første rutene vil være viktige bidragsytere til en ny mellomriksvei, i og med at de gir god forbindelse til Bodø og Lofoten/Svolvær for turister som er på rundreise. Utfyllende hurtigbåtstatistikk fins i kap. 11.1.3. 6.5 Tog Ofotbanen i nord fra Narvik trafikkeres av CargoNet og Ofotbanen AS (OBAS). CargoNet opererer bare godstrafikk med Arctic Rail Express (ARE) mellom Narvik og Oslo. Det fraktes i hovedsak fisk sørover og frukt og grønt nordover. Det har vært en formidabel økning både for nord- og sørgående tog. Fra 1999 til 2006 mer enn fordoblet sørgående containerisert trafikk seg fra 32 448 til 68 976 tonn, mens nordgående trafikk økte fra 88 343 til 181 784 tonn i samme periode. OBAS transporterer passasjerer til og fra Narvik, i samarbeid med Tågkompaniet til 2005 og seinere Veolia Transport. Passasjertallene er redusert fra ca. 62 000 i 2004 til ca. 48 000 i 2006. En av årsakens kan være redusert bekvemmelighetsstandard på vognene etter at Veolia overtok. Det rapporteres imidlertid om økende tall for første kvartal 2007 sammenlignet med 2006. OBAS har i perioden medio 2005 d.d. kjørt godstog på Ofotbanen. Til sammen er fraktet ca. 6 000 tonn (inkl. lastbærer), hovedsakelig til Gällivare (Minelco). Selskapet kjører f.o.m. 2007 biltog til Narvik, og det forventes 3 daglige biltog fra høsten 2007. I sør er nærmeste jernbaneterminal Fauske på Nordlandsbanen mellom Bodø og Trondheim. NSB AS driver passasjertrafikken på banestrekningen fra Bodø, mens CargoNet kjører godstog på Nordlandsbanen. 13

I 2006 ble det transportert 14 082 containere (ca. 120 000 tonn) over jernbaneterminalen på Fauske, mens passasjerantallet var ca. 7 200. For Bodøs vedkommende var tallene h.h.v. 39 220 containere (ca 333 000 tonn) og 206 787 passasjerer. Utfyllende togstatistikk fins i kap. 11.1.4. 6.6 Endringer som kan påvirke prosjekte t Endringer i transportinfrastruktur og økonomi/avgifter vil normalt endre trafikktall, grunnlag og struktur i varierende grad, avhengig av hvor endringene skjer og hvor sterkt de påvirker eksisterende trafikk på enkeltstrekninger. For brukerne er tidsforbruk, kostnader og kvalitet viktige premisser når en velger transportløsninger for sine behov. Kjente endringer som forventes å få betydning for dette prosjektet er i hovedsak Lofast (Lofotens fastlandsforbindelse) som åpner høsten 2007 Mulig bortfall eller frekvensreduksjon på fergeforbindelsen Svolvær Skutvik Innføring av NOx-avgift på skipsfarten Innføring av regional transportstøtte f.o.m. 01 01 07 Innføring av veiskatt/avgift på godstransport på vei Lofast vil, når den åpner, forkorte og forenkle transporten til/fra Lofoten innover mot E6 og E10. Det betyr også lavere transportkostnader i forhold til dagens løsning med ferge mellom Fiskebøl og Melbu. I samband med at Lofast åpner, foreslår Vegvesenet at fergesambandet Svolvær Skutvik avvikles. Dette forholdet er ennå ikke avklart, men alt tyder på at sambandet kan bli nedlagt om to tre år. I så fall vil det bety en vesentlig reduksjon i trafikkgrunnlaget for en ny mellomriksvei, både når det gjelder turisme til/fra turistmagneten Lofoten og fisketransporter østover. NOx avgift er innført med kr. 15,- pr. kg. f.o.m. 01 01 07, bl.a. på fartøyer i innenriksfart. For innenriks rutegående trafikk vil denne utgiften bli kompensert, men for cruiseskipstrafikken på norske havner kan denne avgiften få katastrofale følger. For et middels cruiseskip kan denne avgiften utgjøre mellom kr 100 000 150 000 pr. dag i tilleggsavgift, som vil være en tredobling av dagens kostnader. For cruisenæringen i Norge kan det bety tøffe tider fra 2008, og operatørene spår at cruisetrafikken på norske havner vil bli sterkt redusert i årene som kommer. I og med regjeringens sterke fokus på klimaforbedringstiltak er det sannsynlig at NOx avgiften vil øke kraftig i de kommende årene. For Tysfjords ambisjoner om å komme på cruiseskipenes anløpsprogram vil avgiften kunne være ødeleggende. Sett i lys av dagens fokus på klimaforbedrende tiltak, tror vi det er grunn til å fokusere på grønn og klimavennlig turisme i markedsføringen av tilbudene i området. F.o.m. 01 01 07 ble det innført nytt regelverk om regional transportstøtte for enkelte regioner i landet, og omfatter bl.a. alle kommuner i Nordland. Denne støtten utbetales av de respektive fylkeskommunene, og gjelder bare uttransport av egne produkter på strekninger over 350 km. For avstander mellom 350 700 km kan støtten utgjøre inntil 30% av rimeligste transportkostnader, og for distanser over 701 km kan det utbetales støtte med inntil 40%. For flytransporter gis slik støtte bare for innenlands transporter. Dette regelverket vil ikke forrykke konkurranseforholdet mellom transportveier og måter nevneverdig i det aktuelle området, men en kan tenke seg at det velges litt lengre ruter for å komme inn under ordningen. EU har besluttet å innføre særlige avgifter/skatt på tyngre kjøretøyer. Det antas at også Norge, gjennom EØS-avtalen, vil bli en del av dette regimet. I lys av den pågående klimadebatten ser en for seg at godstrafikk på vei vil bli pålagt større avgifter i årene som kommer, og det kan ytterligere forrykke konkurranseforholdet i forhold til bane og sjø. 14

7 Turismen på norsk side 7.1 Innledning Denne studien legger hovedvekt på hvilken effekt en mellomriksvei mellom kommunene Tysfjord og Gällivare forventes å få for turisme, organisering og aktører i Tysfjord og omliggende kommuner og regioner som det er naturlig å samarbeide med. Det er likeledes nødvendig å vurdere best mulig hvilket trafikkgrunnlag reiselivsaktivitetene lokalt og regionalt på norsk side betyr for denne veien. Det er derfor viktig å identifisere alle aktiviteter som vil, eller kan få, betydning for turist- og reiselivssamarbeid med Gällivare kommune og omliggende kommuner. En har derfor også tatt med viktige tilbud og aktører i nabokommunene som samarbeider i Reiseliv i Hamsuns rike. En eventuell mellomriksvei mellom Tysfjord og Gällivare vil bety nye markeder og økt aktivitet for reiselivet i Tysfjord og nabokommunene i Nord-Salten. Både for lokalbefolkningen på begge sider av grensen og for eksterne turister vil koblingen mellom sjø- og innlandsturisme utvilsomt bety at utvidede og nye tilbud etableres. Det vil også være slik at en ny mellomriksvei vil bli flittig brukt av privatbilister som vil dra over grensen på korte besøk for å shoppe der varene er billigst. I denne rapportkonteksten er det også av vesentlig betydning å se spesielt på de reiselivstilbud og aktiviteter som er særlig relevante for dette samarbeidsprosjektet, og som kan forventes å bruke en eventuell mellomriksvei for å oppleve både fjell/innland og aktiviteter ved havet. 7.1.1 Organisering Tysfjord kommune har ingen egen organisasjon der kommunen/reiselivsbedrifter samhandler for å utvikle turistnæringen etter en felles plan. Reiselivsrelaterte aktører i kommunene Tysfjord, Hamarøy, Steigen og Sørfold har imidlertid, sammen med kommunene selv, etablert en samarbeidsorganisasjon som heter Reiseliv i Hamsuns rike med egen nettside som informerer om og markedsfører turisttilbud i de fire kommunene. Det er imidlertid ikke utarbeidet noen Masterplan for reiseliv/turisme i området. Mimir AS produserte en helhetlig utviklingsplan for reiselivet i Hamsuns Rike i 2006, der det ble foretatt en vurdering av bl.a. Markeds- og konkurranseforhold Prioriterte temaer som o Hamsun o Det samiske o Kulturminner o Naturbaserte opplevelser Mimir AS påpeker at det må avsettes økte ressurser lokalt og regionalt, også til Reiseliv i Hamsuns Rike, for videreutvikling av eksisterende reiselivstilbud og nye prosjekter. 7.1.2 Samarbeid med andre regioner Selv om Tysfjord og Hamsuns Rike har rike og varierte tilbud til turister/besøkende, vil det alltid være fornuftig å se hen til hvordan andre kommuner og regioner organiserer sine reiselivsaktiviteter, og om det er mulig og praktisk å finne samarbeidsløsninger som skaper bedre og bredere tilbud til turistene, og som virker til fordel for alle involverte parter. Det vil da være mulig å tilby større og mer allsidige 15

pakkeløsninger som kan tiltrekke flere kunder, også fordi en sammen kan oppnå bedre og bredere markedsføring av tilbudene. Aktuelle samarbeidspartnere i et arbeid for å utvikle reiselivsrelasjonene med aktører i Gällivare og omliggende områder kan for eksempel være Nordland Reiseliv Destinasjon Narvik Destinasjon Lofoten Vesterålen Reiseliv Polarsirkelen Reiseliv Særlig Nordland Reiseliv og aktørene i Narvik og Lofoten vil kunne være svært interessante i en setting som går på samarbeid med Gällivare, spesielt i forbindelse med en eventuell mellomriksveiforbindelse som dette prosjektet bl.a. omhandler. Lofoten er blitt et godt markedsført fyrtårn for norsk reiseliv, og en kobling av tilbud mot Lofoten vil være gull verd for Hamsuns Rike, for Tysfjord og som basis for en slik veiløsning. I dag er regionene koblet sammen gjennom fergeforbindelsen over Skutvik, men vi vet at veimyndighetene vurderer å legge ned eller redusere denne forbindelsen når Lofast er ferdigstilt. Det vil i så fall kunne bli et alvorlig slag som svekker grunnlaget for lokal reiselivssatsning og for trafikkgrunnlaget for en mellomriksveiløsning. 7.1.3 Reiselivsaktiviteter i Tysfjord Tysfjord er rik på naturressurser som egner seg utmerket som turistmål, og som i enkelte sammenheng allerede er utviklet og i full aktivitet. Orca Tysfjord spekkhoggersafari på Storjord og det lulesamiske senter og museum Arran på Drag er eksempler på vellykkede prosjekter som er godt kjent og markedsført. Men Tysfjord har flere ressurser som kan utvikles og videreutvikles. Blant annet kan en nevne Nasjonalfjellet Stetind, som har et betydelig potensial, men som må utvikles og markedsføres Hellemobotn med sin særegne canyon og merkede turstier for lokale og eksterne brukere i et fantastisk terreng, men som kanskje er en ukjent juvel for turister flest. Grottevandring ved Kjøpsvik; en populær turistaktivitet som bør markedsføres Helleristninger på Dyreberget ved Korsnes, som er ca. 9 000 år gamle Geoturisme, som ikke er utviklet, men som synes å ha et stort potensial, for eksempel koblet mot fjellvandring og turleder Sjøfiskesafari, koblet mot hvalsafari, er i full drift og kan utvilsomt videreutvikles dersom spekkhoggerne fortsetter å besøke Tysfjord sammen med sildestimene Krigsminner fra 2. verdenskrig, bl.a. ved Korsnes, kan for eksempel kobles mot Batterie Dietl i Steigen og være et element i en flertilbudspakke Fjellvandring, bl.a. over grensen mot Sverige (se Hellemobotn) på merkede stier (Grenseleden, Nordkalottleden) Museer som gjengir både samisk og norsk lokalhistorie 7.1.4 Reiselivsaktiviteter i Hamsuns Rike forøvrig Både nabokommunene Hamarøy og Steigen har omfattende reiselivstilbud som dels er velutviklet og dels mindre kjent. Hamarøys hovedsatsing innen reiseliv synes å være tiltak relatert til forfatteren Knut Hamsun, som bl.a. inkluderer hans barndomshjem og et prosjektert Hamsunsenter. 16

For Steigens vedkommende har en fokusert på sagaspillene fra vikingtiden og Batterie Dietl fra 2. verdenskrig. Utenom dette kan nevnes aktiviteter som Tranøy (Hamarøy) med fyr, gallerier og stedegne spisesteder Bygdetun/-museer (Hamarøy og Steigen) Fornminner på Engeløya fra vikingtid og middelalder(steigen) Gamle handelssteder i Steigen Fjellvandring, jakt og fiske er tilbud som gjelder for hele området Krigsminnemuseum (Hamarøy) Helleristninger (Tømmernes) Samlet gir dette allsidige tilbud til mange segmenter av reiselivsmarkedet, også til de som forventes å benytte mellomriksveien mellom Gällivare og Tysfjord. 7.2 Reiselivs- og kulturaktører i Hamsuns Rike I Hamsuns Rike, nærmere bestemt kommunene Tysfjord, Hamarøy og Steigen, fins flere aktører som gir varierte tilbud til både turister og lokalbefolkning. Tilbudene spenner over et bredt område, fra fjern og nær historie, naturopplevelser i fjell og på sjø, museer og gallerier og tradisjonsmat. Enkelte aktører har evnet til tross for begrensede ressurser å markedsføre sine produkter slik at de besøkes av turister fra store deler av verden. Årsaken er selvsagt at produktet er godt. De fleste aktørene driver imidlertid i mer begrenset omfang, selv om produktene er gode og varierte. Regionen har - som tidligere nevnt et betydelig potensial for nye reiselivsaktører og videreutvikling av eksisterende aktiviteter. Potensialet er enda større dersom en finner god synergi og samarbeidsløsninger med naboregioner, både på norsk og svensk side. Vesentlige hindringer for en slik utvikling i dag er dårlige, fysiske kommunikasjonsløsninger øst/vest og knappe økonomiske ressurser. En mellomriksvei mellom Hamsuns Rike og nabokommunene på svensk side vil klart føre til økt turisttrafikk og gi nye muligheter for etablering av nye samarbeidsløsninger mellom regionale aktører på begge sider av grensen. Det vil igjen generere ressurser som kan videreutvikle næringen i området. 7.2.1 Viktige kultur - og reiselivsaktører i Tysfjord Som nevnt har Tysfjord svært mye å tilby besøkende turister og lokalbefolkning på opplevelsesfronten, men det er få lokale aktører som har ressurser og kapasitet til å utnytte og utvikle dette mangfoldet tilfredsstillende. Et eksempel er nasjonalfjellet Stetind, som har et stort potensial som turistmagnet. Når dette er sagt, må det understrekes at enkelte aktører i Tysfjord har gjort og gjør en utmerket jobb for å profilere sine produkter. Viktige aktører er Orca Tysfjord, www.orca-tysfjord.no, Vestfjord Cruise og Tysfjord Turistsenter, spekkhoggersafari og havfiske, lokalisert på Storjord. I tidsrommet oktober februar kommer sild og spekkhoggere inn i Tysfjorden, og Orca arrangerer turer med gummibåt for se spekkhoggerne boltre seg i sildestimene. Dette kombineres med snorkling, havørnsafari, havfiske og info på Tysfjord Turistsenter. Denne aktiviteten er godt kjent og markedsført innenlands og internasjonalt, og hadde 5 500 besøkende de siste 4 måneder i 2006. Arran Lulesamisk senter, www.arran.no samisk museum og fleraktivitetssenter på Drag. 17

Arran er et lulesamisk fleraktivitetssenter med basisaktiviteter som museum, bibliotek, barnehage, samisk håndverk (duodje) og andre aktiviteter relatert til samisk kultur. Her arrangeres også temakvelder og kurs, og senteret er svært viktig for bevaring av lulesamiske kulturtradisjoner. Også som reiselivsaktør vil Arran ha en sentral rolle i Tysfjord og regionen for øvrig, og en mellomriksvei vil styrke det grenseoverskridende lulesamiske kultursamarbeidet. Årlig besøkstall er 1 500 2000. Nasjonalfjellet Stetind, med arrangerte klatreturer i regi av Nordland Turselskap Brødrene Johansen Skyssbåter, Kjøpsvik, fjordtur@monet.no, som tilbyr sjøfiske og spekkhoggersafari. Villmarkskokken, knut@stetind-event.no, Kjøpsvik, som står for servering av tradisjonsrik norsk og samisk tradisjonsmat Ytre Tysfjord Bygdemuseum, Korsnes Indre Tysfjord Bygdemuseum, Kjøpsvik Stetind Hotell, Kjøpsvik Tysfjord Vertshus, Drag Korsnes Fiskecamping, Korsnes 7.2.2 Viktige kultur- og reiselivsaktører i Hamsuns Rike forøvrig Nabokommunene Steigen og Hamarøy har flere aktører som tilbyr besøkende turister rike og mangfoldige opplevelser. For Steigens del er aktørene i hovedsak knyttet til historie, kultur og sjøfiske, mens i Hamarøy fokuserer det på dikteren Knut Hamsun og kultur- og opplevelsesmiljøet på Tranøy. Flere aktører i de tre kommunene samarbeider i stor grad og markedsfører hverandres produkter for å gi opplevelsesbredde til turistene. Noen aktører i Hamarøy og Steigen er Salten Museum/Hamsunmuseet (Hamarøy), dikteren Knut Hamsuns barndomshjem Hamsungalleriet på Tranøy (Hamarøy), i forretningen der Knut Hamsun arbeidet som ung, med utstillinger av kjente kunstnere Salten Museum/Batterie Dietl, Engeløya (Steigen) med en av Europas største kystbatterier fra 2. verdenskrig Steigen Sagaspill, Engeløya (Steigen) med historisk spill fra vikingtiden, guiding gjennom fornminner og Steigen middelalderkirke Tranøy Fyr Kystopplevelser, Tranøy (Hamarøy) med varierte tilbud (sjøfiske, dykking, seiling, havrafting, spekkhoggersafari, havørnsafari m.m.) Salten Museum/Hamarøy Bygdetun, Oppeid (Hamarøy), gammelt handels- og gårdstun Salten Museum/Steigen Bygdetun, Engeløya (Steigen) Hamarøy krigsminnemuseum, Innhavet (Hamarøy) Tranøy Galleri, Tranøy (Hamarøy) med fast utstilling av bl.a. kunstneren Tor Arne Moens Hamsunillustrasjoner Hamarøy Krigsminnemuseum, Innhavet (Hamarøy) med hovedvekt på 2. verdenskrig Edvardas Hus, Tranøy (Hamarøy), et støy- og stressfritt hotell/overnattingssted med høy kvalitet på både overnattings- og mattilbud, basert på gamle, nordnorske tradisjoner. Edvardas Hus har bl.a. fått Norsk Kulturarvs Olavsrosa for et enestående produkt rotfestet i norsk kulturarv. I tillegg til de som er nevnt ovenfor er det riktig å nevne at det synes å nærme seg en realisering av Hamsunsenteret på Presteid i Hamarøy. En slik etablering vil på mange måter samle og understreke Hamsunsatsingen i Hamarøy, og det må antas et slikt senter vil få stor betydning for reiselivet i Hamarøy og omliggende kommuner. 18

Hamarøy og Steigen har flere aktører som tilbyr overnatting og opplevelser som er basert på lokal kultur og friluftsliv, og som er viktige deler av den infrastrukturen som må videreutvikles for å kunne gi kommunene i Hamsuns Rike solidere bein å stå på. 7.3 Marked Som tidligere nevnt har Tysfjord, sammen med naboene i Hamsuns Rike, naturgitte forutsetninger og potensial for å kunne bli en turistmagnet av rang dersom forholdene legges til rette i form av bl.a. økonomiske ressurser, organisering av opplevelsestilbud og markedsføring. Det er alltid viktig, når en skal bygge et hus, at størrelse og utforming er bestemt, at tegningene er på plass, at materialer og utstyr er valgt og viktig at finansieringen er klar. Overført til turismens verden betyr det at det bør foreligge en reiselivsplan med prioriterte satsningsområder og tilbud, og aktiviteter må organiseres profesjonelt før de markedsføres. Den verst tenkelige markedsføring er dårlig organiserte tilbud og misfornøyde turister. Satsningene må også ha nødvendig finansiell basis. Det må understrekes at markedsføringsstrategi og satsningsområder må defineres i et samarbeid mellom kommuner og reiselivsnæring. Det at en nå utreder etablering av en mellomriksvei mellom Tysfjord og Gällivare gir nye perspektiver på både markedsføring og utvikling/prioritering av satsningsområder. 7.3.1 Nåsituasjonen Den typiske turismen i Tysfjord og Hamsuns Rike for øvrig er konsentrert til sommersesongen (mai september). Unntaket her er spesielt spekkhoggersafariene, som har høysesong høst og vinter når silda følges av spekkhoggerne inn i Tysfjorden, og det samiske kultursenteret Arran, som har helårsaktivitet. Ellers er det rundreise- og gjennomfartsturismen som dominerer bildet, men som gir begrenset utelling for de lokale reiselivsaktørene. Svært mange av de som transiterer Hamsuns Rike er på vei til eller fra Lofoten, noe som understreker det fordelaktige i å samarbeide med en så velprofilert turistmagnet. Tysfjord og nabokommunene preges, med enkelte unntak - slik tilfellet er for mange mindre distriktskommuner av små reiselivsaktører som ikke har verken midler eller apparat til å markedsføre seg i særlig grad. Sammenslutningen Reiseliv i Hamsuns Rike er derfor en fornuftig vei å gå for felles markedsføring. 7.3.2 Målgrupper Enhver markedsføring bør innrettes mot klart definerte målgrupper og baseres på en nøye vurdering av hvilke aktivitetstilbud som ansees å ha størst potensial og gjennomslagskraft i markedet. Det er likeledes viktig å legge til grunn klare strategier som f. eks.: Satse på turistsegmenter som gir lønnsomhet for lokalsamfunnene og operatørene på begge sider av grensen Satse på tiltak og pakker som gir turistene incitamenter til å bli noen dager i området Satse på tilbud som gir helårsaktiviteter Utnytte felles styrke og tilbudsvariasjon (fjell og sjø) 7.3.3 Organisering Tysford har som nevnt ingen egen reiselivsorganisasjon, men deltar i et samarbeid med andre kommuner i området (Hamsuns Rike). Det kan være nyttig og fornuftig med et slikt interkommunalt samarbeid i små kommuner, både av økonomiske og administrative/praktiske årsaker. Den lokale/regionale organisasjonen må sammen med sine vertskommuner legge strategier for ønsket utvikling og enes om satsningsområder. I dette arbeidet er det fornufting å samarbeide med søsterorganisasjonene i naboregionene, både på norsk og svensk side. Særlig viktig blir det sett i 19

lys av dette prosjektet å utvikle samarbeidet med miljøene på andre side av grensen for å utvikle felles strategier og praktiske pakker for besøkende. 7.3.4 Samarbeid og konkurranse Innenfor reiselivsmiljøene er konkurranse om turistene et kjent element, som ofte overskygger de fordelene et samarbeid gir. Turistene er ofte ute etter varierte tilbud og kjenner til godt markedsførte trekkplastre. Selv om en satser på egne produkter, vil det ofte være både hensiktsmessig og lønnsomt å knytte seg opp mot velkjente, nasjonale turistmål. Lofoten er ett av dem. På samme måte kan aktører utenfor Tysfjord og Hamsuns Rike med fordel koble sin markedsføring mot f. eks. eks. Stetind, spekkhoggersafari og Hamsun, som alle er kjente opplevelsesmål. En mellomriksvei Tysfjord Gällivare vil gi ytterligere dimensjoner for samarbeidstenkning fordi besøkende raskt kan bevege seg mellom innenlandsturisme og kystopplevelser, som deler av en felles pakke. 7.3.5 Utviklingsmuligheter Det er ingen tvil om at reiseliv har et betydelig vekstpotensial i Tysfjord. Sannsynligis er det turisme som i fremtiden vil kunne være en av de viktigste forutsetninger for å stanse den negative utvikling for kommunen. Men det betinger en målbevisst satsing, både fra kommune og aktørene selv, og at det gis økonomiske rammer for en slik satsing. Flere av aktørene i Tysfjord arbeider målbevisst for å utvikle sine tilbud og øke besøkstallet. Bl.a. gjelder det Tysfjord Turistsenter med sin spekkhoggersafari og det lulesamiske sentret Arran. Kommunen på sin side har også engasjert seg i betydelig grad i dette arbeidet, bl.a. i samarbeid med Gällivare, og det er også planlagt utført en mulighetsstudie for utvikling av Stetind som turistmål. Dette prosjektet, som mellom annet skal se på grunnlaget for å etablere en mellomriksvei, kan være et svært viktig element i denne satsingen. 8 Handel/ næringsliv på norsk side I dette kapitlet omhandles bare produksjons- og varehandel. Forhold som berører reiseliv og turisme er behandlet i pkt. 6 ovenfor, og er ikke tatt med her. 8.1 Innledning Næringslivet i Tysfjord og de omliggende kommuner består i stor grad av mindre og noen få mellomstore bedrifter. De fleste bedriftene driver produksjon og handel i lokalsamfunnet og regionen. Svært få av dem driver eksportrettet produksjon og virksomhet. De fins innenfor områdene fiske/havbruk, mineralutvinning og - foredling og sementproduksjon. Også når det gjelder varehandel og tjenesteyting dreier det seg om mindre bedrifter som i det alt vesentlige har sine markeder lokalt og regionalt. Det største markedspotensialet for en ny mellomriksvei i forhold til dagens situasjon ligger uten tvil innenfor området fiskeri og havbruk. Regionen har i dag to slakterier for oppdrettsfisk, men 5 slakterier i Lofoten har kort vei via fergesambandet Svolvær - Skutvik. 20

8.2 Godsgrunnlag i nærområdet Generelt er det slik at næringslivet i de fire kommunene i nærområdet er basert på fiske/havbruk, jordbruk og turisme, i tillegg til enkelte industribedrifter. Det er i hovedsak små bedrifter med noen unntak - som dominerer bildet av næringslivet i disse kommunene. De fleste produserer varer og tjenester for lokale og nasjonale markeder. Vi har valgt å konsentrere på de største aktørene, spesielt eksportbedriftene og de som er potensielle brukere av en eventuell mellomriksvei. Hovedfokus her er å identifisere de aktører som forventes å kunne danne basis for godstrafikk med bil på en mulig ny mellomriksvei. Generelt sett vil det gjelde bedrifter i eksport-/importrettede næringer, f. eks. fisk/havbruk (eksport), industri og trevirke/bygningsmaterialer (import). Tysfjord. Av større næringslivsbedrifter i Tysfjord nevner vi Norcem, som eksporterer ca ¾ av sine sement med skip. Norwegian Crystallites AS, som produserer kvarts for et internasjonalt marked over store deler av verden. 200 40 fots containere (FEU) ble eksportert 2007, i hovedsak med bil til tog fra Bodø eller Narvik. Vil være interessert i mellomriksvei for evt. framtidig eksport til Sverige. Brødr. Hveding/Tysfjord Marine Holding AS som produserer og leverer fiskeprodukter(lutefisk mest kjent) av forskjellig art. Har i dag ingen eksport, men er i ferd med å etablere torskeopppdrett og slakteri. I tillegg satser bedriften på eksport av andre fiskeprodukter. Nordland Betongelement AS, som produserer og leverer betongelementer innenlands. Drag Industrier AS, med glass- og andre byggevareprodukter. Lokalisert på Drag og i Bodø. Kan være en potensiell bruker av ny mellomriksvei. Tysfjord ASVO, en arbeidsmarkedsbedrift med produksjon av ved og trevarer, skogsdrift m.m. Ingen eksport. Tysfjord Marine Holding AS i ferd med å etablere og utvikle seg til en stor aktør innen havbruk i kommunen. Selskapet kontrollerer som nevnt 15 torskekonsesjoner, og vil slakte i egen regi på Korsnes i løpet av 2009. Slaktevolumet forventes etter hvert å øke til 10 11 000 tonn torsk. Daglig leder Sigurd Rydland ser også for seg at en etter hvert også kan slakte for andre aktører. Han bekrefter også at Brødr. Hveding AS på Korsnes ser for seg eksport av villfiskprodukter (lutefisk, loins, blankpakket torsk). Særlig for oppdrettstorsk og lutefisk, med markeder i Sverige, vil en mellomriksvei fra Tysfjord være svært kjærkommen. Rydland bekrefter at mellomriksveien vil være svært viktig for all eksport av fisk fra Tysfjord. I henhold til statistikk over villfisk 2006 (se kap. 11.1.5) hadde Tysfjord en eksport på 556 tonn. Det synes etter dette å være et begrenset potensiale lokalt for godstrafikk på en mulig mellomriksvei i dag, men det synes klart at fisk kan bli et viktig godsgrunnlag de nærmeste årene. En slik vei vil i seg selv vil generere trafikk hvis den kommer. Det kan føre til nyetableringer i kommunen. 21

Hamarøy Næringslivet i Hamarøy kommune er i stor grad relatert til reiseliv og kultur, og har i hovedsak mindre bedrifter som leverer varer og tjenester lokalt og nasjonalt. Basert på dagens situasjon synes potensialet for godstrafikk å være lite. Steigen Næringslivet i Steigen er i hovedsak basert på havbruk/fiske, turisme og jordbruk. For dette prosjektet er havbruk viktigst. Kommunen har to slakterier for oppdrettsfisk: Mainstream Norway AS, som produserte ca. 9 000 tonn sløyd laks i 2006. Bedriften forventer at produksjonen økes til 12 15 000 tonn i 2007/8. Markedet er EU, Russland og Asia. Uttransport med bil; noe med bil til tog fra Fauske (Nordlandsbanen) Norsal AS, med en produksjon på ca. 1 200 tonn i 2006 (torsk og laks). Håper på økt produksjon i 2007. Uttransport med bil til tog fra Fauske, og med hurtigbåt til Bodø. Fra Steigen ble det i 2006 også eksportert 26 tonn frosset sild (kap. 11.1.5) Uttransport over en eventuell mellomriksvei kan være aktuelt for disse volumene; avhengig av transportkostnader og markedslokalisering. Sørfold I Sørfold domineres nærngslivet av de store industribedriftene Elkem Salten Verk og Hammerfall Dolomitt. Kommunen har også en betydelig havbruksnæring med ingen slakterier i dag. Ingen av aktørene i Sørfold synes å være potensielle brukere av en eventuell mellomriksvei, ettersom det er kort vei til Fauske med jernbane, og til E77 over Graddis. 8.3 Godsgrunnlag utenfor nærområdet Vareeiere og transportører velger normalt den transportruten som er mest kostnadseffektiv og tidsbesparende. En eventuell mellomriksvei Tysfjord Gällivare vil derfor måtte konkurrere mot Ofotbanen og E 10 over Bjørnfjell (nord) og E 6, E 77 over Graddis og Nordlandsbanen (sør). Det betyr at aktører nord for Tysfjord og sør for Sørfold sannsynligvis vil velge andre løsninger dersom varene ikke skal direkte til Gällivares nærområde. En må derfor se vestover mot Lofoten etter ytterligere godsgrunnlag ettersom det i dag er fergeforbindelse mellom Svolvær og Skutvik. Lofoten er en stor eksportør av både villfisk (torsk, sei, sild) og havbruksprodukter (laks og ørret). I Vest-Lofoten ligger 3 havbruksslakterier som tilsammen produserte ca. 7 600 tonn i 2006, hvorav hoveddelen ble eksportert. To av slakteriene benytter seg av vei og ARE-togene fra Narvik, mens ett ønsker bedre fergeforbindelse til Bodø for videretransport med tog og på vei. Vest-Lofoten eksporterte i 2006 28 713 tonn villfisk, hvorav størstedelen var frossen pelagisk fisk (mest sild) og noe torsk og sei. I tillegg produserte bedrifter i Vest-Lofoten 20 982 tonn hengt fisk (tørrfisk), som i hovedsak eksporteres. Øst-Lofoten har 2 oppdrettsslakteri med en årsproduksjon i 2006 på tilsammen 7 700 tonn; mest for eksport. Det forventes en betydelig produksjonsøkning i 2007 og videre. Uttransport skjer dels på bane og vei over Narvik og Bodø. Området eksporterer også 36 727 tonn villfisk (mest pelagisk) og 2 147 tonn tørrfisk for eksport. Det må imidlertid presiseres at Lofoten fra høsten 2007 vil få fastlandsforbindelse til bl.a. E 10 og Narvik. Det gir eksportørene kortere distanse dit. Det er også slik at aktører i Lofoten, særlig i vest, kan velge fergeforbindelsene til Bodø og Nordlandsbanen/E 77 over Graddis. Vesterålen er et noe mer perifert marked med fastlandsforbindelse over Narvik. Det produseres ca. 52 000 tonn i havbruksnæringen; i tillegg til at det eksporteres ca. 6 000 tonn villfisk fra regionen. 22

Det må understrekes at E 10 og Ofotbanen avstandsmessig er nærmere enn Tysfjord, og vil derfor sannsynligvis være førstevalget for eksportører i Vesterålen. Når det gjelder villfisk, er det grunn til å peke på at årets Lofotfiske har vært dårlig, og at de største fanstene har vært tatt utenfor Vesterålen og Sør-Troms. Forskere antyder at unormalt høy vanntemperatur kan være årsaken, og at en kan tenke seg at skreien vil gyte lenger nord dersom denne temperaturøkningen fortsetter. I så fall kan det føre til lavere kvanta som skal transporteres ut fra området. 9 Mellomriksveiens betydning 9.1 Mellomriksveiens betydning for turismen Det er åpenbart at en ny mellomriksvei Tysfjord Gällivare vil få stor betydning for turismen, særlig for aktører og brukere i nærområdet, men også for turister utenfra som ønsker å besøke Laponiaområdet og turistanlegg i nærliggende strøk. Det er særlig kombinasjonen av kyst og innlandstilbud til turistene som vil være attraktiv for mange. Det er få steder der en slik kombinasjon vil kunne by på så attraktive tilbud som akkurat her. Et samarbeid mellom turistanlegg og turarrangører på begge siden av grensen, der en lager nye, felles opplevelsespakker, vil kunne bety svært mye for besøkstallene og økonomien for aktørene. en tur over til Laponiaområdet bil for tidkrevende. Dersom fergeforbindelsen Svolvær Skutvik opprettholdes med god frekvens vil en, sammen med hurtigbåtforbindelsen Steigen Svolvær, kunne knytte seg godt opp mot turistmagneten Lofoten med et totaltilbud for turistene. For hurtigrutepassasjerenes vedkommende vil Tysfjord kan bli enda mer attraktiv for cruiseskipsanløp, fordi passasjerene kan gis tilbud om bussreiser over grensen for å oppleve det vakre Laponiaområdet og de samiske miljøene. Men fremtidig cruiseskipsanløp vil kunne berøres sterkt av den foran omtalte NOx avgiften på slik trafikk. 23

Transport & distribusjon til/fra Narvik Vesentlige kortsiktige og langsiktige infrastrukturtiltak (vei) E6 GULLESFJORD- EVENES HÅLOGALANDS- BRUA -36 km -17 km E10 NARVIK E10-26 km LOFAST 2007 OMLEGGING E6 (NARVIK SENTRUM) E6 FERGEFRI TYSJORD Transportutvikling AS, 2006 9.2 Mellomriksveiens betydning for næringsliv og handel For næringslivbedrifter (industri og varehandel) i nærområdene vil veien få stor betydning ved at transporttiden og dermed transportkostnadene reduseres. Samhandelen vil øke, og eksport/import vil ventelig også øke av samme grunn. En ser for seg at ny industri og handel kan etablere seg i nærområdene til veien, for å nyttiggjøre seg gode transportløsninger. Avhengig av om fergesambandet Skutvik Svolvær opprettholdes på et akseptabelt nivå, ser en for seg at enkelte som eksporterer og transporterer fisk fra Lofoten vil kunne velge denne mellomriksveien, i konkurranse med E 10, E 6 og E 77 og togtilbudene fra Narvik og Bodø. Men det er viktig å være oppmerksom på at svært mange aktører ikke bare i Lofoten - velger togløsninger på grunn av betydelig lavere fraktkostnader, i tllegg til at Lofotens fastlandsforbindelse gir eksportørene i Lofoten kortere og raskere vei til ARE-togene fra Narvik enn tidligere. I kap. 7.2, 7.3, og 11.1.5 fins tilgjengelige produksjons- og eksporttall for havbruk og villfisk. Deler av disse eksportvolumene vil være hovedgrunnlaget for godstransporten over en ny mellomriksvei, men det er ikke mulig å si med noen form for sikkerhet hvilke volumer som de facto vil bli transportert denne veien. Vi må etter dette konkludere med at godsgrunnlaget i volum/tonn for ny mellomriksvei er usikkert, fordi det i stor grad vil avhenge av om tilførselsveien (fergeforbindelsen) til/fra Lofoten opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. 24

Gunnar Klo AS (Myre) 8 Alsvåg Fiskeprodukter AS (Alsvåg) E.Kristoffersen & Sønner AS (Straumsjøen) 35 Norlaks AS (Stokmarknes) Pundslett Fisk AS (Digermulen) 5 Lofoten Sjøprodukter AS (Leknes) 9 A.Øvreskotnes AS (Ballstad) Lofoten Polarlaks AS (Sennesvik) K.J.Ellingsen AS (Skrova) Mainstream Norway AS (Skutvik) Norsal AS (Leines) Fiskekroken AS (Sør-Arnøy) 8 Marine Harvest AS (Avd Halsa) 12 Finn Olsen AS (Selsøyvik) Aktive lokaliteter Nova Sea AS (Lovund) Fjord Seafood Norway AS, Marine Harvest (Herøy) 21 Slaktevolum (> 5.000 tonn sløyd vekt i 2006) Slakterier (Vesterålen) t Navn 30 Slakterier (Lofoten) Slakterier (Salten) Slakterier (Helgeland) Navn Navn Navn Transportutvikling AS, 2007 25

10 Oppsummering Basert på de tall og fakta som foreligger, og som er redegjort for i denne rapporten, kan en oppsummere slik: Mellomriksveien vil ha stor betydning for utviklingen av turisme/reiseliv, særlig i nærområdet på norsk side av grensen, men også sett i et videre perspektiv. Samarbeid mellom aktørene på begge sider av grensen vil kunne gi gode pakketilbud til turistene, og føre til nyetableringer og utvidelse av eksisterende tilbud. Fortsatt fergeforbindelse til Lofoten over Skutvik, med god frekvens, vil være svært viktig for trafikkgrunnlaget. På samme måte vil en ny mellomriksvei fra Tysfjord være viktig for trafikkgrunnlaget på denne fergeforbindelsen. Veiens betydning for vare-/godstransporten vil sannsynligvis være mer begrenset når det gjelder volum, men vil også til en viss grad avhenge av god forbindelse til Lofoten over Skutvik. Etablering av Lofastforbindelsen høsten 2007 vil være negativ for trafikkgrunnlaget på denne veien, fordi det reduserer transporttid og kostnader for trafikk over E 10 Bjørnfjell og Ofotbanen. Havbruks- og villfiskvolumer vil være særlig aktuelle for transport på veien, men et viktig moment her er at godstransport på tog (semitrailere) er ca. 60% billigere enn på vei. Havbruksnæringen benytter derfor tog (Narvik eller Fauske). Det er likevel klart at en slik mellomriksvei vil gi lokale og regionale vareeiere og transportører et bedre og billigere veitransporttilbud enn tilfellet er i dag, og dermed være viktig for næringslivet. 11 Videre fremdrift Formålet med denne delrapporten har vært å se på de generelle forhold og problemstillinger rundt grunnlaget for etablering av en ny mellomriksvei mellom Tysfjord og Gällivare. En har ikke kunnet gå grundig og detaljert inn i enkeltbransjer og bedrifter eller se nærmere på utviklingsstrategier og muligheter for Tysfjord kommune. Dersom prosjekteierne når dette prosjektet avsluttes ønsker å gå videre i en Fase 2, tror vi det kan være formålstjenlig å vurdere nærmere en mer detaljert kartlegging av turist-/reiselivsnæringen i de to kommunene og deres nærområder, med henblikk på å etablere samarbeidsfora og felles turistpakker å utarbeide en felles utviklings-/strategiplan for nærings- og reiselivssamarbeid mellom Tysfjord og Gällivare, evt. i samarbeid med interesserte nabokommuner og regioner. Grunnlaget for en slik plan kan være at de to primærkommunene utarbeider/oppdaterer egne kommunale strategiplaner eller deltar i interkommunale planløsninger. en styrking av reiselivsorganiseringen i Tysfjord og nabokommunene (for eksempel Hamsuns Rike ) for å kunne gi lokale aktører bistand til utvikling og markedsføring, felles planverk og samarbeid med søsterforeninger på svensk side av grensen etablering av en lokal/regional næringsforening/forum, som på samme måte kan ivareta og bistå lokale og regionale næringsdrivende i forhold til utvikling, marked, felles prosjekter og samarbeid med organisasjoner over grensen Strategi er et viktig stikkord når det gjelder videreføringen av dette prosjektet. Vi vet alle at det å få realisert et nytt mellomriksveiprosjekt er kostnadskrevende. Skal Tysfjord og Gällivare lykkes i å få dette prosjektet gjennomført, vil det kreve en felles strategiplan. Det vil være helt nødvendig å kunne samkjøre dokumentasjon og argumentasjon i forhold til besluttende og bevilgende myndigheter. For å styrke saken vil samarbeid med nabokommuner gi større marked og vekt i dette arbeidet. 26

For Tysfjords vedkommende er det svært viktig å beholde dagens fergesamband mellom Svolvær og Skutvik med minst dagens frekvens, både i forhold til gods- og passasjertrafikk. Det er også viktig å etablere en fergefri E 6 gjennom Tysfjord. Det kan være fornuftig å koble disse to infrastrukturleddene mot en ny mellomriksvei, slik at de gjensidig styrker hverandre. 27

12 Vedlegg 12.1 Statistikk 12.1.1 Mellomriksveier 28

29

30

31

12.1.2 Fergesamband Samband :902 Svolvær - Skutvik via Skrova MOTOR- PERSONER GJENST. MÅNED PBE KJØRETØY SYKKEL (*) TURER BILER JAN 3242 1088 1555 342 FEB 3412 1376 1990 364 MAR 4057 1597 3 2479 385 APR 4665 2462 3 4290 392 30 MAI 6660 3082 43 5071 399 220 JUN 12141 6695 180 16379 667 269 JUL 20750 12804 385 32350 847 258 AUG 12974 8080 282 16741 712 286 SEP 5562 2770 22 4002 330 46 OKT 5288 2273 2 2984 407 15 NOV 4310 1484 1796 369 DES 2722 1067 2 1638 256 2006 85783 44778 922 91275 5470 1124 Sum Kjøretøyindeks Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN 3,2 % -8,3 % 0,0 % -11,6 % -9,3 % 0,0 % FEB -1,2 % 8,5 % 0,0 % -3,6 % 2,0 % MAR -14,2 % -23,9 % 50,0 % -29,4 % -4,2 % APR 2,5 % 33,6 % 50,0 % 52,4 % -2,2 % 233,3 % MAI 11,2 % -2,6 % 43,3 % 0,1 % -4,8 % 633,3 % JUN -1,6 % -2,5 % -17,4 % -5,0 % -0,9 % 23,4 % JUL -7,0 % -9,9 % -18,4 % -7,1 % -12,0 % -61,7 % AUG 5,6 % 2,9 % -5,7 % 3,1 % -5,4 % 43,0 % SEP -13,8 % 1,5 % 144,4 % 9,9 % -14,1 % -68,9 % OKT -2,8 % 4,6 % -33,3 % 5,1 % 5,4 % 114,3 % NOV 1,2 % -6,3 % 0,0 % -14,1 % -0,3 % 0,0 % DES -28,3 % -29,7 % 0,0 % -28,4 % -25,1 % 0,0 % 2006-3,4 % -3,7 % -11,1 % -3,3 % -6,1 % -12,6 % (*) Antall personer er eksklusiv fører 32

Samband : 905 Bognes - Skarberget MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST. SYKKEL (*) BILER JAN 7505 3060 2 3430 556 FEB 10367 4552 3 5516 760 MAR 13871 6216 2 8126 827 APR 16830 8733 42 10789 845 MAI 25119 11183 279 12302 885 70 JUN 36118 17929 916 24709 1322 203 JUL 56022 32318 1448 50632 1810 651 AUG 41072 22434 1266 29874 1354 1015 SEP 23293 11413 202 11005 842 2 OKT 22370 9075 10 8954 873 2 NOV 13160 5612 5788 811 DES 8850 4261 1 5136 621 2006 274577 136786 4171 176261 11506 1943 Sum kjøretøyindeks Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN -31,6 % -36,5 % 0,0 % -39,3 % -33,3 % 0,0 % FEB -9,6 % -7,1 % -40,0 % -7,0 % 1,7 % 0,0 % MAR -10,9 % -17,6 % 0,0 % -13,4 % -1,4 % 0,0 % APR 2,7 % 25,0 % 180,0 % 54,8 % 2,1 % 0,0 % MAI 10,0 % 3,1 % 83,6 % -5,5 % 0,6 % 775,0 % JUN 3,1 % 2,1 % 36,3 % -2,4 % -8,0 % 0,0 % JUL 5,2 % 0,4 % -1,6 % 1,0 % -5,8 % 349,0 % AUG 15,1 % 7,1 % 36,1 % 7,7 % -4,2 % 1153,1 % SEP 8,0 % 14,9 % 461,1 % 11,1 % 1,0 % -99,2 % OKT 17,5 % 8,5 % -47,4 % -3,6 % 2,9 % 0,0 % NOV -7,3 % -3,2 % 0,0 % -5,3 % 1,4 % 0,0 % DES -19,0 % -17,3 % 0,0 % -16,3 % -16,3 % 0,0 % 2006 2,9 % 1,3 % 26,2 % 0,4 % -5,1 % 259,1 % (*) Antall personer er eksklusiv fører 33

Samband :906 Lødingen - Bognes MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST. SYKKEL (*) BILER JAN 11120 4150 4563 365 FEB 10432 4276 12 4849 362 MAR 12765 5395 6512 388 APR 15895 7904 21 10079 355 89 MAI 18979 8832 179 10559 396 197 JUN 24969 12295 621 16538 735 351 JUL 36786 21040 513 33724 894 1967 AUG 29299 14583 565 19506 691 705 SEP 19289 8373 97 8384 371 37 OKT 17505 7522 6 8206 397 101 NOV 14321 5556 1 6401 387 24 DES 12206 5011 5898 354 18 2006 223566 104937 2015 135219 5695 3489 Sum kjøretøyindeks Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN 10,7 % 6,7 % 0,0 % 2,0 % -6,6 % 0,0 % FEB 3,2 % 3,0 % -7,7 % -7,2 % 2,0 % 0,0 % MAR -0,1 % -11,3 % 0,0 % -25,6 % 0,8 % 0,0 % APR 13,7 % 32,7 % 61,5 % 59,8 % -6,1 % 161,8 % MAI 5,5 % -3,6 % 73,8 % -11,5 % 2,1 % -42,9 % JUN 8,6 % 6,3 % -46,4 % 2,8 % 7,0 % 87,7 % JUL 11,8 % 4,9 % 3,0 % 13,1 % -2,1 % -2,9 % AUG 20,2 % 8,7 % 31,1 % 14,0 % -4,4 % 73,2 % SEP 11,0 % 8,5 % 40,6 % 8,8 % -1,9 % -24,5 % OKT 6,5 % 7,1 % -33,3 % 0,0 % 2,8 % 359,1 % NOV 3,5 % 0,7 % 0,0 % -5,7 % 1,3 % 200,0 % DES 7,8 % 2,4 % 0,0 % -5,8 % -4,1 % 0,0 % 2006 9,5 % 5,5 % -12,2 % 5,1 % -0,7 % 12,8 % (*) Antall personer er eksklusiv fører 34

Samband : 907 Drag - Kjøpsvik MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST. SYKKEL (*) BILER JAN 10950 3280 3344 387 22 FEB 8029 2229 2591 351 6 MAR 9933 2708 3460 398 22 APR 7454 2508 11 3375 374 2 MAI 5518 1744 17 2128 236 5 JUN 9357 2979 45 3632 381 9 JUL 10095 3980 48 5393 392 8 AUG 10469 3481 100 4456 396 14 SEP 11545 3398 42 3431 461 21 OKT 7670 2258 6 2614 364 5 NOV 12899 3104 3 3131 463 40 DES 7734 2080 2091 325 14 2006 111653 33749 272 39646 4528 168 Sum kjøretøyindeks Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN 22,5 % 38,8 % 0,0 % 14,8 % 1,0 % 450,0 % FEB -0,5 % 7,0 % 0,0 % -10,0 % 4,2 % -25,0 % MAR 27,4 % 14,9 % 0,0 % 0,7 % 7,9 % 0,0 % APR -3,8 % 11,0 % 83,3 % 19,0 % 1,9 % -86,7 % MAI -28,8 % -32,5 % -19,0 % -37,3 % -36,2 % -16,7 % JUN 4,8 % -1,0 % 73,1 % -9,5 % 2,7 % -57,1 % JUL 5,8 % -0,8 % -54,3 % -12,0 % 2,9 % 300,0 % AUG 20,7 % 12,4 % 3,1 % 1,3 % 0,0 % 55,6 % SEP 14,8 % 13,7 % 366,7 % 2,9 % 22,6 % 600,0 % OKT -26,3 % -26,2 % 50,0 % -27,3 % -8,5 % -79,2 % NOV 25,3 % 17,0 % 50,0 % 9,7 % 19,6 % 166,7 % DES -7,8 % -13,0 % 0,0 % -23,5 % -13,3 % 75,0 % 2006 4,8 % 2,7 % 0,7 % -6,7 % 0,4 % 27,0 % (*) Antall personer er eksklusiv fører 35

12.1.3 Båt Passasjerer med hurtigruten Havn Type reise 2005 2006 Alle Rundreise 543 117 555 420 Alle Distanse 365 029 375 124 Bodø Ut/inn 65 916 65 805 Hurtigbåt Nex-1, Bodø - Helgeland - Bodø 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 6 469 5 792-677 -10,5 % Feb 6 660 6 996 336 5,0 % Mar 6 560 8 163 1 603 24,4 % Apr 7 437 7 298-139 -1,9 % Mai 8 081 6 262-1 819-22,5 % Jun 9 253 9 209-44 -0,5 % Jul 11 686 9 744-1 942-16,6 % Aug 8 353 9 272 919 11,0 % Sep 7 095 7 521 426 6,0 % Okt 7 898 8 526 628 8,0 % Nov 7 556 7 814 258 3,4 % Des 6 899 6 080-819 -11,9 % 93 947 92 677-1 270-1,4 % Hittil i år 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 6 469 5 792-677 -10,5 % Feb 13 129 12 788-341 -2,6 % Mar 19 689 20 951 1 262 6,4 % Apr 27 126 28 249 1 123 4,1 % Mai 35 207 34 511-696 -2,0 % Jun 44 460 43 720-740 -1,7 % Jul 56 146 53 464-2 682-4,8 % Aug 64 499 62 736-1 763-2,7 % Sep 71 594 70 257-1 337-1,9 % Okt 79 492 78 783-709 -0,9 % Nov 87 048 86 597-451 -0,5 % Des 93 947 92 677-1 270-1,4 % 36

Nex-2, Bodø - Svolvær - Bodø 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 4 181 3 566-615 -14,7 % Feb 3 846 4 445 599 15,6 % Mar 4 811 5 469 658 13,7 % Apr 5 272 5 148-124 -2,4 % Mai 5 660 5 626-34 -0,6 % Jun 7 167 6 712-455 -6,3 % Jul 8 897 7 770-1 127-12,7 % Aug 6 451 6 592 141 2,2 % Sep 4 350 5 156 806 18,5 % Okt 4 512 5 576 1 064 23,6 % Nov 4 695 4 585-110 -2,3 % Des 4 772 3 799-973 -20,4 % 64 614 64 444-170 -0,3 % Hittil i år 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 4 181 3 566-615 -14,7 % Feb 8 027 8 011-16 -0,2 % Mar 12 838 13 480 642 5,0 % Apr 18 110 18 628 518 2,9 % Mai 23 770 24 254 484 2,0 % Jun 30 937 30 966 29 0,1 % Jul 39 834 38 736-1 098-2,8 % Aug 46 285 45 328-957 -2,1 % Sep 50 635 50 484-151 -0,3 % Okt 55 147 56 060 913 1,7 % Nov 59 842 60 645 803 1,3 % Des 64 614 64 444-170 -0,3 % 37

Ekstrarute, Bodø - Svolvær - Bodø Tirsdag og torsdag i perioden 18.04.06-22.08.06 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Mar 54 - -54-100,0 % Apr 179 61-118 -65,9 % Mai 738 351-387 -52,4 % Jun 1 166 509-657 -56,3 % Jul 1 648 910-738 -44,8 % Aug 964 729-235 -24,4 % Sep - - Okt - - Nov - - Des - - 4 749 2 560-2 189-46,1 % Hittil i år 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Mar 54 351 297 Apr 233 860 627 Mai 917 1 770 853 Jun 1 904 2 499 595 Jul 2 814 2 499-315 Aug 2 612 2 499-113 Sep 964 2 499 1 535 Okt - 2 499 2 499 Nov - Des - 38

Rute 990, Bodø - Helnessund - Bodø 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 404 174-230 -56,9 % Feb 470 250-220 -46,8 % Mar 432 359-73 -16,9 % Apr 281 203-78 -27,8 % Mai 347 237-110 -31,7 % Jun 566 419-147 -26,0 % Jul 824 387-437 -53,0 % Aug 604 441-163 -27,0 % Sep 271 458 187 69,0 % Okt 199 318 119 59,8 % Nov 299 353 54 18,1 % Des 304 329 25 8,2 % 5 001 3 928-1 073-21,5 % Hittil i år 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 404 174-230 -56,9 % Feb 874 424-450 -51,5 % Mar 1 306 783-523 -40,0 % Apr 1 587 986-601 -37,9 % Mai 1 934 1 223-711 -36,8 % Jun 2 500 1 642-858 -34,3 % Jul 3 324 2 029-1 295-39,0 % Aug 3 928 2 470-1 458-37,1 % Sep 4 199 2 928-1 271-30,3 % Okt 4 398 3 246-1 152-26,2 % Nov 4 697 3 599-1 098-23,4 % Des 5 001 3 928-1 073-21,5 % 39

Rute 993, hurtigbåtrute i Tysfjord 2005 2006 Endring Endring% Ant. pass Ant. pass Pass Pass Jan 776 837 61 7,9 % Feb 906 846-60 -6,6 % Mar 914 1 086 172 18,8 % Apr 905 927 22 2,4 % Mai 871 1 122 251 28,8 % Jun 1 156 1 149-7 -0,6 % Jul 1 572 1 566-6 -0,4 % Aug 1 355 1 344-11 -0,8 % Sep 1 047 993-54 -5,2 % Okt 829 1 284 455 54,9 % Nov 799 853 54 6,8 % Des 815 882 67 8,2 % 11 945 12 889 944 7,9 % Hittil i år 2005 2006 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 776 837 61 7,9 % Feb 1 682 1 683 1 0,1 % Mar 2 596 2 769 173 6,7 % Apr 3 501 3 696 195 5,6 % Mai 4 372 4 818 446 10,2 % Jun 5 528 5 967 439 7,9 % Jul 7 100 7 533 433 6,1 % Aug 8 455 8 877 422 5,0 % Sep 9 502 9 870 368 3,9 % Okt 10 331 11 154 823 8,0 % Nov 11 130 12 007 877 7,9 % Des 11 945 12 889 944 7,9 % 40

Hurtigbåtrute Svolvær - Narvik 2004 2005 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 326 114-212 -65,0 % Feb 205 132-73 -35,6 % Mar 275 387 112 40,7 % Apr 386 723 337 87,3 % Mai 421 890 469 111,4 % Jun 1 528 1 304-224 -14,7 % Jul 2 818 2 043-775 -27,5 % Aug 2 246 1 567-679 -30,2 % Sep 709 726 17 2,4 % Okt 410 - -410-100,0 % Nov 116 - -116-100,0 % Des 53 - -53-100,0 % 9 493 7 886-1 607-16,9 % Hittil i år 2004 2005 Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan 326 114-212 -65,0 % Feb 531 246-285 -53,7 % Mar 806 633-173 -21,5 % Apr 1 192 1 356 164 13,8 % Mai 1 613 2 246 633 39,2 % Jun 3 141 3 550 409 13,0 % Jul 5 959 5 593-366 -6,1 % Aug 8 205 7 160-1 045-12,7 % Sep 8 914 7 886-1 028-11,5 % Okt 9 324 7 886-1 438-15,4 % Nov 9 440 7 886-1 554-16,5 % Des 9 493 7 886-1 607-16,9 % 41

12.1.4 Tog CargoNet CONTAINERE FRA NARVIK MED ARE-TOGET ÅR 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 CONT. 2704 2116 3051 3217 3458 4034 4689 5748 TONN 32448 25392 36612 38604 41496 48408 56268 68976 CONTAINERE TIL NARVIK MED ARE-TOGET ÅR 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 CONT. 10853 10950 13712 13839 15345 15679 17518 22305 TONN 88343 89242 111616 112787 125061 127783 142771 181784 (Kilde: CargoNet) OFOTBANEN AS (OBAS) PASSASJERER 2004: ca. 62 000 pax t/r 2005: ca. 57 000 2006: ca. 48 000 Økende tendens siste måneder OFOTBANEN AS (OBAS) GODS I tidsrommet medio 2005 mars 2007 ca. 6 000 tonn gods brutto (inkl. lastbærer) over Ofotbanen, hovedsakelig til Gällivare (Minelco). Fra 5. mars 8 biltog til Narvik. Fra høsten forventes 3 daglige biltog. 42

Antall containere* på Nordlandsbanen 1999-2006 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Bodø 25060 26619 28416 28710 29479 32123 37388 39220 Fauske 10950 10203 10300 10662 10909 13165 13101 14082 Mo 6801 6683 7121 7736 8926 10576 11915 14892 Sum 42811 43505 45837 47108 49314 55864 62404 68194 *: Ca. 8 9 tonn last pr. container. (Kilde: CargoNet) 45000 Utvikling antall containere 40000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Bodø Fauske Mo Passasjerer på Nordlandsbanen til og fra Bodø 2006 2005 2004 Lokaltog Bodø- Rognan 62 787 56 256 54 597 Regiontog Nordlandsbanen 144 000 142 623 122 323 Totalt antall reisende over tellepunkt Bodø 206 787 198 879 176 920 Passasjertall Fauske ca 7 200 ca.7 130 ca 6 120 43

Samverkan för tilväxt Havbruk 12.1.5 2 slakterier i Steigen og 5 i Lofoten ligger innenfor et potensielt interesseområde. Årsproduksjon ca. 22 000 tonn. Forventes å øke til 27 30 000 tonn i 2008 Jernbaneforbindelser for havbruksnæringen Til/fra Nordland Narvik Bodø Fauske Mo Mosjøen Trondheim Meråker Ånge Røros Dombås Åbo Oslo Hesinki Vainikkala Hallsberg Stockholm Gøteborg Nässjö Malmø Trelleborg Padborg Hamburg Rostock Sassnitz Transportutvikling AS, januar 2007. 44

Slakterier som benytter fergesamband (januar 2007) Slakteri Kommune Region Fergestrekning Andre alternativer Finn Olsen AS Rødøy HELGELAND Rødøybassenget Nei Nova Sea AS Lurøy HELGELAND Lovund-Stokkvågen Nei Fjord Seafood Norway Herøy HELGELAND Flostad-Søvik eller Nei As Slakteri Herøy Bjørn-Sandnessjøen Lofoten Sjøprodukter Vestvågøy LOFOTEN Svolvær - Skutvik eller Ja AS Lødingen-Bognes eller Moskenes-Bodø A.Øvreskotnes AS Vestvågøy LOFOTEN Svolvær - Skutvik eller Ja Lødingen-Bognes eller Moskenes-Bodø Lofoten Polarlaks AS Vestvågøy LOFOTEN Svolvær - Skutvik eller Ja Lødingen-Bognes eller Moskenes-Bodø Pundslett Fisk AS Vågan LOFOTEN Lødingen-Bognes Ja K.J. Ellingsen AS Vågan LOFOTEN Svolvær-Skrova-Skutvik Nei Mainstream Norway AS Hamarøy SALTEN (Bil inn til E6) Fiskekroken AS Gildeskål SALTEN Sund-Horsdal-Søranrnøy Nei Marine Harvest AS Avd Meløy SALTEN Forøy-Agskardet og Ja Halsa Jektvik-Kilboghamn Norsal AS Steigen SALTEN (Bil inn til E6) Gunnar Klo AS Øksnes VESTERÅLEN Lødingen-Bognes Ja Alsvåg Fiskeprodukter Øksnes VESTERÅLEN Lødingen-Bognes Ja AS Egil Kristoffersen & Bø VESTERÅLEN Lødingen-Bognes Ja Sønner AS Nordlaks Produkter AS Hadsel VESTERÅLEN Lødingen-Bognes Ja 45

Andenes Gunnar Klo (2.000) Alsvåg f.prod (8.200) 48 t. (33%) E6 Lofoten Polarlaks (2.000) Lofoten Sjø.pr (2.000). 13 t. (9%) Svolvær E.Krist. & Søn. (3.000) Melbu Fiskebøl K.J. Ellingsen (5.200) Nor- Laks (35.000) Hanøy Pundslett Fisk (2.500) Finnvika Kaljord Digermulen E10 Lofast Lødingen Bognes Kjøpsvik Skarberget E6 E10 Narvik Mellomriksvei (Bjørnfjell) E10 A.Øvre- Skotnes (1.300) Main- Skutvik Stream (8.500) Drag Moskenes Norsal Værøy Leinesfjord E6 Røst Misten 29 t. (21%) Fiske- Kroken (8.000) Bodø Fe stvå g Fauske Sørarnøy Horsdal Sund Inndyr Støtt Ørnes Bolga Glomfjord Finn Olsen (2.000) Gjerøy Rødøy Nordnesøy Ågskardet Jektvik Forøy Marine Harvest (12.000) Svartistunellen Mellomriksvei (Junkerdal) Storselsøy Selsøyvik Træna 56 t. Lovund (38%) Nova Sea (21.500) 17 Stokkvågen Kilboghamn 17 Mo i Rana Hemnesberget Leirvika E12 E6 Riksvegsamband (ferge) Nesna Bjørn Levang Andre samband (ferge): Fjord Seafood (30.000) Herøy Søvik Sandnessjøen 78 Mellomriksvei (Umbukta) Lakseslakteri: Navn (tonn) Tjøtta Mosjøen Jernbaneknutepunkt: Igerøy Forvika (Vistnesodden) 78 Sentrale veistrekninger: Brønnøysund Andalsvågen Horn E6 FV 296 Mellomriksvei (Krutfjellet) Regional slaktevolum (2006): Tonn (1.000) 17 76 Mellomriksvei (Skalmodalen) Vennesund Holm Transportutvikling AS, 2007 46

Regionfordelt prod. ved havbruksslakteriene i Nordland 2005 6 (tonn sløyd fisk) 65 000 +6% 55 000 +25% 52 500 55 500 48 200 45 000 38 500 Tonn (sløyd vekt) 35 000 25 000 +7% 27 100 +6% 28 840 15 000 12 200 13 000 5 000-5 000 LOFOTEN SALTEN VESTERÅLEN HELGELAND Region 2005 2006 Kilde: Transportutvikling AS, januar 2007 Slaktevolum (Sløyd vekt) Bedrift: Kommune: 2005 2006 Endring Finn Olsen AS Rødøy 1 500 2 000 33 % Kvarøy Fiskeoppdrett AS(*) Lurøy 2 000 2 000 0 % Nova Sea AS Lurøy 20 000 21 500 8 % Fjord Seafood Norway As Slakteri Herøy Herøy 27 000 30 000 11 % Vevelstad Fiskeindustri AS (*) Vevelstad 2 000 0-100 % Lofoten Sjøprodukter AS Vestvågøy 2 000 2 000 0 % A.Øvreskotnes AS Vestvågøy 1 000 1 300 30 % Lofoten Polarlaks AS (*) Vestvågøy 0 2 000 - Pundslett Fisk AS Vågan 3 000 2 500-17 % K.J. Ellingsen AS Vågan 6 200 5 200-16 % Mainstream Norway AS (*) Hamarøy 8 000 8 500 6 % Brødrene Aasjord AS (*) Steigen 1 100 0-100 % Fiskekroken AS Gildeskål 7 000 8 000 14 % Marine Harvest AS Avd Halsa Meløy 11 000 12 000 9 % Norsal AS (*) Steigen 0 340 - Gunnar Klo AS Øksnes 2 500 2 000-20 % Alsvåg Fiskeprodukter AS Øksnes 6 000 8 200 37 % Egil Kristoffersen & Sønner AS Bø 3 000 3 000 0 % Nordlaks Produkter AS Hadsel 27 000 35 000 30 % SUM NORDLAND 130 300 145 540 12 % 47

12.1.6 Villfisk Villfisk levert i relevante kommuner i Nordland 2006 - tonn Kommune Pelagisk Torskefisk Annen fisk Sum totalt Eksport * Henging ** Bodø 63 487 816 744 65 047 52 148 813 Fauske 0 56 10 66 Sørfold 0 165 19 184 Steigen 26 567 101 694 26 Hamarøy 0 0 1 1 Tysfjord 556 522 9 1087 556 Lødingen 32 260 279 80 32 618 32 365 Ballangen 419 0 0 419 418 Røst 0 14 645 297 14 942 7 965 Værøy 27 762 7 790 964 35 986 28 713 5 477 Flakstad 0 6 929 607 7 536 1 417 Vestvågøy 0 16 954 907 17 861 3 518 Vågan 36 674 9 621 1 317 47 612 36 727 2 147 Hadsel 0 13 436 838 14 274 Bø 0 4 788 10 144 14 932 69 629 Øksnes 117 18 399 1 393 19 908 503 Sortland 5 328 9 517 200 15 045 5 332 Andøy 0 19 031 935 19 966 40 Moskenes 0 8 574 561 9 135 2 605 *: Eksport gjelder i hovedsak pelagisk fisk (sild m.m.) **: Rund vekt. Eksporteres i stor grad på vei. Er ikke registrert under kolonnen "eksport" (Kilde: Fiskeridirektoratet) 48