MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

Transkript

1 MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SLUTTRAPPORT JANUAR 2007 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim

2 Rapport utarbeidet av: Transportutvikling AS Postboks 26, N-8501 Narvik Tel.: Fax.: Oppdragsgiver(e): Tysfjord kommune Rapport tittel: Mulighetsstudie Stetind Prosjektnummer Oppdragsperiode 1. august 31.desember 2007 Tilgjengelighet: Etter oppdragsgivers ønske Andre dokumenter: Organisering: Transportutvikling AS v/prosjektleder Stig Nerdal og seniorrådgiver Kjell Heggelund rapporterer direkte til Tysfjord kommune ved Tor Svein Skogstad eller den han bemyndiger. Transportutvikling AS har i tillegg inngått avtale med fjellklatrer og forfatter Stein P. Aasheim, som har vurdert og beskrevet Stetind som objekt for fjellklatring Kort sammendrag på norsk Prosjektet er en forstudie som skal gi en overordnet vurdering av reiselivstiltak i Tysfjord kommune, og av nasjonalfjellet Stetinds potensial som turistmål og markedsføringssymbol for lokalt næringsliv. Mulighetsstudien skal gi anbefalinger om satsingsområder og tiltak. Den kjente fjellklatreren og forfatteren Stein P. Aasheim har levert fagstoff om fjellklatring til denne studien. Short summary in English This project is a pre-study with the purpose of presenting an evaluation of Norway s national mountain Stetind s potential as a tourist magnet and marketing symbol for local, commercial businesses. The study also contains proposals for steps to be taken in order to enhance tourism and commerce in the municipality of Tysfjord, Nordland. The well-known international mountaineer and author Stein P. Aasheim has participated in this study. Side 2 av 60

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 3 1 Innledning Metode Hva studien omfatter 6 2 Sammendrag Reiseliv bakgrunn og status Stetind bakgrunn og status Videreutvikling av Tysfjord som turistmål Videreutvikling av Stetindkonseptet Anbefalte tiltak Anbefalt videre fremdrift 10 3 Reiseliv bakgrunn og status Innledning Befolkning Organisering og planverk Eksisterende planverk Turistinfo og service Infrastruktur og transportløsninger Vei- og fergesamband Mellomriksveier Båter Tog Annen infrastruktur Turistmål i Tysfjord og Hamsuns Rike Reiselivsaktiviteter i Tysfjord Reiselivsaktiviteter i Hamarøy og Steigen Reiselivs- og kulturaktører i Hamsuns Rike Viktige kultur - og reiselivsaktører i Tysfjord Viktige kultur- og reiselivsaktører i Hamsuns Rike forøvrig Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt 19 4 Stetind bakgrunn og status Innledning Historisk oversikt Status pr Guiding Sammenlignbare fjell 23 5 Videreutvikling av Tysfjord som turistmål Innledning Reisemålsutvikling Trender 25 Side 3 av 60

4 5.4 Geoturisme Mål og planverk Masterplan for reiseliv Markedspotensial Utvikling av eksisterende tilbud Nye tiltak Samarbeid og synergier Markedsføring 31 6 Videreutvikling av Stetindkonseptet Innledning Markedspotensial Fjellklatring og guidede turer Informasjon om fjellet Stetind og Àhkà Andre målgrupper Andre kommersielle aktiviteter Produksjon av Stetindvann fra kilde i Stetind Utarbeide en merkevarelogo for Tysfjord Etablering av et Stetindsenter Rorbuanlegg med utsikt mot Stetind Produksjon av lokale matvareprodukter Etablering av Stetindselskapet Stetindfestival og 100-års jubileum Økonomi og finansiering Markedsføring 38 7 Anbefalte tiltak Innledning Kortsiktige tiltak Lavkosttiltak Kostnadskrevende tiltak Strategiske tiltak 40 8 Anbefalt videre fremdrift Innledning Momenter i planprosessen Kommersielle og kulturelle tiltak Strukturelle og strategiske tiltak Tiltak rettet direkte mot Stetind Generelt om fremdrift 43 9 Vedlegg Statistikk Mellomriksveier Fergesamband 45 Side 4 av 60

5 9.1.3 Annen båttrafikk Tog Grenseleden Tvillingbygg (Sadje) 58 Side 5 av 60

6 1 Innledning Tysfjord har en rekke unike turistmål som vil kunne komme til å bli svært viktige, og kanskje avgjørende, for kommunens og det lokale næringslivs framtidige utvikling. Det er en kjent sak at små distriktskommuner sliter for å opprettholde innbyggertall og tilbud til befolkningen, og det er derfor nødvendig å søke å finne fram til satsningsområder og aktiviteter som kan styrke og utvikle lokalt næringsliv. For Tysfjords vedkommende er det nærliggende å velge turisme som et av de satsningsområdene som bør videreutvikles; sett hen til de grunnleggende forutsetninger som finnes lokalt og regionalt. Med bakgrunn i dette har Tysfjord kommune bedt Transportutvikling AS om å utarbeide en forstudie med hovedfokus på en vurdering av hvordan nasjonalfjellet Stetind best kan utnyttes i reiselivssammenheng og i forhold til utvikling av lokalt næringsliv. Studien vil også omhandle øvrige turistmål og tilbud i kommunen, men vil ha hovedfokus på Stetind. Prosjektgruppen har bestått av Kurt Allan Nilsen, Tysfjord kommune Tor-Svein Skogstad, Tysfjord kommune Stig Eriksen, Tysfjord kommune Stig Nerdal, Transportutvikling AS Kjell Heggelund, Transportutvikling AS 1.1 Metode Vårt utgangspunkt har vært å ha et tett samarbeid med oppdragsgiver og søke lokal informasjon og synspunkter. Det gjelder både kommunale og private aktører. Vi har, i samarbeid med oppdragsgiver, innhentet noe informasjon relatert til lokalt næringsliv som bakgrunn for prosjektarbeidet, men det foreligger lite lokal tilgjengelig statistikk på dette området. I tillegg er det innhentet et omfattende statistisk materiale som gjelder vei-, båt- og togtrafikk som har relevans for regionen. 1.2 Hva studien omfatter Prosjektet er organisert som en forstudie, og gir en overordnet vurdering av muligheter for utvikling av turistrelaterte aktiviteter i Tysfjord og nærliggende kommuner, med hovedfokus på best mulig utnyttelse av nasjonalfjellet Stetind som lokomotiv for en slik utvikling: En statusbeskrivelse av reiseliv og turisme i nærområdet En statusbeskrivelse av Stetind historie, klatring og andre aktiviteter Forslag til utvikling av reiseliv/turisme i Tysfjord og nærområdet Forslag til utvikling av Stetindkonseptet Side 6 av 60

7 Anbefalte tiltak Videre fremdrift 2 Sammendrag 2.1 Reiseliv bakgrunn og status Tysfjord er rik på naturressurser som egner seg vel som turistmål. For en kommune som sliter med fraflytting kan satsing på utvikling av disse naturgitte forutsetningene være en fremtidsrettet løsning. Kommunen har i dag ingen egen plan for utvikling av turisme/reiseliv men har sammen med nabokommunene Steigen, Hamarøy og Sørfold og næringslivsaktører der etablert samarbeidsorganisasjonen Reiseliv i Hamsuns Rike, som markedsfører turisttilbud for sine medlemmer. Kommunen har heller ikke noe eget turistkontor, men har eget nettsted med en del informasjon. Tysfjord kommune deles av Tysfjorden, men har gode kommunikasjonsløsninger med tilknytning til E6 og RV 827 (fergeforbindelsene Bognes Skarberget, Bognes - Lødingen og Drag Kjøpsvik). Hurtigbåtruten i Tysfjord er viktig for internkommunikasjonen i kommunen. Det arbeides også med å utrede en mellomriksveiløsning mellom Tysfjord og Gâllivare. For utfyllende informasjon om relevante kommunikasjonsløsninger og annen infrastruktur vises det til kap. 3.4 og vedlegg i kap. 9. Kap. 3.5 inneholder en oversikt over eksisterende reiselivsaktiviteter og aktører i Tysfjord og nabokommunene. Det er særlig grunn til å legge vekt på viktige turistmål og aktører som f. eks. Stetind, Orca Tysfjord (spekkhoggersafari), Arran (lulesamisk senter og museum), Hellemobotn, grottene i Kjøpsvik, lokale museer og fornminner. Kap. 3.6 omhandler regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid som kan bidra til å fremme reiselivssatsningen i kommunen. Det legges særlig vekt på samarbeid i Hamsuns Rike og tilgrensende regioner, f. eks. Ofoten og Lofoten og mot svensk side. 2.2 Stetind bakgrunn og status Stetind ble i 2002 kåret til Norges nasjonalfjell. I fjelklatrermiljøene er Stetind et kjent og populært mål, og ble første gang besteget i Årlige bestigninger er ca Nordland Turselskap i Bodø og Nord-Norsk Klatreskole i Henningsvær tilbyr kommersiell guiding på Stetind. Det vises ellers til kap. 4 for mer informasjon om fjellet. Side 7 av 60

8 2.3 Videreutvikling av Tysfjord som turistmål Det er viktig å være bevisst på at Tysfjord er en forholdsvis liten kommune med begrensede økonomiske ressurser, og at det derfor er nødvendig å prioritere tilgjengelige midler planmessig på prosjekter som gir de beste resultatene, i form av lokale arbeidsplasser. Etter vår oppfatning bør en satse på fyrtårnprosjekter og produkter som er særegne for kommunen, og som kan være godt synlige merkevarer i utviklingsarbeidet. Reiselivstrendene preges av individualisme og behov for selvrealisering. Det er fokus på helse, åndelig utvikling og generell velvære. Ekte/autentiske feriemiljøer er in og miljø og bærekraftig utvikling er i fokus. Begrepet geoturisme er i samsvar med dagens reiselivstrender. Geoturisme defineres som turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart miljø, kultur, estetikk, kulturarv og som kommer lokalsamfunnet til gode. Nærings- og Handelsdepartementet og Innovasjon Norge baserer i stor grad sin reiselivssatsning på denne definisjonen. For Tysfjord kommune vil derfor satsning på geoturisme være fornuftig, bl.a. i forhold til å kunne få offentlige investeringsmidler til godt funderte prosjekter. Basis for kommunens satsning bør være et planverk. Vi tror det vil være fornuftig å få utarbeidet en Masterplan for reiseliv og turisme. Det kan være en kommunal eller interkommunal plan (Hamsuns Rike) eller en grenseoverskridende plan med basis i aksen Tysfjord Gâllivare, som organiseres som et Interregprosjekt i kjølvannet av Samverkan för tillväxt, og som f. eks. kan omfatte Hamsuns Rike og flere kommuner på svensk side. Nærmere om dette i kap Tysfjord har et betydelig markedspotensial som turistmål med bl.a. Stetind, Arran, spekkhoggersafari, grotter, fjellvandringer, ferskvannsfiske og sjøfiske. Dersom en kobler seg opp mot nabokommunene (Hamsunrelaterte tilbud) og Gällivare/Jokkmokk (innlandsturisme), kan en lage og markedsføre flere unike pakkeløsninger med stort mangfold. I kap. 5.6 anbefales utvikling av eksisterende turisttilbud i kommunen. Det er viktig å kvalitetssikre og utvide tilbudene og satse på aktiviteter som skaper flere arbeidsplasser på helårig basis. En Masterplan for reiseliv og turisme vil også gi et godt grunnlag for videreutvikling og nye tiltak. Forslag til nye tiltak er omhandlet i kap Her bør en satse på fyrtårnprosjekter og tiltak basert på lokale ressurser (geoturisme) som gir besøkende opplevelser av lokal natur, mat og kultur, og som kan gi nye, helårige arbeidsplasser. Stikkord som rorbuanlegg, geoturismerelaterte pakkeløsninger, samisk kultur, fiske, mat og fjellvandringer kan være aktuelle. God og effektiv markedsføring av lokale tilbud er nødvendig, men det koster. Valg av markedsføringsstrategi vil være en naturlig del av en Masterplan for reiseliv og turisme. Utarbeidelse av en turistguide for Tysfjord med utskiftbare produktblad, og en merkevarelogo for salg og markedsføring av lokale produkter, vil være nyttige verktøy i markedsføringssammenheng. Side 8 av 60

9 2.4 Videreutvikling av Stetindkonseptet Stetind er et selvsagt fyrtårn i markedsføringen av Tysfjord, men det må utnyttes som et merkevaresymbol for kommunen og det lokale næringslivet for å skape nye arbeidsplasser. Navnet er velkjent i klatremiljøer, men det er velegnet for bruk i flere sammenheng. I klatre- og tursammenheng kan mye gjøres ved f. eks. å utarbeide en guide i bokformat som omhandler klatring og ruter, lage merkede turruter til Halls fortopp, utdanne og organisere en lokal guidetjeneste og organisere klatresamlinger og seminarer. Andre kommersielle aktiviteter relatert til Stetind kan f. eks. være Produksjon av flaskevann fra kilde i Stetind (6.7.1) Å lage en merkevarelogo for Tysfjord med for eksempel basis i Stetind (6.7.2) Å etablere et Stetindsenter som basis for alle aktiviteter relatert til fjellet (6.7.3) Å etablere et rorbuanlegg med utsikt mot Stetind, med lokal mat, fisketurer på Stefjorden m.m. (6.7.4) Produksjon av lokale matvareprodukter med merkevarelogo (6.7.5) Etablering av et Stetindselskap som utsteder dokumentasjon (diplomer, pins) til de som klatrer eller går turer i fjellet (6.7.6) Å etablere en Stetindfestival med klatresamlinger (6.7.7.) Utvikling av ulike tilbud og konsepter vil kreve betydelige investeringer, avhengig av type tiltak. Kommunen og det lokale næringsliv vil derfor være avhengige av støtte utenfra (fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Interregprosjekter m.m.). En bør derfor Utarbeide et plangrunnlag for en styrt utvikling Lage en handlingsplan med prioriterte og kostnadsvurderte tiltak Tilrettelegge rammevilkår for slike tiltak (arealer m.m.) Mer om dette i kap I kap. 6.9 omhandles markedsføring av tilbudene. Det er i den sammenheng viktig å avklare hvem som skal ha hovedansvaret for en slik markedsføring (kommunen, Hamsuns Rike, andre), slik at markedsføringsarbeidet blir mest mulig målrettet. 2.5 Anbefalte tiltak Denne studien skal fortrinnsvis gi anbefalinger om konkrete tiltak som på kort og lang sikt skal kunne gi målbare resultater i form av etableringer og arbeidsplasser, slik at den skal kunne være en del av den kokeboka som vil brukes i det videre utviklingsarbeidet. Lavkosttiltak defineres som tiltak som kan iverksettes med begrensede midler i løpet av kort tid og i samhandling med planarbeidet. Det kan f. eks. være Side 9 av 60

10 Oppgradering og kvalitetssikring av eksisterende turisttilbud og informasjonstjeneste Oppgradering og videreutvikling av Internettsider Forbedre lokal kommunikasjon (buss- og båtruter) Utarbeidelse av en merkevarelogo for næringsutvikling Utarbeidelse av turistguide og klatreguide Etablering av lokal guidetjeneste Utvikle og organisere Stetindselskapet Etablere Stetindfestivalen f.o.m Etablere klatreskole/klatresamliger Produsere billedprogram/utstillinger relatert til fjellet (i Stetindsenteret) Utvikle produksjon av lokale matvareprodukter ( Stetindmat fra rein natur ) Etablere turløype og konsept for guidede turer i Stetind til f. eks. Halls fortopp Pakketurløsninger (geoturisme) med mat, overnatting, kultur, natur, historie Fjellvandringer (Grenseleden/Hellemobotn, De to mytiske fjell Àhkâ og Stetind m.m.) Mer om dette i kap Kostnadskrevende tiltak kan naturlig nok være mer tidkrevende å gjennomføre på grunn av høyere kostnader og krevende finansiering. Eksempel på slike tiltak kan være Etablering av et Stetindsenter som en del av Sadjeprosjektet og som kommunalt kultursenter Etablering av rorbuanlegg Utvidede og nye hotell- og overnattingsløsninger (camping) Se kap Strategiske tiltak har noe lengre tidshorisont og bør baseres på et planverk (Masterplan) som trekker lange linjer for reiselivssatsning og utvikling i kommunen og nærområdene. Eksempler kan være Langsiktige kommunikasjonsforbedringer (fergefri Tysfjord, mellomriksvei m.m.) Kaier og større infrastrukturanlegg Langsiktige samarbeidsavtaler og utviklingsprosjekter regionalt, nasjonalt og internasjonalt Eventuelle tiltak under kap Se kap. 7.3 Side 10 av 60

11 2.6 Anbefalt videre fremdrift Det bør være en prioritert oppgave for kommunen å søke å berede en felles plattform for alle aktører som deltar i arbeidet med videreutvikling av kommunens næringsliv. Det gjelder både offentlige og private, lokale og andre relevante aktører, slik at satsningen blir godt fundert og koordinert. Alle bør derfor delta i utviklingen av grunnlaget for Masterplanen, enten den blir utviklet som et Interregprosjekt eller som et lokalt/regionalt tiltak, og bli hørt underveis i planarbeidet. I tillegg må det avklares hvem som skal lede planarbeidet og hvem som skal drive utviklingsarbeidet videre og markedsføre tilbudene. Vi tror at Reiseliv i Hamsuns Rike kan gjøre en jobb her, i samarbeid med kommunen. I planarbeidet (handlingsplanen) bør aktørene søke å definere satsningsområder og konkrete utviklingsprosjekter og tiltak som fortrinnsvis Kan finansieres greit gjennom bl.a. private investeringer og off. tilskudd Er fyrtårnprosjekter (f. eks. Stetindsenteret) Gir helårsaktiviteter og flest mulige helårige arbeidsplasser Sikrer eksisterende arbeidsplasser og gir nye Vurderes som bedriftsøkonomisk forsvarlige Gjør at besøkende oppholder seg noen dager i kommunen Fremhever og ivaretar hensynet til lokalsamfunn og miljø (geoturisme) Er basert på lokale tradisjoner (mat, kultur, natur) Kan tilpasses lokal infrastruktur (volum) Finansiering er et nøkkelord i denne sammenhengen. Det er åpenbart at alle gode ideer og tiltak ikke lar seg finansiere samtidig av en fattig kommune og det lokale næringslivet. Det er derfor viktig å lage strategier for finansieringsarbeidet under arbeidet med handlingsplanen, samtidig som en søker å prioritere de tiltakene som en definerer som viktigst. I dette arbeidet må en hele tiden ha helheten i fokus. Satsningene må være positive for kommunen og gi flest mulige arbeidsplasser, og en må også ha fokus på målgrupper og volum. Det må finnes lokal kapasitet som kan betjene besøkende på en kvalitetsmessig god måte, slik at de er fornøyde når de reiser fra kommunen. Det koster mye å etablere og drive et serviceapparat som kan betjene kravstore cruiseskipsturister noen få ganger hver sommer med mat, transport, guiding og lignende. Det koster mindre å ta seg av mindre grupper som kan ivaretas godt om en oppgraderer, videreutvikler og kvalitetssikrer eksisterende tilbud. Kvalitet på tilbud og service er avgjørende for å lykkes. Vi foreslår følgende fremdrift i utviklingsarbeidet: 1. Utarbeide en Masterplan for reiseliv (f. eks. som et Interregprosjekt) 2. Legge vedtatt handlingsplan til grunn for prioriteringer og finansieringsløsninger 3. Avklare hvem som skal drive utviklingsarbeid, markedsføring og informasjonsarbeid 4. Organisere utviklings- og tiltaksarbeidet på en profesjonell måte 5. Definere og produsere en merkevarelogo Side 11 av 60

12 6. Oppgradere og kvalitetssikre eksisterende reiselivstilbud i kommunen 7. Utvikle, finansiere og iverksette prioriterte tiltak Mer om dette i kap Reiseliv bakgrunn og status 3.1 Innledning Tysfjord og nabokommunene er rike på naturressurser som egner seg utmerket som turistmål. Flere av disse perlene er i noen grad utnyttet og er populære både nasjonalt og internasjonalt, mens andre ikke er særlig kjent utenfor regionen. For mindre distriktskommuner som Tysfjord vil de kommende årene lett kunne bli en kamp om å overleve som egen kommune. Vi ser en stadig mer markant sentraliseringstendens, og kommunen setter derfor alt inn på å motvirke denne negative utviklingen. Naturperlene i kommunen er en viktig del av kommunens aksjekapital eller grunnlag for fremtidig utvikling. 3.2 Befolkning Tysfjord kommune, pluss de tre nabokommunene som samarbeider i Reiseliv i Hamsuns Rike (se kap. 3.3), er alle distriktskommuner som har betydelige utfordringer når det gjelder befolkningsutvikling og næringsliv. Fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er innhentet befolkningstall fremskrevet til 2025, med bakgrunn i data fra 2005, etter en midlere vurdering. Det går klart fram av tabellen nedenfor at kommunene har store utfordringer fremover i slik sammenheng. Ser vi på de konkrete tallene for 2007, viser det seg at alle fire kommunene har mistet flere innbyggere enn fremskrivningen nedenfor prognostiserte i For Tysfjords vedkommende var befolkningstallet pr , altså 65 personer lavere enn prognosene. Selv etter en lavere fremskrivningsvurdering var også der det virkelige tallet lavere enn prognosene. Side 12 av 60

13 Endring Kommun er % Antal l Steigen % -358 Hamarøy % -395 Tysfjord % -228 Sørfold % -459 Samlet % 3.3 Organisering og planverk 3.3.1Eksisterende planverk Tysfjord kommune har ingen egen organisasjon der kommunen/reiselivsbedriftene samhandler for å utvikle turistnæringen etter en felles plan. Reiselivsrelaterte aktører i kommunene Tysfjord, Hamarøy, Steigen og Sørfold har imidlertid, sammen med kommunene selv, etablert en samarbeidsorganisasjon som heter Hamsuns rike med egen nettside som informerer om og markedsfører - turisttilbud i de fire kommunene. Kommunene selv har ikke utarbeidet egne reiselivsplaner, og det er heller ikke utarbeidet noen felles Masterplan for reiseliv/turisme i dette området. Det bør her nevnes at Tysfjord kommune har produsert en egen kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Selv om den ikke er spesielt rettet mot reiselivet, vil planlagte tiltak som turstier og friluftskart over kommunen være nyttig også for turistene. Mimir AS laget imidlertid i 2006 en helhetlig utviklingsplan for reiselivet i Hamsuns Rike, der det ble foretatt en vurdering av bl.a. Markeds- og konkurranseforhold Prioriterte temaer som Hamsun Det samiske Kulturminner Naturbaserte opplevelser Mimir AS påpeker at det må avsettes økte ressurser lokalt og regionalt, også til Reiseliv i Hamsuns Rike, for videreutvikling av eksisterende reiselivstilbud og nye prosjekter Turistinfo og service Tysfjord kommune har ikke et eget turistkontor som gir service og informasjon til turister, men i kommunens servicedisk på rådhuset fins en del brosjyrer og annen info. Heller ikke på kommunens hjemmeside fins det noen oversikt eller informasjon om turistattraksjoner og/eller -tilbud i kommunen. En har i stor grad overlatt dette informasjonsarbeidet til Hamsuns Rike og andre, private reiselivsaktører. Det fins mye bra turistinfo om Tysfjord på Internett, der enkeltaktører gir god informasjon om egne og andres aktiviteter i dette området. Det kan her nevnes f. eks. Tysfjord.net Reiseliv i Hamsuns Rike hamsuns-rike.no Tysfjord kommune tysfjord.kommune.no/turistinfo Side 13 av 60

14 Stetind.nu I tillegg vises det til kap med info om enkeltbedrifters nettsider og E- mailadresser. 3.4 Infrastruktur og transportløsninger Gode lokale og regionale transportløsninger er avgjørende for reiselivsaktører og andre næringslivsbedrifter i området. For Tysfjord er særlig E 6 med fergesambandene Bognes Skarberget og Bognes Lødingen, og RV 827 med sambandet Drag Kjøpsvik, de viktigste ferdselsårene. I tillegg kan nevnes RV 81 Ulsvåg Skutvik (Hamarøy) med fergesambandet Skutvik Svolvær, som betyr svært mye for turist-/næringslivstrafikken vestover mot Lofoten. Hurtigbåtforbindelsen NEX 2 Bodø Steigen Svovær er viktig, særlig for reiselivsnæringen. Lokalt er hurtigbåtruten i Tysfjord av svært stor betydning når det gjelder internkommunikasjonene i kommunen. Over E6 og fergeforbindelsene øst- og vestover har området god forbindelse til Fauske (tog) og Bodø (fly, båt), Narvik (fly og tog), Evenes (fly) og Svolvær (fly, båt). Nærmeste mellomriksveier er over E 10 Bjørnfjell og E 77 Graddis/Junkerdalen. I tillegg arbeides det nå med å utrede grunnlag for en ny mellomriksvei mellom Tysfjord og Gällivare. Kommunikasjonslinjene er svært betydningsfulle for Tysfjords muligheter for å videreutvikle sine reiselivsmål. I kap. 9 finnes tilgjengelig statistikk med trafikktall for relevante vei- og fergeforbindelser, båttrafikk og togforbindelser Vei- og fergesamband Veitrafikktallene dokumenteres i hovedsak gjennom statistikk for fergesambandene nedenfor. Et unntak er E 10 over Bjørnfjell, der det ikke foreligger nyere trafikktellinger. Sammen med mellomriksveien over Graddis og togtrafikken på Ofotbanen, vil E 10 være en av de skarpeste konkurrentene til en eventuell veiforbindelse mellom Tysfjord og Gällivare, som de to kommunene arbeider med, bl.a. gjennom et Interreg Nord prosjekt. I kap. 3.4 ovenfor er de fire viktigste vei- og fergesambandene i området beskrevet. For E6 sambandet Bognes Skarberget er tallene for personbilenheter(pbe) og personer (ekskl. fører). Det er en økning på h.h.v. 2,9 og 0,4 % i forhold til For Bognes Lødingen viser tallene PBE og passasjerer, og en økning på h.h.v. 9,5 og 5,1 % fra På sambandet Drag Kjøpsvik er tallene personer og PBE, som er + 4,8 og -6,7 % fra 2005, mens Svolvær Skutvik hadde personer og PBE. Det er - 3,4 og 3,3 % fra Side 14 av 60

15 Av statistikken ser en også sammenhengen mellom PBE og antall kjøretøyer på de enkelte sambandene, og kan trekke ut en næringsfaktor som indikerer om sambandet har mye eller lite gods-/busstrafikk. Liten faktor gir mest persontrafikk. For Bognes Skarberget er faktoren 2,01; Bognes Lødingen 2,13, Drag Kjøpsvik 3,31 og Svolvær Skutvik 1,92. Som naturlig er, er trafikken på samtlige samband høyest i sommerhalvåret, med hovedvekt på månedene juni august. E6 sambandet over Tysfjord, som registrerer de fleste gjennomfarts-/transitturistene, hadde i 2006, som nevnt ovenfor, PBE og ca passasjerer (ekskl. bilførerne). I tillegg kommer lokale og regionale besøkende som ikke benytter seg av fergesambandene. E6 er den klart viktigste trafikkåren for Tysfjord og nabokommunene når det gjelder gjennomfartsturisme og kobling mot en eventuell ny mellomriksvei. Men det er også viktige koblinger mot Lofoten og Vesterålen gjennom sambandene til Svolvær og Lødingen. For fullstendig fergestatistikk, se kap Mellomriksveier De to nærmeste mellomriksveiene er E 10 over Bjørnfjell i nord og RV 77 over Graddis/Junkerdalen i sør. E 10 over Bjørnfjell har størst trafikk av disse to, og benyttes i hovedsak av næringslivsaktører fra Nord-Salten i sør til Troms i nord. RV 77 har sitt hovednedslagsområde i Salten. Det foreligger statistisk materiale for perioden fram t.o.m når det gjelder antall PBE for begge disse mellomriksveiene. Det vises her til kap I tillegg arbeider som nevnt kommunene Tysfjord og Gällivare med et Interregprosjekt som bl.a. omfatter en vurdering av en mellomriksveiløsning mellom de to kommunene Båter Relevante båtforbindelser for Tysfjords og nabokommunenes vedkommende er lokale og regionale hurtigbåtruter. Hurtigrutens betydning er perifer. Cruiseturismen er lite utviklet lokalt, men kan være et betydelig potensial i fremtiden dersom gode lokale tilbud etableres. For Tysfjord og nabokommunene er følgende lokale og regionale hurtigbåtruter av betydning: Nex-2 Bodø Svolvær Bodø Bodø Helnessund Bodø Hurtigbåtrute i Tysfjord De to første rutene anløper havner i Steigen og Hamarøy, mens den siste ivaretar lokaltrafikken i Tysfjorden. Nex-2 hadde i passasjerer, som var en nedgang på 2359 fra året før. Det var også nedgang i passasjertallet på ruten Bodø Helnessund Bodø Side 15 av 60

16 fra 5001 i 2005 til i 2006, mens Tysfjordruten hadde en økning på 7,9 %, fra i 2005 til i Som for fergeforbindelsene er trafikken størst i de beste sommermånedene. Særlig de to første rutene er viktige for Tysfjord, i og med at de gir god forbindelse til Bodø og Lofoten/Svolvær for turister som er på rundreise. Men god internkommunikasjon i Tysfjorden er også av uvurderlig betydning (intern hurtigbåtrute og skyssbåttjeneste) Utfyllende hurtigbåtstatistikk fins i kap Tog Ofotbanen i nord fra Narvik trafikkeres av CargoNet og Ofotbanen AS (OBAS). CargoNet opererer bare godstrafikk med Arctic Rail Express (ARE) mellom Narvik og Oslo. OBAS transporterer passasjerer til og fra Narvik, i samarbeid med Tågkompaniet til 2005 og seinere Veolia Transport. Passasjertallene er redusert fra ca i 2004 til ca i En av årsakens kan være redusert bekvemmelighetsstandard på vognene etter at Veolia overtok. Det rapporteres imidlertid om økende tall for første kvartal 2007 sammenlignet med Siste utvikling for passasjertransporten på Ofotbanen er at Statens Järnvegar (SJ) har inngått avtale om å overta denne trafikken fra 14. juni I sør er nærmeste jernbaneterminal Fauske på Nordlandsbanen mellom Bodø og Trondheim. NSB AS driver passasjertrafikken på banestrekningen fra Bodø, mens CargoNet kjører godstog på Nordlandsbanen. I 2006 ble det transportert ca passasjerer over Fauske. For Bodøs vedkommende var tallet passasjerer. Utfyllende togstatistikk fins i kap Annen infrastruktur I denne sammenhengen er begrepet annen infrastruktur en samlebetegnelse for tilbud og muligheter for turister når det gjelder overnatting, bespisning, transport m.m. i Tysfjord kommune og nærområdet for øvrig. Forskjellige turistsegmenter etterspør ulike tilbud på disse områdene, men det vil uansett være nødvendig å kunne tilby turistene gode og varierte opplevelser og kvalitetsservice for å beholde dem lengst mulig i kommunen. Tysfjord har i dag et begrenset overnattingstilbud for turistene med noe over 200 senger, inkludert hytter. Nabokommunene Steigen, Hamarøy og Sørfold har til sammen mer enn 900 senger, og Ballangen (Ballangen Camping) over 200, slik at det til sammen fins mellom og senger i nærområdet. Hoveddelen av disse overnattingsplassene er campinghytter. Det fins relativt få hoteller i dette området, og bare et fåtall av dem har kapasitet i forhold til å ta imot og bespise større reiseselskaper. Side 16 av 60

17 Noen av overnattingsstedene i denne regionen har kvalitetstilbud, særlig når det gjelder en kombinasjon av naturopplevelser, kultur og lokale matretter. Tysfjord kommune deles på langs av Tysfjorden og internkommunikasjonen i kommunen er derfor krevende. Selv om kommunen har to fergeforbindelser over fjorden og er tilknyttet E 6, må kommunikasjonen mot den indre del av kommunen i stor grad skje med båt. For turister er hurtigbåtruta på Tysfjorden eller skyssbåt løsningen. Kommunen har naturligvis post- og banktjenester og varehandel, og kan derfor samlet sett tilby turister basiske tjenester. Men større reiseselskaper vil som nevnt møte kapasitetsproblemer. 3.5 Turistmål i Tysfjord og Hamsuns Rike 3.5.1Reiselivsaktiviteter i Tysfjord Tysfjord er rik på naturressurser som egner seg utmerket som turistmål, og som til en viss grad - allerede er utviklet og i full aktivitet. Orca Tysfjord spekkhoggersafari på Storjord og det lulesamiske senter og museum Arran på Drag er eksempler på vellykkede prosjekter som er godt kjent og markedsført. Nasjonalfjellet Stetind er beskrevet i eget kapittel og nevnes derfor ikke her. Tysfjord har imidlertid flere ressurser som kan utvikles og videreutvikles. Blant annet kan en nevne Hellemobotn med sin særegne canyon og merkede turstier for lokale og eksterne brukere i et fantastisk terreng, men som kanskje er en ukjent juvel for turister flest. Grottevandring ved Kjøpsvik (Storsteinhula og Bjørnegrotta) og Råggejavvregrotta ved Musken (Norges dypeste), som er en populær turistaktivitet som bør markedsføres. I Bjørnegrotta er det bl.a. funnet beinrester av bjørn som er datert år tilbake i tid. Helleristninger på Dyreberget ved Korsnes, som er ca år gamle Geoturisme, som ikke er utviklet, men som synes å ha et stort potensial, for eksempel koblet mot fjellvandring og turleder Ferskvannsfiske Sjøfiskesafari, koblet mot hvalsafari, er i full drift og kan utvilsomt videreutvikles dersom spekkhoggerne fortsetter å besøke Tysfjord sammen med sildestimene Krigsminner fra 2. verdenskrig, bl.a. ved Korsnes, kan for eksempel kobles mot Batterie Dietl i Steigen og være et element i en flertilbudspakke Fjellvandring, bl.a. over grensen mot Sverige på merkede stier (Grenseleden, Nordkalottleden, Hellemobotn), ref. vedlegg 9.2 Museer som gjengir både samisk og norsk lokalhistorie Side 17 av 60

18 3.5.2Reiselivsaktiviteter i Hamarøy og Steigen Både nabokommunene Hamarøy og Steigen har omfattende reiselivstilbud som dels er velutviklet og dels mindre kjent. Hamarøys hovedsatsing innen reiseliv synes å være tiltak relatert til forfatteren Knut Hamsun, som bl.a. inkluderer hans barndomshjem og et prosjektert Hamsunsenter. For Steigens vedkommende har en fokusert på sagaspillene fra vikingtiden og Batterie Dietl fra 2. verdenskrig. Utenom dette kan nevnes aktiviteter som Tranøy (Hamarøy) med fyr, gallerier og stedegne spisesteder Bygdetun/-museer (Hamarøy og Steigen) Fornminner på Engeløya fra vikingtid og middelalder(steigen) Gamle handelssteder i Steigen Fjellvandring, jakt og fiske er tilbud som gjelder for hele området Krigsminnemuseum (Hamarøy) Helleristninger (Tømmernes) Samlet gir dette allsidige tilbud til mange segmenter av reiselivsmarkedet Reiselivs- og kulturaktører i Hamsuns Rike I Hamsuns Rike, nærmere bestemt kommunene Tysfjord, Hamarøy og Steigen, fins flere aktører som gir varierte tilbud til både turister og lokalbefolkning. Tilbudene spenner over et bredt område, fra fjern og nær historie, naturopplevelser i fjell og på sjø, museer og gallerier og tradisjonsmat. Enkelte aktører har evnet til tross for begrensede ressurser å markedsføre sine produkter slik at de besøkes av turister fra store deler av verden. Hovedårsaken er selvsagt at produktet er godt. De fleste aktørene driver imidlertid i mer begrenset omfang, selv om produktene er gode og varierte. Regionen har - som tidligere nevnt et betydelig potensial for nye reiselivsaktører og videreutvikling av eksisterende aktiviteter. Potensialet er enda større dersom en finner god synergi og samarbeidsløsninger med naboregioner, både på norsk og svensk side. Vesentlige hindringer for en slik utvikling i dag er dårlige, fysiske kommunikasjonsløsninger øst/vest og knappe økonomiske ressurser Viktige kultur - og reiselivsaktører i Tysfjord Som nevnt har Tysfjord svært mye å tilby besøkende turister og lokalbefolkning på opplevelsesfronten, men det er få lokale aktører som har ressurser og kapasitet til å utnytte og utvikle dette mangfoldet tilfredsstillende. Stetind er selvsagt et fyrtårn i denne sammenheng og omhandles som tidligere nevnt i eget kapittel. Når dette er sagt, må det understrekes at enkelte aktører i Tysfjord har gjort og gjør en utmerket jobb for å profilere sine produkter. Viktige aktører er Orca Tysfjord, Vestfjord Cruise og Tysfjord Turistsenter, spekkhoggersafari og havfiske, lokalisert på Storjord. Side 18 av 60

19 I tidsrommet oktober februar kommer sild og spekkhoggere inn i Tysfjorden, og Orca arrangerer turer med gummibåt for å se spekkhoggerne boltre seg i sildestimene. Dette kombineres med snorkling, havørnsafari, havfiske og info på Tysfjord Turistsenter. Denne aktiviteten er godt kjent og markedsført innenlands og internasjonalt, og hadde besøkende de siste 4 månedene i Arran Lulesamisk senter, samisk museum og fleraktivitetssenter på Drag. Arran er et lulesamisk fleraktivitetssenter med basisaktiviteter som museum, bibliotek, barnehage, samisk håndverk (duodje) og andre aktiviteter relatert til samisk kultur. Her arrangeres også temakvelder og kurs, og senteret er svært viktig for bevaring av lulesamiske kulturtradisjoner. Også som reiselivsaktør vil Arran ha en sentral rolle i Tysfjord og regionen for øvrig, og en eventuell mellomriksvei vil kunne styrke det grenseoverskridende lulesamiske kultursamarbeidet. Årlig besøkstall er Brødrene Johansen Skyssbåter, Kjøpsvik, [email protected], som tilbyr sjøfiske og spekkhoggersafari. Villmarkskokken, [email protected], Kjøpsvik, som står for servering av norsk og samisk tradisjonsmat Ytre Tysfjord Bygdemuseum, Korsnes Indre Tysfjord Bygdemuseum, Kjøpsvik Stetind Hotell, Kjøpsvik Tysfjord Vertshus, Drag Korsnes Fiskecamping, Korsnes Viktige kultur- og reiselivsaktører i Hamsuns Rike forøvrig Nabokommunene Steigen og Hamarøy har flere aktører som tilbyr besøkende turister rike og mangfoldige opplevelser. For Steigens del er aktørene i hovedsak knyttet til historie, kultur og sjøfiske, mens i Hamarøy fokuseres det på dikteren Knut Hamsun og kultur- og opplevelsesmiljøet på Tranøy. Flere aktører i de tre kommunene samarbeider i stor grad og markedsfører hverandres produkter for å gi opplevelsesbredde til turistene. Noen aktører i Hamarøy og Steigen er Salten Museum/Hamsunmuseet (Hamarøy), dikteren Knut Hamsuns barndomshjem Hamsungalleriet på Tranøy (Hamarøy), i forretningen der Knut Hamsun arbeidet som ung, med utstillinger av kjente kunstnere Salten Museum/Batterie Dietl, Engeløya (Steigen) med en av Europas største kystbatterier fra 2. verdenskrig Steigen Sagaspill, Engeløya (Steigen) med historisk spill fra vikingtiden, guiding gjennom fornminner og Steigen middelalderkirke Tranøy Fyr Kystopplevelser, Tranøy (Hamarøy) med varierte tilbud (sjøfiske, dykking, seiling, havrafting, spekkhoggersafari, havørnsafari m.m.) Salten Museum/Hamarøy Bygdetun, Oppeid (Hamarøy), gammelt handels- og gårdstun Side 19 av 60

20 Salten Museum/Steigen Bygdetun, Engeløya (Steigen) Hamarøy krigsminnemuseum, Innhavet (Hamarøy) Tranøy Galleri, Tranøy (Hamarøy) med fast utstilling av bl.a. kunstneren Tor Arne Moens Hamsunillustrasjoner Hamarøy Krigsminnemuseum, Innhavet (Hamarøy) med hovedvekt på 2. verdenskrig Edvardas Hus, Tranøy (Hamarøy), et støy- og stressfritt hotell/overnattingssted med høy kvalitet på både overnattings- og mattilbud, basert på gamle, nordnorske tradisjoner. Edvardas Hus har bl.a. fått Norsk Kulturarvs Olavsrosa (2003) for et enestående produkt rotfestet i norsk kulturarv, Nordland fylkeskommunes kulturvernpris (1994), Augustprisen (2000) og Bygningskulturprisen (2006) I tillegg til de som er nevnt ovenfor er det riktig å nevne at Hamsunsenteret på Presteid i Hamarøy er vedtatt bygd og skal etter planen stå ferdig 4. august 2009 (150 år etter Knut Hamsuns fødsel). En slik etablering vil på mange måter samle og understreke Hamsunsatsingen i Hamarøy, og det må antas at et slikt senter vil få stor betydning for reiselivet i Hamarøy og omliggende kommuner. Hamarøy og Steigen har flere aktører som tilbyr overnatting og opplevelser som er basert på lokal kultur og friluftsliv, og som er viktige deler av den infrastrukturen som må videreutvikles for å kunne gi kommunene i Hamsuns Rike solidere bein å stå på. 3.6 Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Selv om Tysfjord og Hamsuns Rike har rike og varierte tilbud til turister/besøkende, vil det alltid være fornuftig å se hen til hvordan andre kommuner og regioner organiserer sine reiselivsaktiviteter, og om det er mulig og praktisk å finne samarbeidsløsninger som skaper bedre og bredere tilbud til turistene, og som virker til fordel for alle involverte parter. Det vil da være mulig å tilby større og mer allsidige pakkeløsninger som kan tiltrekke flere kunder, også fordi en sammen kan oppnå bedre og bredere markedsføring av tilbudene. Aktuelle samarbeidspartnere i et arbeid for å utvikle reiselivsrelasjoner kan for eksempel være Nordland Reiseliv Destinasjon Narvik Destinasjon Lofoten Vesterålen Reiseliv Polarsirkelen Reiseliv Reiselivsorganisasjoner og aktører i Nord-Sverige og nordområdene Særlig Nordland Reiseliv, aktørene i Narvik og Lofoten og på svensk side vil kunne være svært interessante i en setting som går på samarbeid om pakkeløsninger og markedsføring. Lofoten er blitt et godt markedsført fyrtårn for norsk reiseliv, og en kobling av tilbud mot Lofoten vil være gull verd for Hamsuns Rike og for Tysfjord. I dag er regionene koblet sammen gjennom fergeforbindelsen over Skutvik, men vi vet at veimyndighetene vurderer å Side 20 av 60

21 legge ned eller redusere denne forbindelsen som følge av Lofasts ferdigstillelse 1. desember Det vil i så fall kunne bli et alvorlig slag som svekker grunnlaget for lokal reiselivssatsning i Hamsuns rike. Helt siden 1999 har kommunene Tysfjord og Gällivare hatt et nært samarbeid, som bl.a. har resultert i flere felles prosjekter. Her kan nevnes f. eks. Samverkan för tillväxt Grenseleden Tvillingbyggene Bibliotekprosjektet Her bør også nevnes Stiftelsen Tysfjord Kirishji (kommune i Leningrad fylke, Russland), som har som målsetting å utvikle samarbeidet mellom de to kommunene og utvide samarbeidet til nordområdene generelt. Det arbeides også med å få i stand samarbeidsavtaler med flere andre land. Side 21 av 60

22 4 Stetind bakgrunn og status (Foto: Øyvind Bergkvam) 4.1 Innledning Stetind i Tysfjord kommune ble høsten 2002 kåret til Norges nasjonalfjell i en mediakonkurranse. Fjellet er formet som en slags ambolt og ligger innerst i Stefjorden. Forstavelsen Ste betyr da også ambolt. Fjellet er et yndet mål for fjellklatrere, og er et majestetisk og imponerende syn. Det knytter seg sagn og myter til fjellet, slik tilfellet er for fjellet Àhkà på andre siden av grensen. Denne studien tar utgangspunkt i Stetind, og hvordan fjellet og dets status best kan utnyttes som fokus i markedsføringen av Tysfjord som turistmål. 4.2 Historisk oversikt Valget av Stetind som Norges nasjonalfjell skyldes antagelig mer en effektiv lokal mønstring av innringere og stemmegivere enn en unison nasjonal oppfatning. Det var nok de færreste i Norges land som hadde hørt om dette fjellet før det plutselig dukket opp på nyhetene som vårt nasjonalfjell. La gå med det. Hvis vi først skal ha et nasjonalfjell, så er det få fjell i Norge som fortjener betegnelsen bedre enn denne obelisken i Tysfjord. Valget har da heller ikke møtt motstand av betydning selv om dovringene var fortørnet over at man over hodet stilte spørsmål ved Dovrefjell og Snøhetta. For å bruke et lett omskrevet Zapffe-sitat: Stetind forholder seg til ethvert annet fjell som champagne til bukkøl. Peter Wessel Zapffes egen karakteristikk av Stetind er for lengst blitt legendarisk: En ambolt hvorpå guderne kan hamre. Bedre kan det ikke sies, skjønt Ferdinand Schelderup ikke ligger langt etter når han i beretningen om førstebestigningen fra 1910 beskriver fjellet slik: en 1400 meters granittind er laget med fire hugg fra naturens haand tre lodrette og ett tverrhugg. Side 22 av 60

23 I Nordland har Stetind trolig vært både et landemerke og et sjømerke helt siden de første menneskene reiste langs disse kystene - iøynefallende som fjellet er fra mange kanter. De første kjente forsøkene på å bestige Stetind skjedde i andre halvdel av 1800-tallet. Fra slutten av 1880-årene fikk fjellet gjentatte besøk av Norges og Europas fremste tindebestigere. Den første var Nord-Norges egen tindepioner, Martin Ekroll, som kom sammen med en av Tysklands fremste alpinister sommeren Men fjellet viste seg like krevende på nært hold som inntrykket hadde vært på avstand, og de måtte innse at oppgaven var for stor. Allerede året etter, i 1889, var to av de største pionerene i norsk klatrehistorie på plass, Carl Hall og Mathias Soggemoen. De måtte snu på fortoppen på østryggen. Den har siden båret navnet Halls fortopp. I årene som fulgte fikk Stetind også besøk av norsk tindesports far, engelskmannen William Cecil Slingsby. Han beskrev fjellet som "the ugliest mountain I ever saw", og heller ikke han kom i nærheten av toppen. Først i 1910 ble problemet Stetind løst av et norsk klatrelag. De greide å fortsette der hvor Carl Hall hadde gitt opp. Utviklingen videre kan kort skisseres slik: På 30-tallet begynte Arne Næssepoken. Han går blant annet den ruta som av mange fortsatt regnes som nord-europas flotteste klatrerute i sin vanskelighetsgrad, Sydpillaren. Det er også fra denne tiden Zapffes beretninger stammer. I 1960-årene skjer en ny bestigningsbølge, fortsatt med Arne Næss i en sentral rolle. Blant annet blir Stetind vinterbesteget for første gang (1963). I 1980 og -90årene finner den nye tids klatrere fram til Stetind, blant annet takket være veiforbindelsen. Dette resulterer i en rekke nye og imponerende ruter. I 1985 ble den lange nordveggen besteget (36 taulengder). Denne ruta er så vidt vites ennå ikke repetert. 4.3 Status pr Kåringen av Stetind som Norges nasjonalfjell i 2002 markerer en foreløpig siste epoke når det gjelder aktiviteten på dette fjellet. Sammen med oppblomstringen som fjellklatring generelt har hatt, medførte nasjonalfjelltittelen en kraftig økning i trafikken på Stetind. En ny tendens er også det betydelige innslaget av kommersiell guiding. Dette er også i tråd med generelle trender. På finværsdager sommerstid er det nå alltid folk å se på de vanligste klatrerutene: Sydpillaren/sydveggen og Østeggen (normalveien). Et stabilt godvær resulterer i anslagsvis 20 personer kontinuerlig på fjellet. Det er ikke uvanlig å telle telt gjennom store deler av sommeren, fordelt på en camp ved foten av fjellet og en ved Svartvannet. Tilstrømningen skaper i blant køtendenser og trafikkork på utsatte steder på normalruta, men noe stort problem kan det neppe kalles. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som har besteget Stetind de siste årene. Tallet ville enkelt framkomme ved å summere opp navnene i toppboka. Dette er det imidlertid ingen som har gjort siden Disse to årene var det personer som noterte seg i boka hver sommer. Et svært omtrentlig anslag, og sterkt avhengig av sommerværet i Nordland, tilsier at årlige bestigninger nå ligger på Side 23 av 60

24 Skjæringspunktet mellom Næss, Zapffe, Slingsby og Norges nasjonalfjell gir Stetind en helt spesiell status blant norske fjell. Det er eksotisk og myteomspunnet som ingen annen norsk fjelltopp. Oppfatningen av et bortgjemt fjell henger fortsatt i noen grad ved, selv 15 år etter at veien kom. I tillegg til alt dette har Stetind en formasjon og en framtoning som intet fjell nord for Matterhorn kan måle seg med. Summen av alt dette gir Stetind en aura som krever en bevisst holdning hos de som skal forvalte vårt nasjonalfjell Guiding Det er i dag hovedsaklig to firmaer som tilbyr kommersiell guiding på Stetind, nemlig Nord-Norsk Klatreskole i Henningsvær og Nordland Turselskap i Bodø. Andre selskaper er Norgesguidene og Hvitserk, begge med betydelig lavere aktivitet. Det har til tider vært guiding også fra lokalt hold i Tysfjord. Nord Norsk Klatreskole og Nordland Turselskap har de siste årene hatt tilsammen turer på Stetind i løpet av sommerhalvåret. Tallet varierer sterkt, avhengig av været gjennom sommeren. Antall deltakere pr tur varierer fra to til seks, med tre som et anslått gjennomsnitt. Prisen for guiding ligger på kr pr. pers. Dette gir en samlet sum på rundt en halv million kroner, som altså hvert år blir betalt for å bli guidet på Norges nasjonalfjell. Hva overskuddet måtte være vites ikke. Begge firmaene oppgir at Stetind-guidingen ikke har noen vesentlig økonomisk betydning for den totale omsetningen. Turene på Stetind er tidkrevende; opp mot 14 timer. Inntjeningen i denne bransjen ligger helst på kurs og arrangementer av kortere varighet. Men for begge disse selskapene er nok Stetind-turene en viktig del av profileringen og total-konseptet Sammenlignbare fjell Det finnes et par andre norske fjell som det kan være naturlig å sammenligne Stetind med: Romsdalshorn og Store Skagastølstind. Begge var med i kampen om Norges nasjonalfjell. Begge er majestetiske, spektakulære og iøynefallende fjell. Begge krever klatrekunnskap, tau og sikring for å bestiges. Begge er svært populære klatremål, og det er utstrakt grad av kommersiell guiding på begge. Særlig Romsdalshorn brukes for alt det er verdt som turistattraksjon og markedsføring av Romsdalen. Store Skagastølstind noe mindre ettersom den er vanskelig tilgjengelig og mindre synlig fra bilvei. Det kan være nyttig å kjenne til hva som skjer her når man vil se på mulighetene og begrensningene på Stetind. Store Skagastølstind Det tradisjonsrike Turtagrø Hotell er det naturlige utgangspunktet for turer til Storen. Klatreaktiviteten knyttet til fjellet har åpenbart en viss økonomisk betydning for hotellet. For resten av nærområdet (Fortun, indre Sogn) er den økonomiske betydningen neppe målbar annet enn indirekte via Turtagrø. Firmaet Norgesguidene har det meste av guidingen her, og fjellet er avhengig av været - en viktig inntektskilde for dette firmaet og deres guider. Diverse klatrekurs og andre arrangementer (filmfestival, topptur-camp) legges til Turtagrø gjennom året, og bidrar til å bygge opp/vedlikeholde stedets image som Side 24 av 60

25 klatre- og fjellsportsenter. Bestigningen av Storen er lengre og klatreteknisk mer krevende enn Stetind. (Foto: Hans Erik Brodshaug) Romsdalshorn Åndalsnes i Rauma kommune er tettstedet med tilknytning til Romsdalshorn. Det er ingen som har gjort noe forsøk på å måle verdien av Romsdalshorn. Som et element i markedsføringen av indre Romsdal og profileringen av Rauma er Romsdalshorn viktig. Rauma har nylig vedtatt visjonen Landets beste kommune for naturglade mennesker. Fjellsport- og klatremiljøet i kommunen brukes til å bygge opp under dette. Her er Romsdalshorn et element. Aktiviteten på selve fjellet har imidlertid knapt målbare økonomiske konsekvenser. Guidingen som foregår er tilfeldig og ustrukturert. Det er hovedsaklig enkeltpersoner med klatre- og guidekompetanse som tar på seg disse oppdragene i tillegg til Norgesguidene. Det har heller aldri vært noen diskusjon om mulighetene for å kommersialisere Romsdalshorn i større grad enn det som nå er tilfelle. Den vanligste veien på Romsdalshorn er kortere men teknisk mer krevende enn på Stetind. (Coyright: Med unntak av en håndfull rapellfester (borebolter med kjetting) til retur på Romsdalshorn er det ikke gjort noen form for tilrettelegging for turister på disse fjellene. Side 25 av 60

26 5 Videreutvikling av Tysfjord som turistmål 5.1 Innledning Det er viktig å være bevisst på at Tysfjord er en forholdsvis liten kommune med begrensede økonomiske ressurser, og at det derfor er nødvendig å bruke midlene planmessig og fornuftig når en skal satse på utvikling av turismen i nærområdet. Selv om kommunen har mange og varierte tilbud er det slik at en må konkurrere med en rekke andre kommuner og regioner om turistenes oppmerksomhet. Etter vår oppfatning bør en derfor satse på fyrtårn eller merkevarer som er mest mulig særegne for kommunen, og på prosjekter/segmenter som kan spres ut over året og slik bidra til helårsturisme. 5.2 Reisemålsutvikling Det å utvikle et reisemål er et kontinuerlig arbeid som kan deles inn i tre faser: 1. Utarbeide en forstudie/mulighetsanalyse med statusbeskrivelse, kartlegge lokale forhold som har betydning for prosjektet og tilrå videre tiltak, f. eks. utarbeidelse av planverk m.m. 2. Utarbeide rammer for videre utvikling, med analyser av potensialer, vurdering av ønsket utvikling, definering av mål, strategier og tiltak og forankre dette konkret 3. Avklaring i forhold til kommunal planlegging og etablere nødvendige avtaleverk og realisere omforente tiltak Grunnleggende forutsetninger for å lykkes med reisemålutvikling er Vilje til å bruke ressurser på utviklingsprosessen Vilje til å følge opp ved å sette av ressurser til prosessen og bruke utviklet planverk som styringsverktøy Å få med viktige personer/premissgivere i prosessen At utviklingsprosessen organiseres på en god måte, der roller og ansvar er klart definert Turistens oppfatning av reisemålet er summen av alle inntrykk han/hun får i løpet av besøket og vurderes i forhold til de forventninger han/hun hadde før besøket, og i forhold til egne erfaringer fra tidligere besøkte turistmål. Det er viktig å være oppmerksom på at det er markedet som avgjør hvor attraktivt et reismål er og at det er turistens ønsker og behov som er avgjørende. For turisten er kvalitet og positiv totalopplevelse avgjørende. 5.3 Trender Vår tid preges av endring fra kollektiv tenking til individualisme og selvrealisering. I Vesten har god personlig økonomi gjort det mulig i større grad å fokusere på opplevelser og reiser. Reiser og opplevelser gir status. Side 26 av 60

27 Mange ønsker i større grad å leve et meningsfylt liv med fokus på helse, åndelig vekst og generell velvære. Selv om helseferie ikke er noen nyhet, er det nytt at også friske mennesker drar på helseferie for å spise sunn mat, stresse ned og slik motvirke sykdom. Det jaktes på evig ungdom. Turistene er i økende grad også blitt opptatt av å feriere i ekte og autentiske miljøer. Mange har fått nok av av charterturer til kunstige og støyende turistmaskiner i det såkalte Syden, der turistene får liten eller ingen kontakt med virkeligheten. Vi har i de seinere årene sett en merkbar motreaksjon ved at turister i økende grad velger individuelle reiser for å oppleve lokal kultur og mat og nærhet til naturen. Sterk fokus på miljø og bærekraftig utvikling virker på samme måte til at begreper som geoturisme og økoturisme er blitt ledende trender i vår tid. 5.4 Geoturisme En kobling av begrepene reiseliv, geologi og kultur kan skape gode synergier som skaper aktiviteter og arbeidsplasser. Geologien er landskapet, og sammen med lokal kultur gir det innhold til reiselivsaktivitetene. En geologisk innfallsvinkel til reiselivssatsing er i samsvar med dagens trender i reiselivssammenheng. Eksempler: Det etterspørres mer differensierte tilbud/aktiviteter Det stilles større krav til innhold i ferieopplevelsene Natur og landskap blir oftere egne attraksjoner En vanlig definisjon av begrepet geoturisme er: Turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart miljø, kultur, estetikk, kulturarv og som kommer lokalsamfunnet til gode. Altså er geoturisme et samlebegrep som omfatter helheten i vedkommende turistdestinasjon, som f. eks. historie, lokal kultur, natur, lokal mat, arkitektur og spesielle opplevelser. Nærings- og Handelsdepartementet og Innovasjon Norge har lagt den ovennevnte definisjonen av geoturisme som basis for sin reiselivssatsning. Viktige prinsipper er bl.a.: Fremheve stedets egenart Fremme utvikling av mat- og overnattingstilbud på stedet Engasjement i lokalmiljøet Fremme lokal verdiskapning God arealforvaltning Bevare ressurser Formidle lokal historie og kultur God planlegging for en bærekraftig utvikling av reiselivet i lokalsamfunnet Summen av dette synes å kunne passe godt for reiselivssatsningen i Tysfjord, med sin særegne og varierte geologi. 5.5 Mål og planverk I de fleste sammenhenger er det både viktig og nødvendig å utarbeide planer, både kortsiktige og strategiske, for hvordan en skal komme fram til det/de Side 27 av 60

28 mål en har satt seg. Så også når det gjelder turisme og reiseliv. I figuren nedenfor er det skissert hvordan et slikt planarbeid kan organiseres. Men først må en sette seg mål som en kan arbeide etter. Kommunen må være bevisst på hva slags type turisme en ønsker å utvikle, hvilket omfang en ser for seg og hvordan utviklingsarbeidet skal organiseres. Det kan være nødvendig med en form for lokal idedugnad som basis for dette arbeidet. Når grunnlaget/produktet(ene) er på plass bør det utarbeides en utviklingsplan med kortsiktige og strategiske tiltak for å komme dit en vil. Figur 1: Eksempel på markedsplanleggingsorganisering 5.5.1Masterplan for reiseliv I det innledende arbeidet med å sette seg mål for planarbeidet og utvikle et eller flere produkter, tror vi det er fordelaktig å få utarbeidet en masterplan for reiseliv. Det kan være fornuftig å drøfte om en slik plan også bør omfatte nabokommunene Ballangen, Steigen, Hamarøy og Sørfold, dersom et slikt samarbeid er mulig å få til. I tillegg bør en søke å få med Gällivare kommune, enten som plandeltaker eller samarbeidspartner, særlig fordi Gällivare kan by på komplementære tilbud til turistene og dermed skape et mer allsidig markedsføringstilbud. En fordel med et bredere samarbeid/en interkommunal plan er også at det kan gi en bedre økonomisk basis for arbeidet. Det kan være fordelaktig å organisere planarbeidet som et Interregprosjekt, som f. eks. en del av Fase 2 i Interregprosjektet Samverkan för tillväxt. I et slikt planarbeid er det helt nødvendig å inkludere private aktører. Ikke bare i en idédugnad, men også i selve arbeidet med planverket, må lokale og regionale reiselivsaktører bringes inn og få et eierforhold til planen. Samarbeidsaktøren Reiseliv i Hamsuns Rike kan være sentral i dette arbeidet. Side 28 av 60

29 Arbeidet med en masterplan kan f. eks. organiseres som vist i figuren ovenfor. Planen bør fortrinnsvis inneholde momenter som Mål og delmål Organisering og eierskap Samspill med regionale, nasjonale og internasjonale aktører Lokal verdiskapning gjennom nye arbeidsplasser Satsningsområder Type aktiviteter/turistsegmenter Satsning på helårsturisme Utvikling av nødvendig infrastruktur i forhold til satsning (overnatting, mat, transport og lignende) Kvalitetssikring av aktiviteter Finansiering Utviklingsplan Markedsplan og strategi (kort og lang sikt) Som tidligere nevnt tror vi det vil være fornuftig å fokusere på få men spesielle turistmål som er mest mulig særegne for kommunen(e). Likeledes bør en fortrinnsvis satse på segmenter og aktivitetstyper som kan tilpasses lokalsamfunnet(ene) på en god måte, både med hensyn til miljø, volum og lokal infrastruktur, i samsvar med myndighetenes definisjon av begrepet geoturisme (se kap. 5.2). Det er viktig å definere i planen hvilke turistsegmenter og hvilke volumer en ønsker. Dette må tilpasses lokal infrastruktur. Vil en f. eks. kunne håndtere passasjerer fra et cruiseskip m.h.t. transport (35 busser) og bespisning? Det må med andre ord være en sammenheng mellom turistvolumer og infrastruktur/tilbud, og en bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser må legges til grunn. Det er like viktig å kvalitetssikre tilbudene. Det må være god kvalitet i alle ledd (transport, overnatting, bespisning, guiding) slik at turistene kommer fornøyde tilbake. Det bør også være et mål i planarbeidet å satse spesielt på å få opp aktiviteter som er sesonguavhengige, og slik bidra til størst mulig grad av helårsturisme. Dette er en grunnleggende forutsetning for at lokale aktører som tilbyr bl.a. overnatting og bespisning kan få et mer stabilt drifts- og inntektsgrunnlag gjennom hele året og dermed legge til rette for stabile og kvalitetsmessig gode tilbud. En slik Masterplan bør revideres regelmessig (for eksempel hvert 4. år) for å tilpasse planen til utvikling og trender, og for å kunne justere kursen med basis i de erfaringer som høstes underveis. 5.6 Markedspotens ial Det er ingen tvil om at Tysfjord har et betydelig Side 29 av 60

30 markedspotensial når det gjelder reiselivsutvikling, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kommunen har noen spesielle, naturgitte turistmål som skiller seg ut fra det som andre områder kan skilte med, og som er gull verd i markedsføringssammenheng. Vi kan som eksempler nevne Nasjonalfjellet Stetind Arran (samisk kultur og næring) Spekkhoggersafari Grottene i Kjøpsvik og Musken (Norges dypeste) Hellemobotn med sin særegne canyon Fjellvandring/Grenseleden Egen genetisk hummerstamme Dersom en ser til nabokommunene er det naturlig å fremheve f. eks. Hamsunsatsningen i Hamarøy og Sagaspillene i Steigen, som også skiller seg fra det generelle bildet. I tillegg fins det et mangfold av andre aktiviteter (se kap. 5) som kan legges inn i pakkeløsninger som tilbys turistene. 5.7 Utvikling av eksisterende tilbud Enkelte lokale aktører har utviklet gode turisttilbud i egen regi, og i samarbeid med andre private og offentlige aktører. Orca/Tysfjord Turistsenter med spekkhoggersafari, og det samiske kultursenteret Arran er to eksempler på vellykkede prosjekter. Utvikling av Stetind omhandles i eget kapittel. Det fins i tillegg flere tilbud/aktører som fungerer godt og der det satses på å utvikle aktiviteter innenfor områdene sjøfiske, kultur, historie, fjellvandring, grottevandring, overnatting og lokal mat (se kap ). Det er viktig å støtte disse tiltakene og ta vare på og eventuelt utøke de arbeidsplassene disse aktørene har skapt. Det å sikre og skape nye arbeidsplasser i kommunen bør være høyest prioritert og ligge som basis for utvikling av eksisterende og nye tilbud. Som tidligere nevnt bør satsning på sesonguavhengige aktiviteter prioriteres for å gi de lokale reiselivaktørene lengre sesong og bedre økonomi. Flere av de eksisterende tilbudene kan benyttes hele eller store deler av året (for eksempel Orca, Arran, sjøfiske, grottevandring), og bør derfor kunne videreutvikles i tråd med en slik prioritering. En viktig hindring for videreutvikling er økonomiske begrensninger. Aktørene har behov for kapital for å kunne utvikle og markedsføre sine tilbud. En utviklingsplan må derfor også gi føringer for finansiell støtte til de tiltak en ønsker å utvikle. Etter vår oppfatning er det svært viktig å ta med seg de eksisterende aktørene når det helhetlige planleggings- og utviklingsarbeidet startes opp, og at en i fellesskap prioriterer en videreutvikling av eksisterende aktiviteter. For å kunne ta i mot passasjerer fra cruiseskip som i fremtiden vil kunne komme til å anløpe Tysfjord, vil det være viktig å anskaffe flytebrygger for Side 30 av 60

31 skipsbåtene. Drag, Kjøpsvik og Musken/Hellemobotn kan være aktuelle utplasseringssteder. Det kan også være nødvendig å satse på kompetanseoppbygging lokalt når det gjelder reiseliv og aktivitetsdrift. 5.8 Nye tiltak Viktige premisser for utvikling av reiseliv/turisme i kommunen kan f. eks. være: Utvikle en Masterplan for reiseliv/turisme, eventuelt som et Interregprosjekt, i samarbeid med nabokommuner på begge sider av grensen Gjennomføre et Interregprosjekt for kulturbasert reiselivsutvikling, der Tysfjord, Gällivare og kanskje andre kommuner på begge sider av grensen deltar Nærmiljøtiltak (eksempelvis Stedsutvikling i Kjøpsvik og Drag Aktivitetspark) Fullføre det planlagte Tvillingbyggprosjektet, som innebærer at likeartede bygninger for turistinformasjon og dokumentasjon oppføres i Tysfjord og Gällivare kommuner Basere seg på tiltak som fremhever og ivaretar hensynet til lokalsamfunn og miljø (geoturisme) Satse på utvikling av fyrtårnprosjekter, d.v.s. prosjekter som vil kunne skille seg ut og vekke oppmerksomhet når de markedsføres Satse på tiltak som skaper lokale arbeidsplasser og synergier i forhold til andre aktører og øvrig lokalt næringsliv (forlenget opphold/pakkeløsninger) Satse på aktiviteter som kan tilpasses lokal infrastruktur Satse på helårsaktiviteter Som tidligere nevnt fins det et mangfold av lokale tiltak og aktører som gir tilbud innenfor de fleste områder det er naturlig å satse på, og som kan utvikles videre. I tillegg tror vi det kan være fordelaktig å se nærmere på nye tiltak, som f. eks: Rorbuanlegg med tilbud om fiske og naturopplevelser Organiserte fjellvandringer (Grenseleden, Hellemobotn m.v.) Tysfjordopplevelsen ; en organisert pakkeløsning (natur, overnatting, mat, fiske, kultur, historie) der en over flere dager tas med på en geoturismetur i Tysfjords vakre natur En pakkeløsning basert på samisk kultur, tradisjoner og mat Organiserte grottevandringer i Kjøpsvik og Musken Produksjon av Stetindvann 5.9 Samarbeid og synergier For å kunne få nødvendig bistand, både faglig og økonomisk, til å utvikle reiselivstiltak i kommunen er det helt nødvendig å innlede samarbeid med sentrale reiselivs- og utviklingsorganisasjoner. Eksempler på slike organisasjoner er bl.a. Nordland Reiseliv og Innovasjon Norge og Nordland Side 31 av 60

32 fylkeskommune. Kommunen vil slik kunne få bistand til å utvikle både planverk og aktiviteter. Utenom dette vil det være formålstjenlig å samarbeide med reiselivsorganisasjoner i nærområdet (Hamsuns Rike), i naboregioner, Nordland Reiseliv og over grensen (f. eks. Gällivare). En vil slik kunne lage gode pakkeløsninger som kan gi turistene mange og varierte tilbud, og som er til felles fordel for aktørene. En tilknytning til Lofoten, som jo er en kjent turistmagnet, kan vise seg å være svært nyttig. I tillegg vil et interregionalt samarbeid med felles pakkeløsninger og komplementære tilbud kunne gi bedre utnyttelsesgrad når det gjelder infrastruktur og anlegg (overnatting, bespisning, guiding, aktiviteter, service) og bedre økonomi for aktørene. Det kan også, som nevnt i kap. 5.6, være en ide å vurdere et Interregprosjekt for reiselivssamarbeid (Masterplan for reiseliv) mellom for eksempel Gällivare og Tysfjord og andre kommuner, eventuelt som en Fase 2 i Interregprosjektet Samarbeid for vekst. 5.10Markedsføring God og effektiv markedsføring av lokale tilbud er nødvendig, men det koster. Og markedsføringen må være profesjonell. Planmessig satsing, profesjonalitet, kvalitet og økonomi er nøkkelfaktorer dersom en skal lykkes i å nå de mål en setter seg. Valg av markedsføringsstrategi vil være en naturlig del av en handlingsplan for reiselivsutvikling, med en Masterplan som grunnlag. Dersom en tar utgangspunkt i dagens situasjon, og for å komme i gang, kan det være en god ide å få utarbeidet en turistguide for Tysfjord, som omhandler mangfoldet av aktiviteter og med fokus på fyrtårn som for eksempel Stetind, Arran, Hellemobotn med sin canyon og spekkhoggersafari. Dersom en utstyrer en slik guide med produktblad for hver aktivitet kan oppdatering gjøres fortløpende uten store kostnader. Side 32 av 60

33 6 Videreutvikling av Stetindkonseptet 6.1 Innledning Det er åpenbart at Stetind bør og kan utnyttes som et fyrtårn i markedsføringen av Tysfjord. Det gjelder ikke bare i reiselivssammenheng men også som merkevaresymbol for det lokale næringslivet. Men dette potensialet må utnyttes lokalt. Det er fort gjort å ta en titt på fjellet, knipse et foto og kjøre videre. Det oppstår ikke nye arbeidsplasser av begrepet nasjonalfjell alene. Hovedformålet med denne studien er å peke på de utviklingsmuligheter som foreligger og foreslå tiltak og aktiviteter. 6.2 Markedspotensial Etter vår mening ligger det et stort markedspotensial i optimal utnyttelse av Stetind som merkevare for den lokale reiselivsnæringen og for næringslivet for øvrig. Navnet er velkjent i klatremiljøer nasjonalt og til dels internasjonalt, men mindre kjent i andre sammenheng. En viktig oppgave er å forankre navnet/begrepet Nasjonalfjellet Stetind innenfor flest mulig miljøer, også utenfor reiselivsområdet, som en merkevare for Tysfjord. Stetind vil kunne bli en effektiv døråpner for kommunen, men det må andre tiltak til for å sikre at de besøkende blir der en periode og sikrer inntekter til det lokale næringslivet. Side 33 av 60

34 6.3 Fjellklatring og guidede turer Den vanlige ankomsten til normalveien (Østeggen) har de siste årene spredt seg langs nye traseer. Det kan med fordel gjennomføres noe enkel tilrettelegging og utbedring av denne stien. Den bør delvis legges om til en trasé som tåler større slitasje, og delvis brolegges med bord eller steiner eller på annet vis. Annen tilrettelegging eller fysiske inngrep er neppe ønskelig. Selv en enkel borebolt som for få år siden ble plassert på et utsatt punkt på normalveien skapte ramaskrik i klatre- og fjellsportskretser. Stetind er et krevende fjell og bestigningen egner seg ikke til masseturisme. Det er heller ingen tendenser i den retning, selv om aktiviteten har tatt seg betydelig opp de siste årene. Det gjelder både blant klatrere og avanserte fjellvandrere som skal krysse av Stetind på skrytelista. Kommersiell guiding stiller store krav til erfaring, sikkerhet, og i noen grad også sertifisering og formell kompetanse. Volumet på Stetind er neppe tilstrekkelig til at det forsvarer å bygge opp et lokalt tilbud basert utelukkende på klatreføring på Stetind og i så fall i konkurranse med de tilbudene som allerede finnes. Guidene må ha alternative og relevante aktiviteter i perioder med dårlig vær og etterspørsel, f. eks. guidede fjellvandringer og turistinfo. Det er mulig man kunne legge opp enklere guidete turer fra parkeringsplassen opp til Halls fortopp, hvorfra den mer krevende klatringen begynner. Hit er det en ordinær fottur, men turen belønnes likevel med en formidabel utsikt. På slike turer vil en heller ikke trenge samme klatrekompetanse hos guidene. Vi tror dette kan være et konsept for spreke turgåere, med diplom som belønning. 6.4 Informasjon om fjellet En god klatreguide til Stetind har manglet. Denne er visstnok rett rundt hjørnet, initiert fra Narvik. Slike utgivelser resulterer erfaringsmessig i økende tilsig av fjellklatrere til området. Bok/hefte om Stetind På en skala med praktbok av coffeetable-format i den ene enden og en enkel informasjonsbrosjyre i den andre finnes det flere muligheter til å utgi en trykksak om Norges nasjonalfjell. Valget er i stor grad avhengig av økonomi/finansiering og målgruppe. Side 34 av 60

35 6.5 Stetind og Àhkà Det knytter seg myter og sagn til Stetind. Det samme gjelder for fjellet Àhkà, som ligger på svensk side av grensen ved Àhkàjavre i Stora Sjöfallet nasjonalpark. Dette mektige fjellet, som er på m., benevnes om Lapplands dronning, og lulesamisk kultur inneholder mange myter og sagn om fjellet. Disse to fjellene kan danne et utmerket grunnlag for en del av et pakketilbud for natur- og kulturinteresserte fjellvandrere i grenseområdene mellom Tysfjord og Gällivare, og være en del av et omfattende fjellvandringstilbud, bl.a. Grenseleden (se vedlegg 9.2) 6.6 Andre målgrupper Det er åpenbart at klatre- og turmiljøer vil være kjernemål når en skal markedsføre fjellet. Men det fins flere andre segmenter som er svært interessante i denne sammenhengen, bl.a. Cruisepassasjerer (besøke fjellet og få pin og diplom) Lokal turistpakke-turister Backpackers/sykkelturister Reiseselskaper Ekstremsportmiljøer Familieturister 6.7 Andre kommersielle aktiviteter Det er viktig at en utnytter Stetinds potensial som nasjonalfjell og markedsmessig fyrtårn til å skape lokale arbeidsplasser, ikke bare innen reiselivsnæringen. Merkenavnet Nasjonalfjellet Stetind kan med fordel også benyttes av næringslivet i markedsføring av eksisterende og nye produkter. Eksempler: Side 35 av 60

36 6.7.1 Produksjon av Stetindvann fra kilde i Stetind. Mangel på reint vann i store deler av verden har ført til at drikkevann på flasker eller annen emballasje etterspørres i økende grad. Flaskevann selges også i store kvanta i land med brukbar og god drikkevannskvalitet, bl.a. i Norge. Det fins svært mange vannprodusenter i det internasjonale markedet, og produktene kan kjøpes stort sett overalt i verden. reinhet. Når folk flest kjøper vann på flaske, ønsker de at produktet skal være reint og friskt. Produsentene markedsfører derfor sine varer med vekt på is, fjell, nord, blå for å synliggjøre vannets I Stetind kommer det ut en kilde som kan gi grunnlag for etablering av en bedrift med et produkt som vil være genuint i forhold til disse kvalitetsbegrepene, dersom en analyse av vannet bekrefter kvaliteten. Vi tror at Stetind Ice vil ha alle muligheter for å kunne bli en internasjonal salgssuksess dersom forholdene (kvalitet, etablerer, finansiering, markedsføring) legges til rette. Det er opplyst at kommunen, i samarbeid med en interessent, arbeider for å realisere et slik prosjekt Utarbeide en merkevarelogo for Tysfjord I alle sammenheng er det slik at det å etablere en lett gjenkjennelig merkevarelogo for et produkt/tilbud eller en bedrift/organsisasjon er et viktig bud innen markedsføring. Potensielle kunder lander ofte på produkter/tilbud som de forbinder med noe kjent og positivt (kvalitet). En slik logo må være enkel å oppfatte og formidle et positivt budskap. Næringslivet i Tysfjord består, med noen unntak, av mindre bedrifter som vanskelig kan makte å gjøre sin profil og logo kjent i større markeder. Det kan derfor være fornuftig å samles under en felles merkevare, selv om den enkelte bedrift naturligvis opprettholder egen logo. En slik merkevarelogo bør inneholde begrep(er) som allerede er kjent utenfor nærområdet; for eksempel Nasjonalfjellet, spekkhoggersafari, samisk kultur, hummer, lutefisk, industri. Stetind og Orca er kanskje de to begrepene som er best kjent nasjonalt og internasjonalt. Her kan en lokalt søke å enes om løsninger og la profesjonelle aktører lage forslag. Det kan være en ide å engasjere lokalbefolkningen i dette arbeidet, f. eks. gjennom en idekonkurranse. Side 36 av 60

37 6.7.3 Etablering av et Stetindsenter Som ledd i satsningen på Stetind og Tysfjord i reiselivssammenheng vil det være gunstig å etablere et Stetindsenter i kommunen. Hit kan lokaliseres for eksempel turistinfo (se kap. 5.4), tur- og klatresenter, Stetindselskapet (se kap ), suvenirsalg, servering, overnatting m.m., som kan gi besøkende den informasjon og de tilbud de ønsker på ett sted. En slik etablering kan også kobles mot Tvillingbyggprosjektet, der Tysfjord og Gällivare kommuner planlegger oppføring av likeartede bygninger for informasjon og dokumentasjon. Stetindsenteret kan være Tysfjords Tvillingbygning, med bl.a. info om Tvillingbyggprosjektet, de to fjellene Stetind og Âhkâ og andre relevante, kulturrelaterte prosjekter. Senteret kan derfor fremstå som kommunens kulturhus med mangeartede tilbud. Klatresamlinger Klatresamlinger arrangeres rundt i landet. Det er lang tradisjon for slike arrangementer i miljøet. Vi tror at en Stetind-samling i tilknytning til et Stetindsenter er en god idé. Eventuelt ledsaget av kulturelle tilbud av forskjellige slag (f.eks. konserter, foredrag, utstillinger). Da nærmer vi oss rammene for en liten Stetind-festival. Billedprogram/utstillinger Det kan være en ide å lage en form for utstilling, billedprogram eller en annen form for informasjonsopplegg i et fremtidig Stetindsenter, knyttet til Stetind og klatringen der. Det kan være alt fra enkle plansjer til et avansert bildeprogram eller en 1:1 kopi av Mysosten som er den store utfordringen på normalveien. Eventuelt kunne man lage en 1:1 kopi av de forbitrede fingertupptakene, som er det vanskeligste punktet på normalveien og de mest omtalte håndtakene i norsk klatrelitteratur. Så kan turister og andre teste seg selv og finne ut hvorvidt de ville ha greid å komme forbi den vanskeligste passasjen på østeggen Rorbuanlegg med utsikt mot Stetind Tysfjord har en vakker natur og fisk i sjøen, og er derfor velegnet for etablering av for eksempel rorbuanlegg med tilhørende tilbud om leie av båt for sjøfiske. Til dette kan tilknyttes servering av bl.a. lokalbaserte matretter. Turistene er opptatt av lokal mattradisjon. Pizza, pølser, hamburgere og løvbiff finner de overalt. Maten bør derfor ha lokal/nordnorsk/samisk basis med ferske råvarer av god kvalitet. (Foto: Reine Rorbuer, Lofoten) En maksimalt god løsning vil være å etablere et slik rorbuanlegg (Stetind Rorbuer) ved Stefjorden, med utsikt mot Stetind, der gjestene kan fiske på fjorden og se fjellet på nært hold Produksjon av lokale matvareprodukter Begrepet geoturisme innebærer bl.a. fokus på lokal natur og kultur. Lokale mattradisjoner faller også inn under dette begrepet. Det lokale næringslivet kan etablere et merkevareprodukt som baserer seg på foredling av lokale råvarer fra naturen med basis i lokale/nordnorske mattradisjoner, f. eks. fisk, Side 37 av 60

38 hummer, vilt, rein, bær. Lutefisken fra Korsnes er et eksempel på at det går an å få markedsinnpass. Vi ser i dag at det satses på lokale matvarenisjeprodukter over hele landet, og at slike varer er etterspurt både av gourmetmiljøer og vanlige forbrukere. Avtale med landsdekkende matvarekjeder kan gi god markedsføringshjelp. Produktene bør markedsføres som mat fra rein natur og kan kobles mot Stetind og en felles Tysfjordlogo Etablering av Stetindselskapet Turister og andre besøkende liker å kunne dokumentere at de har besøkt ulike reisemål. Svært mange turister samler på slike trofeer. Hammerfest med Isbjørnklubben er et eksempel på dette. Der får en medlemskap, pins og diplom mot betaling. Vi tror at turistene også vil ønske en slik dokumentasjon på at de har besøkt Stetind, og foreslår at kommunen vurderer å opprette et Stetindselskap (Stetind National Mountain Society ) der det utstedes nødvendig dokumentasjon (diplomer, pins). Det kan være formålstjenlig å etablere selskapet i et Stetindsenter/mulitpurposebygg, av praktiske årsaker. Selskapet kan ha graderte medlemsbetingelser, slik at for eksempel klatrere, turgåere og vanlige besøkende gis forskjellig dokumentasjon. Det er også grunn til å vurdere om dette konseptet også kan tilpasses Orcatturistene med egen dokumentasjon eller med en fellesløsning Stetindfestival og 100-års jubileum Dersom Tysfjord kommune velger å etablere et Stetindsenter og et Stetindselskap, kan veien være kort til en Stetindfestival, slik som antydet i kap Her vil det være et bredt grunnlag å bygge på når det gjelder tema og aktiviteter. Vi nevner i fleng Samiske myter og kultur Klatresamlinger Fiskekonkurranser Lokal mat Lokal kunst og kultur Det kan være en ide å søke å få i gang en slik årlig festival f.o.m. sommeren 2010, der en samtidig feirer førstebestigningen av Stetind i Økonomi og finansiering Utvikling av ulike tilbud og næringslivskonsepter relatert til Stetind vil kreve betydelige midler. Gjennomføring og etablering av konkrete tiltak vil i tillegg kreve investeringer på ulike nivå, avhengig av type tiltak. Det sier seg selv at Tysfjord kommune alene ikke vil makte slike uttellinger, selv med bistand fra næringslivet i visse sammenheng, men må ha drahjelp og økonomisk støtte utenfra (Innovasjon Norge, fylkeskommunen, Interregprosjekter m.v.) For å kunne håndtere denne problematikken i forhold til å fremskaffe ekstern økonomisk bistand, vil det være nødvendig å Side 38 av 60

39 Utarbeide et plangrunnlag som basis for en styrt utvikling Lage en handlingsplan med prioriterte og kostnadsvurderte tiltak Tilrettelegge rammevilkår for slike utviklingstiltak (arealer m.v.) I alle sammenhenger er det viktig å prioritere utvikling av tiltak og prosjekter der man kan sannsynliggjøre en god økonomisk driftsbasis etter kortest mulig tid. Slike tiltak lar seg enklest finansiere. En må akseptere at alle gode prosjekter ikke lar seg gjennomføre/finansiere straks og til samme tid. Det er derfor viktig med nøye prioritering og en viss harmonisering av tiltakene for å oppnå gode synergier og sammenheng i utviklingen. 6.9 Markedsføring Det er viktig å skape prosjekter/tiltak og å finansiere dem. Men det i seg selv har begrenset verdi dersom en ikke forteller turistene/kundene om det en har å vise fram eller selge. Derfor er markedsføringen så viktig. I et samfunn der en blir overfalt av reklame på alle arenaer kreves det gode strategier for å gjøre tilbudene kjent for potensielle brukere. Markedsføringen skjer vanligvis gjennom Mediareklame (aviser, TV, radio) Stand på reiselivsmesser Kontakt mot turoperatører Bøker, brosjyre og lignende Fast reklame inne og ute Internettsider (hjemmesider) Fra-munn-til-munn metoden Osv. Det er fornuftig og anbefalelsesverdig å utarbeide en markedsføringsstrategi, slik at tilgjengelige økonomiske midler brukes planmessig der effekten er størst. Men det er også viktig å komme i gang med tiltak som kan gi effekt også på kort sikt. Dette kan f. eks. være Oppdatering og utvidelse av kommunale/lokale hjemmesider på Internett Utarbeidelse av en turist-/reiselivsguide for Tysfjord/Hamsuns Rike Å bygge opp en informasjons-/guidetjeneste i kommunen (eget turistinfokontor) I dette arbeidet må en også avklare hvem som skal markedsføre Stetind og kommunen for øvrig. Skal det være en kommunal oppgave, gjøres gjennom Hamsuns Rike, av begge parter eller av andre aktører. Etter vår oppfatning må det tas beslutninger om dette forholdet så snart som mulig slik at markedsføringsarbeidet blir entydig og målrettet. Side 39 av 60

40 7 Anbefalte tiltak 7.1 Innledning Det er viktig å fokusere på at denne studien skal munne ut i konkrete ideer til prosjekter og tiltak som både på kort og lang sikt skal kunne gi målbare resultater i form av arbeidsplasser. Det er den klart viktigste målsettingen. Så gjelder det å stake ut kursen videre på best mulig måte slik at studien kan brukes som idegrunnlag og kokebok for oppdragsgiver. I figur 2 nedenfor har vi visualisert ideer og mulige tiltak som er omhandlet i dette kapitlet, som et innspill til det videre utviklingsarbeidet. Vi har søkt å anskueliggjøre tidsaspekt og kostnadsnivå på en mest mulig oversiktlig måte, men uten at det blir for detaljert. Figur 2: Eksempler på tiltak og ideer Side 40 av 60

41 7.2 Kortsiktige tiltak 7.2.1Lavkosttiltak Definisjonen av kortsiktige lavkosttiltak vil i denne sammenhengen være tiltak som kan gjennomføres forholdsvis raskt med begrensede midler, og uten å skape problemer for det kommende planarbeidet. Det kan være tiltak som Oppgradering og kvalitetssikring av eksisterende turisttilbud (informasjonstjeneste/turistkontor, overnatting, mat, aktivitetstilbud, pakkeløsninger) Oppgradering og videreutvikling av Internettsider og informasjon Arbeide for bedre tilrettelegging av buss- og båtruter i kommunen og regionen (kortsiktige kommunikasjonstiltak) Utarbeidelse av en turistguide for Tysfjord/Hamsuns Rike Etablere en lokal guidetjeneste og lokal kompetanseoppbygging Utvikle en merkevarelogo for kommunen, med f. eks. basis i Stetind Utvikle og organisere Stetindselskapet Etablere Stetindfestivalen med klatresamlinger og -skole Etablere og utvikle produksjon av lokale matvareprodukter ( Stetindmat fra rein natur fisk, bær, vilt m.v.) Pakketurløsninger over flere dager med overnatting, mat, natur, kultur, historie m.v. Fjellvandringer, grottevandringer m.v Kostnadskrevende tiltak Gjennomføring av kortsiktige, kostnadskrevende tiltak vil normalt være krevende, særlig fordi kostnadene er høye og finansieringen kan være vanskelig. Slike tiltak vil vanligvis kreve grundig dokumentasjon og et underliggende planverk for å få frigjort investeringsmidler. Eksempler på slike tiltak kan være Etablering av et Stetindsenter /tvillingbygg Rorbuanlegg Utvidede hotell- og overnattingsløsninger Det kan være fornuftig å se slike tiltak i sammenheng med utarbeidelse av en Masterplan for reiseliv. 7.3 Strategiske tiltak Strategiske tiltak vil ha en noe lengre tidshorisont, og bør være basert på et ferdig utarbeidet planverk som trekker lange linjer for reiselivssatsing og utvikling i kommunen og nærområdene. Det vil her gjelde satsninger og tiltak som vil være retningsgivende for kommunens utvikling innenfor området reiseliv/turisme. Eksempler på dette kan være Strategiske kommunikasjonsløsninger (vei, båt) Kaier og større bygninger Side 41 av 60

42 Langsiktige samarbeidsavtaler og utviklingsprosjekter regionalt, nasjonalt og internasjonalt Evt. tiltak under kap Side 42 av 60

43 8 Anbefalt videre fremdrift 8.1 Innledning Den viktigste jobben for kommunen er å søke å skape en felles plattform for alle aktører, både offentlige og private, slik at reiselivssatsningen blir best mulig koordinert. For å få det til, tror vi det er nødvendig å gå planmessig til verks og inkludere flest mulig aktører i arbeidet, som første ledd i det videre arbeidet. Det er åpenbart at Tysfjord kommune verken kan eller bør iverksette eller drive konkrete næringslivsrelaterte prosjekter alene, men kommunen bør - i nært samarbeid med andre offentlige aktører og det lokale og regionale næringslivet - sette av ressurser (personell, økonomi) for å utvikle og organisere denne satsningen. Kommunens rolle vil normalt være å koordinere og bistå organisatorisk og økonomisk, både overordnet og på prosjektnivå. En bør også avklare om en slik satsning skal skje i kommunal eller annen regi, f.eks. Reiseliv i Hamsuns rike. Det er også viktig å understreke som tidligere nevnt at utviklingsarbeidet bør ha basis i et omforent planverk og at en handlingsplan bør danne grunnlag for dette arbeidet. Denne mulighetsstudien kan være en del av grunnlaget. 8.2 Momenter i planprosessen Det tilrås at arbeidet med å utvikle en Masterplan for reiseliv bør innledes som basis for og første ledd i den kommende utviklingsprosessen. De følgende momenter er innspill til dette arbeidet: Ta initiativ til et Interregprosjekt for utvikling av geoturisme, der Tysfjord, Gällivare og eventuelt andre kommuner deltar Utvikle lokal guidetjeneste for generell, lokal guiding Utvikle guidetjeneste for fjellklatrere i samarbeid med f. eks. Nord- Norsk Klatreskole og/eller Nordland Turselskap Satse på helårsaktiviteter og geoturisme i Tysfjord Satse på pakketilbud som gir besøkende grunn til å oppholde seg i kommunen over flere dager Satse på fyrtårnprosjekter Satse på prosjekter som enklest lar seg finansiere (off. tilskudd og privat satsning) Satse på tiltak som fremhever og ivaretar hensynet til lokalsamfunn og miljø (geoturisme) Satse på tiltak som trygger og skaper lokale arbeidsplasser Satse på lokal/samisk kultur og mattradisjoner Satse på aktiviteter som kan tilpasses lokal infrastruktur Satse på bærekraftig ressursutnyttelse Side 43 av 60

44 8.3 Kommersielle og kulturelle tiltak Generelle, kommersielle tiltak defineres her som aktiviteter som kan iverksettes både under og etter planarbeidet, og som ikke er direkte knyttet til Stetind som objekt. Tiltakene er ikke rangert i prioritert rekkefølge bl.a. fordi prioriteringen naturligvis vil være betinget av kostnadsnivå og finansiering: Utvikle en merkevarelogo for kommunen, basert på f. eks. Stetind/Orca Oppgradere og kvalitetssikre eksisterende turisttilbud (informasjonstjeneste, overnatting, mat, aktivitetstilbud, pakkeløsninger) Nye overnattingstilbud (hotell, camping) Utarbeide en turistguide for kommunen Fullføre Tvillingbyggprosjektet (Stetindsenteret) Utrede og iverksette produksjon av vann fra kilde i Stetind Utrede og planlegge produksjon av lokale matvareprodukter/tradisjonsmat Etablere rorbuanlegg med utsikt mot Stetind, med mat, fisketurer m.v. Pakketurer: Grenseleden/Hellemobotn samarbeid med Gällivare Samisk kulturvandring - grenseoverskridende Tysfjordopplevelsen (geoturisme med tradisjonsmat, kultur, natur, overnatting, fiske, kultur) Grottevandring (Kjøpsvik og Musken) 8.4 Strukturelle og strategiske tiltak Det er nødvendig, når en planlegger utviklingsarbeidet, at en ser hen til behov for strukturelle og strategiske tiltak som bør søkes gjennomført over tid, f. eks. Kommunikasjonsløsninger (fergefri E6, mellomriksvei m.m.) Behov for kaianlegg og bygninger Langsiktige samarbeidsavtaler og utviklingsprosjekter regionalt, nasjonalt og internasjonalt Dette er forhold som bør bakes inn i planverket og være en del av det løpende prosjektarbeidet. 8.5 Tiltak rettet direkte mot Stetind Det er viktig å utnytte begrepet nasjonalfjell rimelig raskt mens det er forholdsvis ferskt i folks bevissthet. Mulige tiltak kan være f. eks. Etablering av Stetindselskapet ( Stetind National Mountain Society ) Etablering av et Stetindsenter Utvikle en klatreguide for fjellet Side 44 av 60

45 Klatresenter/klatreskole/klatresamlinger Billedprogram/utstillinger om og fra Stetind Utvikle guidetjeneste for klatrere i samarbeid med for eksempel Nord-Norsk Klatreskole og/eller Nordland Turselskap Etablere løype og konsept for turer til bl.a. Halls fortopp Etablere turpakken De to Mytiske Fjell med guidede turer til Stetind og Àhkà Etablere en årlig Stetindfestival f.o.m (hundreårsjubileet for førstebestigningen av Stetind) Et Stetindsenter vil kunne være lokaliseringssted for alle aktiviteter knyttet til Stetind, og vil også kunne fungere som kommunens kulturhus. 8.6 Generelt om fremdrift Viktige faktorer å ta hensyn til når tiltak skal prioriteres vil bl.a. være Finansieringsmuligheter og økonomiske prospekter Sikre arbeidsplasser og etablere nye Søke å holde på turistene Vi tilrår at oppdragsgiver velger følgende fremdrift i dette utviklingsarbeidet: 1. Utarbeide en Masterplan for reiseliv med handlingsplan, herunder avklare om planarbeidet skal utføres som et Interregprosjekt eller som et kommunalt/interkommunalt planverk 2. Søke å finne finansieringsløsninger i henhold til vedtatt handlingsplan 3. Avklare om markedsføring og aktiviteter skal utføres av kommunen eller andre (f. eks. Hamsuns Rike?) 4. Organisere utviklings- og tiltaksarbeidet profesjonelt 5. Definere og produsere en merkevarelogo 6. Oppgradere og kvalitetssikre eksisterende kommunale reiselivstilbud 7. Utvikle mindre kostnadskrevende, prioriterte tiltak 8. Finansiere og utvikle mer kostnadskrevende tiltak Vi tilrår at det utpekes en styringsgruppe for utviklingsarbeidet, inkludert utvikling av en Masterplan for reiseliv, og at denne styringsgruppen får så bred sammensetning at den får generell tillit i kommunen. I tillegg bør det utpekes prosjektledelse for plan- og utviklingsarbeidet. Det er viktig at dette arbeidet er velorganisert og oversiktlig, ikke minst fordi det etter hvert kan omfatte flere prosjekter som skal fullføres i samme tidsrom. Det er også viktig med gjennomgående representasjon i styringen av de enkelte prosjektene, slik at enkeltpersoner kan sitte med totaloversikt over enkeltprosjekter, overordnede strategier og helhetlige løsninger. Side 45 av 60

46 9 Vedlegg 9.1 Statistikk 9.1.1Mellomriksveier Fig. 4 Endring ÅDT for grenseoverskridende trafikk E14, E10, E12, RV77/95 og Krutfjellveien. Indekserte tall = 100 Side 46 av 60

47 9.1.2Fergesamband Samband :902 Svolvær - Skutvik via Skrova MOTOR- PERSONER GJENST. MÅNED PBE KJØRETØY SYKKEL (*) TURER BILER JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN 3,2 % -8,3 % 0,0 % -11,6 % -9,3 % 0,0 % FEB -1,2 % 8,5 % 0,0 % -3,6 % 2,0 % MAR -14,2 % -23,9 % 50,0 % -29,4 % -4,2 % APR 2,5 % 33,6 % 50,0 % 52,4 % -2,2 % 233,3 % MAI 11,2 % -2,6 % 43,3 % 0,1 % -4,8 % 633,3 % JUN -1,6 % -2,5 % -17,4 % -5,0 % -0,9 % 23,4 % JUL -7,0 % -9,9 % -18,4 % -7,1 % -12,0 % -61,7 % AUG 5,6 % 2,9 % -5,7 % 3,1 % -5,4 % 43,0 % SEP -13,8 % 1,5 % 144,4 % 9,9 % -14,1 % -68,9 % OKT -2,8 % 4,6 % -33,3 % 5,1 % 5,4 % 114,3 % Side 47 av 60

48 NOV 1,2 % -6,3 % 0,0 % -14,1 % -0,3 % 0,0 % DES -28,3 % -29,7 % 0,0 % -28,4 % -25,1 % 0,0 % ,4 % -3,7 % -11,1 % -3,3 % -6,1 % -12,6 % (*) Antall personer er eksklusiv fører Samband : 905 Bognes - Skarberget MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST. SYKKEL (*) BILER JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN -31,6 % -36,5 % 0,0 % -39,3 % -33,3 % 0,0 % FEB -9,6 % -7,1 % -40,0 % -7,0 % 1,7 % 0,0 % MAR -10,9 % -17,6 % 0,0 % -13,4 % -1,4 % 0,0 % APR 2,7 % 25,0 % 180,0 % 54,8 % 2,1 % 0,0 % MAI 10,0 % 3,1 % 83,6 % -5,5 % 0,6 % 775,0 % JUN 3,1 % 2,1 % 36,3 % -2,4 % -8,0 % 0,0 % JUL 5,2 % 0,4 % -1,6 % 1,0 % -5,8 % 349,0 % AUG 15,1 % 7,1 % 36,1 % 7,7 % -4,2 % 1153,1 % SEP 8,0 % 14,9 % 461,1 % 11,1 % 1,0 % -99,2 % OKT 17,5 % 8,5 % -47,4 % -3,6 % 2,9 % 0,0 % NOV -7,3 % -3,2 % 0,0 % -5,3 % 1,4 % 0,0 % Side 48 av 60

49 DES -19,0 % -17,3 % 0,0 % -16,3 % -16,3 % 0,0 % ,9 % 1,3 % 26,2 % 0,4 % -5,1 % 259,1 % (*) Antall personer er eksklusiv fører Samband :906 Lødingen - Bognes MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST. SYKKEL (*) BILER JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN 10,7 % 6,7 % 0,0 % 2,0 % -6,6 % 0,0 % FEB 3,2 % 3,0 % -7,7 % -7,2 % 2,0 % 0,0 % MAR -0,1 % -11,3 % 0,0 % -25,6 % 0,8 % 0,0 % APR 13,7 % 32,7 % 61,5 % 59,8 % -6,1 % 161,8 % MAI 5,5 % -3,6 % 73,8 % -11,5 % 2,1 % -42,9 % Side 49 av 60

50 JUN 8,6 % 6,3 % -46,4 % 2,8 % 7,0 % 87,7 % JUL 11,8 % 4,9 % 3,0 % 13,1 % -2,1 % -2,9 % AUG 20,2 % 8,7 % 31,1 % 14,0 % -4,4 % 73,2 % SEP 11,0 % 8,5 % 40,6 % 8,8 % -1,9 % -24,5 % OKT 6,5 % 7,1 % -33,3 % 0,0 % 2,8 % 359,1 % NOV 3,5 % 0,7 % 0,0 % -5,7 % 1,3 % 200,0 % DES 7,8 % 2,4 % 0,0 % -5,8 % -4,1 % 0,0 % ,5 % 5,5 % -12,2 % 5,1 % -0,7 % 12,8 % (*) Antall personer er eksklusiv fører Side 50 av 60

51 Samband : 907 Drag - Kjøpsvik MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST. SYKKEL (*) BILER JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Endringer i % sammenlignet med samme periode i 2005 MÅNED PBE KJØRETØY MOTOR- PERSONER TURER GJENST SYKKEL (*) BILER JAN 22,5 % 38,8 % 0,0 % 14,8 % 1,0 % 450,0 % FEB -0,5 % 7,0 % 0,0 % -10,0 % 4,2 % -25,0 % MAR 27,4 % 14,9 % 0,0 % 0,7 % 7,9 % 0,0 % APR -3,8 % 11,0 % 83,3 % 19,0 % 1,9 % -86,7 % MAI -28,8 % -32,5 % -19,0 % -37,3 % -36,2 % -16,7 % JUN 4,8 % -1,0 % 73,1 % -9,5 % 2,7 % -57,1 % JUL 5,8 % -0,8 % -54,3 % -12,0 % 2,9 % 300,0 % AUG 20,7 % 12,4 % 3,1 % 1,3 % 0,0 % 55,6 % SEP 14,8 % 13,7 % 366,7 % 2,9 % 22,6 % 600,0 % OKT -26,3 % -26,2 % 50,0 % -27,3 % -8,5 % -79,2 % NOV 25,3 % 17,0 % 50,0 % 9,7 % 19,6 % 166,7 % DES -7,8 % -13,0 % 0,0 % -23,5 % -13,3 % 75,0 % ,8 % 2,7 % 0,7 % -6,7 % 0,4 % 27,0 % (*) Antall personer er eksklusiv fører Side 51 av 60

52 9.1.3Annen båttrafikk Hurtigruten Passasjerer med hurtigruten Havn Type reise Alle Rundreise Alle Distanse Bodø Ut/inn Hurtigbåtruter Nex-1, Bodø - Helgeland - Bodø Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,5 % Feb ,0 % Mar ,4 % Apr ,9 % Mai ,5 % Jun ,5 % Jul ,6 % Aug ,0 % Sep ,0 % Okt ,0 % Nov ,4 % Des ,9 % ,4 % Akkumulert Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,5 % Feb ,6 % Mar ,4 % Apr ,1 % Mai ,0 % Jun ,7 % Jul ,8 % Aug ,7 % Sep ,9 % Okt ,9 % Nov ,5 % Des ,4 % Side 52 av 60

53 Nex-2, Bodø - Svolvær - Bodø Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,7 % Feb ,6 % Mar ,7 % Apr ,4 % Mai ,6 % Jun ,3 % Jul ,7 % Aug ,2 % Sep ,5 % Okt ,6 % Nov ,3 % Des ,4 % ,3 % Akkumulert Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,7 % Feb ,2 % Mar ,0 % Apr ,9 % Mai ,0 % Jun ,1 % Jul ,8 % Aug ,1 % Sep ,3 % Okt ,7 % Nov ,3 % Des ,3 % Side 53 av 60

54 Ekstrarute, Bodø - Svolvær - Bodø Tirsdag og torsdag i perioden Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Mar ,0 % Apr ,9 % Mai ,4 % Jun ,3 % Jul ,8 % Aug ,4 % Sep - - Okt - - Nov - - Des ,1 % Akkumulert Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov - Des - Side 54 av 60

55 Rute 990, Bodø - Helnessund - Bodø Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,9 % Feb ,8 % Mar ,9 % Apr ,8 % Mai ,7 % Jun ,0 % Jul ,0 % Aug ,0 % Sep ,0 % Okt ,8 % Nov ,1 % Des ,2 % ,5 % Akkumulert Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,9 % Feb ,5 % Mar ,0 % Apr ,9 % Mai ,8 % Jun ,3 % Jul ,0 % Aug ,1 % Sep ,3 % Okt ,2 % Nov ,4 % Des ,5 % Side 55 av 60

56 Rute 993, hurtigbåtrute i Tysfjord Endring Endring% Ant. pass Ant. pass Pass Pass Jan ,9 % Feb ,6 % Mar ,8 % Apr ,4 % Mai ,8 % Jun ,6 % Jul ,4 % Aug ,8 % Sep ,2 % Okt ,9 % Nov ,8 % Des ,2 % ,9 % Akkumulert Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,9 % Feb ,1 % Mar ,7 % Apr ,6 % Mai ,2 % Jun ,9 % Jul ,1 % Aug ,0 % Sep ,9 % Okt ,0 % Nov ,9 % Des ,9 % Side 56 av 60

57 Hurtigbåtrute Svolvær - Narvik Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,0 % Feb ,6 % Mar ,7 % Apr ,3 % Mai ,4 % Jun ,7 % Jul ,5 % Aug ,2 % Sep ,4 % Okt ,0 % Nov ,0 % Des ,0 % ,9 % Akkumulert Endring Endring% Ant pass Ant pass Pass Pass Jan ,0 % Feb ,7 % Mar ,5 % Apr ,8 % Mai ,2 % Jun ,0 % Jul ,1 % Aug ,7 % Sep ,5 % Okt ,4 % Nov ,5 % Des ,9 % Side 57 av 60

58 9.1.4Tog Ofotbanen (OBAS) 2004: ca pax t/r 2005: ca : ca Grenseleden Historikk om leden Leden mellom Tysfjord i Norge og Áhkájávrre i Sverige har blitt brukt i uminnelige tider. Det var den sjøsamiske befolkningen som, sammen med den norske, la grunnlaget for det kulturlandskapet som i dag kan observeres langs Indre Tysfjorden. På samme måte har den intensive reindriften satt sitt preg på kulturlandskapet langs grenseleden mellom Sørfjorden og Áhkájávrre. Vegetasjonen bærer preg av lang tids reinbeiting. I tillegg vil en mange steder kunne se små vegetasjonsflekker som er ekstra grønne og gressrike. Her lå de gamle melkeplassene. Like i nærheten av disse kan en ofte finne spor av reinnomadenes teltboplasser. Under andre verdenskrig hadde leden en viktig funksjon som flyktningrute. Om lag mennesker flyktet over fra Tysfjord til Sverige i løpet av krigsårene. Mange av disse ble lost over av befolkningen i området. Fram til 1960-tallet ble området rundt Riddabårre og Dáppájávrre brukt som beiteland for Innfjordingenes sauer. Beboerne i Indre Tysfjord brukte også leden lengre innover. Både kvinner og menn gikk inn til Sårgåjávrre for å plukke multebær. Enkelte dro helt ned til Læibá. Det foregikk også rypejakt i deler av området. Trafikken gikk også motsatt vei. Spesielt i Sørfjorden hadde de besøk både vår og høst av reingjetere fra Sørkaitum sameby, og i blant også fra Sirges sameby. Vandringen langs grenseleden mellom Sørfjorden og Áhkájávrre går i sin helhet på fjellberggrunn. Fjellområdet består i hovedsak av et høyfjellsplatå som varierer fra 400 moh til rundt 1000 moh. Fjellbjørkskogen vokser opp til 600 moh. I dag brukes området som reinbeiteland av Sørkaitum sameby. Denne reindrifta drives på en noe annen måte enn den gamle intensive reindrifta hvor familiene fulgte flokkene og drev med daglig melking i sommerhalvåret. Den intensive driftsformen tok slutt på 1920-tallet. Det finne ikke lengre noen fast bosetting i Indre Tysfjord, men områdene over mot Sverige brukes flittig både av etterkommere av innfjordingene, tysfjæringer og andre. Det er et populært område for rekreasjon, fiske og rype- og elgjakt. Området er relativt lett å gå i, man behøver ikke å være topptrent. Side 58 av 60

59 Info om leden 28. september ble Grenseleden mellom Sørfjorden og Ritsem offisielt åpnet. Åpningen kom i stand etter at Tysfjord- og Gällivare Kommune i fem år har jobbet med å oppjustere den 42 kilometer lange leden fra Norge og til Sverige. En omfattende merking av ruta, samt nye rasteplasser, hvilehytter og fire broer, bidrar til å gjøre vandringsleden mer tilgjengelig og trygg enn den noen gang tidligere har vært. Vi har også produsert et nytt turkart over området. Prosjektet ble gjennomført med tilskudd fra EU og, Sørkaitum Sameby var med som samarbeidspartner. Den historiske leden strekker seg fra Sørfjorden i Tysfjord til Vestenden av Áhkájávrre i Gällivare. Den gamle vandringsveien har blitt brukt som både næringsvei, handelsvei og under annen verdenskrig som flyktningrute. Ruta Området er relativt lett å gå i, men god form er en fordel. Leden er merket med steinvarder og firefargede skilt fra Vestenden av Áhkájávrre til Sørfjorden. Det er også markert hvor den krysser Nordkalottleden. For å komme til Sørfjorden, kan man enten ta rutebåt fra Kjøpsvik med Brødrene Johansen eller chartre båt. Til og fra Storå går det rutebåt. Fra Sørfjorden og opp til Brynvatnet går man langs anleggsvei. Stigningen er på omtrent 500 meter. Ved Brynvatnet er en av de nybygde hvilebuene satt opp. Her finnes overnattings- og kokemuligheter. Omlag seks timers marsj fra Brynvatnet ligger Krokvatnet. Her er det også satt opp hvilebu som kan benyttes av vandrere. Leden videre går langs ryggen av Tjehpuris. Etter noen timer kommer man til Røysvatn. Ved Røysvatn finnes en av de nybygde gapahukene. Den byr på bord, benker og skydd for vinden. Et par hundre meter sør for Røysvannet står Riksrøys 251 og man trer inn i Sverige. Herfra går leden ned mot Sårgåjávrre og vandrerne kan benytte broene over Tjoallabahta og Svardijåhkå. Fra Sårgåjávrre går man opp mot Gálavárddos og følger sørsiden ned til Áhkájávrre. For å komme fra Vestenden av Áhkájávrre og til Ritsem, må man chartre privatbåt. Naturen Vandringen langs leden mellom Sørfjorden og Áhkájávrre går i sin helhet på fjellberggrunn. Fjellkjeden kan dateres tilbake mellom 430 og 380 millioner år. Jordskorpen består av store plater som beveger seg langsomt og kan kollidere eller gli bort fra hverandre. Platene varierer i tykkelse fra noen titalls til flere hundretalls meter. Fra en geologisk synsvinkel er området langs leden spesielt Side 59 av 60

60 interessant da det er et av de få stedene man har klart å fastslå hvor langt platene ble transportert i kontinentkollisjonen. Ved Ritsem finnes plater som har sitt opphav 58 mil lengre vest, altså vest for Lofoten. Fjellområdet består i hovedsak av et høyfjellsplatå som varierer fra 400 moh til rundt 847 moh. Fjellbjørkskogen vokser opp til 600 m.o.h. Flora og fauna i området er overraskende mangfoldig. Den rike vegetasjonen skyldes mye kalk i berggrunnen og bergarter som lett forvitres. I tillegg fungerer fjellskrentene som solfangere og enkelte steder gror sjeldne planter som fjellbrud, rødsildre, gullsildre og klippeveronica. Langs anleggsveisen opp mot Brynsvannet vokser en koloni med hvit revebjelle, noe som er sjeldent så langt nord. Det er et rikt fugleliv langs leden. Både jaktfalk, snøspurv, heilo, engpiplerke, fjellrype, steinskvett og sandpiper kan det være mulig å få øye på. Fra gammelt av har lokalbefolkningen hentet brynestein ved Brynsvannet, noe det samiske navnet for området også gjenspeiler. På Middagsfjellet finnes en større kalksteinsgrotte som kan være verdt et besøk. Dappajavre ligger 652 m.o.h. Det er et grunt vann med slamavfall fra isbreen Gihtsejiekna. I klarvær ser man den flotte isbreen på toppen av Gihtsetjåhkkås. Breen er en platåbre med tunger i flere retninger. Praktisk informasjon Mobildekning: Det er ikke GSM-dekning langs leden. Satelittelefon må benyttes dersom du har behov for kontakt med omverden. Rein langs leden: Området er et reinbeitedistrikt. Vis derfor varsomhet. Spesielt gjelder dette dersom du går med hund i kalvingstiden på våren og sommeren. 9.3 Tvillingbygg (Sadje) Nabokommunene Tysfjord og Gâllivare har etablert et omfattende samarbeid med tilknytning til Laponiaområdet generelt og lulesamiske spørsmål spesielt. I den sammenheng ønsker de to kommunene å bygge likeartede bygninger for informasjon og dokumentasjon. Tvillingbyggprosjektet tar sikte på å skape gode bygningsrammer for viktige funksjoner i de to kommunene. Ved at bygningene har samme arkitektoniske uttrykk, manifesteres prosjektets overgripende karakter, og man oppnår det overordnede mål om å styrke og synliggjøre det internasjonale samarbeidet i Laponia. Bygningene kan oppføres som frittliggende, selvstendige hus, eller tilknyttet eksisterende bygninger i de to kommunene. Side 60 av 60