Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012"

Filip Jenssen
8 år siden
Visninger:

2 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

3 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn ligger over skoggrensa I Troms eier vi ca 40 % av arealet, ca km2. 68 % av arealet i Nordreisa, 2344 km2 Statskogs region Troms omfatter også Ofoten og Vesterålen. Vi forvalter eiendommer på vegne av fellesskapet Kommunene er viktige samarbeidspartnere og premissleverandør

4 Statlig foretak (SF) Statskog er et statlig foretak (SF) og må skaffe inntektene selv Viktigste inntektskilder er arealutleie, skog, jakt/fiske og energi. I Troms og Nordland er inntektene nå mest konsentrert rundt arealutleie, men i framtida fra energi SSF omsetter med våre 150 ansatte for ca 250 mill kr fordelt på 26 steder.

I Troms og Nordland er inntektene nå mest konsentrert rundt arealutleie, men i

5 MÅL landets ledende grunneier Den dyktigste industrielle skogeieren Landets fremste grunneier på utvikling av fornybare energiressurser Landets ledende grunneier på eiendomsdrift Realisere eiendommenes utviklingspotensial Øke antall kunder og brukere gjennom videreutvikling og tilrettelegging av jakt, fiske og friluftsliv

grunneier på eiendomsdrift Realisere eiendommenes utviklingspotensial Øke antall

6 Region Troms

7 Statskog i kommunene Kommune Areal km 2 Statskog km 2 % av tot. areal i komm. Innbyggere Andøy % Ballangen % Balsfjord % Bardu % Berg % 888 Dyrøy % Evenes % Gratangen % Harstad % Kvæfjord % Kvænangen % Kåfjord/Gaivuotna % 2 192

1991 74 % 3 882 Berg 294 82 28 % 888 Dyrøy 290 18 6 % 1 188 Evenes 246 19 8 % 1 358 Gratangen 313 59

8 Kommune Areal km 2 Statskog km 2 % av tot. areal i komm. Innbyggere Lavangen % Lenvik % Lødingen % Målselv % Narvik % Nordreisa % Salangen % Skånland % Storfjord % Sørreisa % Tjeldsund % Torsken % 893 Tranøy % Tromsø %

6 603 Narvik 2037 1400 69 % 18 477 Nordreisa 3435 2344 68 % 4 806 Salangen 457 73 16 % 2 213 Skånland 494 172 35

10 Satsing på naturbasert turisme Samarbeid med gründere, kommuner, andre virksomheter, deltagelse i utviklingsprosjekter. Vi har arealer som kan stilles til disposisjon for næringsaktører Jakt, fiske og annet friluftsliv Finansielle muligheter Tilskudd Noen tilfeller gjennom eierskap

Vi har arealer som kan stilles til disposisjon for næringsaktører

11 Friluftsliv Statskog og turfriluftslivet Tilrettelegging for det enkle friluftslivet gjennom bl.a. arrangementer, lokale og nasjonale prosjekter, spesiell fokus på målgruppen barn og unge. Tilrettelegging gjennom fysiske anlegg: Åpne husvære, bruer, klopper. GodTur.no turplanlegger på nett Samarbeidspartnere bl.a. Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Jeger og Fiskerforbund, Finnmarkseiendommen, Lommekjent.no.

arrangementer, lokale og nasjonale prosjekter, spesiell fokus på målgruppen barn og unge.

12 Reisaelva Reisadalen kan videreutvikles til en mer attraktiv destinasjon. Styrke samarbeidet mellom grunneiere med elverett og lokale reiselivsbedrifter. Et spennende segment er fiskere som allerede har opplevd det meste, men som er opptatt av mulighetene for å få stor fisk. De er betalingsvillige og ønsker tilrettelagte produkter med overnatting, fiske, guiding og transport. I tillegg til denne gruppen, bør det lages tilbud til fiskere i det nasjonale og regionale markedet. Her er det særlig to utfordringer. Den ene er å gi enkeltpersoner og grupper bedre muligheter til å fiske sammenhengende og samlet over kortere og lengre perioder. Den andre handler om å gjøre laksefiske mer familievennlig.

De er betalingsvillige og ønsker tilrettelagte produkter med overnatting, fiske, guiding og transport.

13 Kvænangselva Ei perle av ei lakseelv i Kvænangsbotn, Nord-Troms. Ei lita, men god lakseelv. Svært lite berørt av menneskelig inngrep. I Kvænangselva er det smålaksen (< 3kg) som dominerer, selv om det hvert år også tas en del større fisk. Årlig innrapportert fangst ligger omkring 600 og 1000 kg, med foreløpig toppnotering fra sesongene 2006 og 2010 på 1030 kg begge årene. I 2011 var total fangst på 647 kg. Det tas også en og annen sjøørret og sjørøye, men det er laksen som dominerer i elva.

I Kvænangselva er det smålaksen (< 3kg) som dominerer, selv om det hvert år også tas en del større fisk.

14 Næringsutvikling Egen forretningsutvikling VERDISKAPINGSROLLE Stor verdiskaping for Statskog SAMFUNNS- OG VERDISKAPINGSROLLE Stor effekt for Statskog og for det øvrige samfunnet SAMFUNNSROLLE Liten verdiskaping for Statskog Liten effekt for det øvrige samfunnet Stor effekt for det øvrige samfunn gjennom samfunnsutvikling Samfunnsutvikling

samfunnet SAMFUNNSROLLE Liten verdiskaping for Statskog Liten effekt for det øvrige

15 Statskogsordningen Det ble i 2005 inngått en partnerskapsavtale mellom Statskog SF og Troms fylkeskommune. Avtalen ble i mai 2009 avløst av en samarbeidsavtale mellom partene gjeldende for perioden Ny avtale signeres i løpet av kort tid Hver av partene forplikter seg til å bidra med 1 mill. kr pr. år i avtaleperioden. Fylkeskommunen administrerer ordningen i samråd med Statskog SF.

Avtalen ble i mai 2009 avløst av en samarbeidsavtale mellom partene gjeldende for perioden

16 Formål Formålet er å styrke arbeidet med næringsutvikling i kommuner i Troms fylke der Statskog SF er stor grunneier.

17 Midlene skal gå til næringsutvikling og verdiskaping innenfor følgende områder: Tilrettelegging for økt satsing på naturbasert reiseliv og næringsvirksomhet i tilknytning til Statskogs arealer og i verneområder Tiltak innenfor skog- og trebearbeidende virksomhet samt visse former for bygdeutvikling Tiltak innenfor miljøvennlig energiproduksjon Prosjekter der skog og natur inngår i ulike former for tjenesteytende virksomhet Prosjekter innenfor mineralske ressurser Friluftsliv og folkehelse

trebearbeidende virksomhet samt visse former for bygdeutvikling Tiltak innenfor miljøvennlig energiproduksjon Prosjekter

18 Målgruppe Både kommuner, grende-/bygdelag, organisasjoner, enkeltpersoner og småbedrifter i utkantområder kan søke om tilskudd til prosjekter som faller innenfor rammen av retningslinjene for ordningen.

utkantområder kan søke om tilskudd til prosjekter

19 Støtte til bedrifter Statskogordningen kan støtte søknader fra selskaper, men det er mest i fht forprosjekter/forundersøkelser. Det kan for eksempel være støtte til prosjekter hvor det er behov for å kjøpe inn ekstern kompetanse. Prosjekter som har flere finansieringskilder ansees som positivt i vår vurdering. Søkere som får tilskudd på mer enn kroner må få prosjektet revidert før sluttutbetaling kan skje.

Det kan for eksempel være støtte til prosjekter hvor det er behov for å kjøpe inn ekstern kompetanse.

20 Geografisk virksomhetsområde Kommuner i Troms hvor Statskog SF er stor grunneier; Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord, Balsfjord, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa, Målselv, Salangen, Bardu, Gratangen, Skånland, Kvæfjord, Harstad og Tromsø.

Balsfjord, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa, Målselv,

21 Støttenivå Normalt vil innvilget tilskudd utgjøre inntil 50% av tilskuddsgrunnlaget. For kvinne- og ungdomsrelaterte tiltak kan det gis inntil 75% tilskudd.

22 Krav til søknad Elektronisk søknad Søknaden må skissere bakgrunnen for prosjektet og synliggjøre behovet for tiltaket. Søknaden må inneholde følgende elementer; innledning, bakgrunn, målsetting, strategier, planlagte aktiviteter, organisering, fremdriftsplan, kostnadsoverslag og finansieringsplan

23 Noen prosjekter i Troms Kåfjord Bygdemobilisering Indre Kåfjord. Brua over Gorsa. Storfjord Planleggerstilling. InterPolar AS, aksjekapital, arbeid og støtte. Næringsseminar (2 stk). Stordalen +. Hannes reklamefilm. Kvænangen Bygdemobilisering Indre Kvænangen. Verddeprosjektet. Nordreisa tilrettelegging 1 stilling. Vaddas. Visitor Point. Friluftstiltak. Svartfosslia.

24 Økt tilrettelegging for friluftsliv Statskogordningen kan gi tilskudd til tiltak når det gjelder folkehelse; stier, tilrettelegging for rullestolbrukere, skilter, etc. Et krav vil da bl.a. være at det kommer allmennheten til gode. Hvordan tiltakene skal driftes vil selvfølgelig også være en del av vurderingen. Støtte til ordinær drift og vedlikehold er vi generelt restriktive til å finansiere.

Like dokumenter

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling