Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng av luksusforbruk ndustrlandene, men å hndre øknng energforbruket tl verdens mllarder av fattge mennesker Uansett fnansell og teknologsk støtte fra land, vl dette kreve at ulandenes egne myndgheter sørger for høye sluttbrukerprsene på fossl energ Artkkelen dskuterer om et slkt scenaro er realstsk Beregnnger vser at for å nå målet om å begrense oppvarmngen tl 2 ºC vl vktge ndustrland måtte dekke kostnader på rundt 4 5 prosent av BNP, dersom ulandene kke selv skal bære kostnadene ved sne utslppskutt Innlednng Klmakonvensjonen bekrefter en nternasjonal enghet om å stablsere konsentrasjonen av klmagasser atmosfæren på et nvå som forhndrer farlge endrnger av jordens klmasystem 1 EU og Norge har tolket dette dt hen at man må sørge for at gjennomsnttstemperaturen kke øker med mer enn 2 ºC forhold tl førndustrell td, og dette målet er utgangspunktet for norske possjoner forhandlngene om en ny klmaavtale 2 Nå er det uskkert hvor lav konsentrasjonen av klmagasser da må være Men jeg tar denne artkkelen utgangspunkt at man kan nå tograders målet dersom konsentrasjonen stablseres på rundt 430 450 ppm Konsentrasjonen førndustrell td var rundt 280 ppm, mens den dag er på rundt 385 ppm 3 Denne artkkelen presenterer talleksempler som sksserer hva det vl koste ulke land og regoner å delta et nternasjonalt samarbed for så omfattende kutt globale utslpp 2050 at man kan nå målet om å begrense den globale oppvarmngen tl to grader over førndustrelt nvå Slke talleksempler kan fort g nntrykk av at det er relatvt enkelt og ukomplsert å redusere de globale utslppene av et omfang som gjør togradersmålet mulg Det er derfor vktg nnlednngsvs å pressere at det kan være en svært vanskelg oppgave å realsere noe slkt Det er for eksempel en omfattende forsknngsltteratur som vser hvor vanskelg det er å bygge den typen avtaler det her er snakk om 4 I første del av denne artkkelen vl jeg derfor presentere tall som vser hvor store utslppskutt som må tl ulandene om man vesentlg grad skal bremse veksten konsentrasjonen av atmosfæren Dermed gs også et nntrykk av hvor vanskelg det er å få tlstrekkelg mange land tl å godta en slk nternasjonal avtale Bjart Holtsmark er forsker ved Gruppe for klma og mljøøkonom (BjartHoltsmark@ssbno) 2gradersmålet krever at det settes verk effektve tltak for å begrense utslppene over hele kloden, også den domnerende gruppen av land der utslppene per nnbygger er på 520 prosent av norsk nvå Slke omfattende utslppskutt krever at det verksettes en poltkk som vesentlg grad øker sluttbrukerprsene på energ, også meget fattge land Når v vet hvor vanskelg det er å få gjenomslag for økte energprser et rkt land som Norge, vrker det rmelg å anta at det kan bl enda vanskelgere gjennomføre en slk poltkk land der energbruken hovedsak bare går tl å dekke helt lvsnødvendge behov for en gjennomgående fattg befolknng, eller tl ndustr som gr dsse menneskene arbedsplasser Det er bltt argumentert at det hele kan løses ved at rke land som Norge fnanserer fangst og lagrng av, vannkraft, solkraft og andre prosjekter uland, og på den måten vl kunne få gjennomført store globale utslppskutt uten at fattge mennesker ulandene blr berørt Slke prosjekter kan komme tl å splle en vktg rolle, og her kan fnanserng fra Norge og andre rke land komme nn Men selv et femsfret antall slke prosjekter blr fort bare som en dråpe havet forhold tl de utslppskuttene som er nødvendg for å nå 2gradersmålet Fnanserng av prosjektbaserte tltak for utbyggng av alternatv energ vl dessuten nnebære at man subsderer, og dermed stmulerer, energforbruk u landene Slke prosjekter kommer bare begrenset grad nn som erstatnng for fosslbasert energforsynng fangst og lagrng vl kunne anvendes på en del av de stasjonære energkldene (kull og gasskraftverk, sementfabrkker med mer) Hvor stor andel vet man ennå kke, blant annet ford geologsk lagrng av foreløpg er et relatvt lte utforsket område (se IPCC, 2005) Her kan det komme negatve overraskelser Den raskt voksende transportvrksomheten og prvatblsmen ulandene vl dessuten ennå mange tår, kanskje hele århundret, for en stor del trolg være basert på fossl olje 42
Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Fgur 1 Per capta utslpp fra fossle brensler, hstorsk, busnessasusualbanen (grå kurver) samt baner med store utslppskutt (mørkere kurver) Tonn /capt Tonn CO 15,0 Fgur 2 Verdens befolknngsutvklng 1950 2100 Mddelalternatvet FNs fremskrvnnger Mllarder persone Mllarder 7 12,5 6 10,0 7,5 Industrland 5 4 3 Andre uland 5,0 2 Kna 2,5 1 Industrland Uland 0,0 1950 2000 2050 2100 Klde: Marland et al (2007) for hstorske utslpp og BAUbane basert på IPCCs A1MESSAGEscenaro 1950 1975 2000 2025 2050 2075 2100 Klde: Unted Natons (2004, 2006) Skal man begrense klmagassutslppene globalt, kommer man kke utenom at det mest sentrale vrkemddelet blr nnførng av avgfter, eller eventuelt omsettelge kvoter, for å få en sterk øknng av sluttbrukerprsene på fossle brensler, også ulandene Det er kun gjennom denne typen vrkemddelbruk at man kan oppnå store utslppsreduksjoner tl akseptable kostnader Men det er et åpent spørsmål om det er poltsk mulg og nteresse for å øke sluttbrukerprsene på fossl energ uland så kraftg Hvor poltsk krevende det er å nnføre og øke avgfter på drvstoff har v også nylg fått llustrert gjennom debatten USA Både presdentkanddatene Hllary Clnton og John McCan har annonsert at de som presdenter vlle føre en langt mer aktv klmapoltkk USA enn George W Bush har stått for Hvor krevende det kan bl å omsette slke løfter tl praktsk poltkk fkk v et blde av da begge dsse presdentkanddatene nylg støttet et forslag om å senke drvstoffavgftene deler av året for å begrense konjunkturnedgangen Når det gjelder klmagassutslppene fra ndustrlandene, er det en tendens tl å overvurdere betydnngen av dsse Redusert lukusforbruk ndustrlandene vl kke være tlstrekkelg for å løse klmaproblemet Skal man redusere globale utslpp av klmagasser et omfang som gjør det mulg å nå 2gradersmålet, må man gjennomføre store utslppkutt som berører både fattge og rke både ndustrland og uland I artkkelen llustreres det poenget ved å vse vrknngen av at bare ndustrlandene reduserer sne utslpp Sste del av artkkelen legger tlsde den pessmstske dskusjonen om mulghetene for å få stand en klmaavtale Jeg tar utgangspunkt en kvotehandelsavtale for 2050 og gr noen talleksempler som llustrerer hvordan man kan trekke uland nn en slk avtale Avtalen nnebærer at utslppene kuttes med 50 prosent fra dag tl 2050, noe som nnebærer en reduksjon på om lag 70 prosent forhold tl busnessasusual 2050 Utslppsscenarer hvor store kutt er mulg, ønskelg og nødvendg? Det er grunn tl å tro at det 21 århundret vl bl preget av sterk økonomsk vekst ulandene Også FNs klmapanel IPCC legger tl grunn en slk vekst, se IPCC (2000) Dette vl trolg g et økende behov for energ Fossle brensler vl domnere mange tår blant annet ford dagens nfrastruktur er basert på fossl energ, og denne nfrastrukturen tar td å skfte ut Befolknngsveksten vl fortsatt være betydelg mange år Mens det dag er om lag 6,6 mllarder mennesker på jorden, vl dette tallet mest sannsynlg passere 9 mllarder før 2050, se fgur 2 FNs mddelalternatv fremskrvnngene fra 2004 anslår at verdens folketall vl nå en topp på rundt 9,5 mllarder mennesker rundt 2075 Alt alt tlser dsse utvklngstrekkene at det vl være sterke drvkrefter retnng av raskt økende klmagassutslpp gjennom århundret Som det fremgår av fgur 1, er det dag stor forskjell på utslppene av per hode rke og fattge land Dette reflekterer den lave energbruken de fattge landene Det er derfor all grunn tl å regne med at energbruken ulandene vl øke raskt I og med at fossle brensler, 43
Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Fgur 3 Utslpp av busnessasusualbanen og to alternatve baner Gt Fgur 4 Atmosfærens konsentrasjon av busnessasusualbanen og to alternatve baner ppm 80 70 60 Utslpp med busnessasusual 800 700 600 konsentrasjon med busnessasusual Bare ndustrlandene kutter utslppene 50 500 40 Bare ndustrlandene kutter utslppene 400 Alle land kutter utslppene 30 300 20 10 Alle land kutter utslppene 200 100 1950 2000 2050 2100 1950 2000 2050 2100 kke mnst kull, er konkurransedyktge alternatver, bør man kke bl overrasket om dsse landenes utslpp vl øke raskt tårene som kommer Fgur 1 vser per capta utslpp ndustrland og uland både for et busnessasusual scenaro (de øverste kurvene), og for scenarer der det legges t grunn at utslppene kuttes kraftg både ndustrland og uland (de nederste kurvene) Når det gjelder utslppsutvklngen det busnessasusualscenaret som er lagt tl grunn dette notatet, baserer den seg på IPCCs A1scenaro med IIASAs modell MESSAGE, se IPCC (2000) 5 I ndustrlandene faller per captautslppene gjennom århundret Det skyldes både en antatt sterk grad av energeffektvserng og overgang tl fornybare energklder etter hvert som dsse alternatvene takt med en forventet teknologsk utvklng større grad blr konkurransedyktge Et slkt scenaro kan vrke relatvt sannsynlg lys av den øknngen prsen på særlg olje og gass man må forvente etter hvert som ulandenes etterspørsel etter energ fortsetter å øke raskt Som det fremgår av fgur 1, vokser per captautslppene busnessasusual scenaret for ulandene raskt gjennom det meste av århundret IPCC legger tl grunn at på tross av at også ulandene tar bruk fornybare energklder sterk grad, er energbehovet så stort at også bruken av fossl energ øker raskt De globale utslppene som følger av per capta utslppene og befolknngsveksten henholdsvs fgur 1 og 2, er vst fgur 3 Tlsvarende vser fgur 4 hvordan konsentrasjonen utvkler seg gjennom århundret I fgur 3 og 4 vser den øverste kurven busnessasusual 44 mens den nest øverste hva som blr konsekvensene av at ndustrlandene kutter per capta utslppene slk det er angtt fgur 1 Den nederste kurven fgur 3 og 4 vser konsekvensene av at både landene og ulandene kutter per capta utslppene slk som vst fgur 1 I busnessasusual når man 2100 en konsentrasjon på 800 ppm, nesten det tredobbelte av førndustrelt nvå Et så høyt konsentrasjonsnvå for vl g en temperaturøknng på om lag 4,6 grader over førndustrelt nvå, dersom man legger tl grunn IPCCs sste anslag for sammenhengen mellom konsentrasjon og oppvarmng Man kan kke vte hvor store utslppskutt som er nødvendge for å være skre på at den globale oppvarmngen kke blr på mer enn 2 ºC Men dersom man stablserer konsentrasjonen på 450 ppm eller lavere er det mulg at to graders målet kan nås Skal dette målet nås, må man foreta omfattende utslppskutt både uland og ndustrlandene Av fgur 1 fremgår det også ulandene må utslppsveksten per capta temmelg raskt stoppes og snus tl en nedgang tl tross for det meget lave nvået dsse utslppene per hode befnner seg på utgangspunktet Nøkkelen tl å nå 2graders målet lgger altså på mange måter ulandene Her bor det dag vel 5 mllarder mennesker, et tall som vl vokse tl omkrng 8 mllarder nnen 2050, se fgur 2 For å tydelggjøre hvor begrenset rolle ndustrlandenes utslpp vl splle, har jeg også sett på konsekvensen av at det bare er ndustrlandene som gjennomfører de utslppskuttene som er beskrevet fgur 1, mens u landenes utslpp blr som busnessasusual Da får v
Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Tabell 1 Utslpp, BNP og befolknng 2004 og 2050 ved busnessasusual 2004 2050 t /cap BNP/cap Befolknng t /cap BNP/cap Befolknng t 1000 US$ Mlloner tonnes 1000 US$ Mllon Afrka 1,28 2 902 4,66 14,6 1 998 Kna 3,84 6 1 304 8,19 21,6 1 409 Inda 1,20 3 1 117 3,56 12,2 1 658 Øvrge Asa 2,75 4 1 343 5,80 15,9 2 096 LatnAmerka 2,60 6 551 9,19 29,1 769 NordAmerka 20,33 39 329 19,26 96,2 445 Europa og OECDAsa 9,17 22 891 8,75 56,1 815 Norge 9,52 43 5 10,23 73,7 6 Verden 4,27 8 6 437 6,72 24,4 9 197 globale utslpp og konsentrasjon som vst med den mdterste kurven henholdsvs fgur 3 og 4 V ser altså at om ndustrlandene umddelbart setter verk tltak og løpet av århundret praktsk talt elmnerer egne utslpp, reduseres konsentrasjonen av 2100 med om lag 70 ppm, noe som anslagsvs demper temperaturøknngen med knapt 0,4 ºC, fra 4,6 ºC tl 4,2 ºC Klmaproblemet handler altså lten grad om luksusforbruk ndustrlandene Det handler det hele tatt kke bare om rke lands energforbruk Tvert mot lgger løsnngen på klmaproblemet først og fremst hva som skjer med fattge menneskers energforbruk, ford det er så veldg mye flere av dem Hva koster store utslppskutt? Det pågår en faglg dskusjon om mulghetene for å få tl en omfattende nternasjonal klmaavtale Denne dskusjonen tar ofte utgangspunkt de store problemene man har hatt og har med å få frem et nternasjonalt avtaleverk Kyotoavtalen er det man har å vse tl så langt, og den vl bety helt bagatellmessge utslppsreduksjoner Om man nå de nærmeste årene lykkes med å få frem en avtale som omfatter langt større deler av verdens utslpp og som har større utslppskutt, er det et åpent spørsmål om avtalen tl syvende og sst vl bl fulgt opp, kke mnst av ulandene Som v så forrge avsntt, lgger nøkkelen tl omfattende globale utslppsreduksjoner ulandene og kke så sterk grad USA og andre ndustrland som mange later tl å tro At det kommer en ny presdent USA fra 2009, vl altså neppe bety det umddelbart gjennombrudd arbedet for en ny klmaavtale I dette avsnttet legger jeg lkevel tl grunn at man etter hvert får på plass en omfattende global klmaavtale og presenterer derfor noen grove anslag på hva en slk avtale vl koste ulke grupper av land for ulke byrdefordelngsregler Jeg begrenser meg her tl å se på året 2050 Alle kostnader er årlge kostnader Det gs et øyeblkksblde av en stuasjon av 2050 Man kan tenke seg en klmaavtale som årene frem mot 2050 gradvs blr strammere Etter 2050 må den ytterlgere strammes tl slk at kostnadene stger enda mer Utgangspunktet er det busnessasusualscenaret som er skssert foregående avsntt, som altså gr en global nntektsutvklng og utslppsutvklng samsvar med IPCCs A1scenaro I dette scenaret vokser utslppene fra dagens nvå på knapt 30 Gt (utenom utslpp fra avskogng) tl et nvå 2050 på 61,7 Gt For å begrense oppvarmngen tl 2 ºC, bør utslppene nær halveres forhold tl dagens nvå nnen 2050 Jeg tar derfor utgangspunkt at det etableres en nternasjonal klmaavtale som begrenser de globale utslppene 2050 tl 17 Gt I forhold tl busnessasusualnvået er dette en reduksjon på 72 prosent 2050 I BAU er per capta utslppene 2050 på 6,7 tonn V skal altså redusere dsse tl 1,9 tonn per capta Det presenteres tre ulke regneeksempler Eneste forskjell mellom regneksemplene går på hvordan de nasjonale kvotene er fordelt I regneeksempel 1 er kvotene proporsjonale med folketallet I regneeksempel 2 får ulandene så store kvoter at de kke får noen netto kostnader Det vl altså s at u landenes nntekter fra kvotesalg kompenserer for deres kostnader med å foreta utslppsreduksjoner For at dette skal være mulg, må ndustrlandene få negatve kvoter I regneeksempel 3 legges det tl grunn at ndustrlandene skal være klmanøytrale Det vl s at de får en kvote på null utslpp Regneeksempel 1 nasjonal kvote etter folketall I regneeksempel 1 har hvert land/regon fått en nasjonal utslppskvote 2050 som står forhold tl befolknngen Per capta utslppene 2050 skal ned 1,9 tonn per hode Altså får hvert land dette eksemplet en kvote som er lk 1,9 tonn multplsert med folketallet 2050 45
Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Tabell 2 Regneeksempel 1 Utslppene 2050 reduseres tl 17,3 Gt Nasjonal kvote BAU Smulerte utslpp Eksport av kvoter Utslppsreduksjon Kostnad utslppsreduksjon Mllarder NOK Netto utgft kvotekjøp Nettokostnad Mrd NOK BNP Afrka 40 3 763 2 612 1 151 6 702 3 686 1 266 2 420 1,4 Kna 23 2 653 3 236 583 8 303 4 567 641 5 208 2,9 Inda 53 3 123 1 657 1 465 4 253 2 339 1 612 727 0,6 Øvrge Asa 32 3 948 3 411 537 8 752 4 814 590 4 223 2,1 LatnAmerka 20 1 449 1 982 533 5 085 2 797 586 3 383 2,5 NordAmerka 10 839 2 405 1 566 6 170 3 394 1 723 5 116 2,0 Andre land 22 1 536 2 001 465 5 135 2 824 512 3 336 1,2 Norge 18 11 17 6 43 24 6 30 1,2 Verden 28 17320 17320 0 44 443 24 444 0 24 444 1,8 Fgur 5 Årlg nettokostnad av en klmaavtale for 2050 tre regneeksempler Det er lagt tl grunn at utslppene Kna 2050 nærmer seg europesk nvå (8,2 tonn per capta) Knas per capta utslpp 2050 lgger altså over globalt gjennomsntt, og Kna får en kvote som lgger på 23 prosent av deres BAUutslpp Indas per capta utslpp 2050 lgger godt under globalt gjennomsntt slk at Indas kvote blr mer romslg forhold tl BAUutslppene Med de oppgtte forutsetnnger vl en slk avtale totalt ha en kostnad på 1,8 prosent av global nntekt (BNP) Det paradoksale her er at det kke er landene som får de største kostnadene hvs v måler prosent av BNP Kna vl oppleve den største kostnaden, på 2,9 prosent av BNP Men LatnAmerka og øvrge Asa henger kke langt etter, se tabell 2 Det henger sammen med at dsse regonene har utvklet svært karbonntensve økonomer Når det gjelder ndustrlandene, forutsetter 46 Norge Europa og OECDAsa USA og Canada LatnAmerka Øvrge uland Asa Inda Kna Afrka 0 1 2 3 4 5 6 Totalkostnad prosent av BNP Eksempel 1: Kvoter proporsjonale med folketall Eksempel 2: Ulandene verken taper eller vnner Eksempel 3: Industrlandene er klmanøytrale dermot IPCC sn A1bane at de fortsetter å ha en god økonomsk vekst gjennom århundret samtdg som utslppene faller I regneeksempel 1 er det lagt tl grunn at Norge får en kvote på 11 mens BAUutslppene er på 60 For Norge blr det dette tlfellet kostnadseffektvt å redusere utslppene med 43 og mportere utslppsrettgheter for 6 Norge får en årlg kostnad tl utslppsreduksjoner på 24 mllarder kroner I tllegg kommer en utgft tl mport av utslppsrettgheter på 6 mllarder kroner Total norsk kostnad blr med dsse forutsetnngene på 30 mllarder, det vl s 1,2 prosent av BNP, se fgur 5 og tabell 2 Alle kostnadstall er her årlge tall Dette er altså kostnader som påløper 2050 Men det er naturlgvs kke bare 2050 man skal redusere utslppene De kostnadene v ser her gr altså et øyeblkksblde av en tenkt stuasjon 2050 I årene både før og etter 2050 vl det påløpe tlsvarende kostnader, avhengg av hvordan avtaleverket utvkles over td Kostnadene prosent av BNP er relatvt lave her, hvert fall for Norge Men her må man huske på at man snakker om en rendyrket kostnadseffektv klmapoltkk, der alle utslppsreduksjoner drves frem ved at det legges en lk prs på alle sektorer Det vl medføre at kun bllge tltak, som for eksempel nedleggelse av ulønnsom ndustr, blr gjennomført mens alle dyre tltak droppes Dersom man stedet vderefører dagens klmapoltkk preget av lav grad av kostnadseffektvtet, vl både land og uland stå overfor langt høyere kostnader dersom en avtale av dsse dmensjoner skal gjennomføres Regneeksempel 2 ulandene verken taper eller vnner Av tabell 2 fremgår det at Kna og resten av ulandene Asa utenom Inda samt landene LatnAmerka får relatvt betydelge kostnader av den avtalen som er skssert regneeksempel 1 Det vl altså s en avtale der nasjonale kvoter settes forhold tl landenes folketall Paradoksalt nok kan en slk avtale bl vanskelg for de
Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Tabell 3 Regneeksempel 2 Utslppene 2050 reduseres tl 17,3 Gt Ulandene har så store kvoter at de verken taper eller vnner på klmaavtalen* Nasjonal kvote BAU Eksport av kvoter Utgft kvotekjøp Mllarder NOK Nettokostnad BNP Afrka 64 5 961 3 349 3 684 2 0,0 Kna 64 7 385 4 149 4 564 3 0,0 Inda 64 3 783 2 125 2 338 1 0,0 Øvrge Asa 64 7 785 4 374 4 811 3 0,0 LatnAmerka 64 4 523 2 541 2 795 2 0,0 NordAmerka 77 6 588 8 992 9 891 13 285 5,2 Andre land 77 5 482 7 483 8 231 11 056 4,0 Norge 77 46 63 69 93 3,6 Verden 28 17 320 0 0 24 444 1,8 Tabell 4 Regneeksempel 3 Utslppene 2050 reduseres tl 17 Gt Industrlandene er karbonnøytrale* Nasjonal kvote BAU Eksport av kvoter Netto utgft kvotekjøp Mllarder NOK Nettokostnad BNP Afrka 38 3 507 896 985 2 701 1,5 Kna 38 4 345 1 110 1 220 3 346 1,8 Inda 38 2 226 568 625 1 714 1,4 Øvrge Asa 38 4 580 1 170 1 287 3 527 1,8 LatnAmerka 38 2 661 679 747 2 049 1,5 NordAmerka 0 0 2 405 2 645 6 039 2,3 Andre land 0 0 2 001 2 201 5 025 1,8 Norge 0 0 17 19 42 1,6 Verden 28 17 320 0 0 24 444 1,8 nevnte ulandene å akseptere, da kostnadene er relatvt høye I regneeksempel 2 har jeg derfor justert kvotene tl ulandene tl et nvå som er så romslge at de verken taper eller vnner på avtalen I dette eksemplet får da u landene en kvote som utgjør 64 prosent av deres BAUutslpp 2050 Samtdg får ndustrlandene negatve kvoter på 77 prosent av deres BAUutslpp Konseptet negatve kvoter kan kreve en forklarng Anta for eksempel at et land har utslpp BAU på 200 mlloner tonn Anta så at dette landet har fått en negatv kvote på 77 prosent av BAUutslppene, eller på 154 mllon er tonn Anta vdere at dette landet reduserer utslppene tl 100 mlloner tonn For at landet skal nnfr sn forplktelse, må det da kjøpe tl sammen 254 mlloner utslppstllatelser (hver utslppstllatelse legtmerer ett tonn ) 100 mlloner av dsse utslppstllatelsene går tl å dekke opp for utslppene Kostnadene prosent av BNP er presentert fgur 5 Se også tabell 3 Kostnaden for NordAmerka har nå økt tl 5,2 prosent av BNP og kostnaden for de andre landene er på 4,0 prosent Den norske kostnaden er nå på 3,6 prosent av BNP Regneeksempel 3 landene er karbonnøytrale Forutsetnngen regneeksempel 2, der landene har negatve kvoter, kan høres ekstrem ut I den norske klmadebatten har det vært mer fokus på karbonnøytraltet Det betyr at landene kke tldeles kvoter det vl s en kvote på null Dette er studert regneeksempel 3 I et slkt regme må ndustrlandene kjøpe alle kvotene de trenger, men de har kke en negatv beholdnng med kvoter utgangspunktet, slk som regneeksempel 2 Total utslppsreduksjon er den samme som regneeksempel 1 og 2, og dermed blr kvoteprsen og fordelngen av utslppsreduksjoner mellom land også den samme Kanskje ltt overraskende vl Norges kostnad prosent av BNP en slk avtale være lavere enn kostnaden tl Kna ( prosent av Knas BNP) Det henger sammen med det antatt høye utslppsntensteten knessk økonom Det nteressante her er altså at karbonnøytraltet kke nødvendgvs er veldg attraktvt for ulandene De får da raskt kostnader som er på nvå med ndustrlandenes kostnader, når v måler prosent av BNP 47
Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Konklusjon I denne artkkelen har jeg først skssert noen sannsynlge/mulge utvklngstrekk for global befolknngsutvklng og utslppsutvklng gjennom det 21 århundre De presenterte scenarene vser at selv med moderat vekst per capta utslpp ulandene, vl den totale globale utslppsveksten kunne bl sterk Utslppene fra ndustrlandene vl bety stadg mndre og følgelg vl utslppsreduksjoner ndustrlandene g forholdsvs små klmagevnster Dette llustrerer hvor krevende det kan bl å få tl en effektv nternasjonal klmaavtale Skal en slk klmaavtale nnebære at man begrenser oppvarmngen tl 2 ºC, vl det knapt være rom for økte per capta utslpp gruppen av utvklngsland sett under ett Som det fremgår av fgur 3 og 4, vl en utslppsbane som begrenser oppvarmngen tl 2 ºC trolg nnebære utslppsreduksjoner 2050 på rundt 70 prosent forhold tl BAU Regneeksempel 1, 2 og 3 tar derfor utgangspunkt en global avtale der totalt tllatte utslpp er på 28 prosent av BAUutslppene Med de forutsetnnger som er gjort om kostnadsforhold krever dette en karbonprs på rundt 1100 kroner per tonn En avtale der alle land får en kvote etter folketall vl kke nødvendgvs være så gunstg for ulandene at de vl akseptere en slk avtale Speselt for Kna kan en slk avtaleform slå uheldg ut, ettersom Kna allerede er ferd med å passere globalt gjennomsntt for per capta utslpp Dersom ulandene skal gå null, det vl s at de verken skal vnne eller tape på å være med en avtale, må landene få negatve kvoter NordAmerka får da en kostnad på over 5 prosent av BNP og Norge får en kostnad på 3,6 prosent av BNP Dersom ulandene kke skal påføres noen kostnader av å være med på en klmaavtale, vl man altså lett påføre ndustrlandene betydelge kostnader, selv dersom full kostnadseffektvtet er lagt tl grunn Et avtalekonsept som nkluderer negatve kvoter er dessuten kke særlg salgbart Konklusjonen er altså at en ambsøs nternasjonal klmaavtale med nødvendghet også må nnebære store kostnader for ulandene V så også på en avtale der landene er karbonnøytrale, slk det har vært lovet at Norge skal bl allerede 2030 Det nnebærer prakss en relatvt jevn fordelng av kostnader mellom land målt prosent av BNP At ndustrland er karbonnøytrale gr altså kke nødvendgvs en avtale som er attraktv for ulandene Konklusjonen er at det er vanskelg å bygge et avtaleverk som kan sørge for at man når to graders målet I ulandene vl man måtte mplementere betydelge avgfter (eller på andre måter sørge for økte prser) på sluttforbruk av fossl energ Selv rke land er en slk poltkk vanskelg å få mplementert Det kan også vse seg svært vanskelg å gjennomføre ulandene 48 Appendx Nærmere omtale av beregnngene Sammenhengen mellom utslpp og konsentrasjon av I første del av denne artkkelen ble det presentert beregnnger av sammenhengen mellom globale utslpp og konsentrasjonen atmosfæren Det er her lagt tl grunn en sammenheng som er som følger: C t = (1 d t ) C t1 + be t d t = d 0 (C t1 g) a der C t og E t er henholdsvs beholdnng av og utslpp tl atmosfæren av karbon på tdspunkt t, mens a, b, d 0 og g er parametre som er gtt følgende verder: a = 1,1, b = 0,7, d 0 = 3,0, g = 250 Denne modellen gr et blde av sammenhengen mellom utslpp og konsentrasjon som fungerer rmelg for ulke utslppscenarer for det 21 århundre, men egner seg kke for å scenarer som går flere århundrer fremover Modellen benyttet regneeksempel 1, 2 og 3 I regneeksemplene 1, 2 og 3 er det benyttet en enkel kalbrert modell der hvert enkelt land har en lneær margnal kostnadskurve for utslppsreduksjoner som starter orgo Dsse er kalbrert tl en forutsetnng om at for alle land vl en utslppsreduksjon på 72 prosent forutsetter en margnalkostnad på 1100 kr/tonn Det er altså kke tatt hensyn tl at det kan være større potensal for rmelge utslppsreduksjoner uland enn land Vdere antas det at det er et perfekt fungerende nternasjonalt kvotemarked slk at margnalkostnaden alle land er lk kvoteprsen, og alle land nnfrr nøyaktg sne forplktelser avtalene som dskuteres Det er meget uskkert hvor høy prs på karbon som vl være nødvendg dersom man skal få utslppene på global bass ned 17 Gt 2050 IPCC (2007b) gr en pekepnn om hvor stor denne uskkerheten er For et scenaro der man styrer mot 550 ppm ekvvalenter 2100 antyder IPCC en prs 2050 på mellom 30 og 155 US$/t Det scenaret som presenteres denne artkkelen er mer ambsøst og skal helt ned om lag 430 ppm 2100 Det kan derfor være lurt å legge seg på et noe høyere prsnvå 2050 Jeg har derfor valgt å legge tl grunn at vårt scenaro vl kreve en prs 2050 på 183 US$ per tonn Jeg benytter beregnngene hele tden en vekslngskurs på 6 kroner/ dollar, slk at v her snakker om en prs på 1100 kroner per tonn Utslppene tl et land, E, bestemmes ved følgende relasjon: E = E 0 b p der E 0 er utslppene tl land ved BAU, p er kvoteprsen og b er en landspesfkk parameter Parametrene b er
Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? kalbrert tl en forutsetnng om at 72 prosent utslppsreduksjon forhold tl BAU 2050 krever en prs på 183 US$ per tonn Med den lneære strukturen modellen bestemmes kvoteprsen ved følgende relasjon: p = E 0 b Q der Q er kvoten tl land Referanser Barrett, S, (2003): Envronment & Statecraft The Strategy of Envronmental TreatyMakng, Oxford Unversty Press, New York IPCC (2000): Specal Report on Emssons Scenaros, Workng Group III, Intergovernmental Panel on Clmate Change (IPCC), Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, 595 pp Noter 1 [ ] dangerous anthropogenc nterference wth the clmate system Se klmakonvensjonens artkkel 2 2 Tol (2007) går gjennom prosessen bak EU s beslutnng om å sette et tograders mål, og vser at det for eksempel på ngen måte lgger en kostnadsnytte vurderng bak denne målfastsettelsen 3 I denne artkkelen fokuserer jeg på Men konsentrasjonen av metan og andre drvhusgasser har også økt og øker på grunn av økonomsk aktvtet Enkelte frykter at den samlede konstentrasjonen av de ulke drvhusgassene allerede er så høy at man selv uten vdere øknng på skt vl få en temperaturøknng på mnst 2 ºC Det er nemlg betydelge treghetsmekansmer slk at dagens temperaturøknng på 0,8 ºC kke representerer en langsktg lkevekt gtt dagens konsentrasjon av klmagasser 4 Se Barrett (2003) for en ntroduksjon tl denne ltteraturen 5 A1 legger tl grunn en noe høyere befolknngsvekst enn den som fremkommer mddelalternatvet FNs sste fremskrvnnger Jeg har derfor lagt tl grunn per captautslppene IPCCs A1bane SRESscenarene, se IPCC (2000), og multplsert dsse med befolknngstallene FNs sste befolknngsfremskrvnnger Jeg opererer mdlertd med noe mer dssagregerte tall enn IPCC ved at jeg har sklt ut Afrka, Kna og Inda som egne regoner, mens dsse nngår større aggregater SRES IPCC (2005): IPCC Specal Report on Carbon Doxde Capture and Storage Prepared by Workng Group III of the Intergovernmental Panel on Clmate Change [Metz, B, O Davdson, H C de Connck, M Loos, and L A Meyer (eds)], Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, Unted Kngdom and New York, NY, USA IPCC (2007a): The Physcal Scence Bass Contrbuton of Workng Group I to the Fourth Assessment Report of the Internatonal Governmental Panel on Clmate Change Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, UK and New York, USA IPCC (2007b): Mtgaton Contrbuton of Workng Group III to the Fourth Assessment Report of the Internatonal Governmental Panel on Clmate Change Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, UK and New York, USA Marland, G, B Andres, T Boden (2007): Global Emssons from FosslFuel Burnng, Cement Manufacture, and Gas Flarng: 17512003 Webpage of Carbon Doxde Informaton Analyss Center, Tennessee, USA Tol, RSJ (2007): Europe s Long Term Clmate Target: A Crtcal Evaluaton, Energy Polcy, 35 (1), 424434 Unted Natons (2004): World Populaton to 2300 Unted Natons, New York Unted Natons (2006): Unted Natons Populaton Prospects The 2006 Revson, (http://esaunorg/ unpp/) 49