Internasjonal økonomi Verdensøkonomi på krabbegir Norge cruiser videre

Internasjonal økonomi Verdensøkonomi på krabbegir Norge cruiser videre Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Oktober 2012 Verdensøkonomien beveger seg på krabbegir. Veksten avtar i de fremvoksende økonomiene, den er fortsatt lav i USA og flere land i Europa står mer eller mindre på stedet hvil. Ledende observatører og analysemiljøer betrakter nå den internasjonale krisen som å gå fra vondt til verre. Fire år etter finanssjokket høsten 2008 befinner verden seg ennå i den økonomiske faresonen, og det er fortsatt flere tegn som synes å peke ned enn opp. Norge cruiser videre i ganske så god medvind. EN ALVORLIG SITUASJON Det internasjonale pengefondet (IMF) har hatt varsellampene på gjennom hele sommeren. OECD likeså. Organisasjonen flagger en alvorlig bekymring for utviklingen i arbeidsmarkedet. I år er rundt regnet 50 millioner mennesker i OECD-landene uten jobb. Det tilsvarer nesten tjue ganger hele den norske arbeidsstyrken. De unge og de lavt utdannede er satt på sidelinjen, mange for livstid. Den svakere økonomiske veksten svekker den internasjonale handelen. WTO nedjusterer sine anslag for veksten i global handel i 2012, fra tidligere anslag 3,7 % til 2,5 %. Det er under halvparten av den gjennomsnittlige årlige veksten de siste 20 årene. Neste år er det, ifølge generaldirektøren i WTO, mer sannsynlig at den blir enda svakere enn at den skal bli sterkere. De handelspolitiske forhandlingene står mer eller mindre i stampe, og situasjonen har utløst tydelige proteksjonistiske strømninger. Konjunktur terminologien tildekker samtidig det faktum at verden står med begge beina i en langvarig og krevende omstillingsprosess. Finanskrisen fikk prosessen opp i dagen; kjøpekraften for store deler av befolkningen i de vestlige industrilandene skal jekkes ned, mens en stadig større del av befolkningen i de fremvoksende økonomiene skal løftes opp. Begge operasjonene har sine utfordringer, og særlig sett i lys av at profittjakten som driver mye av denne endringsprosessen, samtidig bidrar til stadig skarpere inntektsforskjeller både i de fremvoksende økonomiene og i de vestlige landene. Dette skjerper de innenrikspolitiske prosessene, og dermed også det internasjonale politiske klimaet. PENGEPOLITISK SEPTEMBEROFFENSIV TENNER ET LYS Både i Europa og i USA er myndighetenes finanspolitiske handlingsrom på det meste uttømt når det gjelder stimuleringstiltak. Finansministrene retter i stor grad oppmerksomheten mot den voksende statsgjelden, og mot spørsmålet om hvor og hvor mye regjeringene kan klare å kutte i de offentlige utgiftene. Det peker ned. Det nye momentet i situasjonen kom i midten av september, med hva vi kan betrakte som en mer eller mindre samkjørt pengepolitisk offensiv. Da annonserte i rask rekkefølge både den

europeiske, den amerikanske og den japanske sentralbanken kraftige oppkjøp av hhv. statsgjeld, boliglånsgjeld og obligasjoner. Samtidig er styringsrentene som frosset nær null. Denne offensiven kan peke opp. Håpet er at den evner å stabilisere situasjonen, styrke soliditeten i banksystemet og bidra til å få opp farten i produksjonslivet. FIGUR 1 VERDENSØKONOMI PÅ KRABBEGIR USA I SPØRSMÅLENES TEGN Septemberbildet for USAs økonomi står i spørsmålenes tegn, pilene peker i flere retninger. Vekstraten har sneket seg under 2 %, og det ventes svak vekst også de neste årene. Arbeidsledigheten er som låst fast rundt 8 prosent. Årsinntekten for familier med middelinntekt falt i fjor med 1,5 %, til det laveste nivået siden 1995. Industriproduksjonen synes å skrumpe. Like fullt er det positiv stemning på aksjebørsen, med Wall Street på sitt høyeste nivå siden 2007. Husholdningene tenderer, ifølge The Economist, mer optimistisk enn på lenge. Boliginvesteringene har økt for tredje kvartal på rad. Finanspolitikken for de nærmeste årene er imidlertid uavklart. Timeglasset er i ferd med å renne tomt. I januar kan en tidligere inngått politisk avtale om massive budsjettkutt i kombinasjon med skatteøkninger sette økonomien i revers. Demokratene og republikanerne har hver sine løsninger på utfordringen, mens næringslivet mest av alt trenger mer forutsigbarhet og mer kompromissorientert politikk enn hva politikerne i Washington synes villige til å bidra med. Presidentvalget 6. november vil gi en pekepinn om hvor opinionen befinner seg. I midten av september tro imidlertid sentralbanken til. Da lanserte den en ny runde svært offensive oppkjøp av boliglånbaserte obligasjoner. Sjefen, Ben Bernanke, er mer bekymret

over de høye ledighetstallene enn han frykter at inflasjonen blir et problem. Han er innstilt på å løfte 40 milliarder dollar ut i økonomien hver måned og holde styringsrenten lav inntil den økonomiske veksten tar seg opp og ledigheten faller. Dette er sterke signaler, og de er kraftigere enn hva markedet forventet. Håpet er at det er dette som skal til for å snu trenden. EUROPA I KNESTÅENDE Sett under ett er økonomien i Europa i knestående. Det finnes relativt sterke kort, som Tyskland og Sverige. Men utviklingen er mager, med en samlet vekst inneværende år, ifølge IMF, på 0,3 %, dvs. en resesjon. For 2013 ligger snittet av prognoser på 0,2 %. (The Economist, 8.9.2012). Arbeidsledigheten stiger, og er nå på over 10 %. I Spania, som det alvorligste eksempelet, er ledigheten på 25 %. Her er det nå 1,7 millioner familier der alle familiemedlemmene er uten arbeid. Statsgjelden oppfattes som det store problemet. Bekymringen om den vil ligge som et vått ullteppe over mange av landenes økonomi i lang tid. Regjeringen i Hellas, som et annet alvorlig eksempel, sliter med sitt regjeringsliv som innsats. Landet kan gå tomt for penger i oktober om det ikke får utbetalt mer fra EU og IMF. Det kuttes i offentlige lønninger, pensjoner og velferdstjenester. I tillegg planlegges en økning i pensjonsalder og kutt i forsvars- og helsebudsjettene. Slikt blir det ikke mye vekst ut av. Bildet er ikke helsvart. Det finnes analytikere som mener å se lys i tunellen. De peker på at arbeidskostnadene i eurolandene er i ferd med å bli justert ned og tilpasser seg de økonomiske realitetene. Handelsbalansen er også i bedring. I tillegg kom det i september en lenge etterlengtet avklaring av de pengepolitiske tiltakene for euroområdet. Da ble det gitt klarsignal fra sentralbanken og det politiske lederskapet i EU for storstilte redningsoppkjøp av kriselandenes statsgjeld. Det lettet situasjonen, og gir håp om at Europa over noe tid kan komme seg opp fra knestående. Mislykkes det, vil også den globale økonomien rammes hardt. KINA DEN NESTE STORE BEKYMRINGEN? Veksttakten i de fremvoksende økonomiene er tydelig for nedadgående. I India går hjulene saktere; her er veksttakten nede på 5 prosent, fra rundt 8 % for ett år siden. Den brasilianske økonomien sliter tungt, og har knapt vokst siden i fjor sommer. Russland opplever også nedgang, men flyter noe bedre som følge av olje- og gassinntektene. Men det er Kina mye kan komme til å dreie seg om framover for den globale økonomien. De kinesiske handelstallene for august er verre enn ventet. Eksportveksten er lav, ordreinngangen er svekket, og varelagrene til eksportørene hevdes å være fylt til randen. I juli falt eksporten til EU med over 16 % sammenliknet med for ett år siden. Det er dessuten mistanke om at tallene kan være for høye, og at de kinesiske myndighetene underkommuniserer vekstproblemene som er i ferd med å utvikle seg (DNB Markets 14.8.12). Kinesiske myndigheter kan, på tidspunktet for sin viktige partikongress senere i høst, oppleve hardere økonomisk landing enn hva de så for seg for bare kort tid siden. Hvordan ledelsen da responderer og staker ut det politiske linjevalget for årene framover, har betydning ut over landets egne grenser. Med et sentralistisk tankesett, sine ganske så lukkede maktnettverk og nasjonens utenrikspolitiske stolthet, vil mange være opptatt av hvordan denne stormakten, om den blir stresset, tilnærmer seg behovet for et sterkere internasjonalt samarbeid om klima, fred og økonomi.

NORGE CRUISER VIDERE Norge er et unntak i det verdensøkonomiske bildet; sammen med noen få andre, og først og fremst oljeeksporterende, land. Vi er nasjonen som for tiden er i påfallende utakt med utviklingen hos sine handelspartnere. Oljevirksomheten driver opp aktiviteten i Norge, oljeprisen sørger for at Norge tjener store penger. Vi må ikke glemme at vår oppside er del av handelspartnernes nedside. Prognosesentrene venter unisont at den norske konjunkturoppgangen som satte inn våren 2011 vil fortsette. Statstistisk Sentralbyrå hevder at den vil vare i minst fire år til. Sterk vekst i etterspørselen fra oljevirksomheten, lave renter, kjøpekraftige husholdninger og begrenset sårbarhet overfor de svake internasjonale konjunkturene, er de viktigste drivkreftene. Mer er nesten ikke å si, uten å måtte gjenta hva som ble trukket fram i den forrige utgaven av Konjunkturbarometeret. Norge cruiser videre. Der våre venner i Europa sliter med statsgjelden, er den norske statskassen i ferd med å få så store beløp på bok at full bruk av handlingsregelen med sine 4 % - vil sprenge kapasiteten i den norske økonomien. I forslaget til statsbudsjett 2013 har Regjeringen lagt seg på 3,3 %, som betyr at det brukes 125 milliarder av oljeinntektene. NORGE - BAK NESTE BLÅNE Når man cruiser, og himmelen er disig blå, bør noe av tiden brukes til å tenke og handle langsiktig, om hva som skal komme bak neste blåne. Her handler det ikke for Norge om hva vi gjør etter oljen, men hva norsk næringsliv og myndigheter gjør samtidig med og i forlengelsen av oljen. Norge, Vestlandet og Rogaland kan ha løfterike år foran seg. Om det rigges for det i tide. Kombinasjonen av rike naturressurser, et kyndig energiteknologisk næringsliv, maritim spisskompetanse og territorialt kyst- og havansvar har i seg et evighetens norsk verdipotensial. Forutsetningen er at det satses tungt på flere fagfelt som kompletterer hverandre, og at satsingen både har en tydelig visjon og en kraftig nok felles handlekraft. FIGUR 2 UTVIKLINGSAKTØRER OFFSHORE INDUSTRI

Og noe skjer, må vi ha grunn til å håpe. I figur 2 gir vi en oversikt over pågående nasjonale satsinger for å styrke innovasjonsevnen og den langsiktige utviklingsevnen på vekstområdet offshore energi. Dette er et felt der satsingene må strekke seg over flere tidshorisonter samtidig. Grunnleggende vitenskap, anvendt forskning, industriell utvikling og rendyrket kommersialisering er fire sider av samme strategiske prosjekt. Det er også et prosjekt der ikke minst aktørene i Rogaland i årene som kommer må evne å ivareta sine langsiktige interesser. FØLG MED Siden forrige konjunkturbarometer, mai 2012 hva skjer? NORSK ØKONOMI Oljeprisen har fortsatt å holde seg over 100 dollar fatet gjennom sommeren og tidlig høst 2012. Den geopolitiske situasjonen i Midt-Østen og den sivile uroen i en rekke av araberstatene gjør sitt til at den holder seg rimelig høyt. På den annen side gjør den svakere veksttakten i de fremvoksende økonomiene at den tenderer ned, mens beslutningen om å speede opp seddelpressen i USA ga et lite løft, i alle fall for en stakket stund. Det hevdes også fra analytisk hold at Saudi-Arabia og øvrige stater i Midt-Østen har et statsfinansielt behov som danner et prisgulv noe i underkant av 100 dollar. Kronekursen har styrket seg, noe som reflekterer den relativt sterke stillingen norsk økonomi befinner seg i. Det er derfor liten grunn til at den vil svekkes i tiden framover. Renten er fortsatt historisk lav, og det ventes den å være ennå en stund. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 % (29.8.12), og signaliserte svakt opp de neste tre årene. Bedriftenes forventninger. Aktiviteten i norsk økonomi holder seg godt oppe. Det er fortsatt en kraftig impuls fra oljesektoren. Investeringene økte med 11 % i 2011 og ventes å få samme veksttakt i 2012. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at veksten i etterspørselen fra denne næringen økte veksten i fastlands-norge med 0,5 prosentpoeng i 2011 og at effekten vil være den samme i 2012 og 2013. Det pekes nå av mange på at det skjer en todeling i norsk økonomi. Vi mener det er mer tale om en tredeling: Oljen, offentlige virksomheter og andre skjermede bransjer, øvrig internasjonal konkurranseutsatt næringsliv. For sistnevnte gruppe er utsiktene noe svakere som følge av den svakere internasjonale veksten. Husholdningene i Norge kan i gjennomsnitt se fram til et nok et nytt godt år. Reduserte strømpriser, god lønnsvekst, historisk lav rente og en grei kronekurs bidrar til å øke den disponible inntekten. Årslønnsveksten er beregnet til 4,2 % i 2012, det samme som i 2011.

Arbeidsledigheten er lav, og utviklingen tyder på at det går bra også i tiden som kommer. I landet er det ved utgangen av august registrert 68 445 helt ledige. Dette er 2,6 prosent av arbeidsstyrken, og en nedgang på 4,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selv med høy innvandring viser de siste tallene fra NAV at sysselsettingen vokser med mellom 2 og 2,5 %. Netto innvandring er fortsatt svært høy, men en smule lavere første halvår i år sammenliknet med i fjor. På årsbasis ligger tallet fortsatt å i underkant av 50000, som er historisk høyeste nivå. Det utgjør rundt 70 prosent av folkeveksten i Norge. Relativt stramme arbeidsmarkeder i en rekke fylker som i Rogaland og Møre og Romsdal - tyder på at det høye nivået kan holde seg ennå en tid. INTERNASJONAL ØKONOMI Den økonomiske utviklingen i USA er fortsatt lite tilfredsstillende. Den økonomiske veksten ventes å ligge på 2 % både i 2012 og 2013. Arbeidsledigheten har bitt seg fast rundt 8 prosent, og de finanspolitiske problemene peker i negativ retning. På den annen side er det lyspunkter i boligmarkedet og sporer til optimisme hos husholdningene. I tillegg kommer håpet om at sentralbankens sterke stimuleringslinje vil få mer fart i økonomien. Håpet kan i seg selv være en positiv drivkraft i tiden som kommer. Situasjonen i EU er i realiteten den samme når det gjelder problemene med statsgjelden, arbeidsledigheten, konkurranseevnen og de sosiale spenningene som er under utvikling i Sør-Europa. Det nye er de pengepolitiske tiltakene og at krisen etter hvert ser ut til å samle EU-landene om en sterkere felles tilnærming til problemene. Vekstprognosene er ganske flate; snittet av eksperter ventet pr. august/september i år at veksten vil bli -0,5 % i 2012 og 0,2 % i 2013. Vekstanslagene for de fremvoksende økonomiene er justert enda noen hakk ned i forhold til i mai. For Kina er vekstprognosen justert ned mot 7 % for 2012, som er det laveste på lenge. Det ventes svakere vekst også i India, Russland, Brasil, Sør-Korea og flere av de øvrige fremvoksende økonomiene i Asia. Kilder DNB Markets. Økonomiske Utsikter, August 2012 IMF. World Economic Outlook. October 2012 Meld. St.1 (2012-2013). Nasjonalbudsjettet 2013 NHO. Økonomisk Overblikk, 3/2012. Utsikter for 2012-2013 Nordea. Økonomisk Oversikt. September 2012 Norges Bank. Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi, 3.9.2012 Statistisk Sentralbyrå. Økonomiske analyser 4/2012 The Economist. 8.9.2012/ 6.10.2012