Handlingsplan 2015-2018 Formannskapets innstilling 05.06.2014 til Bystyret = fellesforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis, Pensjonistpartiets, Senterpartiets og Bymiljølistas forslag til: Handlingsplan 2015-2018 1
Innledning I dette dokumentet presenterer partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Bymiljølista og Pensjonistpartiet felles forslag til handlingsplan 2015-2018. Handlingsplanen fremmes av Ap, SV og Sp i formannskapet. Partiene har lagt rådmannens forslag til grunn for arbeidet, slik at politiske prioriteringer er synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument. Vår politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Vi vil føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling og et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på demokratiutvikling og åpenhet. Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn bygget på solidaritet og fellesskap mellom innbyggerne over kommunegrenser og over landegrenser. En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om å levere tjenester av god kvalitet, og for å bidra til vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier våre partier: - Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende velferdstjenestene som skole og omsorg. - Nei til salg av kommunale selskaper. - Et klart og utvetydig ja til å bygge ut velferden gjennom å bedre skolen, omsorgstjenestene og kulturtilbudet i stedet for skattekutt. - Et klart og utvetydig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet. - Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og miljøtiltak prioriteres. Fredrikstad kommune har fortsatt økonomiske utfordringer. Skal vi nå målene våre er det en forutsetning å holde orden i økonomien. Innbyggertallet i Fredrikstad vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er utfordrende. Denne flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber. Fredrikstad har høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Det må derfor være et hovedmål å få flere bedrifter til å etablere seg her. Vi må endre næringslivet i retning av mer kunnskapsbasert produksjon for å heve gjennomsnittlig utdanningsnivå i befolkningen og dermed også få økte skatteinntekter til fellesskapet. Vi må sette oss mål om å øke antall arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Næringsplanen skal legges til grunn for dette arbeidet. En næringsvennlig kommune er et konkurransefortrinn for bedriftene som er lokalisert her. Kommunen må gi rask respons på henvendelser fra næringslivet. Den må ha en effektiv og forutsigbar saksbehandling, og god kunnskap om næringslivets behov. Vi må styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg, i byen vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet, Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold utvikle framtidas industri og næringsliv i Fredrikstad. Arbeidet med en bærekraftig næringsutvikling skal prioriteres. Miljøteknologi og arbeidet med lokal klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde. Det er innledet en dialog om samarbeid med NCE Smart Energy om å etablere et Fredrikstad Smart Cityprosjekt. Prosjektet vil kunne bidra til økt verdiskaping og ny teknologi innenfor klima og energi og bidra til å forsterke det pågående arbeidet med helse- og velferdsteknologi. Partiene slutter seg til en slik strategi og ønsker et slikt prosjekt velkommen. 2
Samarbeidspartiene forplikter seg til å sette av deler av framtidige overskudd hvert år i de kommende 10 årene til å styrke det kommunale næringsfondet. Det ble satt av 5,0 millioner kroner i 2012 og 5,0 millioner kroner i 2013. For 2014 settes det av 7,5 millioner kroner. Næringsfondet er nå på 16,5 millioner kroner. Gjennom behandling av næringsplanen skal næringsfondet og verdiskapningsmidler tas i bruk slik at det ambisiøse målet om å skape flere arbeidsplasser enn befolkningsveksten tilsier nås. Målet er at kommune og næringsliv sammen skal bruke fondet til å bygge opp under felles mål for samfunnsutviklingen i Fredrikstad. Kultur og byutvikling vil være viktige satsningsområder for kommunen i et slikt partnerskap. Partiene støtter forslaget om å realisere en fylkeskulturscene i Fredrikstad. Vi må legge til rette for kompetanseintensiv og kulturbasert næringsvirksomhet som gir våre unge lyst og muligheter til å bli og å arbeide i byen vår, og vi må bli en mer attraktiv by som tiltrekker seg nye innbyggere. Arbeidet med fortetting, urbanisering og byfornyelse i byområdet vil bidra til en mer attraktiv by. Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad er et tiltak som bygger opp under byens attraktivitet. I denne forbindelse har vi valgt å videreføre planene om etablering av Nye Fredrikstad Ridesenter ved at investeringsmidlene legges inn igjen. Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Partiene vil bidra til at disse fortsatt skal være i vår by ved å bruke kompetansen de besitter til å utvikle lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Vi er positive til å legge til rette for flere studentboliger. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på sosial rettferdighet og like muligheter. Av hensyn til barnefamiliene, og ikke minst at Fredrikstad fortsatt skal være en attraktiv by å bosette seg i, er det viktig med et godt barnehage- og SFO-tilbud i hele kommunen. Kunnskap, kultur og klima er identifisert som viktige drivere i vedtatt kommuneplan, og vil ligge til grunn for det arbeidet som skjer også innenfor resten av kommunens virksomhet, og i møte med næringsliv og frivillige aktører. Når vi samarbeider med utgangspunkt i disse tre faktorene, vil vi øke kvaliteten på tilbudet til innbyggerne og utviklingspotensialet for Fredrikstad, samtidig som miljøet ivaretas og nye arbeidsplasser skapes. Dette vil gi gode rammebetingelser og økt trivsel og mangfold innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. Derfor har Fredrikstad kommune satset på blant annet: Belønningsmidler Bypakke Nedre Glomma Gratis ferge Bedre framkommelighet for gående og syklende i sentrum Fylkesscene The Tall Ships Races Kommunal støtte til Hydrogenfabrikken Kommunal støtte til Litteraturhuset Kommunal støtte til Nautilus Marinepark Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad Kunstisbane på Værste Oppgradering av torgflater Omstilling Fredrikstad kommune er en lavinntektskommune med store utgifter knyttet til levekår og folkehelse. Kommunen driver effektivt på de fleste områder. Vi bruker lite til administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Likevel er det alltid nødvendig å lete etter muligheter for å bli mer effektiv. 3
Den økonomiske utfordringen i kommunen er fortsatt stor. Opplevd behov for tjenester er fortsatt stort. I det forrige handlingsplanforslaget la partiene inn midler som demper effekten av den omstillingen som rådmannen hadde lagt til grunn i sitt handlingsplanforslag. I denne handlingsplanen videreføres disse grepene. Konkret betyr det for eksempel at vi ikke vurderte det som riktig å redusere rammene til helse- og velferd og utdanning og oppvekst. Vi erkjenner at våre foreslåtte styrkinger av rammen svekker bunnlinjen og dermed bufferne i budsjett og handlingsplaner. Partiene mener derfor det er riktig å fortsette gjennomgangen av ressursbruk til politikk, administrasjon og ledelse for å sikre at vi får nok ut av ressursene. Prosessene vi har foreslått tidligere har som mål å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon. Det finnes dog et balansepunkt mellom hvor mye administrasjons- og ledelsesressurser vi benytter og evnen til å utvikle og følge opp tjenesteproduksjonen. Fredrikstad kommune er i en økonomisk situasjon som gjør at vi hele tiden må avveie hvor ressursene gir mest nytte. Politisk ressursbruk må selvsagt også gjøres gjenstand for de samme vurderingene. Fredrikstad kommune utreder nå muligheten for å innføre parlamentarisk styringsmodell fra og med konstitueringen av nytt bystyre etter kommunevalget 2015. Dersom dette blir vedtatt vil det føre til endringer av den politiske strukturen i kommunen. Strategier: Partiene understreker behovet for fortsatt sterk fokus på ledelse. Lederutviklingsprogrammet bør videreføres og videreutvikles. Kompetanse og kompetansehevende tiltak er viktig i omstillingsfaser. Partiene vil særlig peke på det som et viktig tiltak i Seksjon for helse- og velferd og ber rådmannen finne rom for det i kommende budsjetter. Prioriteringer i handlingsplanen Fredrikstad er en by med store levekårsutfordringer. Lavt utdanningsnivå er en viktig forklaringsfaktor. Vi ser en bedring i utdanningsnivået blant de yngre, men vi henger såpass langt etter at det er behov for et sterkere fokus på dette framover. Skolen i Fredrikstad har den avgjørende rollen i å løfte utdanningsnivået i Fredrikstad. Vi kan ikke slå oss til ro med gjennomsnittlig ressursbruk eller gjennomsnittlige resultater. Vi må våge å sette oss noen ambisiøse mål for Fredrikstadskolen. Vi trenger flere lærere i årene som kommer og vi har behov for større ressurser til hele utdanningsløpet fra barnehage til skole. Tidlig innsats må være en hovedstrategi. Kunnskap, kultur og klima er beskrevet som de viktigste driverne for Fredrikstadsamfunnet. Det offentlige bidraget til kunnskapsutvikling starter allerede i barnehagen. Vi må ha oppmerksomheten rettet mot alle delene av utdanningsløpet slik at vi klarer å bidra mest til den enkeltes utvikling og utdanning. For mange er overgangene vanskelige: oppstart i barnehage, overgangen fra barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående skole og fra videregående skole videre til studier eller arbeidsliv. Dette betinger et godt samarbeid innad i kommuneorganisasjonen. Det må også vektlegges et godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen om å gjøre overgangene enklere slik at ungdom får optimal mulighet til utdanning. Kommunen og fylkeskommunen skal stimulere til et utdanningsløp som bidrar til at næringslivet i Fredrikstad gis ettervekst og muligheter for utvikling. Nøkkelen til et samfunn i utvikling er kunnskap og vi må bli litt bedre for å ta igjen de forskjellene som har oppstått over tid. Kunnskap handler om mye mer enn prosessen med å tilegne seg kunnskap. Det handler om å se og å ta i bruk nye muligheter innenfor næringslivet, men også i kommunens egen organisasjon. 4
Det handler om å gi bedre omsorg, det handler om et kreativt kulturtilbud, om å ta hensyn til klimautfordringene og at kommunen skal være en arbeidsplass i utvikling som ser og utvikler kompetansen til hver enkelt ansatt. Det handler om et godt liv. Driftsrammer 2015 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE (nettorammer i mill kr) Regnskap Justert Bud Bud Bud Bud Fra 2014 i 2014-kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Inntekter Skatt -1 568,1-1 635,7-1 636,7-1 636,7-1 636,7-1 636,7 Rammetilskudd -1 869,1-1 944,3-1 949,1-1 949,1-1 949,1-1 949,1 Realvekst frie inntekter -41,9-80,9-114,1-142,5 Eiendomsskatt -199,8-202,0-205,0-208,0-210,0-210,0 Mva-komp investeringer - andel i drift -8,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum frie inntekter -3 645,1-3 782,0-3 832,7-3 874,7-3909,9-3938,3 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud 2014 179,8 173,8 170,2 176,8 188,7 205,7 Renteinntekter -80,5-60,6-65,1-72,4-75,8-79,5 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud 2014 187,4 199,4 215,2 216,0 214,0 199,0 Kapitalutg. nye investeringer fra 2015 0,0 4,7 24,9 41,8 51,4 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv.2015 0,0 3,1 16,5 27,2 38,8 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -111,1-124,1-146,1-168,6-190,4-207,6 Kompensasjonstilskudd - stat -21,2-23,6-22,6-21,5-20,0-18,0 Overføring fra FREVAR KF -18,9-17,9-7,5-7,5-7,5-7,5 Utbytte -20,2-18,1-17,1-17,1-17,1-17,1 Sum netto kapitalkostnader 115,3 128,9 134,9 147,3 161,0 165,3 Diverse fellesutgifter 17,8 82,1 74,6 86,8 74,8 82,8 Effektivisering/omstilling 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Til kirketjenester 33,1 36,5 35,4 35,4 35,4 35,4 Andre trossamfunn 5,3 4,8 4,7 4,7 4,7 4,7 Sum 56,2 123,4 114,7 126,9 114,9 122,9 Til disp. drift og investeringer -3 473,7-3 529,7-3 583,1-3 600,4-3 634,0-3 650,1 NETTO UTGIFTSRAMMER: Økonomi og organisasjonsutvikling 156,5 164,4 167,8 165,7 168,5 165,7 Kultur, mljø og byutvikling 122,0 133,2 136,3 148,5 146,5 140,0 Regulering og tekniske tjenester 288,0 326,4 330,4 330,1 330,1 330,1 Utdanning og oppvekst 1 300,6 1 358,4 1 358,9 1 358,5 1 358,5 1 358,5 Helse og velferd 1 515,7 1 528,7 1 560,9 1 564,6 1 564,6 1 564,6 Sum 3 382,8 3 511,1 3 554,4 3 567,4 3 568,2 3558,9 Korr. interne finans.tran. -90,9 Netto internt driftsresultat -18,6-29,0-33,1-65,8-91,2 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 47,6 0,0 0,0 33,3 54,6 - Bruk av arrangementsfond - Bruk/overføring - bundne driftsfond - Egenkapital til investeringsbudsjett 18,6 29,0 33,1 32,5 36,6 Disp. netto internt driftsres. -43,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd Økonomiske rammebetingelser Handlingsplanens inntektsside Partiene har lagt kommuneproposisjonen til grunn i arbeidet med handlingsplanen. Denne legger opp til en vekst på 1,4 % fra 2014 til 2015. Anslaget tar utgangspunkt i prognostisert resultat på 5
skatt i 2014. Det er varslet skattesvikt inneværende år. Dersom det samlede budsjettmålet for skatt ikke nås i 2014, må trolig rammene for 2015 reduseres. I planperioden er det lagt opp til en realvekst på 1,1 % fra 2015 til 2016 synkende til 0,8 % fra 2017 til 2018. Det er mer optimistisk enn det rådmannen legger til grunn, men tar samtidig høyde for lavere overføring til kommunene i årene som kommer og mulig endring i skatteutjevning - slik regjeringen varsler i kommuneproposisjonen. Dersom regjeringen velger å redusere overføringer til Fredrikstad kommune vil det gi oss store økonomiske utfordringer. Det er lagt opp til en betydelig bunnlinje i siste halvdel av planperioden. Den vil kunne være en nødvendig buffer dersom overføringer og inntekter svikter i årene som kommer. Tabell: Realvekst skatt og rammetilskudd i hp-periode År 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 Rådmannen 0,63 0,50 0,50 0,50 Flertallet 1,31 1,06 0,90 0,76 Utbytte og overføringer Det er tatt hensyn til overføringskapasiteten fra FREVAR KF ved at flertallspartiene har lagt seg på en forventet overføringsinntekt på 7,5 millioner kroner årlig i handlingsplanperioden. Forventningen til utbytte er satt til 17,1 millioner kroner, en økning på 1,0 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. Det tar hensyn til tidligere forventninger, men også signaler fra Østfold Energi AS. Handlingsplanens utgiftsside rammejusteringer 2015-2018 Rammene til utvalgene/tjenesteområdene styrkes i hele planperioden. I grove trekk videreføres rammene fra budsjett og handlingsplan vedtatt i desember 2013. Oversikt nettorammer i mill. kr. HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 Helse og velferd 11,0 22,0 22,0 22,0 Utdanning og oppvekst 11,0 20,0 20,0 20,0 Økonomi og organisasjonsutvikling 0,4 2,0 2,0 2,0 Kultur, miljø og byutvikling 1,0 2,0 2,2 5,0 Regulering og tekniske tjenester 2,0 2,0 2,0 2,0 Kirken 0,2 0,5 0,5 0,5 Sum styrking 25,6 48,5 48,7 51,5 Det er partienes vurdering at bunnlinjen i handlingsplanperioden er tilstrekkelig til å bygge opp drifts- og investeringsfond. Folkehelse og levekår Levekårsrapporten viser at Fredrikstadsamfunnet fortsatt har en vei å gå for å bedre levekår og folkehelse. Utfordringene er på flere områder og utgjør en rekke forhold som til sammen gir dårligere levekår for innbyggerne, enn sammenlignbare kommuner. 6
Det er en høyere andel som dør for tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister og en lavere andel med høyere utdanning. Det er en høyere andel som ikke fullfører videregående skole i Fredrikstad, enn i Østfold og landet for øvrig. For å løfte kommunen framover er det to viktige innsatsområder: Utdanning og forebygging. Forebygging som favner bredt og foregår på fastlegekontoret så vel som på helsestasjonen. Forebygging som favner langt utover helsetjenestene, som for eksempel byutvikling sykkel og gangstier, alkoholpolitikk, fysisk aktivitet og mat i barnehagen. Samhandlingsreformens underliggende intensjon er forebygging. Forebygging for å demme opp for de utfordringene som ligger foran oss med et økende antall eldre, men også forebygging fordi god helse gir gode liv. Grunnlaget for god helse er kunnskap. God helse gir mulighet til å møte de utfordringene som ligger i hverdagen, kunne sørge for eget innkomme og leve bra med familie og venner. I Handlingsplanen har vi lagt vekt på prioritering av oppvekstområdet med skoler og barnehager. Frisklivstilbud er etablert, formålet er blant annet å forebygge uheldig utvikling av kroniske lidelser. Vi vil videre satse på et forebyggende tilbud til eldre med formål om at den eldre befolkningen i større grad vil kunne bo i eget hjem og opprettholde god livskvalitet Kultur, miljø og byutvikling Vi vil at Fredrikstad skal være en foregangskommune i miljøpolitikken gjennom å styrke og videreutvikle Fredrikstad som miljøby. Det er viktig med helhetlig byplanlegging der det tas hensyn til grønne lunger samt at det tas høyde for nødvendig veiutbygging før det gis tillatelse til oppføring av nye boliger og næringsbygg. Utbygging av hyttefelt må vike for boligutbygging. Det skal ikke bygges ut nye boligområder uten at skolekapasitet er avklart. Kommunen er med i Framtidens byer. Det er laget konkrete handlingsplaner for hvordan Fredrikstad skal nå de lokale målene for klimapolitikken. Vi ønsker en mer ambisiøs politikk på området enn det er i dag. Fredrikstad kommune vil gjøre det enkelt for folk å være miljøvennlige i hverdagen, og vi vil sikre alle tilgang til natur- og friluftsopplevelser Kommunen har en viktig rolle som ansvarlig planleggingsmyndighet. Fredrikstad kommune vil fortsatt fremme en areal- og transportpolitikk som fører til mindre transportbehov og dermed mindre arealbruk og mindre energibruk. Det betyr at det først og fremst legges til rette for ny befolkningsvekst i de sentrale delene av kommunen. Parker og grønne lunger skal være en viktig del av bymiljøet. Kulturseksjonen og Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling er slått sammen til en ny seksjon, Seksjon for kultur, miljø og byutvikling. Kultur og klima er to av kommunens hovedsatsningsområder. Begge politikkområder defineres til å inneha viktige samfunnsutvikleroppgaver/-roller. Partiene la til grunn de positive synergiene ved å slå disse seksjonene sammen til en ny enhet. Strategier: KMB skal arbeide med mer samarbeid og samproduksjoner på tvers av virksomheter og seksjoner. Dette for å utvikle en enda bedre felles kultur med større synergieffekter enn vi ser i dag. 7
Ny næringsplan Næringsdestinasjon Fredrikstad legges til grunn for en offensiv satsing på verdiskaping sammen med næringslivet. Næringsfondet benyttes til å finansiere strategier. Det er en målsetting å øke antallet fritidsklubber i kommunen. Vi har en populær kulturskole med lange ventelister. Det er en målsetting at flere barn og unge skal få et tilbud gjennom kulturskolen. Samarbeidspartiene ønsker å styrke bibliotekene. Regulering og teknisk drift Fredrikstad kommune har et mål om at kommunen alltid skal ta hensyn til sikkerhet og beredskap, og at vi skal ha sikker drift innen tjenesteområdene. Teknisk etat skal bidra til at det er pent rundt oss, at vi har det trygt og sikkert, gode læringsmiljøer i skoler og barnehager, bedre folkehelse og levekår, økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene, å sikre klima og miljø og en rasjonell og kostnadseffektiv drift. Sikkerhet, beredskap og løpende drift er områder vi ønsker å prioritere i handlingsplanperioden. Vi må utnytte statlige ordninger til beste for Fredrikstad slik at vi får en større andel statlige midler til byen. Belønningsordningen er et godt eksempel. Et område som vi ønsker skal ha spesielt fokus er forvaltning av eksisterende boligmasse og en økning av antall tilgjengelige utleieboliger. Strategier: Det gjennomføres en tilstandsvurdering/-registrering av bygningsmassen for å få en total oversikt over eiendommer og vedlikeholdsbehov. Innenfor rammen av belønningsavtalen gjennomgås parkeringstider og priser og tilpasses bedre til mål om å redusere arbeidsreiser med bil og fremme handel. Prismekanismer skal bidra til å styre parkeringsbehov inn i parkeringshus. Utdanning og oppvekst Vi må jobbe målrettet for å øke utdanningsnivået i befolkningen. Vi skal satse på skolen slik at elevene kan lære mer. Det er viktig at hver enkelt elev blir sett og hørt. Vi vil ha en plan for kompetanseutvikling i skolen slik at flere lærere tar videreutdanning og styrke realfagene slik at Fredrikstadskolen kan levere bedre faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Vi vil øke kunnskapen i skolen og bidra til å hindre frafall i den videregående skolen. Det er viktig at Fredrikstadskolene har et godt samarbeid med de videregående skolene i distriktet. Vi vil ha barnehager med god kvalitet og kompetanse. Vi vil satse på godt språkarbeid i barnehagen slik at alle barn har et godt språk og kan snakke norsk før de begynner på skolen. Vi vil ha et SFO-tilbud med høy kvalitet og rimelige priser med søskenmoderasjon. Fredrikstad kommune har som mål å øke utdanningsnivået i befolkningen. Resultatene fra grunnskolen skal minst ligge på landsgjennomsnittet og vi må jobbe aktivt for å redusere frafallet i videregående skole. Vi bruker under landsgjennomsnittet på skoler, barnehager og helsetjenester. Dersom vi på sikt skal øke sysselsettingen, bedre utdanningsnivået og dermed også øke skatteanslaget, må det fortsatt satses på oppvekst i Fredrikstad kommune. Vi har satset på å holde prisen nede i barnehage og SFO, søskenmoderasjon SFO, lærertetthet og kompetanse og styrket skolehelsetjenesten. Vi har også satset på språkopplæringstilbud til førskolebarn med innvandrerbakgrunn. Det siste vil raskt kunne gi økonomisk gevinst da vi sparer 8
spesialundervisning i grunnskolen. HiØ er nå inne og følger barn under og etter språkopplæring for å se effekt over tid. Barnehage Barnehagene er den første opplæringsarenaen for våre barn. Innsparinger har endret hverdagen for ansatte i barnehagene. Endring av finansiering av ikke-kommunale barnehager har medført store økonomiske utfordringer. Det vil være hensiktsmessig at tilskudd til private vurderes ut fra deres faktiske utgifter, slik at det tas hensyn til forskjell i pensjonsberegningene som er langt lavere enn for kommunen. Ressursorganisasjon for barnehager overtallige må tilbys stilling i Ressursorganisasjonen. Dette vil lette tilgang på vikar, og også kunne bidra til å forsterke bemanningen i kortere perioder i barnehagene. Det må vurderes om møtehyppigheten kan reduseres for å styrke tilstedeværelsen. Tidlig intervensjon evalueres og legges fram til som orienteringssak til utvalget. Det brukes mye tid og det bør kunne vises til effekt. Skole Det er fortsatt stor forskjell i resultatene for skolene, dette er uavhengig av levekår og utdanning hos foreldre i skolenes nedslagsfelt. Det bør settes mer inn på ledelse og nettverk for utveksling av lik praksis. Kompetanseheving videreføres med statlige midler. Det bør utveksles erfaring og god praksis for foreldresamarbeid og tidlig intervensjon. Strategier: Arbeide med erfaringsutveksling og deling av kompetanse for å løfte de skolene som ikke leverer gode nok resultater. God kompetanse i barnehagene. Satse videre på språkopplæring til barn i førskolealder til beste for et videre utdanningsløp. Helsestasjon og skolehelsetjeneste / Barnevern / PPT (hjelpetjenestene) Forebyggende arbeid som skolehelsetjeneste gir resultater på sikt. Det vises til nylig publisert forskning. I USA har forskerne bak studien beregnet at hver dollar investert i skolehelsetjenesten vil redusere andre samfunnsutgifter med 2,2 dollar. Også i Norge viser forskning at en reduksjon i det primærforebyggende arbeidet øker utgiftene til barnevern. Barnevernet melder nå at 44 % av sakene gjelder foreldrekonflikter ved skilsmisse. Skolehelsetjenesten tilbyr grupper for barn med skilte foreldre og foreldreveiledning ved skilsmisser, et langt billigere tjenestetilbud enn barnevernstiltak. Det foreslås at det tas hensyn til at også ny regjering satser på skolehelsetjenesten og at tilskudd i ramme for 2015 benyttes som intensjonen. Strategier: Det bør vurderes videre utvikling av egne tiltak innen barnevern i stedet for kjøp av private. Arbeidet med å styrke skolehelsetjenesten videreføres i tråd med statlige signaler. Helse og velferd Vårt mål med helse- og omsorgstjenestene er at alle skal få den hjelp de trenger når de trenger den. Helse- og omsorgstilbudet i kommunen skal være preget av god kvalitet og ha tilstrekkelig omfang. Det må legges mer vekt på forebygging for alle deler av befolkningen, og vi vil tilrettelegge for fysisk aktivitet og sunt kosthold i barnehager, skoler og i omsorgstjenestene. Et godt utbygd og tilpasset helsetjenestetilbud må sikre utjevning av sosiale ulikheter og gi trygghet for at befolkningen får riktige tjenester. 9
Flertallspartiene fokuserer på at vi leverer de tjenestene vi skal med så god kvalitet som mulig innenfor de rammene vi har til rådighet. Mål og strategier Heltid skal være normalen i Fredrikstad kommune. Av hensyn til brukerne og kvaliteten på de tjenestene som leveres, skal heltid være det normale i Fredrikstad kommune. Flertallspartiene vil sørge for at det settes av midler for å oppnå dette målet. Økonomi og tiltak Vi ønsker et større fokus på inntektskapitlet. Nær 25% av aktivitetene innen seksjonen er finansiert gjennom inntekter, som egenbetalinger, tilskudd, refusjoner med mer. Utviklingen her er ikke drøftet i rådmannens forslag. Vi ønsker at inntekstpotensiale i planperioden vurderes nærmere som grunnlag for kommende budsjett- og handlingsplanarbeid. Det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av organiseringen av tjenestene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer også en gjennomgang av dagtilbudet sett i sammenheng med øvrige tjenester, slik som dagtilbudet til eldre. Vi deler rådmannens bekymring når det gjelder framtidig behov for ulike sykehjemstilbud og behov for sykehjemstilbud i sin alminnelighet, og er enige i at arbeidet med å utvide det nye sykehjemmet på Østsiden bør starte umiddelbart. I tillegg bør vi allerede nå sikre tomtealternativ i sentrum til ytterligere et sykehjem. Vi vil også peke på behovet for avlastning for personer med bistandsbehov. Et velfungerende avlastningstilbud, gjerne også i regi av frivillige, vil virke forebyggende og dempe presset på de øvrige kommunale tjenestene. Frivillighet i et framtidig helsetilbud er av stor viktighet for å unngå at folk blir for tidlig innlagt på sykehjem. Frivillige er en viktig bidragsyter i det forebyggende arbeidet. Kommunen bør utvikle et forpliktende samarbeid med de frivillige organisasjonene og Frivilligsentralen. Strategier: Arbeide med å utvide sykehjemstilbudet settes i gang umiddelbart Utvikle forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner Starte arbeidet med nye/bedre lokaler til Kiæråsen avlastning. Økonomi og organisasjonsutvikling Fredrikstad kommune har som mål å øke antallet lærlinger ytterligere i handlingsplanperioden. Vi har overoppfylt målet om en lærling per 1000 innbyggere. Videre er det nødvendig å gjennomgå kommunens innkjøpsreglement slik at det kan strammes opp med fokus på lærlinger. Vi har i dag i våre anbudsdokumenter føringer for at bedrifter kommunen bruker skal være lærlingebedrifter. Vi ønsker at bedriftene ikke bare skal være lærlingebedrifter, men at de også skal ha lærlinger. Strategier: Gjennomføre vedtatt lærlingeplan. Endre innkjøpsreglementet og stille krav om at anbudstilbydere har lærlinger. Gjennomføre seniorpolitiske tiltak som en del av Livsfaseplanen. 10
Fredrikstad kirkelige fellesråd Rammene til kirken er videreført i tråd med handlingsplanvedtaket i desember. Investeringer Rådmannen har videreført viktige investeringstiltak som partiene har tatt inn i gjeldende handlingsplan. Vi vil spesielt peke på: Kultur: Restaurering av Kongstenhallen, fylkesscene, ferdigstille Lislebyhallen og restaurering av bibliotekets aula. Utdanning og oppvekst: Gjennomføre rehabilitering og kapasitetsutvidelse av Borge ungdomsskole og utvidelse av Nøkleby skole. Nye investeringer når det gjelder økt behov gjennom skolebruksplanen følges opp i egne prosesser. Helse og velferd: Ferdigstille nytt sykehjem og større rehabiliteringer/ombygging av eksisterende sykehjem. Sistnevnte er nye investeringer. Partiene avventer ny skolebruksplan, men vil signalisere at Gudeberg skole og ny Råkollen skole vil ha høy prioritering ved rullering av handlingsplanen. Rådmannens forslag legges til grunn med unntak av at nytt ridesenter ikke skyves fra 2015 til 2016. Investerings- og finansieringsoversikt Rammefinansierte investeringer 2014 2015 2016 2017 2018 Felles investeringer 5,0 6,1 6,1 6,1 6,1 Kulturtjenester 116,8 94,5 84,0 29,0 2,5 Regulering og tekniske tjenester 92,1 83,4 87,4 60,7 60,0 Helse og velferd 180,2 27,9 26,1 41,7 13,6 Oppvekst 115,4 201,9 85,2 41,1 41,1 Kirketjenester 7,5 15,0 8,0 7,0 7,0 Transportpakke Nedre Glomma 4,8 2,0 0,0 0,0 0,0 Egenkapital innskudd KLP 10,0 11,0 12,0 13,0 14,0 Sum netto investeringer 531,8 441,8 308,8 198,6 144,3 Fra investeringsfond 43,5 7,6 9,8 12,2 14,0 Overføring fra private 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring fra drift 18,6 29,0 33,1 32,5 36,6 Overføring fra drift (tilbakebetaling lån inv.fond) 5,1 3,4 2,2 0,8 0,0 MVA-kompensasjon 109,5 89,4 58,4 36,8 28,5 Lånebehov 352,6 312,4 205,3 116,3 79,1 Selvfinansierte investeringer (eks. mva) VAR 137,3 119,7 116,7 116,7 116,7 Teknisk drift 1,7 5,0 0,0 0,0 - Kultur 3,4 0,0 0,0 0,0 - Eiendomsutvikling 5,1 27,9 9,3 1,8 - Boligstrategi (BOSO) 134,6 108,6 16,6 11,2 20,0 Sum netto selvfinans 282,0 261,2 142,5 129,7 136,7 Bruk av investeringsfond eierstrategi 14,1 0,0 0,0 0,0 - MVA-kompensasjon 31,2 24,8 1,7 0,4 2,0 Investeringsfond bolig/næring 1) -13,8-1,3-14,8-24,2 2,0 Salg bolig/næringstomter/eiendomsutvikling 18,9 29,2 24,1 26,0 - Lånebehov 231,6 208,5 131,5 127,5 132,7 1) Inkludert finansiering av strategisk eiendomsutvikling. 11
VEDLEGG 1 : Detaljoversikt over investeringer Sum 2014 2015 2016 2017 2018 Brutto Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Rammefinansierte investeringer Sentrale investeringer IT- sentrale investeringer 23,9 23,9 3,9 0,0 3,9 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 Eget nett II 5,5 5,5 1,1 0,0 1,1 1,1 0,0 1,1 1,1 0,0 1,1 1,1 0,0 1,1 1,1 0,0 1,1 Sum sentrale investeringer 29,4 29,4 5,0 0,0 5,0 6,1 0,0 6,1 6,1 0,0 6,1 6,1 0,0 6,1 6,1 0,0 6,1 Kultur, miljø og byutvikling Strategisk eiendomsutvikling 9,0 9,0 0,5 0,0 0,5 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 2,5 0,0 2,5 Kongsten badeanlegg - brukt 1,0 - tot. 95 m.kr. 94,0 69,0 29,0 0,0 29,0 65,0 25,0 40,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Arena Fredrikstad (prosjektering) ",5 mill kr i 2014) 2,5 2,5 2,5 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Fylkesscene (brukt ca 2,1 prosjekteringsmidler + 1,5 fra ØFK) 119,0 119,0 12,0 0,0 12,0 0,0 0,0 0,0 81,0 0,0 81,0 26,0 0,0 26,0 0,0 0,0 0,0 Ridesenter (1 mill kr i 2013) 39,0 29,0 19,0 0,0 19,0 20,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lislebyhallen (brukt/satt av 3,0 mill kr i 2013) 82,5 70,5 27,5 0,0 27,5 55,0 12,0 43,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bibiotekets aula 16,0 16,0 15,0 0,0 15,0 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kunstisbane Værste (fra 2013) 6,0 4,5 6,0 1,5 4,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skateanlegg utendørs (fra 2013) 7,3 7,3 7,3 0,0 7,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kultur 366,3 317,8 118,3 1,5 116,8 141,5 47,0 94,5 84,0 0,0 84,0 29,0 0,0 29,0 2,5 0,0 2,5 Regulering og teknisk drift Rehabilitering og brannpålegg 85,0 85,0 25,0 0,0 25,0 30,0 0,0 30,0 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 SD-anlegg og ENØK 14,0 14,0 5,0 0,0 5,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Kameraovervåkning 1,0 1,0 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Legionellatiltak/radonsanering 3,0 3,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 0,5 0,0 0,5 0,5 0,0 0,5 Utvikling av tomteveien 5,0 5,0 1,0 0,0 1,0 4,0 0,0 4,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Biler, maskiner 32,6 32,6 6,4 0,0 6,4 9,1 0,0 9,1 8,9 0,0 8,9 8,2 0,0 8,2 Sikring av elvebredder 34,5 34,5 17,2 0,0 17,2 6,8 0,0 6,8 8,5 0,0 8,5 2,0 0,0 2,0 Parker, grøntområder og lekeplasser 9,0 9,0 4,0 0,0 4,0 1,5 0,0 1,5 2,5 0,0 2,5 1,0 0,0 1,0 Gater, torg og byutvikling 49,8 49,8 8,8 0,0 8,8 4,0 0,0 4,0 25,0 0,0 25,0 12,0 0,0 12,0 Nyasfaltering av veier 40,0 40,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 Generell ramme 2018 60,0 60,0 0,0 0,0 0,0 60 0 60 Trafikksikring og gatelys 29,5 25,5 7,5 1,0 6,5 9,0 1,0 8,0 9,0 1,0 8,0 4,0 1,0 3,0 Sykkelplan 24,0 24,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 Sum Regulering og tekniske tjenester 397,6 383,6 103,1 11,0 92,1 84,4 1,0 83,4 88,4 1,0 87,4 61,7 1,0 60,7 60,0 0,0 60,0 Helse og velferd 12
Nytt sykehjem 161 bevilget per 2013 - total 232 200,0 143,0 200,0 57,0 143,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Velferdsteknologi 42,6 42,6 8,7 0,0 8,7 10,9 0,0 10,9 8,0 0,0 8,0 7,5 0,0 7,5 7,5 0,0 7,5 Utstyr omsorg /sykehjem 8,0 8,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 0,0 Rehabilitering sykehjem I (anslag) 57,2 35,2 0,0 0,0 0,0 15,0 0,0 15,0 28,1 12,0 16,1 14,1 10,0 4,1 0,0 0,0 0,0 Rehabilitering sykehjem II (anslag) 56,2 34,2 28,1 0,0 28,1 28,1 22,0 6,1 Sum omsorg 334,3 255,3 237,2 57,0 180,2 27,9 0,0 27,9 38,1 12,0 26,1 51,7 10,0 41,7 35,6 22,0 13,6 Sum 2 014 2 015 2 016 2 017 2018 Brutto Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Utdanning og oppvekst Borge u-skole (ramme 241,5) (fra 2012 og 13 : +8) 233,5 233,5 70,0 0,0 70,0 135,0 0,0 135,0 28,5 0,0 28,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nøkleby skole (ny ramme 31,5 mill kr) 31,5 31,5 11,5 0,0 11,5 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Inneklima / rehab. skole/bhg (-5 i 13) 94,8 94,8 14,9 0,0 14,9 17,9 0,0 17,9 22,0 0,0 22,0 20,0 0,0 20,0 20,0 0,0 20,0 Universell utforming av skoler og barnehager 15,0 15,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Paviljonger 19,0 19,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 9,0 0,0 9,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Oppfølging skolebruksplan 10,5 10,5 2,5 0,0 2,5 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 Inventar elevtallsøkning 5,0 5,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 IKT - investeringer skole 55,0 55,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 15,0 0,0 15,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr/bhg.hage (-2 i 13) 20,4 20,4 2,5 0,0 2,5 3,0 0,0 3,0 4,7 0,0 4,7 5,1 0,0 5,1 5,1 0,0 5,1 Sum oppvekst 484,7 484,7 115,4 0,0 115,4 201,9 0,0 201,9 85,2 0,0 85,2 41,1 0,0 41,1 41,1 0,0 41,1 Kirken Ramme (økt )(noe prisjustering) 35,0 35,0 7,0 0,0 7,0 7,0 0,0 7,0 7,0 0,0 7,0 7,0 0,0 7,0 7,0 0,0 7,0 Utvidelse Rolvsøy kirkegård 9,5 9,5 0,5 0,0 0,5 8,0 0,0 8,0 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kirken 44,5 44,5 7,5 0,0 7,5 15,0 0,0 15,0 8,0 0,0 8,0 7,0 0,0 7,0 7,0 0,0 7,0 Sum investeringer innenfor frie inntekter 1 656,8 1 515,3 586,5 69,5 517,0 476,8 48,0 428,8 309,8 13,0 296,8 196,6 11,0 185,6 152,3 22,0 130,3 13