MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN MINSTE FELLES MULTIPLUM STØRSTE FELLES MÅL Kvalitetsplan15 05 2006.doc 1 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Revisjonshistorikk Versjon Dato Forfatter Beskrivelse 0.1 15.04.2005 Dagny Ringheim Dag-Adler Blakseth 0.2 24.06.2005 Dagny Ringheim Dag-Adler Blakseth 1.0 08.05.2006 Dagny Ringheim Svein Bøhn 1.1 09.05.2006 Dagny Ringheim Svein Bøhn 1.2 15.05.2006 Dagny Ringheim Svein Bøhn Kvalitetsplan, høringsutkast. Kvalitetsplan, utkast m. kommentarer fra høring Kvalitetsplan, utgave 1 Kvalitetsplan, utgave 1 Kvalitetsplan utgave 1. Se Eksempler, Prosessplan og Verktøy i separate dokumenter. Copyright: Steinerskoleforbundet Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Steinerskoleforbundet er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnytting i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 2 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN INNHOLD: INNLEDNING... 4 HVEM ER INTERESSERTE I AT DENNE PLANEN UTVIKLES?... 5 EN SAMMENFATNING AV INTENSJONENE I KVALITETSPLANEN... 6 STYRETS ANSVAR... 7 PRESENTASJON... 8 ORGANISASJON... 9 KVALITETSPOLITIKK... 9 MÅL FOR KVALITETSPLANEN... 9 KVALITETSOMRÅDER... 10 Hovedr:... 10 Støtter:... 13 OVERSIKT OVER KRAVENE... 15 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I KVALITETSARBEET... 18 KVALITETSKRAV... 19 ALFA, ELEVENS LÆRING OG UTVIKLING (1-17)... 19 OMEGA, LÆRINGSMILJØ I KLASSEN OG ANDRE ELEVFELLESSKAP (18 38)... 27 I - LÆRERENS OMRÅDER (39 43)... 39 II - LÆRERKOLLEGIETS ARBE/ LÆRERNES LÆRINGSMILJØ (44 49)... 42 III - SAMARBE MED FORELDRE /FORESATTE (50 60)... 47 IV - SKOLENS ORGANISASJON, LEDELSE OG ADMINISTRASJON (61 70)52 AVVIKSHÅNDTERING... 56 Kvalitetsplan15 05 2006.doc 3 / 56

INNLEDNING SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Om tillit til kvalitet Det vil etableres og bestå steinerskoler så lenge det finnes foreldre som mener at nettopp dette er det beste skoletilbudet de kan gi sine barn. Fundamentet i enhver steinerskole er med andre ord foreldrenes tillit til steinerpedagogikkens kvalitet og hvordan den forvaltes i skolen de søker barnet sitt til. Tilliten er som regel varm og entusiastisk, forventningsfull og engasjert; med andre ord et fantastisk utgangspunkt for samarbeidet om hovedpersonen, om barnet/eleven, som forhåpentligvis skal vare i 10 13 år fremover. En helhetlig kvalitetsplan for steinerskolene må i hovedsak dreie seg om hvordan tillitsforholdet mellom eleven, foreldrene og skolen kan ivaretas, kontinuerlig fornyes og forsterkes. Den må fokusere på grunnlaget for tillit og bære frem forslag til rammer og strukturer som er tillitvekkende og tillitsfremmende. En kvalitetsplan må fastholde sentralperspektivet Eleven i sentrum, og skille klart mellom det som direkte berører hver enkelt elev og det som støtter elevenes utvikling på like viktige, men mer indirekte måter. Det betyr at skolens idégrunnlag, verdiforankring og intensjoner må være synlige og tydelige for alle som forholder seg til den. Dette vil være hver enkelt medarbeiders grunnlag for sine gjøremål i skolen, og dessuten styre foreldrenes forventninger i bestemte retninger. Skolens troverdighet vil naturligvis avhenge av hvordan overordnede mål kommer til uttrykk i det daglige arbeidet, men vil i like stor grad bestemmes av hvordan skolen arbeider for å utvikle seg videre. Trinnvise prosesser for å forbedre kvalitet, prosesser som inkluderer alle deler av skoleorganismen, så vel elevene og lærerkollegiet som foreldreforeningen, vil skape troverdighet og styrke samarbeidet og tillitsforholdene både innad og utad i skolen. Tillitsforhold er alltid preget av åpenhet, likeverd og dyp respekt. De krever kontinuerlig og gjensidig informasjon, åpen kommunikasjon, klare ansvarsforhold og tydelige rammer. Det er skolens og hver enkelts medarbeiders ansvar å legge til rette for at tillitsforhold innad og utad i skolen utvikles. Vi håper denne planen kan bidra til å utvikle tillitsforholdene innenfor skolene, i forhold til samarbeidspartnere og til samfunnet rundt. 26.04.2006 Steinerskoleforbundet ved Svein Bøhn og Dagny Ringheim Kvalitetsplan15 05 2006.doc 4 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN HVEM ER INTERESSERTE I AT DENNE PLANEN UTVIKLES? Myndighetene fordi de 1) ønsker å sikre at alle barn som går i norske skoler får oppfylt sine krav om en tilpasset opplæring, grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og et positivt læringsmiljø, og 2) at steinerskolene arbeider etter forutsetningene for sin godkjenning som faglig pedagogisk alternativ Steinerskolebevegelsen fordi den ønsker å ta vare på, fordype og fornye steinerskolenes egenart og steinerskolenes felles målsettinger og metoder. Ledere og andre medarbeidere i skolen fordi den kan tydeliggjøre hvordan de på en mer systematisk måte kan støtte opp under, følge opp og legge til rette for målrettet kvalitetsutvikling på sin skole. Lærerne fordi de ønsker og har krav på å videreutvikle seg som lærere og medarbeidere og kunne kjenne seg trygge på at de ivaretar oppgavene sine på en forsvarlig måte. Foreldrene fordi de overlater en stor del av ansvaret for barnas opplæring, utvikling og generelle trivsel til skolen. De har derfor krav på samarbeid om, medvirkning til og innsyn i hvordan skolen ivaretar disse oppgavene og hvilke metoder den arbeider etter for å nå målene. Alle disse aktørene opptrer på vegne av de eneste reelle oppdragsgiverne, nemlig elevene. Enhver bestrebelse på å utvikle kvaliteten i en skole vil først og fremst rette seg mot å forbedre elevenes totale utbytte av opplæringen; individuelt, faglig og sosialt. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 5 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN EN SAMMENFATNING AV INTENSJONENE I KVALITETSPLANEN I kvalitetsplan for steinerskolene stilles det krav til at læringsmålene i alle fag skal defineres klarere, også med hensyn til kunnskaper og ferdigheter i fagene. Gjennom elevsamtaler, når elevene er modne for det, og gjennom konferansetimer og vitnemål blir elevens faglige utvikling beskrevet og gjennomgått. Det skal også settes individuelle mål for neste periode. Vi har i tillegg foreslått en mer omfattende beskrivelse av elevenes faglige ferdigheter, basert på lærerens underlagsmateriale og tester i utvalgte klassetrinn. Vi mener at en naturlig, interaktiv prosess mellom lærere, elever og foresatte er langt mer konstruktiv for elevens og lærerens læringsprosesser enn store, nasjonale tester. Når vurderingskriteriene er knyttet til lærestoffets egenart og elevens modning, og evalueringsformen er tydelig beskrevet for hvert fag og for hvert trinn, vil dette gi en langt mer eksakt beskrivelse av elevenes kunnskaper og ferdigheter i hvert enkelt fag enn noen nasjonal prøve kan tilby. Dette avhenger naturligvis av at elevenes arbeider evalueres underveis, at utvikling kan spores og at lærerne sørger for å ha et godt nok grunnlag for å vurdere alle elevene de har ansvar for. Ved å legge vekt på skriftlige årsplaner og periodeplaner, jevnlige samarbeidsmøter med kolleger og skriftlige evalueringer av mål og tiltak for de enkelte elever og klasser mener vi å skaffe skolens ledelse et grunnlag for å vurdere kvaliteten av opplæringen i hvert enkelt fag og trinn. Jevnlige medarbeidersamtaler vil gi ledelsen et inntrykk av hver enkelt medarbeiders styrker og behov for tilleggskompetanse. I tillegg foreslår vi kollegabasert veiledning og de ukentlige obligatoriske lærermøtene til pedagogisk utviklingsarbeid som basis for kontinuerlig kompetanseheving. I steinerskolene er tillitsforholdet mellom skolen og foresatte helt sentralt. Hvis dette tillitsforholdet svekkes vesentlig, er selve grunnlaget for elevens læringsprosjekt rammet. Vi arbeider med å tydeliggjøre ansvar, rutiner og retningslinjer slik at dette samarbeidet blir mindre sårbart, og elevens behov dermed blir bedre ivaretatt. Foresattes behov i en slik situasjon er å møte en tydelig og handlingskompetent ledelse, samt retningslinjer og klare rutiner for saksgang og videre behandling av eventuelle klager. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 6 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN STYRETS ANSVAR Fra myndighetenes side er formulert en målsetting om kvalitetskontroll. Friskoleloven fikk i 2003 et nytt tredje ledd i 5-2 som lyder: Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 7-2 femte ledd. Departementets egen kommentar til denne bestemmelsen er slik: Styret ved frittståande skolar står fritt til å forme ut eit system som er tilpassa skolen sitt særpreg, jf. også friskolelova 1-1 første ledd om formålet med lova, og Ot.prp. nr. 33 (2002-2003), der det er presisert at skolar som byggjer på eit livssynsmessig eller pedagogisk alternativ, skal få behalde sin pedagogiske og organisatoriske fridom. Det er ikkje lagt føringar for korleis systemet skal vere, utover det at det er eit krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vere forsvarleg. Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lovverket m.m., og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg vurdering og resultatoppfølging av om lovverket m.m. blir følgt. Denne planen legger til grunn at forutsetningene for godkjenningen er at skolene driver steinerpedagogisk, et arbeid som kontinuerlig må kvalitetsforbedres. Kvalitetsplanen har som intensjon å gjøre dette arbeidet synlig. Sluttansvaret for arbeidet ligger etter lovens formulering hos Styret. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 7 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN PRESENTASJON I dag er det 34 steinerskolene i Norge hvorav 13 har videregående trinn. De fleste ligger i eller nær større bysentra. Steinerskolene ble kjent i 50-årene gjennom Jens Bjørneboes roman Jonas, og i 70- og 80-årene vokste steinerskolene frem i rask rekkefølge. Disse gjorde tilbudet tilgjengelig for mer enn 50 % av Norges befolkning. Det går per i dag ca 6000 elever i steinerskoler. I tillegg til disse kommer tre helsepedagogiske skoler med ca 90 elever. Disse knyttes ikke bare sammen av felles målsettinger og arbeidsformer her til lands, de er også en del av en verdensomspennende skolevirksomhet med totalt ca 950 skoler i 63 ulike land. Steinerskolene er i sterk vekst i hele verden. Blant de eldste er steinerskolene i Oslo og Bergen som ble grunnlagt henholdsvis i 1926 og 1929. I 1926 var det 8 skoler i verden. Den første ble grunnlagt i 1919 i Stuttgart for barn ved Waldorf-Astoria sigarettfabrikk. I dag finnes det 63 lærerutdannelsessteder på verdensbasis i 27 land. Selv om de fleste steinerskoler befinner seg i den vestlige del av verden, er Steinerpedagogikken i rask vekt også i andre verdensdeler, bl.a. i land som, Armenia, Israel, Kasachstan, Nepal, Kina (Tibet), Thailand, Filippinene, Vietnam, Taiwan, Japan, Botswana, Namibia, Tanzania, Kenya, Egypt, Peru, Chile, Uruguay, Pakistan, Libanon, Tadschikistan, Sydkorea, Kina, Ghana, Sierra Leone, El Salvador og den Dominikanske Republikk. I forhold til innbyggertallet er Norge ett av de land som har flest steinerskoler. De norske steinerskolene er alle autonome skoler som på fritt grunnlag har sluttet seg sammen i Steinerskoleforbundet. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 8 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN ORGANISASJON Steinerskolene i Norge er autonome enheter som alle medlemmer av Steinerskoleforbundet. Det er skolene som er Forbundets oppdragsgivere og som gjennom medlemskontingenten betaler for den virksomheten Forbundet driver. KVALITETSPOLITIKK Steinerskolenes kvalitetspolitikk innebærer å ivareta myndighetenes krav til kvalitet i opplæringen og samtidig bidra til at steinerskolenes egenart fordypes og fornyes til beste for den enkelte elev og skolefellesskapet. MÅL FOR KVALITETSPLANEN Å LAGE FELLES MÅL FOR STEINERSKOLENE MELLOM KONTROLL OG FRIHET Når vi lager felles mål for alle steinerskolene i Norge er det maktpåliggende å komme frem til et resultat som balanserer mellom å gi oss nok kontroll og stort nok frihetsrom. Nok kontroll over situasjonen for hver enkelt elev, klasse, lærer og skole til at vi oppdager svakheter før de har blitt alvorlige, og dermed får mulighet til å utvikle kvaliteten på dette feltet. Likeledes må hver enkelt lærers frihetsrom sikres slik at det at det oppstår inspirasjon, initiativ, engasjement og skapende virksomhet i klasserom og på andre arenaer i skolen. OVERORDNET MÅL Overordnede mål for steinerskolenes kvalitetsarbeid er å ivareta, forsterke, fordype og stadig fornye tilliten mellom elever, foresatte, lærere og skoleorganismen som helhet. Tillit baserer seg som vi allerede har nevnt på dyp og gjensidig respekt, likeverdighet, åpenhet, kommunikasjon og vilje til samarbeid om det som til enhver tid er målsettingene. Skape et rammeverk som kan bli et verktøy for kvalitetsutvikling Påpeke vesentlige r som påvirker kvaliteten på elevenes utbytte av undervisningen Få oversikt over eksisterende tradisjoner for kvalitetsutvikling Vise hvordan kvalitet kan utvikles på en trinnvis, planmessig og systematisk måte Forankre og skape bevissthet rundt systematisk kvalitetsutvikling Bidra til å synliggjøre skolens og lærerens arbeid og ansvar Kvalitetsplan15 05 2006.doc 9 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN KVALITETSOMRÅDER Overordnede mål for steinerskolenes kvalitetsarbeid er å ivareta, forsterke, fordype og stadig fornye tilliten mellom elever, foresatte, lærere og skoleorganismen som helhet. Tillit baserer seg som vi allerede har nevnt på dyp og gjensidig respekt, likeverdighet, åpenhet, kommunikasjon og vilje til samarbeid om det som til en hver tid er målsettingene. Dette krever igjen: at ansvarslinjer og ansvarsr er tydelige og avklarte at mål er konkrete og definerte at prosesser er synlige og tydeliggjorte at det er avsatt tid til tilbakeblikk og evaluering at kriterier for evaluering er forutsigbare at det er skapt tid og rom for innspill og medvirkning underveis i de prosesser som er igangsatt at gode resultater i form av vellykkede prosesser eller annen måloppnåelse anerkjennes og bygges videre på at svakheter erkjennes og blir gjenstand for konkrete forbedringstiltak på kort eller lengre sikt Hovedr: Elevens læring og utvikling Visjon: Riktig kvalitet Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap Lærerens r I Lærerkollegiets arbeid & Lærerens læringsmiljø II III IV V Samarbeidet med foreldre/ foresatte Skolens organisasjon/ ledelse/ administrasjon Fysiske omgivelser Kvalitetsplan15 05 2006.doc 10 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Elevens læring og utvikling; dannelse, kunnskap og ferdigheter 1 Individuelt: Tenkning, følelsesliv og vilje 2 Faglig: Kunnskaper og ferdigheter omsatt i kompetanse 3 Sosialt/moralsk: Holdninger og handlinger, evne til å samarbeide, møte motstand og takle utfordringer Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap: 1 Trivsel og trygghet 2 Faglige prosesser 3 Faglige resultater Steinerpedagogikken er en utviklingspsykologisk utdanningsmodell. Det vil si at læreplanen, Idé og innhold, 2004, i første rekke er en rammeplan og ressursbank som beskriver innhold, prosess og progresjon i opplæringen basert på elevens alder og utviklingstrinn. ELEV, FORESATTE OG LÆRER MÅ SAMARBEE OG KOMMUNISERE FOR Å SKAPE ELEVENS LÆRING, UTVIKLING OG TRIVSEL Vi har før definert den minste og viktigste enheten i en steinerskole som elev, foresatte og hovedlærer. Rundt denne minste enheten står klassen og klassens øvrige lærere og foresatte. For å kunne danne et trygt og forutsigbart grunnlag for samarbeid er det viktig å avklare ansvar og forpliktelser. Skolen bærer ansvar for å organisere og tilrettelegge dette samarbeidet. Steinerskolenes læreplan er altså en rammeplan. En slik plan inneholder et forråd av lærestoff og arbeidsoppgaver, men stiller ikke spesifiserte krav. Like fullt er den basert på at det foregår en kontinuerlig og planmessig utvikling av elevenes evner, anlegg og begavelser etter hvert som de kommer til syne. ÅRSPLAN FOR KLASSEN ET FUNDAMENT FOR KONSTRUKTIVT SAMARBE OG KOMMUNIKASJON Det er derfor viktig at de involverte lærerne arbeider frem en årsplan for hver klasse, en helhetlig plan der innholdsmessige valg samt faglig fokus, prosessuelle og sosiale mål for hver klasse, hvert år, kommer tydelig frem. Likeledes bør progresjon og metoder defineres, konkretiseres og beskrives. FRIHET TIL Å SKAPE, VELGE UT OG FORME LÆRESTOFFET ANSVAR FOR Å FORMULERE OG FORMLE, EVALUERE OG REVERE Lærernes store pedagogiske frihet ligger i å velge ut undervisningsstoffet fra rammeplanen, gi det form og et kvalitativt uttrykk. De definerer læringsmål, legger opp progresjon og finner metoder, arbeidsformer som passer til lærestoff og Kvalitetsplan15 05 2006.doc 11 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN læringsmål. Dessuten har de friheten til å beslutte hvilke evalueringsformer og kriterier som henger naturlig sammen med de valgene som er foretatt. Denne friheten krever imidlertid at lærerne formidler til elever/ foresatte hvilke kvalifiserte valg de har gjort og hvorfor. Dette vil gi elever/ foresatte en reell mulighet for medvirkning. Det kan dessuten gi foresatte en mulighet for å følge med i og følge opp barnas skolearbeid. For skolen vil det være viktig å oppbevare klassenes årsplaner så lenge klassen går på skolen. Disse kan sikre kontinuiteten i arbeidet selv om lærerne skifter og dessuten gi innsikt i stoffutvalg og hvilke metoder og arbeidsformer som er benyttet. Årsplanen bør deles inn i periodeplaner som igjen deles videre opp i planer for hver uke slik at målene etter hvert blir så få og så konkrete at det går an å registrere eller oppleve hver enkelt elevs utvikling i forhold til det som er periodens eller fagets læringsmål og hovedfokus. Dette vil igjen gjøre samarbeidet med foresatte og elev lettere, blant annet fordi elevens læringsprosess er bedre konkretisert og dermed lettere å støtte. For øvingsfagene og de praktisk-estetiske fagene er det viktig å beskrive faglige, sosiale og prosessmål, hvilke metoder og arbeidsformer læreren vil ta i bruk for å nå disse målene og hvordan disse støtter opp under og sammenfaller med de overordnede læringsmålene for klassetrinnet. Målene kan være meget sammensatte og fokusere på temmelig subtile prosesser, men de må kunne beskrives slik at det er mulig å få innblikk i de prosessene lærerne igangsetter i en klasse og slik at de kan evalueres. Evalueringsformer og kriterier må være klare, entydige og forutsigbare. Tilbakeblikk og evaluering må skje jevnlig og inkludere elever på en alderstilpasset måte, foresatte og lærere. DEFINERT ANSVAR OG FORPLIKTELSER - ET FUNDAMENT FOR KONSTRUKTIVT SAMARBE OG KOMMUNIKASJON I enhver slik enhet er det viktig å definere /avklare ansvar, forpliktelser, krav og forventninger i begge retninger for å oppnå godt samarbeid, bedre samhold og større opplevelse av sammenheng for elevene. Det er lærerne som må initiere og drive frem dette. De må generelt og for hver enkelt prosess beskrive eget ansvar og forpliktelser, uttrykke forutsetninger, forventninger og krav og samtidig konkretisere og tydeliggjøre elevers og foresattes ansvar i forhold til hver enkelt elevs læringsprosesser. Faren er ofte at lærerne ubevisst påtar seg ansvar langt utover det de har mulighet til å ivareta og som i realiteten ligger hos eleven, foresatte eller hos skoleledelsen. For å oppnå fruktbart og forutsigbart samarbeid, må ansvar legges der det hører hjemme. Det er derfor viktig at det utarbeides klare rammer for lærerens ansvar og oppgaver, og at det går frem hvordan disse skal følges opp. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 12 / 56

Støtter: SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Elevens læring og utvikling Visjon: Riktig kvalitet Læringsmiljø i klassen og i andre elevfellesskap Lærerens r I Lærerkollegiets arbeid & Lærerens læringsmiljø II III IV V Samarbeidet med foreldre/ foresatte Skolens organisasjon/ ledelse/ administrasjon Fysiske omgivelser I Lærerens r: Ia Undervisningen, form og innhold Planlegging, forberedelse: mål, innhold, evalueringskriterier Gjennomføring: formidling, inndeling av timen, elevenes aktivitetsnivå Etterarbeid: Skriftlig tilbakemeldinger på arbeidsbøker, arbeidsoppgaver, prøver med mer, logg for hver elev, tilbakeblikk Ib Kompetanse/ faglig bakgrunn Forståelse av læreplanen og klassetrinnsgenius Forståelse for hver enkelt elev/elevenes utviklingstrinn Lederegenskaper/forbilde Evne til å bygge opp gode relasjoner Kommunikasjon og samarbeid Kvalitetsplan15 05 2006.doc 13 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN II Lærerkollegiets arbeid/ lærernes læringsmiljø: IIa Pedagogisk utviklingsarbeid Studiearbeid, fordypelse av det pedagogiske grunnlaget Forståelse og videreutvikling av læreplanen Klasseromsforskning / aktiv forskning Forståelse for enkeltelever og barnets generelle utviklingstrinn IIb Samarbeid: Om fag/ elever Tverrfaglig arbeid Utveksling av erfaringer og materiell Veiledning, intern opplæring og oppfølging III Samarbeidet med foreldre/ foresatte IIIa Om hvert enkelt barns/ elevs individuelle, faglige og sosiale utvikling IIIb Om læringsmiljøet i klassen/gruppen og på skolen for øvrig IIIc Om skolemiljøet og medvirkning til skolens videreutvikling. Skolen som kultursted i (lokal)samfunnet. IV Skolens organisasjon/ ledelse/administrasjon: IVa Organisering, roller og ansvar IVb Rutiner for oppfølging av eksterne krav som lover, forskrifter og interne forventninger IVc Personaloppfølging, kompetanseutvikling, veiledning m.m. IVd Økonomistyring finne muligheter til å realisere kollegiets visjoner og videre utvikling av skolen IVe Skolens mål og formål, synliggjøre egen profil IVf Tydelige etiske retningslinjer IVg Avtaler om ansvar, forpliktelser, rettigheter og plikter IVh Langtidsplanlegging, tilrettelegging for planmessig utvikling av skolen IVi Læreplanen årsplaner (fagplaner, periodeplaner), kalender, oversikt over arrangementer i skolens regi V Fysiske omgivelser/ materiell Va Utemiljø Vb Bygninger Vc Fellesareal Vd Klasserom/fagrom Ve Innemiljø Vf Inventar Vg Skolemateriell Kvalitetsplan15 05 2006.doc 14 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN OVERSIKT OVER KRAVENE Her følger en sammenfatning av typer av krav (pr. kvalitets) som stilles i kvalitetsplanen. Elevenes læring og utvikling: 4: Lærernes grunnlag for vurdering Her stilles det krav til lærerens skriftlige og konkrete tilbakemelding på elevenes arbeidsbøker, tester eller skriftlige oppgaver sett i forhold til læringsprosess og -mål. Veiledning for videre arbeid er vektlagt. 7 og 8: Skriftlige spørsmål og elevsamtaler Her beskrives lærernes ansvar for å skape en dialog med eleven om styrker og vanskeligheter i forhold til faglig utvikling og fremtidige mål, elevens psykososiale forhold og individuelle vekst og virke. 5 og 6: Undersøkelser og detaljerte beskrivelser av elevenes kunnskaper og ferdigheter Her foreslås det at lærerne gir en detaljert beskrivelse av hver elevs faglige ferdigheter i morsmål, matematikk og fremmedspråk på gitte punkter i skoleløpet, gjerne på 4., 7., 10. og 1. videregående trinn. 9: Konferansetimer med foresatte En analyse av hva konferansetimen med foresatte bør inneholde og hvordan dette kan hjelpe eleven i med hensyn til egne læringsprosesser. Krav til dokumentasjon. 10 og11: Individuell halvårsrapport (fra 8. trinn) og individuelt vitnemål til alle. En årsrapport om elevens fremgang, utvikling og utfordringer sett i forhold til sammensatte læringsmål. 13 og 14: Samarbeid, kompetansedeling Krav om samarbeidsformer som skal bidra til å gi eleven en optimal totalsituasjon, helhetlig behandling og best mulige læringsforhold. Læringsmiljø i klassen og andre elevfellesskap: 23-26: Års- og periodeplan - evaluering Krav til å formulere, formidle og samarbeide om lærestoffutvalg, læringsmål, arbeidsformer og evalueringskriterier. 29(som 6 på klassenivå): Kartlegging/beskrivelse av klassens faglige ferdigheter relatert til læringsmål i morsmål, matematikk og fremmedspråk. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 15 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN 31(som 5 på individuelt nivå): Lærernes grunnlag for tilbakeblikk, evaluering og ny planlegging av undervisningen Her stilles det krav til at lærerne oppsummerer klassens faglige ferdigheter fortløpende sett i forhold til periodens/fagets læringsmål og arbeidsformer og på bakgrunn av blant annet tester, arbeidsbøker og innleveringer. 34: Fellesvitnemål En årsrapport om klassens vekst og utvikling sett i forhold til årsplanen. 30: Kartlegging av elevenes trivsel, et grunnlag for å arbeide systematisk med læringsmiljøet. 21 og 37, 38 B: Her stilles det krav til systematisk oppfølging av elevenes læringsmiljø, av handlingsplaner og ordensregler. Lærernes r og læringsmiljø vektlegger særlig kollegialt samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. 38, 39, 44,45,46 og 47: Horisontalt og vertikalt samarbeid, pedagogisk utviklingsarbeid: Det stilles krav om et tett lærersamarbeid for å støtte elevene i deres utvikling og lærernes kompetanse og faglige trygghet. Det er et mål at elevene får en tydelig opplevelse av at lærerne samarbeider faglig og sosialt. 41-43, 48: Kompetanseheving, kompetansedeling og veiledning Her stilles det krav til intern kompetanseutvikling og til oppdatering gjennom kurs, etter- og videreutdanning, Det foreslås det årlig obligatorisk kollegabasert veiledning for alle lærere og stilles spørsmål til rammene rundt et slikt tiltak. Samarbeid med foreldre og foresatte: 50-56: Samarbeid med foresatte Her stilles det krav til at skolens ledelse skaper tydelige roller og ansvarslinjer og informerer om dem. Rutiner for samarbeidet rundt hver elevs læringsutbytte og læringsmiljø skal utarbeides og gjøres tilgjengelige. Det kreves at foresatte får oversikt over skolens organisatoriske og administrative praksis, informasjon om hvor de kan henvende seg, sine rettigheter og muligheter for medvirkning. Skolens organisasjon og ledelse: 64 og 65: Medarbeiderhåndbok, -samtaler, kompetanseutvikling Her vises det til skolens ansvar for å skaffe seg kjennskap til lærernes kompetanse og dyktighet, vurdere skolens samlede kompetanse og iverksette de rette tiltakene for å styrke og utvide denne på kortere og lengre sikt. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 16 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN Oppsummering: Elevenes læring og utvikling Læringsmålene i alle fag skal defineres klart. Elevenes faglige ferdigheter skal dokumenteres ut fra lærernes underlagsmateriale og tester på utvalgte klassetrinn Elevenes faglige utvikling skal beskrives og gjennomgås i elevsamtale, konferansetime og vitnemål Det skal utformes individuelle mål for neste periode ut fra kartlegging og samtale Læringsmiljø i klassen og andre elevfellesskap Det skal skapes grunnlag for innsyn og medvirkning gjennom at lærestoff, læringsmål, arbeidsformer og evalueringskriterier samordnes, formuleres og formidles Oppsummeringer av klassens/gruppens faglige fremskritt, kunnskaper og ferdigheter skal dokumenteres og danne grunnlag for evaluering og ny planlegging. Det stilles krav til samarbeid og samordning rundt læringsmål og læringsmiljø Lærernes læringsmiljø Det stilles krav til et systematisk faglig samarbeid og kompetansedeling Intern opplæring gjennom ukentlige pedagogiske studier Kollegabasert veiledning, faddervirksomhet Samarbeid med foresatte Foresattes behov for informasjon, innsynsrett og mulighet for medvirkning i forhold til sitt barns læring, utvikling og trivsel skal tydeliggjøres og sikres. Skolens retningslinjer og rutiner for samarbeid skal synliggjøres. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 17 / 56

SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE KVALITETSPLAN OVERSIKT OVER AKTIVITETER I KVALITETSARBEET 23, 24, Samarbeid om helhetlig årsplan for klassen, plan for kunstneriske fag, øvingsfag og hovedfagsperioder. 25, 26 Periodeplan og evaluering av periodeplan. 11, 34 Skriftlig vitnemål, individuelt og for klassen sett i forhold til årsplanen, evaluering av lærestoff og arbeidsmåter, av elevens og klassens utvikling sett i forhold til læringsmål. Kopi til arkiv og foresatte. 10 Halvårsrapport fra 8. klassetrinn 4 Tilbakemelding på elevarbeider 5 Screening i utvalgte klassetrinn 6 Kartlegging av hver elevs kunnskaper og ferdigheter i norsk, regning og fremmedspråk på utvalgte klassetrinn 8 Årlig elevsamtale 9 Konferansetimer 33 Foreldremøter 7, 30 Kartlegging av elevenes trivsel og læring 37 Systematisk forebygging av mobbing, handlingsplan 20 Klasseråd / elevråd 15 Årlig besøk av spesialpedagog / spes.ped.gruppe. 13, 14, 16, 17, 38, 39, 40 og 47 Samarbeid om elever/ klassen / fag 44-46 Pedagogisk utviklingsarbeid 35 Kunstneriske fremføringer 21 Inspeksjon, tilsyn, tilgjengelighet 48 Lærermøte / kollegiemøte 41, 42 Hospitering / kollegabasert veiledning 67, 68 Utarbeide en tydelig pedagogisk profil 52-56 Håndbok for foresatte 61, 62 Håndbok for medarbeidere 64,65 Kartlegging av medarbeidernes kompetanse, kompetanseutviklingsplan 69 Kvalitetsutviklingsplan Kvalitetsplan15 05 2006.doc 18 / 56

KVALITETSKRAV SYSTEMATISK KVALITETSUTVIKLING I STEINERSKOLENE - KVALITETSPLAN ALFA, ELEVENS LÆRING OG UTVIKLING (1-17) 1 Anbefalt I a Tilbakeblikk Daglig Lærer Egenevaluering, eventuelt par-evaluering hvis det er tolærersystem. Bevisstgjøring i forhold til egen praksis, analyse av hendelser, forbedringsmuligheter og egen innsats. Fører i første omgang til at læreren blir bedre kjent med seg selv gjennom å reflektere over følelsesmessige reaksjoner, handlinger og pedagogiske valg. Ingen rapport, daglig finjustering av fremdrift. 2 Anbefalt I a Elevgjennomgang Daglig Hovedlærer Lærers fordypete gjennomgang av elevene. Bevisstgjøre inntrykk om elevens trivsel, sjelelige og fysiske velvære. Skjerper oppmerksomhet og iakttakelsesevne og fører til større innsikt. Forsterker lærers innlevelse i eleven og gir grunnlag for økt forståelse av han/henne. Ingen rapport, men et forsøk på å bringe til bevissthet inntrykk som ikke kom til overflaten i situasjonen. 3 Anbefalt I a Dagbok Daglig Lærer Lærers subjektive vurdering av daglig arbeid, et fortløpende notat av viktige inntrykk og hendelser. Tilbakeblikk og overveielse. Grunnlag for justeringer. 4 I a Etterarbeid, evaluering av innleverte arbeidsbøker, skriftlige oppgaver og eventuelle prøver. Senest 3 u etter innlev. Lærer Lærers vurdering av elevens faglige resultater og arbeidsprosess sett i forhold til mål og forutsigbare evalueringskriterier. Veiledning i forhold til videre arbeid. Bakgrunn for eventuelle justeringer av undervisningen Forsterker lærers kjennskap til elevens utbytte av undervisningen. Avklarer forventninger og krav. Danner grunnlag for samarbeid med eleven, foresatte og medlærere Skriftlig tilbakemelding til elev/foresatte, notat i lærerens elevmappe Kvalitetsplan15 05 2006.doc 19 / 56

5. Ib Screening, senest fra 4. trinn. 4, 5. og 8. trinn Lærer Egnet test i norsk, matematikk, engelsk som bør avdekke spesielle vansker og ellers skille ut elevens styrker og svakheter innenfor ulike sider av fagene. Resultat noteres i elevmappe. 6 Ib IIIa IVb Kartlegging av elevens faglige nivå i norsk, matematikk (og engelsk). 4, 7. 10. tr og 1.vg Faglærer/ skolens pedagogiske ledelse Beskrivelse ut fra læringsmålene definert i klassens årsplan. Beskrive elevens faglige nivå i ulike sider av fagene. Det bør legges vekt på å avdekke spesielle vansker og ellers skille ut sterke og svake r innenfor fagene. Gir foreldrene / foresatte informasjon om elevens faglige nivå som nødvendig grunnlag for samarbeidet. Rapport utarbeides for elevmappe. Kopi til foreldre/foresatte, og pedagogiske ledelse. 7 Ia Ib Kartlegging av elevens trivsel med mer. Spørreskjema 1 til elevene i forkant av elevsamtale og konferansetime. 1 gang pr år senest fra 6.trinn Hovedlærer og pedagogisk ledelse Kartlegge trivsel, opplevelse av læringsmiljø, sosialt fellesskap og faglig mestring. Intensjoner for fremtiden. Hva vil du lære dette skoleåret? Hva trenger du av lærere, foresatte, av medelever for å nå målene dine? Hva er status i forhold til elevens svar forrige gang. Hva er annerledes? Hvorfor? Kartlegge tendenser i klassemiljøet; trivsel, mobbing, sosiale forhold, motivasjon og læring Signaliserer interesse for elevens opplevelser. Legger til rette for åpenhet i forhold til hver enkelts situasjon. Forsterker relasjonen mellom lærer/elev. opplevelse av samarbeid, bli tatt på alvor. Sammenfatning i form av kort, generell rapport som legges fram for foresatte. Kopi til pedagogisk ledelse. Sette opp klare mål basert på elevenes ønsker om forbedret læringsmiljø, arbeidsmetoder og sosiale forhold. Dette må følges opp i elevsamtalene. 1 Yngre elever får hjelp av foresatte til å besvare spørsmålene. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 20 / 56

8 I a IIIa Elevsamtale 2 Spørsmål ( 7) danner grunnlag for elevsamtalen fra 6. trinn og fungerer som elev og lærers forberedelse til samtalen. 1 gang per år Lærer innbyr eleven eventuelt med foresatte til en forberedt samtale.. A) Faglig: Elevs og lærers oppsummering av elevens faglige styrker, utfordringer og r for forbedring. Kartlegge elevens behov for endringer i undervisningsopplegget, eventuell hjelp og støtte fra skole og foresatte. B) Sosialt/læringsmiljø: Elevs og lærers oppsummering av elevens generelle trivsel, atferd og holdninger overfor medelever og lærere. Sette mål som kan forsterke elevens sterke sider, utvikle svake felter. Forsterker og fordyper relasjonen, gir lærer viktige innspill og eventuell ny kunnskap - om elevens egen vurdering av faglig innsats, styrker, vanskeligheter. - om elevens egen vurdering av atferd og holdninger, trivsel og forhold til medelever og lærere. Notat til elevmappe. Hvis samtalen munner ut i avtaler, skal avtalen formuleres skriftlig og signeres av lærer og elev. Det må gå frem av avtalen når den skal evalueres. Hvordan kan eleven bidra til forbedre læringsmiljø? C) Individuelt: Læreren speiler eleven i dialogform, vektlegger sterke sider, finner frem til øvelsesr som kan gi eleven ny vekst. - om styrker, vanskeligheter. - om elevens selvbilde, mestringsfølelse, selvtillit og tillit til skolen og lærerne. 2 Skolen utarbeider en politikk i forhold til når det er naturlig å begynne med systematiske elevsamtaler. Hovedlærer er ansvarlig for å gi dette alderstilpasset form. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 21 / 56

9 III a Konferansetime Spørsmål ( 7) kan danne grunnlag for konferansetimen. 2 ganger per år Lærer inviterer foresatte og eventuelt elev til forbredt samtale. Spørsmål og tema bør sendes ut på forhånd. A) Faglig: Belyse elevens utvikling i forhold til seg selv og i forhold til læreplanen innspill fra foresatte. Evaluering av undervisningsmetoder og elevens innsats, arbeid og faglige resultater. Fokusere og prioritere, foreslå tiltak, oppmuntre, fastsette nye mål. B) Sosialt/ læringsmiljø: Belyse elevens atferd, holdninger og sterke sider sammen med foresatte og eventuelt eleven. Vektlegge hvordan eleven kan videreutvikle sterke sider slik at de blir en ressurs i klassens og skolens læringsmiljø, eventuelt bevisstgjøre og dempe usosiale trekk. Prioritere, komme frem til tiltak, oppmuntre, lage målsetting. Styrker relasjonen elev, lærer, foresatt, øker kjennskap til hverandre. Forsterker samarbeid og samhandling og legger til rette for at eleven skal oppnå nye faglige, sosiale og individuelle målsettinger. Avklarer ansvarsr og tydeliggjør krav, forventninger og eventuelle avtaler. Skriftlige dokumenter som forteller om elevens nivå, sterke og svake sider, målsetting, evaluering og forslag til tiltak for videre utvikling og samarbeid. Referat i form av skjema, med notater og lærers og foresattes signatur. Arkiveres i elevmappen. Kopi til foresatte. C) Individuelt: Elevens sterke sider, vansker, prioritere utviklingsfelt, foreslå tiltak. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 22 / 56

10 Ia IIb IIIa Halvårsrapport Fra 8. trinn Elevens lærere Vurdering av elevens innsats og utvikling halvveis i skoleåret. Naturlig at dette ses i sammenheng med konferansetime. Lærernes korte oppsummering av elevens vekst og faglige utvikling sett i forhold til læringsmål. Hovedhensikten er å gi konkrete råd for hva eleven bør vektlegge i hvert fag resten av skoleåret. Skaper klarhet og tydelighet og gir elever og foresatte en bedre forståelse av hva eleven selv kan gjøre for å utvikle seg videre i løpet av skoleåret. Skriftlig til elev og foresatte. Kopi arkiveres i elevmappe. Rapporten bør være klar og tydelig, positiv og svært konkret. 11 Ia IIb IIIa Vitnemål Årlig i forbindelse med sommerferie Elevens lærere Dokumentasjon. Lærernes oppsummering av elevens vekst og utvikling faglig, individuelt og sosialt sett i forhold til læringsmål. En årsrapport om elevens fremgang og utvikling faglig, sosialt og individuelt. Vitnemålet bør være klart og tydelig, positivt og peke ut retningen og målene for neste skoleår. Vitnemål skal ikke introdusere kontroversielt stoff eller ukjente problemr for elever/ foresatte. NB! Avgangsvitnemål 10. trinn og i 3. vg. trinn er offentlige dokumenter og følger egne rutiner og maler. Sikrer informasjon, tydelighet og innsikt i lærernes vurderinger av elevens læring og utvikling. Skriftlig dokumentasjon som må gjennomleses av en eller flere lærere før det sendes ut. Det vanlige er at vitnesbyrdet rettes til foresatte 1.- 7. klasse. Til elev og foresatte fra 7. klasse. Kopi arkiveres i elevmappe. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 23 / 56

12 Anbefalt Ib IIIa Hjemmebesøk 1 gang i løpet av småskolen Lærer tar initiativet og organiserer hjemmebesøkene hvis foresatte er interessert. Øker lærers innlevelse i og forståelse for eleven. Skaper forbindelse til foresatte og eventuelle søsken. Lærer får innblikk i elevens hjemmeforhold, nærmiljø, interesser og liv utenfor skolen. Forsterker relasjonen til elev og foresatte, forbedrer kommunikasjonen Ingen med mindre det gjøres avtaler som skal signeres og oppbevares i elevmappen. 13 IIa IIb Horisontalt samarbeid. Samarbeid med involverte lærere om hver enkelt elevs utvikling. Minst 2 ganger per år Hovedlærere, faglærere 3 Forbedre elevens totale situasjon på skolen, faglig, sosialt og individuelt. Utvide innsikt i eleven, utviklingstrinn, egenskaper og vanskeligheter. Hvordan kan klassens lærere gi eleven optimal hjelp til videre vekst? Forsterker samarbeid og samhandling rundt eleven, ivaretar informasjonsflyt og kommunikasjon. Planer som avviker fra årsplanen, avtaler og lignende skrives ned, signeres og arkiveres. Kopi til foresatte. Skissere en helhetlig, tilpasset plan for enkelteleven. Ved behov skrives IOP sammen med spesialpedagog. Felles grenser, unngå forvirrende og ulik behandling av eleven. 3 Det horisontale samarbeidet, klassetrinnsmøtene, må legges inn i skolens årsplan eller timeplanlegges. Politikk utarbeides av ledelse og gjenspeiles i avtaler med lærerne. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 24 / 56

14 IIa IIb Horisontalt samarbeid. Elevbetraktning/ barnebeskrivelse En gang per år, etter behov Hovedlærere, faglærere Utvikle større innsikt i og forståelse for elevens individualitet, evner og egenskaper En bestrebelse på å beskrive eleven gjennom rene og kjærlige iakttakelser og observasjoner slik at det kommer frem et så mangfoldig og helhetlig bilde som mulig. Bedømmelse eller vurdering er ikke en del av barnebeskrivelsen. Forsterker innsikt i og dermed alle lærernes relasjon til eleven, Styrker samspill og mer helhetlig elevbehandling Normalt ingen, men eventuelle tiltak, beslutninger eller avtaler skal noteres oppbevares i elevmappe, arkiv. Kopi til foresatte. 15 IIa IIb Besøk av spesialpedagog, helsesøster eller skolelege i klassen 1 gang per år Ansvarlig spesialpedagog eller tilsvarende Avdekke r eller enkeltelever som trenger spesiell oppfølging. Observasjon av enkeltelever, læringsmiljø, bakgrunn for vurdering av tiltak utover det vanlige tilbudet. Forsterker grunnlag samarbeid og gir ansvarlig lærer et kollegialt fellesskap rundt læringsmiljø og elever. Skriftlig rapport dersom tiltak vurderes. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 25 / 56

16 Ib IIa IIIa Samarbeid med internt hjelpeapparat Ved behov, Hovedlærer og spesialpedagog Vurdere tiltak som kan forbedre læringsmiljø / enkeltelevs totale situasjon på skolen, faglig, sosialt og individuelt. Oppfølging av tidligere iverksatte tiltak. Klassens/ elevens situasjon og behov belyses så bredt og grundig som mulig fra ulike synsvinkler og involverte personer. eller plan utformes på bakgrunn av skolens ressurser og rammer. Eventuelt evaluere og revidere tidligere tiltak. Forsterker bevissthet/ samarbeid / samhandling og gir ansvarlig lærer et kollegialt fellesskap rundt klasse/ elever. Eleven/klassen bæres i flere menneskers bevissthet, og dette skaper større mangfold i elevenes relasjoner på skolen. Referat til arkiv og kopi til foresatte, signeres. Eventuelle beslutninger om tiltak, mål og avtaler nedfelles. Vurdere om ekstern hjelp skal innhentes 17 Ib IIa IIb IIIa Samarbeid med PPT eller annet eksternt hjelpeapparat Ved behov Spesialpedagog Innhente ekstern kompetanse og faglig veiledning i forhold til tiltak som kan forbedre læringsmiljøet eller enkeltelevens situasjon på skolen, faglig, sosialt og individuelt. Etablere samarbeid med eksternt hjelpeapparat, vurdere og iverksette tiltak. Evaluering og oppfølging av tidligere iverksatte tiltak Bygge opp et nettverk for samarbeid, veiledning og rådføring for lærere og foresatte Referat /skjema til elevmappe der avtaler og tiltak, tidspunkt for evaluering/ oppfølging kommer frem. Kopi til foresatte. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 26 / 56

OMEGA, LÆRINGSMILJØ I KLASSEN OG ANDRE ELEVFELLESSKAP (18 38) 18 Anbefalt Ia Samtalestund 1. 4. trinn Daglig Lærere Øve opp samtalekultur, evne til å formulere tanker og følelser, respekt for andres opplevelser og meninger, komme frem til felles beslutninger der det er naturlig. Samtalestundens innhold kan romme alt fra daglige, aktuelle, faglige eller sosiale temaer. De kan dreie seg om enkeltelevers opplevelser eller spenne over mer generelle menneskelige spørsmål. De bør ha til hensikt å skape respekt for hva den enkelte har på hjertet, bidra til undring over livet og virke samlende på klassen. Styrker elevenes kjennskap og forhold til hverandre og til læreren Bare notere hvis det kommer opp noe som berører foresatte eller lærere og elever i andre klasser, eller som på annen måte må bringes videre i skolesystemet. Eventuelle avtaler eller beslutninger noteres og synliggjøres, for eks. ved oppslag i klassen. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 27 / 56

19 Anbefalt Ia Klassens time 4 Ukentlig Hovedlærere Elevenes time: Møtekultur øves; behandling av temaer, belysning og prosessen frem til beslutninger øves. Eventuelle tiltak og oppfølging beskrives. Viktig at samtalene munner ut i konkrete handlinger der elevene er aktive. Læreren må skape en form som gjør at elevenes meninger om skolesituasjonen, faglig og sosialt, kommer frem så nyansert og oppriktig som mulig. Planlegging og vurdering av arbeidsmetoder, undervisning og lærestoff, læringsmiljø og sosialt miljø. Styrker forholdet mellom elevene, samarbeid mellom lærerne og elevene og med skolen for øvrig Møtereferat der det er naturlig. Vedtak og avtaler nedfelles og arkiveres i egen mappe som må være tilgjengelig for elevene. Oppslag i klasserommet? Planlegging av arrangementer elevene har delansvar for, oppgaver klassen påtar seg for skolemiljøet etc. 4 Skolen utarbeider egne retningslinjer i forhold til når dette innføres. Lærer har ansvar for å gi dette alderstilpasset form og innhold. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 28 / 56

20 IVa Ia Klasseråd Elevråd fra 5. 3. vg. trinn 5 Månedlig Ledelsen organiserer og tilrettelegger. En videreføring av arbeidet med klassens time. Det tradisjonelle klassemøtet tar i hovedsak opp klassemiljøet /læringsmiljøet i bred forstand og har som mål å utvikle dette. Målet er elevmedvirkning på alle plan der det er naturlig og riktig i forhold til modenhet og motivasjon. Styrker elevenes forhold til medelever, lærere og ledelse. Referat med kopi til berørte parter. Alle tema som er aktuelle for elevene i forhold til skolesituasjonen. Det er viktig å sørge for elevenes aktive medvirkning slik at møtene ikke utvikler seg til å bli et uansvarlig og forlangende organ. Naturlige saker er de elevene selv kan bidra til å løse i samarbeid med skolen for øvrig. 21 IVb Tilsyn, tilgjengelige voksne i alle pauser. Daglig Ledelsen organiserer Styrke skolens sosiale miljø. Skape trygghet og gi elevene opplevelse av at det som skjer på skolen er oversiktelig og åpent, at de får hjelp når de trenger det, at noen ser og passer på. Lærerne må forholde seg lojalt til skolens regler og retningslinjer når de griper inn i situasjoner og handle i overensstemmelse med disse. Bygger opp tillit og bidrar til generell følelse av trygghet og trivsel. Rapport / referat er bare nødvendig i spesielle situasjoner, for eks ved skader (skademelding) eller konfliktsituasjoner som krever oppfølging, for eksempel brudd på ordensregler. Behandle elever med respekt og interesse. 5 Skolen utarbeider egne retningslinjer for progresjon, form og innhold. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 29 / 56

22 Anbefalt 1a Klasseturer, utflukter, ekskursjoner Etter behov Lærere i samarbeid med foresatte og elever. Natur- eller kulturopplevelser sammen. Reise, oppleve nye omgivelser - oppleve hverandre i nye situasjoner. Planlegge, organisere og gjennomføre turer og utflukter med pedagogisk innhold. Styrke samhold gjennom felles opplevelser, fordype fagstoff, sosialt samvær. Må forberedes grundig. Forsterker og bygger opp relasjoner mellom elevene, og mellom lærere og elever også mellom lærere, elever og foresatte hvis det er foresatte med. Bare unntaksvis skriftlig rapportering - hvis det oppstår situasjoner der dette er nødvendig. 23 Ia IIa IIb Årsplan for klassen Årlig før sommerferie eller rett før skolestart Klassens lærere i samarbeid med elever og foresatte der det er naturlig. Hovedplan for undervisning for skoleåret. Lærernes tolkning av læreplanen med hensyn til utvalg av lærestoff, beskrivelse av hva som vektlegges i perioder og fag. Beskrivelse av læringsmål, arbeidsmetoder, oppgaver - forventninger, krav og evalueringsmetoder/ -kriterier. Bevisstgjøring av faglig innhold i hovedfagsperioder, øvelsesfag og kunstneriske fag. Beskrive målsettinger og arbeidsmetoder, se sammenheng mellom fag og perioder og eventuelle tverrfaglige prosjekter. Forberede klassen på faglige mål, arbeidsmetoder, oppgaver. Skaper klarhet, tydelighet og forutsigbarhet i forhold til klassens undervisningssituasjon. Sørger for åpenhet og mulighet for å følge med for elever og foresatte, komme med innspill, delta og forberede seg. Bidrar til gjennomsiktighet overfor foresatte, faglærere, ledelse og sammenheng for klassen/elevene. Skriftlig arbeidsdokument. Bør utarbeides før sommerferien hvis mulig. Gjøres tilgjengelig /foresatte / faglærere og team ved skolestart. Kopi til klassearkiv / ledelse. Beskrive krav, forventninger og evalueringskriterier. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 30 / 56

24 IIb IV V Evaluering av årsplan Årlig, før f Lærerne Evaluere av læringsmål opp mot lærestoff, arbeidsmåter og evalueringskriterier/ evalueringsmetoder. Var læringsmålene riktige i forhold til klassetrinn og enkeltelever? Styrker relasjonene til medlærere. Kort, skriftlig oppsummering av hovedpunktene. Kopi, klassearkiv og skolens ledelse. 25 Ib IIb IIIb Periodeplan Senest før den aktuelle perioden fra 6.tr. Hovedlærer og eventuelle medlærere. Plan for faglige, prosessuelle og sosiale mål med perioden. Beskrive faglig innhold, læringsmål, progresjon. Eksemplifisere arbeidsmetoder, oppgavetyper, eventuelle prøver med mer. Forberede klassen/ foresatte på krav, forventninger, evalueringsmetoder og kriterier. Vær helt konkret og meget tydelig. Hva vektlegges? Faglig innhold? Uttrykk? Tekst? Lay out? Illustrasjoner? Fargebruk? Innleveringer? Når? Prøve? Når? Styrker relasjonen til elever, foresatte, faglærere, ledelse gjennom klar, tydelig og konkret informasjon om undervisningens rammer og målsetninger. Skriftlig arbeidsdokument som må gis en passende form ut fra klassetrinnets og periodens viktigste mål. Leveres til klassen, foresatte, faglærere og team ved skolestart eller i forkant av perioden. Kopi til klassearkiv / ledelse. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 31 / 56

26 Ib IIb IIIb Evaluering av perioden 1 uke etter perioden Lærere evaluerer selv og organiserer evaluering blant elevene fra for eksempel 6. trinn Evaluere av læringsmål opp mot lærestoff, arbeidsmåter og evalueringskriterier/ evalueringsmetoder. Var læringsmålene riktige i forhold til klassetrinn og enkeltelever? Elevene evaluerer også egen innsats og utbytte av perioden på en måte som passer for alder og modenhet. Styrker relasjonene til elever, foresatte og medlærere. Kommunikasjon og informasjonsflyt sikres ved å be om en åpen evaluering. Styrker elevenes motivasjon fordi deres vurderinger gir innspill til lærers planlegging av nye perioder. Kort, skriftlig oppsummering av hovedpunktene i lærers evaluering. Kopi pedagogisk ledelse. 27 Anbefalt Ia IIb IIIb Ukeplan Ukentlig Ansvarlige lærere Oversikt over ukens hendelser, faglige og sosiale læringsmål, fag- og timefordeling. Nytt lærestoff, hjemmearbeid og all annen relevant informasjon til klassens elever eller foresatte, faglærere eller andre. Lekseplan. Beskrive ukens faglige og sosiale delmål for klassen. Bevisstgjøre ukens oppgaver i skoletiden og hjemme. Formidle felles beskjeder, påminnelser om arrangementer med mer. Styrker relasjonen ved at intensjoner, krav og forventninger synliggjøres og nedfelles. Skaper klarhet og større oversikt. Gir foresatte og elever større mulighet for innsyn, innblikk og dermed medvirkning. Gir reell mulighet til å støtte elevenes læringsprosesser. Skaper grunnlag for konkret evaluering av lærers og elevs ansvarsr. Skriftlig arbeidsdokument som leveres til klasse, foresatte, faglærere. Kopi til klassearkiv? 28 Anbefalt Ia IIb IIIb Evaluering av ukeplan Ukentlig Ansvarlige lærere Evaluere ukens faglige og sosiale delmål sammen med klassen. Elevene evaluerer læringsutbytte og egen innsats og gir lærer eventuelle innspill til videre planleggingen. Styrker kommunikasjonen mellom lærer/elev. Styrker elevenes motivasjon fordi de sikres medvirkning. Eventuelle notater og skriftlige evalueringer oppbevares på egnet sted. Kvalitetsplan15 05 2006.doc 32 / 56