Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt
1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med skriveundervisningen? 3. SKRIVEUNDERVISNINGENS HVERDAG Hva vet vi i dag, og hva gjør vi videre?
To hjelpemidler En trekant og et hjul
VEIENE GJENNOM SKRIFTEN
Veien gjennom barne- og ungdomsliv og skole møter med nye måter å skrive på i nye sammenhenger, for nye mottakere og nye formål (syften) (= nye sjangrer og skriveroller) utvikling av nye stemmer /skriftlige identiteter
HVA BRUKER VI SKRIVING TIL?
Hva er felles for meningsfylte skrivesituasjoner? Å HA NOE EN VIL SKRIVE OM Å HA SPRÅK OG MØNSTER FOR DET EN VIL UTTRYKKE Å HA MOTTAKERE OG FORMÅL (= syfte)
Kort sagt: Å VÆRE NOEN I TEKST = å gå inn i en meningsfylt skriverolle
Skrivehjulet : Hva bruker vi skriving til?
Vi trenger altså mange ulike skriveroller og stemmer!
SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN
Historisk blikk på skoleskrivingens hva, hvordan, hvorfor. Samfunnets behov for lesing og skriving fra 1700-tallet -- og for femti år siden?
Hva vi har lært de siste tjue åra om skrivingens hva, hvordan, hvorfor --- Prosessorientert skrivepedagogikks bidrag: fra skriveøvelser til skrivesituasjoner elevens prosjekt ( hva vil du med dette? ) prosess og mottakere elevens tekster som tekster (ikke bare oppgaver, stiler..) veiledning (å gi meningsfylt respons).. Ny-retorikkens bidrag til POS i Skandinavia ( ikke ensidig vekt på det ekspressive) Den australske sjangerskolens bidrag (Halliday, Martin m.fl.): eksplisitt sjangerundervisning for å mestre samfunnets ulike krav
Dagens situasjon og behov Mål: deltakelse i samfunnet - jf. norskplanen i LK06: Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst.
Caroline Liberg om mål for lesing og skriving: att röra sig i texter och sätta texter i rörelse
Skolen som scene og offentlighet Eleven som aktør Lærer som iscenesetter, motspiller/medspiller og significant other Medelever som medaktører og significant others
To som hjelper oss å tenke om språk og tekst: Mikhail Bakhtin (1895-1975) Michael Halliday (1925 -)
Den skrivende eleven som aktør på en scene: en som YTRER seg OM NOE (av betydning) PÅ EN BESTEMT MÅTE SOM SVAR PÅ NOE OG HENVENDT TIL NOEN Jf Mikhail Bakhtin om talesjangrer ( speech genres )
SKRIVEUNDERVISNINGENS HVERDAG
Prosjekt SKRIV: Hva slags skriving for hvilke formål? SKRIV ser på skriveutvikling i ulike skolefag fra femårsalder (barnehage) til femtenårsalder (videregående skole/gymnas)
Hva brukes skriving til på skolen?
Hva brukes skriving til på skolen? Jf. skrivehjulet: Samhandle, kommunisere, informere og holde kontakt med andre? Undersøke, uttrykke og reflektere over egne erfaringer, tanker og følelser; vurdere og reflektere over eget arbeid? Bruke skrift som støtte for kognitive operasjoner (å bevare informasjon, å huske, å organisere stoff, å lære, å tenke, å utforske ideer)? Beskrive, fortelle om, organisere kunnskap, undersøke, utforske, diskutere, analysere, forklare, tolke, reflektere, resonnere? Fortelle, finne på, underholde og teoretisere? Vurdere, uttrykke meninger, argumentere, drøfte, tilrå og overtale?
Hva brukes skriving til på skolen?
SKRIV: Læreres behov for tekstkompetanse HVORDAN HJELPER VI BARN OG UNGE TIL Å UTVIKLE FLERE STEMMER? -- OG TIL Å RÖRA SIG I TEXTER OG SÄTTA TEXTER I RÖRELSE?
Dette vet vi: Betydningen av Meningsfylte skrivesituasjoner/kontekster Gode (tekstlige) mønster og (sosiale) forbilder stemmer God støtte og veiledning
Kontekstens betydning (Halliday) Field/verksamhet mode/kommunikationssätt tenor/relation M.A.K. Halliday jf. Holmberg & Karlsson, Grammatik med betydelse (2006)
FFF-trekanten: Å hjelpe elever med Fokus, Form, Formål Fokus Form Formål
Skrivesituasjoner og ulike typer skrivehjelp FFF emnehjelp språkhjelp mottakerhjelp osv. (Anders Mehlum) Hjelp med å definere prosjekt og å posisjonere seg OG å mestre sosiale krav
Roller og posisjoneringer i tekst å prøve ut sjangrer og skriveroller imitasjon, modeller finne egen stemme/egne stemmer å være noen i tekst å posisjonere seg i egen tekst (jf. Smidt 2004)
Utforskende skriving (f. eks. skriving som tenkeskriving som forberedelse til en muntlig samtale) Befestende skriving (skriving som befesting av begrep og lagring av kunnskap i notater, arbeidsbok, ta vare på til? ) når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her?
Rød skriving (tenkeskriving, privat Blå skriving (formidlingsskriving) utforskende skriving) (Torlaug Løkensgard Hoel) når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her?
Fragmentert tekst: lister, stikkord, punkter, tankekart, kortsvar på oppgaver Sammenhengende tekst når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her?
Fra avskrift til egen tekst når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her?
Skrivingen som sosial praksis Hva skjer med tekstene? øvingsoppgaver på løsark, arbeidsbøker, regelbok, mapper, presentasjon eller publisering (muntlig eller skriftlig eller på annen måte)
Skriving for presentasjon eller publisering (muntlig eller skriftlig eller på annen måte) når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her?
Skriving som opplæring i en bestemt faglig skrivemåte eller sjanger for eksempel forsøksrapporten i naturfag eller novellen i norsk når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her?
Skriva och växa Skolens spennende mulighet: å bygge skrivesituasjoner som utfordrer til å prøve ut nye skriveroller og stemmer, og konkret hjelp til å mestre dem!