Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt... 43

Transkript

1 INNHOLD Kapittel 1 Hva er norskdidaktikk? Norskfaget, eleven og norsklæreren Mellom humaniora og literacy Hva er fagdidaktikk? Elevsentrert og læringssentrert undervisning Norskdidaktikk i historisk lys Mot en kritisk og akademisk fagdidaktikk «Pedagogisk innholdskunnskap» lærerens forståelse av elevens forståelse Fagdidaktikk og kategorial dannelse Didaktikk, curriculum og konstruktivisme Fagdidaktikk som praktisk visdom og profesjonell dømmekraft Kompleksiteten i klasserommet Kapittel 2 Norskfaget som humanistisk kunnskapsfelt Norskfagets historiske røtter Fra latinskole via danskfag til norsk Deklamasjon, moralfilosofi og litteraturhistorie Landsmålets inntreden i norskfaget Norskfaget på første halvdel av 1900-tallet Fra 1950 til Kunnskapsløftet Norskfaget på 2000-tallet

2 Utviklingslinjer i Kunnskapsløftets norskfag Norskfaget som språkfag Morsmålsfag og flerspråklighet Norskfaget som dannelsesfag Kapittel 3 Literacy i norskfaget Hva er literacy? Norskfaget, literacy og de grunnleggende ferdighetene i LK Kognitive teorier om literacy Sosiokulturelle teorier om literacy Andre forståelser av literacy Kulturell literacy Multimodal, kritisk og funksjonell literacy Metaforer for literacy Literacy som kontekst Literacy som hendelse Literacy som praksis Literacy som økologi Grammatikkens rolle i norskfaget Grammatikk en kontroversiell disiplin Grammatikk som språkbevissthet Funksjonell grammatikk Literacyundervisning i økologisk balanse Kapittel 4 Lesing Norsklæreren ekspertleser eller leseekspert? Lesing er avkoding og forståelse Leseferdigheter og lesestrategier Utvikling av strategier og ferdigheter Fire forskjellige forståelsesstrategier Før-, under- og etterlesing Leselos et rammeverk for leseundervisning og vurdering Hva kjennetegner en god leser? Bakgrunnskunnskapens betydning for elevenes leseforståelse Utvikling av lesekompetanse i klasserommet Syntetisk og analytisk leseopplæring Leseopplæring etter PISA-undersøkelsene

3 Lesing av digitale og multimodale tekster Hva kjennetegner en dyktig leselærer? Vurdering av lesekompetanse Veiledet lesing Hva sier forskningen om undervisning i lesing? Kapittel 5 Muntlig kompetanse Muntlighet i det norskfaglige klasserommet Hva er lytting? Hva er taleferdigheter? Forskning på muntligundervisning i norske klasserom IRE-mønsteret i klasseromssamtaler Dialogisk undervisning Kapittel 6 Skriving Tre syn på skriving i skolen Hovedområder innenfor nyere skriveteori Kognitive teorier om skriving Sosiokulturelle teorier om skriving Skriveundervisning i klasserommet Prosessorientert skrivepedagogikk Sydneyskolens funksjonelle sjangerpedagogikk Eksempel på et undervisningsforløp inspirert av den australske sjangerskolen God skriveundervisning eksplisitt og prosessorientert Noen avsluttende råd Kapittel 7 Undervisning i skjønnlitteratur Hvorfor skal vi arbeide med skjønnlitteratur i norskfaget? Elevorientert litteraturdidaktikk Nærlesing og skjønnlitterær forståelse Tre litteraturdidaktiske praksiser Seks skilt nærlesing og engasjement Litteraturlaboratorium en tredje vei for tekstundervisning? Lesesirkel Noen avsluttende tanker om litteraturundervisning

4 Kapittel 8 Flerspråklighet i norskfaget Morsmål, andrespråk, minoritetsspråk og funksjonell språkkompetanse Hvem er de minoritetsspråklige elevene? Flerspråklighet i skolepolitikken Flerspråklighet og literacy i klasserommet Cummins isfjellmetafor Ordforråd hos flerspråklige barn og unge Lesing i flerspråklige klasserom Kulturelle og litterære perspektiver på flerspråklighet Torill Strand: leserrespons og engasjement James Paul Gee: primær- og sekundærdiskurser Postkolonial litteraturteori i klasserommet Praktiske råd for flerspråklige klasserom Vurderingsstrategier som støtter flerspråklige elever Kapittel 9 Aktiviteter og strategier Hva sier forskningen om effekten av ulike undervisningsaktiviteter? Hva menes med aktiviteter og strategier? Gradual release-modellen for strategilæring Utvidelsesaktiviteter som klasseledelsesteknikk Eksempler på aktiviteter og strategier Parallell skriving Kreativ bruk av teknologi Kvekerlesning Ekkolesing Linjerespons Lydbokmetoden Lesekor Taler og opplesninger Parlesing (paired reading) BISON-blikket PMI pluss, minus, interessant Høyttenkning (Think-Alouds) Elevene lager egne spørsmål Puslespillmetoden Tenkeskriving

5 Underlige og kreative igangsettere Verdilinje Bedreviteren Muntlig gjenfortelling Akvarium (fish bowl) Cloze (luketekst) Gjensidig utspørring Popcornlesing Ordsky Utgangsbillett «Klumping» av tekst Kikkert og mikroskop Skriverammer Refleksjonslogg To stjerner og et ønske Oppsummeringsstrategier Kapittel 10 Vurdering i norskfaget Hva er vurdering? Vurdering for og av læring Feedback Feedback og respons i lese- og skriveopplæring Reliabilitet og validitet i vurdering Validitet Egenvurdering Mål for læring Et eksempel på kriteriebasert vurdering Uformell leseundersøkelse Rutiner for å holde oversikt over elevenes læring Mappevurdering Fire kjennetegn på mappevurdering Prosesser i mappedidaktikk Mappevurdering og leseutvikling Digitale eller papirbaserte mapper? Kontroll eller konstruktivisme? Vurdering av enkelttekster i mappen Vær en opportunistisk vurderer

6 Kapittel 11 Planlegging i norskfaget Planlegging av norskundervisning Baklengs planlegging Robert Scholes bidrag til språk- og litteraturundervisning Norsklærerens privilegium Litteratur Stikkordsregister