Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2

RINGSAKER KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT I GRUNNSKOLEN 2010/2011 Sluttbehandles i: Formannskapet Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.: Arkiv: Saksbehandler: 11/1219 11/5091 K1- Arild Lishagen Myhre DokumentNR: 1 Behandling: Dato: Saksnummer: Oppvekstkomiteen 02.03.2011 008/11 Formannskapet 16.03.2011 054/11 Kommunestyret 06.04.2011 024/11 Dokumenter: Resultater og talldata Vedlegg 1 Økt læringsutbytte informasjonsskriv 18.2.2011 Vedlegg 2 Fakta: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Regjeringen har gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden er det data fra Skoleporten som hovedsakelig benyttes. Det følger også av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Derfor bør også andre indikatorer i tillegg til de nasjonale brukes for å øke læringsutbytte i skolene. Skoleporten er Utdanningsdirektoratets nettjeneste der skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Den politiske rapporteringen på tilstanden i skolen i Ringsaker kommune gjennomføres to ganger i løpet av året. Dette er valgt på bakgrunn av den omfattende mengden resultater som produseres gjennom et helt år. Den ene rapporten tar for seg resultater som foreligger innen september/oktober og omhandler eksamensresultater, grunnskolepoeng og resultater fra

nasjonale kartleggingsprøver. Rapporten som presenteres her tar for seg resultater som foreligger innen januar/februar basert på elevresultater fra ulike kommunale kartleggingsprøver, nasjonale prøver, samt talldata om skolens elevtall, lærertetthet og lærerårsverk. I tillegg inneholder rapporten resultater fra elevundersøkelsen. Resultater og talldata som ligger til grunn for saksfremstillingen er samlet i et dokument med tittelen Resultater og talldata, jf. vedlegg 1. Dette dokumentet inneholder data fra følgende kartlegginger og rapporteringer: Kommunale kartleggingsprøver STAS Ordkjedetesten M-prøven Kartleggeren i regning Kartleggeren i engelsk Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn Tallet på elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Kartlegging av elevenes leseferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Elevene kartlegges med STAS på 4., 6. og 7. trinn og Ordkjedetesten på 3.-10. trinn. Disse prøvene måler hvor godt en elev avkoder i forhold til en normering. Det er store variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker kommune. Det er også store variasjoner i resultater mellom ulike trinn internt på flere av skolene. Flere skoler har gode resultater på enkelte trinn, og noen skoler har gjennomgående gode resultater. Resultatene fra alle trinn viser at det er færre elever i Ringsaker som har resultater under kritisk grense enn det som er normeringen. I tillegg er det en stor andel elever som har veldig høye resultater på prøvene. Prosentandelen elever som ligger tett på å ha alt riktig er stor, og dette er gjennomgående for alle trinn. Ringsaker presterer dermed gjennomgående over et normert landssnitt i lesing på STAS og Ordkjedetesten. Til sammenligning med foregående skoleår hvor resultatene viste at Ringsaker lå omtrent likt med prøvenes normering, viser årets resultater en positiv utvikling. Kartlegging av elevenes regneferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Elevene kartlegges med M-prøven på 3., 4., 6. og 7. trinn og kartleggeren i regning på 10. trinn. M- prøven omfatter regneferdighet, tallbehandling og anvendt matematikk. Kartleggeren i regning tester elevenes ferdigheter i alle delemner i fagplanen. Det er store variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker. Det er også store variasjoner i resultater mellom ulike trinn internt på flere av skolene. Flere skoler har gode resultater på enkelte trinn, og noen skoler har gjennomgående gode resultater. Resultatene fra alle trinn viser at det er færre elever i Ringsaker som har resultater under kritisk grense enn det som er normeringen. I tillegg er det en stor andel elever som har veldig høye resultater på prøvene. Prosentandelen elever som ligger tett på å ha alt riktig er stor, og dette er gjennomgående for alle trinn. Til sammenligning med foregående skoleår viser årets resultater en positiv utvikling. Kartlegging av elevenes ferdigheter i engelsk med kommunale kartleggingsprøver

Elevene kartlegges med Kartleggeren i engelsk som er en digital prøve. Den måler elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. På denne prøven er det også store variasjoner i resultatene mellom de ulike skolene i Ringsaker. Det er store variasjoner i resultater mellom ulike trinn internt på flere av skolene. Flere skoler har gode resultater på enkelte trinn, og noen skoler har gjennomgående gode resultater. Resultatene viser at elevene på 6. og 7. trinn presterer veldig godt. Elevene på 9. og 10. trinn presterer noe under normeringen av prøven, men innenfor et normalområde. Resultatene fra årets kartlegging har en liten grad av forbedring sammenlignet med forrige år. Kartlegging av ferdigheter i lesing, regning og engelsk gjennom nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing og regning ble gjennomført i september, oktober og november for alle elever på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i engelsk ble gjennomført kun på 5. og 8. trinn. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Resultatene fra prøvene vil også gi indikasjoner på den enkelte elevs ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk som et grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. Nasjonal prøve i lesing på engelsk: Det er store variasjoner i resultatene mellom skolene på 5. trinn. Sett over tid er det også variasjon både mellom og internt på skolene. Gjennomsnittet i Ringsaker på 5. trinn viser en nedgang fra forrige år på 1,9 til 1,8. Landsgjennomsnittet er likt med forrige år og er på 2,0. På 8. trinn er det mindre variasjon mellom skolene. Over tid er det også mindre variasjon både internt og mellom skolene. Gjennomsnittet for Ringsaker på 8. trinn er 2,7 mot 3,0 i landsgjennomsnitt. Fem barneskoler har resultater på eller over landsgjennomsnittet. Ingen av ungdomsskolene har resultater på eller over landsgjennomsnittet. For enkelte skoler er det svært gode resultater på nasjonal prøve i engelsk inneværende år, men stabilitet i resultatene over tid er fraværende. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av tre mestringsnivåer for elever på 5. trinn, mens skalaen for 8. og 9. trinn har fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. I forhold til mestringsnivåene viser resultatene fra 5. trinn at en stor prosentandel av elevene ligger på nivå 1 og 2 i Ringsaker. -I forhold til resultatet fra landet og fylket har Ringsaker få elever på nivå 3. Det samme gjør seg gjeldende på 8. trinn hvor det er mange elever på mestringsnivå 1 og 2, og få elever på mestringsnivå 4 og 5 i forhold til resultatet fra landet og fylket. Nasjonal prøve i lesing på norsk: Resultatet i lesing i norsk på 5. trinn viser at det er en nedgang fra 2,0 i 2009 til 1,9 i 2010 i Ringsaker. Landsgjennomsnittet er 2,0, likt som forrige år. Det er stor variasjon mellom skolene. Over tid er det også variasjon internt på skolene. På 8. trinn er resultatet i Ringsaker 3,0, mens landsgjennomsnittet er 3,1. På 9. trinn er resultatet i Ringsaker på 3,3, mens landsgjennomsnittet er 3,5. Fem barneskoler har resultater på eller over landsgjennomsnittet. To av ungdomsskolene har resultater på eller over landsgjennomsnittet på 8. trinn. En av ungdomsskolene har resultater på eller over landsgjennomsnittet på 9. trinn. Variasjonen er ikke like stor mellom skolene på ungdomstrinnet som på barnetrinnet. I forhold til mestringsnivåene viser resultatene fra nasjonal prøve i lesing det samme som for nasjonal prøve i engelsk. -Det er en stor prosentandel av elevene på 5. trinn som ligger på nivå 1 og 2 i Ringsaker kommune. -I forhold til resultatet fra landet og fylket har Ringsaker få elever på nivå 3. Det samme gjør seg gjeldende på 8. trinn hvor det er mange elever på mestringsnivå 1 og 2, og få elever på mestringsnivå 4 og 5 i forhold til resultatet fra landet og fylket.

Nasjonal prøve i regning: Resultatet i nasjonal prøve i regning på 5. trinn i Ringsaker er likt som i 2009 på 1,9. Landsgjennomsnittet er på 2,0 som forrige år. Det er stor variasjon mellom skolene på 5. trinn. Over tid er det også variasjon internt på skolene. På 8. trinn er det i Ringsaker en nedgang i resultatene fra 3,0 i 2009 til 2,9 i 2010. Landsgjennomsnittet er på 3,1. For 9. trinn er resultatet i Ringsaker på 3,4. Dette er likt med landsgjennomsnittet og bedre enn fylkesgjennomsnittet. Utviklingen til 9. trinn er også bedre enn både for fylket og landet. Seks barneskoler har resultater på, eller over, landsgjennomsnittet. En av ungdomsskolene har resultater på, eller over, landsgjennomsnittet på 8. trinn. To av ungdomsskolene har resultater på, eller over, landsgjennomsnittet på 9. trinn. Variasjonen er ikke like stor mellom skolene på ungdomstrinnet som på barnetrinnet. Antall elever og lærerårsverk En ser av statistikken, jf. vedlegg 1, at lærertettheten i Ringsaker har økt. Ringsaker har større eller lik lærertetthet som landet, fylket og kommunegruppe 13. Læringsmiljø Sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppe 13 er Ringsaker på høyde med eller bedre i forhold til læringsmiljøet i skolene. Vurdering: Kartlegging av elevenes leseferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Resultatene viser en positiv utvikling i leseferdighetene blant elevene. Det er en stor prosentandel av elevene som har resultater høyere enn normeringen. Dette kan tolkes som en tendens på at satsingen på lese- og skriveopplæring i Ringsaker gir resultater i positiv retning. Kartlegging av elevenes regneferdigheter med kommunale kartleggingsprøver Kartleggingen viser at det er en del elever som har vansker med de fire regningsartene. Dette sier noe om hvor viktig det er å opprettholde fokuset på de grunnleggende ferdigheter i regning. Likevel viser resultatene også her at en stor prosentandel av elevene har resultater høyere enn normeringen. Det synes å være en sammenheng mellom økt leseferdighet og bedre resultater i kartlegging med M-prøven. Elevenes økte leseferdigheter muliggjør en bedre forståelse av tekstoppgaver, symboler og grafiske fremstillinger med mer innen matematikkfaget. Kartlegging av elevenes ferdigheter i engelsk med kommunale kartleggingsprøver Sammenlignet med forrige års resultater er det en positiv utvikling på mange skoler, og det kan synes som om kartleggingen gir et riktig fokus på faget. Det er i Ringsaker også gitt en time ekstra til engelskundervisning på 5.-7. trinn. Kartlegging av ferdigheter i lesing, regning og engelsk gjennom nasjonale prøver Nasjonal prøve i lesing på engelsk: Resultatene viser nødvendigheten av å arbeide systematisk og langsiktig med engelsk i skolen slik at flest mulig kan heve sin kompetanse og oppnå et høyere mestringsnivå. Dette arbeidet bør starte tidlig på barneskolen slik at elevene er best mulig forberedt til å vise sin kompetanse på nasjonale prøver i 5. trinn. Nasjonal prøve i lesing på norsk: Enkelte av barneskolene som har jobbet lenge med systematisk lese- og skriveopplæring, har færre elever på mestringsnivå 1. Likevel er det tydelig at det jevnt over trengs en innsats for å løfte flere elever til et høyere mestringsnivå. Resultater av det langsiktige arbeidet med

systematisk lese- og skriveopplæring vil i nasjonale prøver først bli synlig i løpet av de neste årene. Det er også interessant å se på hvordan elevene på 9. trinn 2010 har gjort det i forhold til prøven tatt på 8. trinn i 2009. Moelv ungdomsskole og Brøttum skole har hatt en betydelig bedre utvikling enn de andre skolene. Utviklingen til de to skolene er også bedre enn landet og fylket. Begge skoler har hatt en betydelig satsing på lese- og læringsstrategier i norsk. Nasjonal prøve i regning: I barneskolen er det likt resultat som forrige år, og sammenfattet med kartleggingen på kommunalt plan synes det viktig å fortsette systematisk arbeid med regneopplæringen. Som for nasjonal prøve i lesing er det interessant å se på utviklingen fra 8. trinn 2009, til 9. trinn 2010. Her ser en at nesten alle skolene har utvikling på høyde med eller bedre enn landet. Det er samme tendens i forhold til mestringsnivåene i regning som for lesing og engelsk. Det blir viktig å opprettholde det langsiktige arbeidet med fokus på matematikk i ungdomsskolen. Antall elever og lærerårsverk Læreren er den viktigste faktoren i skolen for at eleven skal kunne lære best og mest mulig. I tillegg vektlegges tidlig innsats og en særlig økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Resultater fra kartleggingen viser at en stor prosentandel av elevene har svært gode resultater i forhold til normeringen i de ulike kartleggingsprøvene. Likeledes er det en lav prosentandel av elevene som har resultater under kritisk grense. Dette tyder på en sammenheng mellom tidlig innsats og økt læringsutbytte. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er en god plattform og et godt utgangspunkt for å få økt læringsutbytte blant elevene. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det er sammenheng mellom faglig gode resultater og trivsel, eller at disse faktorene er avhengig av hverandre. De skolene som har gode resultater på de kommunale kartleggingsprøvene har også gode resultater på elevundersøkelsen. Ringsaker kommune har fokus på kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom SLT. Videre er det fokus på elevenes arbeidsmiljø gjennom skolenes planverk i arbeid mot mobbing og generelt holdningsarbeid, jf. kapittel 9a i opplæringsloven. Tiltak Systematisk kartlegging: Det er i skoleåret 2010/2011 videreført en betydelig innsats i fagene norsk, engelsk og matematikk med videreføring av systematisk kartlegging og oppfølging av resultater. Det er gitt kurs i bruk av de ulike kartleggingsprøvene, og resultatene er fulgt opp med faglige møter mellom PP-tjenesten og lærere i forhold til oppfølging av resultater på gruppe og individnivå. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for økt læringsutbytte for elevene i Ringsaker kommune. Skolene skal bruke resultatene for bedre å kunne tilpasse opplæringen for alle elever, og for å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skoleeier justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte. I kartleggingssystemet inngår nasjonale prøver, nasjonale kartleggingsprøver og lokale kartleggingsprøver. Alle resultater fra kommunale kartleggingsprøver med unntak av Kartleggeren i engelsk legges inn i kartleggingsportalen. I tillegg til de normerte prøvene inngår SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) og Alle Teller (Matematikk). Sistnevnte prøver er ikke normerte og brukes ikke som styringsdata for skoleeier, men er til bruk for lærere i forhold til tilpasset opplæring og underveisvurdering av elevene. Samtlige prøver samt andre gjøremål i løpet av et skoleår er systematisert i et årshjul som er felles for VO 30, jf. vedlegg 2.

Kartleggingsportalen gir skoleeier, skoleleder og lærer god innsikt i trinnenes ulike kartlegginger. Dette skaper stort fokus og trykk på læring. I løpet av neste skoleår vil kartleggingsportalen også behandle talldata på individnivå. Dette vil da gi lærere større og bedre innsikt i den enkelte elevs kompetanse. Denne individuelle tilpassningen av kartleggingsportalen er en viktig del av dokumentasjonsarbeidet i forhold til kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven som omhandler vurdering. Kartleggingssystemet og de ulike kartleggingsverktøyene er følgelig en viktig brikke i det totale vurderingsarbeidet. I forbindelse med ny forskrift om vurdering som kom i august 2009, har Ringsaker kommune gjennomført et arbeid med å klargjøre og tydeliggjøre forventninger og krav i forskriften og i fra skoleeier. Det er satt ett betydelig fokus på vurdering for læring og et fokus på å gi elevene helt konkrete tilbakemeldinger og råd om forbedring. Store deler av dette arbeidet gjøres ved å tydeliggjøre forskriften og legge til rette for utviklingsarbeid med særlig fokus på vurdering for læring. Forskriften er basert på forskning og gir retningslinjer i forhold til hva og hvordan vurdering skal skje i skolen. Dialogmøter: De aggregerte resultatene fra kartleggingsportalen og øvrige brukerundersøkelser og talldata fra skolene brukes i dialogmøter mellom skoleeier og skoleledelsen på hver enkelt enhet. Samtlige resultater blir analysert og sammenstilt i et dokument. Dette dokumentet danner grunnlaget for dialogmøtet. Dialogmøtet ender i en avtale som skal følges opp både av skoleeier og skolen. Avtalen beskriver tiltak fra skolenivå og helt ned til elevnivå. Dialogmøtene gir skoleeier en unik mulighet til å følge utviklingen på den enkelte skole tett. Den enkelte skole får også tett oppfølging og bistand der det er behov. Dialogmøtene har hele tiden som mål å øke læringsutbyttet for den enkelte elev. Lese- og skriveopplæring: Satsingen på systematikk i lese- og skriveopplæringen er videreført og videreutviklet. Arbeidet med tidlig innsats er formalisert med utarbeidelsen av et program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1.-4. trinn. Samtlige barneskoler underviser nå etter dette programmet fra 1. trinn. Alle barneskolene deltar i ulike nettverk for å ivareta og øke kompetansen rundt lese- og skriveprogrammet. Skolene er tilført midler til styrking av materiell etter en strategisk plan som går over fire år. Skolene er også tilført midler til styrking av skolebibliotek og læremidler utover dette. Særlig digitale læremidler har vært prioritert innen lese- og skriveopplæringen. Det er også satt i gang ulike prosjekter innen lese- og skriveopplæringen som skal ivareta den videre oppfølgingen av elevene på 5.-7. trinn. En viktig del av den totale lese- og skriveopplæringen er kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk observasjon av lesing). Alle skoler har i løpet av en treårsperiode fått kurset minst en ressurslærer og skoleleder i verktøyet. Ressurslærer sammen med skoleleder har delt kompetansen med resten av personalet slik at alle elever på alle trinn i Ringsaker kommune nå kartlegges med SOL. Verktøyet gir lærere en oversikt over elevenes kompetanse og ståsted, samt informasjon om veien videre for den enkelte elev. Verktøyet legger stor vekt på lese- og læringsstrategier, og de skolene som har jobbet systematisk med dette synes å ha gode resultater både i den kommunale kartleggingen og på nasjonale prøver. Regneopplæringen: Resultatene innenfor matematikk gjør at det er behov for å øke satsingen innen dette faget. Det er i løpet av vårhalvåret 2011 initiert et arbeid med fire skoler for å utvikle et program for regneopplæring på 1.-4. trinn etter modell fra programmet for lese- og skriveopplæring på 1.- 4. trinn. Videre vil det ses på behovet for systematisk regneopplæring på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Dette arbeidet skal ses i nær sammenheng med kartleggingsprøven Alle Teller og i

forhold til vurdering for læring. Alle matematikklærere har fått tilbud om kurs i kartleggingsverktøyet Alle Teller og oppfølging av resultater fra prøven. Det legges også til rette for større tilfang av lærebøker og andre læremidler innen matematikkfaget på ungdomstrinnet. En helhetlig og utdypende beskrivelse av satsingen på økt læringsutbytte følger vedlagt, jf. vedlegg 2. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannen i Ringsaker, den 18. februar 2011 Jørn Strand Anne Kari Thorsrud utviklingssjef 02.03.2011 Oppvekstkomiteen Forslag fremmet i møte: Ingen Votering: Enstemmig KOPP-008/11 Innstilling til formannskapet: Saken tas til orientering. 06.04.2011 Kommunestyret Enstemmig vedtak. Formannskapets innstilling tiltres. KST-024/11 Vedtak: Saken tas til orientering.

16.03.2011 Formannskapet Forslag fremmet i møtet: Kåre Korsveien (Ap) fremmet følgende forslag. Saken sluttbehandles i kommunestyret. Votering: Oppvekstkomiteens innstilling med forslag fremmet i møtet ble enstemmig vedtatt. FSK-054/11 Innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering.

Vedlegg 1 Resultater og talldata

Innholdsfortegnelse Resultater og talldata... 12 Kartlegging av elevenes ferdigheter med kommunale kartleggingsprøver... 13 Kartlegging av elevenes leseferdigheter med kommunale kartleggingsprøver... 13 STAS 4. trinn:... 13 STAS 6. trinn:... 13 STAS 7. trinn:... 14 Ordkjedetest 3. trinn:... 15 Ordkjedetest 4. trinn:... 15 Ordkjedetest 5. trinn:... 15 Ordkjedetest 6. trinn:... 16 Ordkjedetest 7. trinn:... 17 Ordkjedetest 8. trinn:... 17 Ordkjedetest 9. trinn:... 17 Ordkjedetest 10. trinn:... 18 Kartlegging av elevenes regneferdigheter med kommunale kartleggingsprøver... 19 M-prøven 3. trinn:... 19 M-prøven 4. trinn:... 19 M-prøven 6. trinn:... 19 M-prøven 7. trinn:... 20 Kartleggeren i regning 10. trinn:... 21 Kartlegging av elevenes ferdigheter i engelsk med kommunale kartleggingsprøver... 22 Kartleggeren i engelsk 6. trinn:... 22 Kartleggeren i engelsk 7. trinn:... 22 Kartleggeren i engelsk 9. trinn:... 23 Kartleggeren i engelsk 10. trinn:... 23 Kartlegging av elevenes ferdigheter med nasjonale prøver... 24 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn:... 25 Nasjonale prøver i regning 5. trinn:... 25 Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn:... 26 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn:... 26 Nasjonale prøver i regning 8. trinn:... 27 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn:... 27 Nasjonale prøver i lesing 9. trinn:... 28 Nasjonale prøver i regning 9. trinn:... 28 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2009 til 9. trinn 2010:... 29 Nasjonale prøver i regning 8. trinn 2009 til 9. trinn 2010:... 29 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, kommuner:... 30 Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, kommuner:... 30 Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, kommuner:... 31 Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, kommuner:... 32 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, kommuner:... 32 Nasjonale prøver i regning 5. trinn, kommuner:... 33 Nasjonale prøver i regning 8. trinn, kommuner:... 34 Nasjonale prøver i regning 9. trinn, kommuner:... 34 Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, mestringsnivå kommuner:... 35 Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, mestringsnivå kommuner:... 35 Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, mestringsnivå kommuner:... 36

Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, mestringsnivå kommuner:... 36 Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, mestringsnivå kommuner:... 36 Nasjonale prøver i regning 5. trinn, mestringsnivå kommuner:... 37 Nasjonale prøver i regning 8. trinn, mestringsnivå kommuner:... 37 Nasjonale prøver i regning 9. trinn, mestringsnivå kommuner:... 37 Antall elever og lærerårsverk... 38 Antall elever:... 38 Sum årsverk for undervisningspersonale:... 38 Lærertetthet:... 38 Læringsmiljø... 39 Trivsel med lærerne:... 39 Mobbing på skolen:... 41 Faglig veiledning:... 42 Mestring:... 43 Faglig utfordring:... 44 RESULTATER OG TALLDATA Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Dette vedlegget presenterer i sin helhet resultater fra ulike kartleggingsprøver, elevundersøkelsen og ulike talldata om skolene i Ringsaker kommune. Alle resultater fra kommunale kartleggingsprøver med unntak av Kartleggeren i engelsk legges inn i kartleggingsportalen. Portalen viser andel elever i prosent over og under bekymringsgrenser på gruppenivå. Resultater fra nasjonale prøver, talldata om lærertetthet og antall elever samt resultater i fra elevundersøkelsen hentes fra PAS(prøve og administrasjonssystemet) og skoleporten. Skoleporten er Utdanningsdirektoratets nettjeneste der skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Resultater blir offentliggjort i henhold til gjeldende lovverk. Dersom andel elever på ett eller flere nivå på en skala utgjør 1-4 elever, kan det være mulig å identifisere enkeltelever direkte eller indirekte. Opplysninger som indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1 og forvaltningsloven 13 (1), og skal unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven 13 første ledd. Gjennomsnittsresultater kan offentliggjøres hvis gjennomsnittet er basert på mer enn 9 elever. Dette gjør at det er svært få trinn og skoler som kan offentliggjøre resultatene på mestringsnivåer når det gjelder resultater fra nasjonale prøver og de kommunale kartleggingsprøvene. Resultatene presenteres derfor i gjennomsnitt for skolen og hele kommunen. Enkelte skoler er ikke med i presentasjonen av resultatene fra nasjonale prøver grunnet antallet elever.

Resultater er publisert på kommunens skoleportal. Nettstedet har adresse: http://www.ringsaker.kommune.no/skole. Nettstedet inneholder informasjon om satsingen på økt læringsutbytte, de kommunale strategiplanene for IKT og realfag, samt annen sentral informasjon om Ringsakerskolen. Framstillingen gir et helhetlig bilde av Ringsakerskolen, det arbeidet som gjøres innenfor den enkelte skole og for virksomhetsområdet som helhet. KARTLEGGING AV ELEVENES FERDIGHETER MED KOMMUNALE KARTLEGGINGSPRØVER Alle kartleggingsprøvene er prøvd ut på et stort antall elever, og det er laget normer slik at en kan se hvordan resultatene for egne elever faller ut i forhold til et større antall elever på samme trinn. Lærerne får en oversikt over klassens/trinnets resultater og kan ut fra dette se om det er spesielle områder innen undervisningen som må vektlegges annerledes. Dette gjør det mulig for læreren, skolen og kommunen å jobbe systematisk med å øke elevenes læringsutbytte. Prøvene er også et hjelpemiddel for å kunne fange opp elever som har vansker, slik at undervisningen skal kunne tilpasses disse elevene bedre. KARTLEGGING AV ELEVENES LESEFERDIGHETER MED KOMMUNALE KARTLEGGINGSPRØVER Innen norsk er elevene på 4., 6. og 7. trinn kartlagt med kartleggingsprøven STAS. Elevene er også kartlagt med Ordkjedetesten på 3.-10. trinn. STAS står for Standardisert Test i Avkoding og Staving. Testen måler hvor godt et barn avkoder og staver i forhold til jevnaldrende, eldre og yngre barn. Ordkjedetesten kartlegger elevenes ferdigheter til å avkode ord. Resultatene fra STAS og Ordkjedetesten viser prosentandel elever over og under kritisk grense. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet. STAS 4. trinn: STAS 6. trinn:

STAS 7. trinn:

Ordkjedetest 3. trinn: Ordkjedetest 4. trinn: Ordkjedetest 5. trinn:

Ordkjedetest 6. trinn:

Ordkjedetest 7. trinn: Ordkjedetest 8. trinn: Ordkjedetest 9. trinn:

Ordkjedetest 10. trinn:

KARTLEGGING AV ELEVENES REGNEFERDIGHETER MED KOMMUNALE KARTLEGGINGSPRØVER Innen matematikk er elevene kartlagt med M-prøven på 3., 4., 6., og 7. trinn. Prøven omfatter regneferdighet, tallbehandling og anvendt matematikk. På 10. trinn er elevene kartlagt med Kartleggeren i regning. Prøven tester elevenes ferdigheter i alle delemner i fagplanen. Resultatene fra M-prøven viser prosentandel elever på prøveklasse 1-2, 3-7 og 8-9. Prøveklasse 1-2 representerer kritisk grense. Normeringen av prøven tilsier at 11 % av elevene er på prøveklasse 1 eller 2. For kartleggeren presenteres resultatet som et gjennomsnitt hvor normeringen er 100. Verdier innenfor 80-100 er normalområdet. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet. M-prøven 3. trinn: M-prøven 4. trinn: M-prøven 6. trinn:

M-prøven 7. trinn:

Kartleggeren i regning 10. trinn:

KARTLEGGING AV ELEVENES FERDIGHETER I ENGELSK MED KOMMUNALE KARTLEGGINGSPRØVER I engelsk er elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlagt med Kartleggeren i engelsk. Kartleggeren tester elevenes funksjonsnivå innen rettskriving, ordforråd og leseferdighet. I Kartleggeren i engelsk presenteres resultatet som et gjennomsnitt hvor normeringen er 100%. Verdier innenfor 80-100 % er normalområdet. Skolene har tilgang på detaljerte resultater fra begge prøver, både for skole, klasse og enkeltelever og benytter disse aktivt i læringsarbeidet. Kartleggeren i engelsk 6. trinn: Kartleggeren i engelsk 7. trinn:

Kartleggeren i engelsk 9. trinn: Kartleggeren i engelsk 10. trinn:

KARTLEGGING AV ELEVENES FERDIGHETER MED NASJONALE PRØVER Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Resultatene fra prøvene vil også gi indikasjoner på den enkelte elevs ferdigheter i lesing, regning og lesing på engelsk som et grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for skolene for å støtte arbeidet med oppfølgingen av prøvene. Dette materiellet gir blant annet en innføring i hvordan skalaen kan forstås, og hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet. Prøvene er bygd opp med en skala bestående av tre mestringsnivåer for elever på 5. trinn, mens skalaen for 8. og 9. trinn har fem mestringsnivåer. Nivå 1 er laveste nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulik poengsum på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen.

Nasjonale prøver i lesing 5. trinn: Nasjonale prøver i regning 5. trinn:

Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn:

Nasjonale prøver i regning 8. trinn: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn:

Nasjonale prøver i lesing 9. trinn: Nasjonale prøver i regning 9. trinn:

Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 2009 til 9. trinn 2010: Nasjonale prøver i regning 8. trinn 2009 til 9. trinn 2010:

Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, kommuner:

Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, kommuner:

Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, kommuner:

Nasjonale prøver i regning 5. trinn, kommuner:

Nasjonale prøver i regning 8. trinn, kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, kommuner:

Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn, mestringsnivå kommuner:

Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i lesing 9. trinn, mestringsnivå kommuner:

Nasjonale prøver i regning 5. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 8. trinn, mestringsnivå kommuner: Nasjonale prøver i regning 9. trinn, mestringsnivå kommuner:

ANTALL ELEVER OG LÆRERÅRSVERK Antall elever: Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale: Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Antall elever 4 282 4 336 4 345 4 240 4 160 4 151 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale 366 359 375 384 386 399 Lærertetthet: Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn og på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Indikator og nøkkeltall Lærertetthet 1.-7. trinn Lærertetthet 8.-10. trinn Ringsaker kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Hedmark fylke Nasjonalt 12,2 14,2 12,4 13,2 14,8 16,0 14,8 14,8

LÆRINGSMILJØ Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne: Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn:

Ringsaker kommune 10. trinn:

Mobbing på skolen: Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune skoleeier 10. trinn:

Faglig veiledning: Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

Faglig utfordring: Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Ringsaker kommune 7. trinn: Ringsaker kommune 10. trinn:

Vedlegg 2 Økt læringsutbytte Informasjonsskriv 18.2.2011

Innhold Situasjonsbeskrivelse... 47 Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis... 47 Ny og helhetlig skoledag... 48 Kartlegging og oppfølging... 49 Matematikk og engelsk i barnehagene... 50 Lese- og skriveopplæring... 50 Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1.-4. trinn... 50 Den andre lese- og skriveopplæringen veiledet lesing på mellomtrinnet... 51 Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet... 51 Realfag... 51 Engelsk... 52 IKT... 53 Skolebibliotek... 53 Vurdering for læring... 54 Kompetanseutvikling... 54 Skoleledernes kompetanse og rekruttering... 54 Lærernes kompetanse... 54 Veiledning av nyutdannede lærere... 55 Forsøk med helhetlig skoledag... 55 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet... 55 Internasjonalt arbeid... 55 Erfaringer fra nasjonale utviklingsprosjekter... 56 Vedlegg... 56

SITUASJONSBESKRIVELSE Ringsaker kommune har 4 132 elever i kommunale grunnskoler og om lag 120 elever i private skoler (per 10.6.2010). Elevene er fordelt på 16 barneskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 4 ungdomsskoler. Skolene har dyktige skoleledere og lærere. Likevel ligger læringsresultatene for elever i Ringsaker under det som er ønskelig. Eksamensresultatene har de senere årene hatt en utvikling mot svakere resultater i de fleste fag på de fleste skoler, men dette bildet er forbedret med resultatene fra 2009 og 2010, med unntak av matematikk: Matematikk Norsk Engelsk 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 Brumunddal 2,9 3,1 3 3,6 2,9 3,6 4 3,1 3,7 3,6 3,4 3,4 3,7 3,9 3,6 Brøttum * 3 2,7 2,9 3 3,8 * 3,2 3 * 3,5 3,4 3,3 3,5 3,4 Furnes 2,8 2,9 2,5 3,5 3,2 3,9 3,5 3,1 3,3 3,5 3,7 3,5 3,3 3,7 3,5 Moelv 3 2,9 2,7 3,2 3 3,7 3,6 3,2 3,3 3,9 3,4 3,5 3,6 3,8 4 Nes 3 2,6 3 2,9 3 3,7 3 3,6 3,3 3,6 3,8 3,9 3,5 3,3 3,7 Ringsaker 2,9 3 2,7 3,3 3 3,8 3,6 3,2 3,4 3,7 3,5 3,5 3,5 3,7 3,7 Landet 3,1 3,1 3 3,4 3,2 3,6 3,7 3,3 3,5 3,5 3,6 3,6 3,7 3,8 3,8 Hedmark * * 3 3,2 3,1 * * 3,3 3,4 3,6 * * 3,5 3,7 3,7 Resultater fra de nasjonale prøvene er også urovekkende. Det var noe framgang i 2008, men noe tilbakegang igjen i 2009. Resultatene svikter innenfor lesing og regning som er de helt grunnleggende ferdighetene. Disse ferdighetene er grunnlag for læring også i de andre fagene og må komme på plass tidlig. Hvis dette ikke kommer på plass tidlig, vil eleven slite gjennom hele skoleløpet. For å øke læringsutbyttet er det igangsatt et systematisk arbeid med formål å bedre resultatene på sikt. Dette arbeidet tar utgangspunkt i statlige føringer, forskning om læringsutbytte og erfaringer fra utviklingsarbeid på skoler i og utenfor kommunen. Satsingen konsentrerer seg om økt læringsutbytte i fagene norsk, matematikk og engelsk. TETTERE OPPFØLGING OG STØTTE TIL BEDRE PRAKSIS Skolenes lokale handlingsrom har de senere årene gradvis blitt mer utvidet, og Kunnskapsløftet forsterker denne utviklingen. Gjennom nasjonale tilsyn er det avdekket at mange kommuner ikke har forsvarlige systemer for å vurdere om opplæringsloven blir oppfylt og for å følge opp slike vurderinger. Regjeringen slår fast at det er sammenheng mellom elevenes læringsutbytte og i hvilken grad skolenes resultater følges opp systematisk. Det slås også fast at tiden på skolene ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. For å bedre dette, varsler regjeringen tettere oppfølging av kommunene. Ringsaker kommune ønsker å ta skoleeierrollen på alvor. Dette gjøres gjennom en tettere oppfølging av resultatene på den enkelte skole og støtte til bedre praksis. Skolelederne og lærerne står til ansvar overfor resultatene på sin skole på samme måte som skoleeier blir ansvarliggjort av nasjonale myndigheter. Grunnlaget for oppfølgingen er resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og

informasjon som kommer fram i dialog med den enkelte skole. Skolene får bistand til å bearbeide og tolke informasjonen, og skolelederne må så dokumentere overfor sine kommunalsjefer hvilke tiltak de setter inn for å forbedre resultatene. Samtidig skal skolene få støtte til sitt forbedringsarbeid gjennom midler til utviklingsprosjekter, bistand til utviklingsarbeid og lederstøtte. Det gjennomføres årlige dialogmøter mellom skoleeier og skoleleder der oppfølging av resultater er tema. Disse møtene ender ut med en avtale om oppfølging på både skole-, trinn/klasse- og elevnivå samt ønsker om bidrag fra skoleeier. Hovedmålet for Ringsakerskolen er at skolene skal være likeverdige og framtidsrettede lærings- og oppvekstarenaer. For å sikre dette, er det nødvendige med felles systemer og tiltak som omfatter alle skoler og alle elever. Fra høsten 2009 er det innført felles fag- og timefordelingsplan for alle skolene slik at alle elever får et likeverdig tilbud. Det er utviklet et kvalitetssystem der skolene får felles prosedyrer på områder der det er naturlig og der avvik blir registrert, rapportert og fulgt opp. Prosedyrer for gjennomføring av kartlegging er eksempler på slike prosedyrer. Systematikk rundt elevenes læring er sentralt for å øke læringsutbyttet. Det ble derfor høsten 2008 innført et felles system for kartlegging av elevenes ferdigheter. Våren 2010 ble det kjøpt inn eget rapporteringssytem for kartleggingsresultater. Det er innført strategiplaner innenfor IKT og realfag som gir føringer for arbeidet med disse områdene på alle skoler. Utvalgte program og metoder for å øke læringsutbyttet prøves ut. Utprøvingen koordineres og følges opp av skoleeier, og det gjøres kontinuerlig vurderinger i forhold til hvorvidt og når flere skoler skal involveres i satsingen. NY OG HELHETLIG SKOLEDAG Regjeringen har som målsetting at skoledagen skal utvides slik at timetallet i Norge kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Høsten 2008 ble skoledagen utvidet på barnetrinnet (1.-4. trinn) med fem timer til sammen slik at 1.-4. trinn fikk 18,5 timer i uka og 5.-7. trinn 20,25 timer i uka. Det økte timetallet ble brukt til fagene norsk (2 timer), matematikk (2 timer) og engelsk (1 time). Høsten 2009 utvidet regjeringen timetallet på 5.-7. trinn med 2 timer i uka knyttet til fysisk aktivitet. I tillegg er kommunene tilført midler til forsterket opplæring i norsk og matematikk på 1.-4. trinn, noe som for Ringsaker kommune utgjør om lag 5,5 årsverk. Ringsaker kommune deltok som en av elleve kommuner skoleåret 2007-2008 i det statlige forsøket med utvidet skoledag og høstet gjennom dette gode erfaringer med en utvidelse av skoledagen. For å komme nærmere målet om et timetall på gjennomsnitt med OECD-landene, er timetallet for barnetrinnet styrket ut over den nasjonale utvidelsen fra høsten 2009, jf. kommunestyresak 140/08 - budsjett 2009 og økonomiplan 2009-2012. For 1.-4. trinn er timetallet utvidet med 0,5 timer per trinn slik at elevene totalt får 19 timer i uka. 5.-7. trinn er utvidet med til sammen 0,25 timer slik at disse trinnene får en skoleuke på 21 timer, noe som er i samsvar med gjennomsnittet i OECD-landene. Timetallsutvidelsen gjelder fagene matematikk og engelsk og er et bidrag til arbeidet med å øke læringsutbyttet innen disse fagene. Ringsaker kommune har også økt voksentettheten i grunnskolen fra høsten 2008 med om lag 6 årsverk. Fra høsten 2010 er det vedtatt til sammen 8 timer gratis leksehjelp pr uke etter skoletid for 1.- 4. årstrinn. Flere skoler og SFO i Ringsaker gir allerede leksehjelp som en del av sitt tilbud. Dette blir nå på bakgrunn av den statlige innføringen av leksehjelp formalisert. Alle skolene må legge til rette for leksehjelp, slik at elevene får kvalitativt god hjelp, og mindre skolearbeid når de kommer hjem. Kunnskapsdepartementet legger opp til at leksehjelp skal være en frivillig ordning og det medfører

dermed ikke gratis skoleskyss. For at tilbudet skal være reelt for alle elever i Ringsaker har rådmannen vedtatt at leksehjelpen skal være obligatorisk. Dette betyr at timetallet på 1.-4. trinn er utvidet fra 19 timer pr uke, til 21 timer pr uke. På bakgrunn av vedtatt statsbudsjett er også skoledagen for 5.-7. trinn utvidet med 1 engelsktime til sammen. Det betyr at timetallet for 5.-7. trinn er 21,3 timer pr uke. KARTLEGGING OG OPPFØLGING Kartlegging av elevers ferdigheter er sentralt for å kunne sette inn tiltak som virker så tidlig som mulig. Ringsaker kommune har derfor utarbeidet et system for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk, matematikk engelsk. Aktivitetene er synlige i årshjul for VO30, jf. vedlegg 1. Årshjulet angir datoer for kompetanseheving, kartlegging, rapportering og frister for når prosessene rundt oppfølgingen av resultatene skal være gjennomført. Resultatene fra kartleggingen er et viktig grunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og i forhold til å kunne identifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon om elevenes utvikling over tid. På denne måten kan skoleeier justere og korrigere tiltakene for å legge best mulig til rette for økt læringsutbytte i Ringsakerskolen. Innenfor norsk blir elevene på 4., 6. og 7. kartlagt i oktober hvert år med prøven STAS og på 2.-10. trinn med ordkjedetesten. Disse prøvene er standardiserte og gir resultater som kan sammenliknes med en normert skala. Dette gir skolen god kunnskap om viktige deler av elevenes leseferdigheter, og det vil gi lærere og skoleledere en målestokk på hvordan skolen jobber. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. I tillegg til STAS og ordkjedetesten, skal elevenes ferdigheter i lesing kartlegges ved hjelp av Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Lærerne vil i dette systemet jevnlig observere elevenes leseferdigheter totalt sett, og tilpasse undervisning og lesestoff ut fra dette. Fra høsten 2009 er SOL i bruk på alle skoler og gradvis på alle elever. Innenfor matematikk blir elevene på 3., 4., 6. og 7. trinn kartlagt med M-prøven i september hvert år. 10. trinn kartlegges i matematikk med kartleggeren. Som STAS og ordkjedetesten, er M-prøvene og kartleggeren standardiserte prøver som gir muligheter til å sammenlikne resultatene med en normert skala. I tillegg skal alle elever i løpet av året kartlegges med Alle Teller, som er en kartleggingsprøve fra Matematikksenteret. Alle Teller gir mer konkret informasjon om elevenes tallforståelse og konkrete tips om hvordan lærerne kan hjelpe elevene videre til å mestre matematikken. Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges i oktober med Kartleggeren i engelsk. Kartleggeren er et digitalt kartleggingsverktøy som gir informasjon om elevenes ferdigheter målt opp mot en normert skala. Med Kartleggeren får også lærerne forslag til oppgaver og programmer elevene kan benytte for å bedre sine ferdigheter. Resultatene kan sammenliknes fra år til år. Nasjonale prøver og nasjonale kartleggingsprøver er en del av kartleggingssystemet på de trinn der slike prøver gjennomføres. Elevenes ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8. trinn blir kartlagt i september hvert år gjennom nasjonale prøver. På 9. trinn er det nasjonal prøve i norsk og matematikk. Det er innført nasjonale kartleggingsprøver i lesing på 1.-3. trinn og i regning på 2. trinn. For 3. trinn eksisterer det frivillige kartleggingsprøver i regning som i Ringsaker er gjort obligatorisk. Alle de nasjonale kartleggingsprøvene gjennomføres på våren. De nasjonale kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er innarbeidet i kommunens årshjul for VO 30.

MATEMATIKK OG ENGELSK I BARNEHAGENE Som en følge av den nye rammeplanen for barnehagene som kom i 2006, skal barnehagene jobbe med fagområdet Antall, rom og form. Barnehagen skal gjennom lek, eksperimentering, og hverdagsaktiviteter utvikle barnas matematiske kompetanse. Barnehagens arbeid med matematikk blir sentralt i arbeidet med å øke læringsutbyttet i faget i skolen. Det er derfor initiert en satsing der barnehagene har fått muligheter til å søke midler til utprøving av erfaringer med systematisk arbeid med matematikk i barnehagen. Alle de kommunale barnehagene og mange av de private barnehagene deltar i dette arbeidet. Midlene benyttes til å arbeide systematisk med fagområdet og til å prøve ut ulikt materiell/utstyr gjennom ulike tiltak. Barnehagene som deltar i prosjektet deltar på halvårlige erfaringsmøter der de presenterer eget prosjekt for andre barnehager. Erfaringene skal dokumenteres gjennom en prosjektrapport og kompetansen skal spres til de andre barnehagene i kommunen. Språk, tekst og kommunikasjon er et sentralt tema i rammeplan for barnehagen. Forskning viser at barn har stor språklig kapasitet, og språk er en naturlig del av barns hverdag. Barn møter engelske ord, uttrykk, sanger osv. gjennom fjernsynsprogram, leker, dataspill og i møte med barn fra andre land. Gjennom lek som grunnleggende arbeidsmetode er det ønskelig å få erfaringer med systematisk arbeid med engelsk i barnehagene og i hvilken grad en kan anta at dette arbeidet bidrar til økt læringsutbytte i skolen. Det er derfor initiert en satsing der barnehagene har fått muligheter til å søke midler til utprøving av erfaringer med systematisk arbeid med engelsk i barnehagen. Alle de kommunale og mange av de private barnehagene deltar i dette arbeidet. Midlene skal benyttes til å arbeide systematisk med fagområdet og til å prøve ut ulikt materiell/utstyr gjennom ulike tiltak. Blant annet prøves de konkrete oppleggene Learning english with Teddy og Polly put he kettle on ut og det gjøres erfaringer med å involvere personer med engelsk som morsmål i opplegget. Barnehagene som deltar i prosjektet deltar på halvårlige erfaringsmøter der de presenterer eget prosjekt for andre barnehager. Erfaringene skal dokumenteres gjennom en prosjektrapport og kompetansen skal spres til de andre barnehagene i kommunen. LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING PROGRAM FOR SYSTEMATISK LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING PÅ 1.-4. TRINN I Australia og New Zealand er det utviklet en forskningsbasert metode for lese-, skrive- og regneopplæring kalt Early Years Literacy and Numeracy Program. Dette er et systematisk program der bl.a. elevene kartlegges jevnlig for at den enkelte elev skal få riktig lesebok og øvingsoppgaver ut fra eget mestringsnivå. Skolebiblioteket har en sentral rolle. Programmet består av 4 hoveddeler: Strukturert program i klasserommet med jevnlig kartlegging og stasjonsundervisning Foreldredeltakelse - Foreldreskole Ny start - ekstra assistanse for de elevene som trenger mer tid til f. eks å løse lesekoden Kompetanseheving for lærerne Felles for flere av kommunene som har tatt programmet i bruk, er at de har foretatt studiereiser til New Zealand og Australia for å få førstehånds kjennskap til alle deler av