1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Kilder til alvorlig traumatisering Krigshandlinger Drap, drapsforsøk Store katastrofer med mange døde/ skadede og/ eller ødelagt infrastruktur Voldtekt Barnedødsfall Selvmord Alvorlige ulykker Alvorlig sykdom
Noen myter om akutte krisereaksjoner Alle vil før eller siden få sterke reaksjoner etter en alvorlig traumatisk opplevelse De som reagerer sterkest akutt vil ha best sjanse for å klare seg bra på sikt Det er viktig å få snakke ut om sterke følelser og skremmende opplevelser med en gang Det er viktig «å få sove ut» etter opplevelsen Krisereaksjoner følger faste faser som er felles for alle Kulturelt forankrede utrykk for sorg og smerte er alltid konstruktive
Akutte reaksjoner Sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet Forskjøvet tidsopplevelse Endret persepsjon Generelt nedsatt oppmerksomhet og hukommelse i kombinasjon med knivskarp hukommelse for enkelt detaljer Mobilisering av fysiske krefter og energi Kroppslige reaksjoner
Reaksjoner i dagene etter hendelsen Kaotiske tanker om hendelsen som kverner rundt i hodet uten stans, "tankekjør" Opplevelse av kaos Fortsatt nummenhet og etter hvert som den slipper taket - sterke emosjonelle reaksjoner som sinne, fortvilelse eller angst Sterk uro Nedsatt konsentrasjon og hukommelse Grubling og skyldfølelse Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk
Psykologisk førstehjelp 7
Hva er god akutthjelp Omsorg og nærvær Gjentatt informasjon og hjelp til å få oversikt Unngå fokus på de verste detaljene og emosjonelle reaksjoner de første timene Hjelp til å komme i kontakt med sine nærmeste Praktisk hjelp Hjelpen må komme, ikke oppsøkes
Reaksjoner på lengre sikt Fortvilelse og sorg, selvmordstanker Angst og uro, sterkt behov for trygghet Nedsatt frustrasjonstoleranse, man blir lettere sint og oppgitt, men dette betyr ikke at man ikke skal ta frustrasjonene alvorlig Grubling og skyldfølelse Påtrengende gjenopplevelser av ubehagelige sanseinntrykk Nedsatt energi, tretthet og utmattelse som ikke går over med hvile Søvnvansker og mareritt Tilbaketrekning og vansker i sosial kontakt
Men også: Personlig vekst Ny mening Nye prioriteringer Glede og økt trygghet Større evne til empati
Hva er god kriseintervensjon på lengre sikt Oppsøkende hjelp, at noen fortsetter å ta kontakt Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet, måten dette skjer på er viktig Praktiske råd og veiledning Fortsatt praktisk hjelp og hjelp til å få nettverket på banen (f eks nettverksmøter) Hjelp til å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten for de som trenger det
Barn og unge: risikofaktorer for PTSD Kjennetegn ved hendelsen Opplevd trussel og redsel underveis Psykiske vansker før hendelsen Lite støtte i familien Tidligere traumatiske opplevelser (Trickey et al., 2012) Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Hjelp til barn Hjelp til gjøre det som har skjedd begripelig Hjelp til å få sammenheng mellom det som har hendt og resten av tilværelsen Hjelp til å forstå og takle ubehag
Hjelp til barn Informasjon og forklaring på reaksjoner Hjelp til å takle ubehag, selvhjelpsmetoder Hjelp til å forholde seg til den traumatiske opplevelsen hjelp til å snake om det unevnelige Hjelp til å håndtere aggresjon og andre vansker som skaper sosiale problem
Har gutter og jenter ulike behov? Flere jenter enn gutter har nytte av å snakke om og hjelp til å reflektere rundt problemene Jenter brukere oftere språket som et middel til kontakt og til å få bekreftelse Gutter har oftere nytte av aktiviteter og konkrete råd Har vi en skapt en støtte- og behandlingskultur som bare møter jentenes behov?
Eksempel på reaksjoner hos ungdom Voksne tanker i kombinasjon med barnslige følelser kan være vanskelig å takle Sterk unngåelse av alt som minner om hendelsen og sterk vegring mot å skulle snakke om hendelsen Forsøk på å takle emosjonelt ubehag kan føre til rusing, selvskading og annen risikoatferd Rastløshet og uro Grubling og skyldfølelse
Reaksjoner hos ungdom Modning, vekst og ansvarlighet Forsøk på å gjøre seg usynlig Opplevelse av å være alene med tanker og reaksjoner Opplevelse av å være annerledes enn andre unge Konsentrasjonsvansker og vansker med å lære nye ting, obs. skole situasjon Irritabilitet og aggresjon
50 % av overlevende etter Utøya hadde symptomer på PTSD året etter hendelsen Over 70% hadde symptom på angst og depresjon Over 70% beskrev nedgang i skoleprestasjoner Ungdommene beskrev en klar nedgang i symptomene 1 ½ år etter, men mange hadde betydelige plager
Årsak til vansker i undervisningen Påtrengende materiale forstyrrer konsentrasjon og hukommelse Senket tanketempo som følge av depresjon Fareberedskap "spiser opp" de kognitive ressursene Svekket motivasjon Strukturelle endringer i hjernen Manglende oppfølging hjemme For mye ansvar og oppgaver hjemme
Samspill mellom vold i nære relasjoner og kriser og katastrofer Øker sårbarheten for enkeltstående kriser Ødelegger omsorgspersonenes mulighet til å beskytte og regulere stress Påvirker genmaterialet, gener som forårsaker alvorlige rekasjoner slås på Kan øke som et resultat av enkeltstående kriser og katastrofer
Psykiske komplikasjoner Post traumatisk stressforstyrrelse Angst Depresjon Komplisert sorg
Risikofaktorer Forhold ved den traumatiske hendelsen Kjennetegn ved personen som utsettes for hendelsen Tilgang på støtte Forhold ved hjelpen
Posttraumatisk stresslidelse Medfører stadig tilbakevendende sanseinntrykk fra ulykken (intrusion) Sterkt ubehag knyttet til ulykkesstedet eller ting som minner om ulykken Nummenhet og unngåelse av alt som minner om ulykken (avoidance) Endring i tanker og verdier Høy aktivering (hyperarousal)
Tiltak: Forebygging og behandling Forebyggende og lindrende tiltak: Psykologisk førstehjelp Støttesamtaler Gjennomsnakking Direkte behandling av psykiske komplikasjoner Kognitiv atferdsterapi Teknikker for å redusere invaderende sanseinntrykk (EMDR) Sorgterapi Samlinger for pårørende/ etterlatte/ sorggrupper/
Eksempel på selvhjelpsråd: Mestring av stress, avspenning Distraksjonsmetoder Tankestopp Mestring av påtrengende bilder om minner Mestring av mareritt Hvordan ta kontroll over påtrengende minner Eksponeringsmetoder for å takle unngåelsesreaksjoner Eksempler på krisepsyk.no
Kognitiv atferdsterapi Fokuserer på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd Endring i en av dimensjonene vil automatisk føre til endring i de andre Ved traumebehandling vil en søke å gi oversikt over hva som har skjedd, fokus på destruktive tanker og redusere opplevelsen av å ikke ha kontroll Kan gi effekt etter få timer
Likemannsstøtte Positivt implisitt forståelse ( de vet hvor skoen trykker ) bekreftelse på tanker og følelser fellesskapsfølelse håp Uheldig heterogene grupper belastning ved komplisert sorg hos andre livsvarig etterlatte-identitet
Venner og familie kan være til stor hjelp Når de har noe kjennskap til vanlige reaksjoner Har noe kunnskap om hvordan de kan støtte eller hjelpe Når de våger å ta kontakt Når den som har opplevd traumet ønsker støtte og hjelp Når de er sensitive for signaler fra den det gjelder, slik at hjelpen eller forsøkene på å hjelpe ikke blir en ekstra belastning
Erfaringer fra opphold i pårørendesenter etter terrorhandlingene i In Amenas Faktorer som var til hjelp: Hjelp til distraksjon Tilgang på oppdatert, regelmessig og riktig informasjon Tilgang på råd for å mestre stress og belastninger Skjerming fra media Råd for å håndtere henvendelser fra presse Fellesskap med andre i samme situasjon Omtanke og omsorg (Straume & Heltne, 2014)
Hjelp etter alvorlig traumatisering Må ha stor vekt på omsorg og informasjon, med hovedmålsetting å dempe aktivering og sikre oversikt og mest mulig kontroll Ungå sterkt fokus på sterke inntrykk og sterke følelser de første timene Være oppsøkende og vare over tid Ha spesielt fokus på de som har hatt vansker i forkant, og som utvikler sterke reaksjoner i etterkant Inneholde konkrete råd og gis av hjelpere med god kunnskap om reaksjoner og hjelpemetoder