Lærerutdannere Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt ved å følge linken i epostinvitasjonen. Spørsmål merket med * er obligatorisk og MÅ besvares for å komme videre. 1) Jeg er... Kvinne Mann 2) Jeg er født i...(oppgi fødselsår, fire siffer) 3) Høyeste utdanningsgrad Profesjonsutdanning (førskole-/allmennlærer/faglærer/adjunkt) Mastergrad hovedfag Ph.D. doktorgrad 4) Fagområde som jeg har min utdanning innen Realfag: matematikk, fysikk, kjemi, biologi, tekniske fag e.l. Humanistiske fag: språk, historie, kultur, e.l. Samfunnsvitenskaplige fag: migrasjonsstudier, statsvitenskap e.l. Pedagogikk, spesialpedagogikk, psykologi Annet, spesifiser her Navn på arbeidsplass De fleste universiteter og høgskoler er organisert i 3 nivåer. Vi ber deg om å identifisere din formelle tilhørighet på arbeidsstedet ditt ved å oppgi navn på
følgende:universitet/høgskole (nivå 3), fakultet / avdeling (nivå 2) og institutt / seksjon (nivå 1). 5) Nivå 3: Navn på universitet/ høgskole 6) Nivå 2: Navn på fakultet/avdeling 7) Nivå 1: Navn på institutt/seksjon 8) Jeg er ansatt som: Høgskole-/universitetslærer Høgskole-/universitetslektor Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor PhD stipendiat Postdoktorstipendiat Forsker med doktorgrad Forsker uten doktorgrad Annet, spesifiser her 9) Antall års arbeidserfaring Ikke i det hele tatt Mindre enn ett år Antall år (rund av til nærmeste hele år)
Totalt antall år du har arbeidet ved høgskoler/ universiteter Totalt antall år du har arbeidet ved denne høgskolen /universitetet Totalt antall år du har arbeidet primært med å utdanne allmennlærerstudenter Totalt antall år du har arbeidet med grunnopplæring (1-13 klasse) Totalt antall år du har arbeidet i barnehage 10) Stillingsprosent (ved denne høgskolen/universitet for dette semesteret) 11) Fag du underviser i dette semesteret: Pedagogikk Spesialpedagogikk Matematikk Norsk Natur & miljøfag Samfunnsfag Historie Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Engelsk Spansk, fransk, tysk/ andre språkfag som kan være 2. fremmedspråk i grunnskolen Kroppsøving Musikk Kunst & håndverk
Grunnleggende lese-skrive- og matematikkopplæring (GLSM) Mat og helse Drama Mediekunnskap / teknologi og design / IKT Samisk Duodji Drama og rytmikk for døve Engelsk for døve Norsk / norsk tegnspråk for døve Annet, spesifiser her 12) Hvor stor prosentandel av din stilling er definert som undervisning dette skoleåret? 13) Hvor stor prosentandel av din stilling er definert som FoUvirksomhet dette skoleåret? 14) Hvor stor del av din FoU-virksomhet er rettet mot 1. Fagdisiplin 2. Fagdidaktiske spørsmål 3. Pedagogiske/ spesialpedagogiske spørsmål 0 (Ingen FoUtid) 1 2 3 4 5 (All FoU -tid) 15) Kollegastøtte ved avdelings-/instituttnivå 0 ( uenig) 1 2 3 4 5 (
enig) Jeg samarbeider nært og godt med flere av mine kolleger Jeg spør gjerne kolleger om tips råd Jeg kan stole på at mine kolleger vil hjelpe meg dersom jeg har behov for det Jeg liker best å arbeide alene Jeg liker best å gjøre ting på min egen måte Jeg tenker klarest sammen med andre 16) Samarbeid ved avdeling-/institutt Samarbeidet hos oss er mest opp til den enkelte ansatte. Vi tar ofte initiativ til samarbeid blant kolleger. Oppslutningen om samarbeid er svært dårlig. Det går mye tid til organisert samarbeid Det er etablert gode organisatoriske rutiner for det faglige samarbeidet. Det mangler anledninger til å diskutere sentrale spørsmål som gjelder for utdanningen. 0 ( uenig) 1 2 3 4 5 ( enig) 17) Støtte fra ledelsen på avdelings-/instituttnivå 0 ( 1 2 3 4 5
uenig) ( enig) Når avgjørelser blir tatt her, blir de personene det angår tatt med på råd Vi har gode informasjonskanaler, slik at de som tar avgjørelser har kjennskap til det som foregår På denne arbeidsplassen blir avgjørelser tatt på de nivåer som har best informasjon om saken. Ledelsen anstrenger seg for å gjøre livet enklere for meg Det er lett å snakke med min nærmeste overordnede Ledelsen er til å stole på når ting blir tøffe på jobb 18) Forandring Jeg liker å prøve nye ting Når kolleger kommer med nye ideer, blir jeg ofte skeptisk Jeg liker best å gjøre arbeidet på den måten jeg er vant til Jeg tar ofte initiativ til å gjøre noe annerledes Jeg liker utfordringer i jobben 0 ( uenig) 1 2 3 4 5 ( enig) 19) Dine muligheter til å påvirke
Hvor mye kan du påvirke størrelsen på studentgrupper som du underviser? Hvor mye kan du påvirke din egen undervisningssituasjon? Hvor mye kan du påvirke grad av samarbeid med kolleger? Hvor mye kan du gjøre for å fremme studenters læring? Hvor mye kan du gjøre for å motivere studenter når de arbeider med vanskelige oppgaver? Hvor mye kan du gjøre for at studenter skal kunne huske og bruke det de har lært tidligere? Hvor mye kan du gjøre for å motivere studenter til økt innsats? Hvor mye kan du gjøre for å fremme samarbeid blant studenter? Hvor mye kan du gjøre for å få studenter til å arbeide med litteratur / pensum? Hvor mye kan du gjøre for å påvirke studenters oppførsel i timene? Hvor mye kan du påvirke studenters engasjement i timene? Hvor mye kan du påvirke studenters engasjement når de samarbeider i grupper? 0 (Ikke i det hele tatt) 1 2 3 4 5 (I svært stor grad)
20) Hvor godt passer følgende utsagn om ditt yrkesvalg? Hvis jeg kunne begynne på nytt ville jeg ikke valgt dette arbeidet Hvis jeg hadde alle pengene jeg trengte uten å arbeide ville jeg antagelig likevel arbeide med det jeg gjør Jeg trives altfor godt i dette arbeidet til å slutte 0 (ikke i det hele tatt) 1 2 3 4 5 (svær t godt) 21) Vurdering av eget arbeid Jeg er fornøyd med kvaliteten på arbeidet jeg utfører. Jeg er trygg i min yrkesrolle. Jeg er tilfreds med jobben min. 0 (I svært liten grad) 1 2 3 4 5 (I svært stor grad) 22) Muligheter for videre kvalifisering i arbeidet ditt Jeg er fornøyd med mulighetene for videre 0 (i svært liten grad) 1 2 3 4 5 (I svært stor grad)
kvalifisering/kompetanseutvikling ved arbeidsstedet mitt Jeg har mulighet til å delta på opplæring/seminarer/veiledning for faglig utvikling Jeg deltar på opplæring/seminarer/veiledning for faglig utvikling Jeg har mulighet til å delta på opplæring/seminarer/veiledning innen forskningsmetode Jeg deltar på opplæring /seminarer/veiledning innen forskningsmetode Jeg har mulighet til å delta på kurs/seminarer om forskningsledelse Jeg deltar på kurs/seminarer/veiledning om forskningsledelse Jeg har mulighet til å delta på kurs/seminarer/veiledning innen undervisningsmetode/pedagogisk arbeid med studenter Jeg deltar på kurs/seminarer/veiledning innen undervisningsmetode/pedagogisk arbeid med studenter 23) Kvalifiseringsprogrammer Jeg er tatt opp på førstelektorprogram Jeg er tatt på opp på Ph.D- program Ja Nei 24) Hvis JA Hvilket år forventer du å bli ferdig?
25) Studenter og undervisning Studentene er lite engasjerte i timene jeg har. Studentene trives godt sammen med meg. Studentene fungerer godt i lag. Vi ler sammen. Studentene oppsøker meg for å klargjøre faglige problemer. 0 (Svært uenig) 1 2 3 4 5 (Svær t enig) 26) Studentenes arbeidsvaner Studentene er godt forberedt til timene. Det er altfor mange studenter som ikke møter opp til undervisningstimene. Det er unødige forstyrrelser fordi studenter kommer og går under undervisningen. Studentene har gode forutsetninger i fag jeg underviser i. 0 (Svært uenig) 1 2 3 4 5 (Svær t enig) 27) Din undervisningspraksis 0 ( uenig) 1 2 3 4 5 (Svær
Jeg har aldri med meg noe annet materiell til undervisningstimer enn transparent/power pointpresentasjon pensumbøker. Jeg utvikler støttemateriale til å støtte studenters læring. Studentene får god anledning til å bruke varierte læringsmåter. Undervisningen min baserer seg mest på det som står i pensumbøkene til studentene. Min oppgave er først og fremst å presentere pensum på en slik måte at studentene klarer å få en oversikt over stoffet. Mine power point presentasjoner/transparenter er viktige ressurser for studentene. Studentene får kontinuerlig tilbakemelding på deres arbeid med fagstoff. Jeg er sterk tilhenger av mappevurdering. Det er umulig å følge opp den enkelte student på en tilfredsstillende måte. Min undervisning er stort sett plenumsforelesninger. Jeg bruker mer tid på å lede diskusjoner i mine timer enn på å forelese selv. Jeg drøfter studentenes læringsstrategier med studentene Jeg benytter ofte problembasert læring i undervisningen. t enig)
Når jeg underviser, er jeg bevisst på å framprovosere debatt og diskusjon. Mye av undervisningstiden blir brukt til å diskutere studentenes ideer. Mye av undervisningstiden bruker jeg til å presentere informasjon for studenter på en god måte. Undervisningen min er rettet mot å levere det jeg kan til studentene. Jeg formidler grunnleggende kunnskap til studentene. 28) Studenter og FoU Jeg involverer studenter i FoU-prosjekter i løpet av deres studietid. Studenter jeg underviser får god innsikt i forskningsmetoder. Jeg vektlegger utvikling av forskningsforståelse hos studentene. Jeg sørger for at studentene er oppdatert på forskningsfronten innen mitt fag Jeg formidler egen forskning til studenter jeg underviser 0 (Aldri) 1 2 3 4 5 (Svær t ofte) 29) Hva mener du skal til for å kunne lykkes i lærergjerningen i dagens grunnskole? Lærere må...
...ha god kunnskap i de fagene de underviser i...ha god kunnskap om barn og unges utvikling...ha god kunnskap om læring...ha god kunnskap om læreplananalyse...ha god kunnskap om gruppeprosesser og sosiale relasjoner...kunne begrunne valg og prioriteringer...kunne formidle (Ingen betydning) 0 1 2 3 4 (Stor betydning ) 5 kunne motivere beherske mange måter å undervise på...holde disiplin i elevgruppen...holde kontroll i elevgruppen ha forståelse for skolens rolle og betydning...ha innsikt i forsknings betydning for praksis...ha kompetanse i å forstå forskningsresultater...ha kompetanse til å kunne vurdere muligheter for å omsette forskning til praksis
30) Hva mener du om følgende utsagn? Elever som er faglig svake får best dekket sitt læringsbehov utenfor klasserommet Elever med store atferdsvansker har det ikke godt i vanlige elevgrupper Elever med store lærevansker har det ikke godt i vanlige elevgrupper Når læreren legger vekt på å tilrettelegge for faglig svake elever, går det utover de flinke Noen elever krever så mye av en lærer at de bør ha spesialtilbud utenfor klasserommet Inkludering er fint som prinsipp, men det er vanskelig å gjennomføre i praksis 0 ( uenig) 1 2 3 4 5 ( enig) 31) Skikkethet til læreryrket Jeg kjenner godt til hva som inngår i forskriften om skikkethetsvurdering 0 ( uenig) 1 2 3 4 5 ( enig)
32) Jeg underviser i all hovedsak i fag som inngår i allmennlærerutdanningens 1. og/ 2. studieår i allmennlærerutdanningens 3. og/ 4. studieår Ja Nei Vi ønsker nå å skille ut de som jobber direkte med utdanning av allmennlærere. Dersom du ikke gjør det, altså underviser i fag hvor allmennlærerstudenter utgjør mindretallet, hvor det kan være noen allmennlærerstudenter, hvor det er vanskelig å vite hvem som er allmennlærerstudenter, ber vi deg krysse av for det. Du vil da komme til slutten av skjemaet og kan levere det. Hvis du underviser i fag hvor det utelukkende er allmennlærerstudenter de utgjør majoriteten ber vi deg svare på noen spørsmål til om allmennlærerutdanning. 33) Jeg underviser i fag * hvor det utelukkende er allmennlærerstudenter hvor allmennlærerstudenter utgjør majoriteten hvor allmennlærerstudenter utgjør mindretallet hvor det kan være noen allmennlærerstudenter hvor det er vanskelig å vite hvem som er allmennlærerstudenter 34) Hvor mange år har du primært arbeidet med å utdanne allmennlærerstudenter? 35) Din undervisning av allmennlærerstudenter Stemmer 1 2 3 4 Stemme
Læreplan for grunnskolen har betydning for hvordan jeg planlegger min egen undervisning. Studentene tar aktivt del i drøfting av grunnskolens mål i mine timer. Jeg sørger for at studentene ser sammenheng mellom mål innen allmennlærerutdanning og mål innen grunnskole. Undervisningsmåter som er brukt i grunnskolen har betydning for hvordan jeg planlegger egen undervisning. Studentene tar aktivt del i kritisk vurdering av de undervisningsmetoder som jeg velger. Forhold mellom læringsmål og undervisningsmetoder blir kritisk analysert i mine timer. Jeg gir studentene anledning til å øve på bruk av ulike undervisningsmetoder selv. Det er vanlig for meg å drøfte min egen undervisning og egne valg med studenter. ikke i det hele tatt (0) r svært godt (5)
36) Hvilken vekt legger du på de ulike aspektene ved læreres yrkeskunnskap i din undervisning? Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse Opplæring i elevvurdering Å kunne analysere og bruke tester Ingen vekt (0) 1 2 3 4 Svær t stor vekt (5) 37) Hvor stort utbytte mener du studenter har av de ulike elementene i allmennlærerutdanninga? Praksisopplæringen Opplæring i skolefag Den fagdidaktiske opplæringen Opplæringen i pedagogikk Ikke noe utbytte (0) 1 2 3 4 Svært stort utbytt e (5)
38) Hvordan vurderer du utdanningens vekt på teoretisk kunnskap? Allmennlærerutdanningen skal primært gi en viss innføring å bygge videre på Teoriundervisningen har liten verdi for fremtidig yrkesutøvelse Teoretisk kunnskap er en forutsetning for god yrkesutøvelse Praksis bør styrkes på bekostning av teoriundervisningen uenig (1) 2 3 4 enig (5) 39) Skikkethet i allmennlærerutdanninga Praksisskolene har et altfor stort ansvar i vurderingen av studenters skikkethet. Jeg kjenner ikke studentene godt nok til å kunne vurdere deres skikkethet til yrket. Jeg drøfter studentenes skikkethet jevnlig med kolleger. Studenter som jeg underviser er klar over arbeidet vi gjør med skikkethetsvurdering. Jeg vektlegger vurdering av hver enkelt students skikkethet til yrket. Det er helt umulig for meg å vurdere den enkelte students uenig (0) 1 2 3 4 enig (5)
skikkethet. Allmennlærerstudenters overgang til læreryrket 40) Basert på din erfaring (selv om du er nytilsatt), hvor stor del av nyutdannede lærere vil du si... klarer overgangen til læreryrket på en utmerket måte, så å si ingen problemer. har moderate problemer med overgangen...litt problemer men ikke store problemer. har store problemer med overgangen Ingen(0) 1 2 3 4 Alle (5) 41) Hva mener du er kompetanse/kunnskapsområder som nyutdannede lærere opplever problemer med? Fagdidaktisk kunnskap Kunnskap i skolefag Pedagogisk kunnskap Praktisk - pedagogiske ferdigheter uenig (0) 1 2 3 4 enig (5)
Sosial - relasjonell kompetanse Yrkesetisk kompetanse ferdigheter, verdier og holdninger Endringskompetanse - å være lærende til slutt har vi noen spørsmål om studentenes praksisperioder innen allmennlærerutdanninga 42) Holdninger til praksisopplæring Studentene lærer best om praksis i praksis. Studenter må prøve seg som lærere så raskt som mulig i utdanningen. Det er altfor lite praksis i allmennlærerutdanningen. Det er i løpet av praksisperiodene studentene utvikler et kritisk perspektiv på skole og opplæring. Praksisperiodene bidrar kun til opplæring i formidlingspedagogikk. Det er vanskelig for studentene å være kritiske overfor praksisskolenes praksis. Praksisperiodene underminerer / svekker betydningen av teori i uenig (0) 1 2 3 4 5 ( enig)
utdanningen. Jeg har tillit til at samarbeidsskolene ivaretar studentenes læringsbehov i praksisperiodene. Jeg har tillit til at samarbeidsskolene bygger opp om den undervisningen vi gir på høgskole / universitet. 43) Forberedelse til praksisperioder i allmennlærerutdanninga Jeg forbereder studentene godt til praksisperioder. Jeg bruker god tid på å planlegge praksisperioder sammen med studenter og ansatte ved praksisskolene. Det er ikke nødvendig for meg å være involvert i forberedelse til praksis. uenig (0) 1 2 3 4 enig (5) 44) Gjennomføring av praksis i allmennlærerutdanninga Jeg forsøker å være mest mulig tilstede i studentenes praksisperioder. uenig (0) 1 2 3 4 enig (5)
Det hender at jeg ikke er enig i den pedagogiske praksisen som studentene blir en del av mens de er i praksis. Jeg kjenner ikke til hva slags pedagogisk praksis studentene får opplæring og veiledning innen i løpet av praksisperiodene. 45) Vurdering Praksisskolene legger mye arbeid i vurdering av studentene. Vi samarbeider med praksisskolene om vurdering av lærerstudenter i praksis. Ledelsen ved allmennlærerutdanningen tar ikke hensyn til praksisskolenes bekymringsmeldinger om studenter. uenig (0) 1 2 3 4 enig (5) 46) Etterarbeid i forbindelse med praksisopplæringa uenig (0) 1 2 3 4 enig (5)
Det er et altfor stort fokus på at praksisperioder og undervisning på høgskolen / universitet skal ses i sammenheng Jeg vektlegger at studentene må demonstrere kritisk refleksjon i etterkant av praksisperiodene Det er vanskelig å trekke erfaringer fra praksis inn i undervisningen. Jeg bruker studenters erfaringer fra praksis i undervisning ved høgskolen / universitetet. Høgskolen/universitetet etterspør øvingslærernes erfaringer med studentenes praksisopplæring. Høgskolen / universitetet tar hensyn til øvingslærernes erfaringer med praksisopplæring. Øvingslærerne er med på å videreutvikle praksisopplæring i samarbeid med høgskolen / universitetet. 47) Allmennlærerutdanning og endrede krav og rammer Det har vært altfor mange omfattende endringer i allmennlærerutdanningen de siste årene uenig (0) 1 2 3 4 enig (5)
Stadige omfattende reformer fører til endringstrøtthet hos de ansatte ved allmennlærerutdanninger. Endringene i rammeplan som vi har vært gjennom de siste årene har vært helt nødvendige for allmennlærerutdanningen. Allmennlærerutdanningen er fragmentert gjennom den interne organiseringen ved denne høgskolen / universitetet. Organiseringen av allmennlærerutdanningen hos oss fører til sterkere kobling mellom forskning og undervisning Måten allmennlærerutdanning er organisert på ved denne høgskolen / universitetet gir gode læringsbetingelser for studentene. Allmennlærerutdanningen lider under en for sterk sentral styring Fagmiljøene ved allmennlærerutdanningene burde ha langt mer å si om organisering og innhold i allmennlærerutdanningen. Vi benytter oss ikke av mulighetene til å påvirke organisering og innhold av allmennlærerutdanningen Det stilles altfor store krav til oss når det gjelder kvalifisering av studenter til læreryrket. Allmennlærerutdanningen må bli en femårig mastergrad. Allmennlærerutdanningen må bli mer spesialisert i forhold til fag.
Allmennlærerutdanningen må bli mer spesialisert i forhold til alderstrinn Allmennlærerutdanningen bør ikke ha som mål å utdanne "ferdigvare" Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.