Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Westgaarden, Voksenopplæringens lokaler i underetasjen Møtedato: 12.03.2014 Møtetid: 20:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OK-4/14 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I SKI 2013-14 OK-5/14 LEKSEFRI, FORSØK VED TO SKOLER PÅ HØSTEN 2014 Ski, 05.03.2014 J. Kristian Bjerke leder

Saksbehandler: Dag Rune Sæthre Arkiv: B00 Arkivsaksnr.: 14/718-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10/14 10.03.2014 Utvalg for oppvekst og kultur 4/14 12.03.2014 Kommunestyret / TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I SKI 2013-14 Forslag til vedtak: Tilstandsrapporten vedtas. Ingress/hovedbudskap: Tilstandsrapporten for grunnskolene i Ski 2013-14 er basert på parametere hentet fra Skoleporten på Utdanningsdirektoratets nettsted. Her oppsummeres sentrale skolefakta samt læringsresultater. I tillegg har skoleeier valgt å innarbeide egne områder i tilstandsrapporten. Saksopplysninger: Tilstandsrapporten referer til følgende hovedområder: Utviklingsarbeid Elever og lærerårsverk Læringsmiljø Resultater (nasjonale prøver, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng) Overgang til videregående skole Statistikk og resultater på skolenivå Pedagogisk virksomhet Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene eller som ikke har deltatt. Når det gjelder området læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport. Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Utdanningsdirektoratet har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har imidlertid vurdert og kommentert rådataene. Eksamenskarakterene på 10. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under. Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men lavere enn Akershus. Side 2

97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Vurdering: Formålet med Tilstandsrapporten er å gi et bilde av situasjonen på skolene i Ski kommune. Rådmannen vurderer at Ski kommune har en effektiv skoledrift med forholdsvis gode resultater. På de nasjonale prøvene skårer kommunen blant den beste tredjedelen av landets kommuner, slik kommunestyret har satt som mål. Skoleresultatene tyder på en effektiv og god bruk av de disponible ressursene. 3 Rådmannen vurderer at befolkningen i Ski har gode sosioøkonomiske forutsetninger i form av bl.a. et godt inntekts- og utdanningsnivå. Det er grunn til å anta at elevenes iboende ressurser er relativt gode når de kommer til skolene i Ski. Rådmannen vil fortsatt vurdere om ressursinnsatsen og personalets kompetanse er fullt ut tilstrekkelig for å gi elevene det læringstrykket som er nødvendig, for fortsatt å kunne nå de målsetningene, som kommunestyret setter. Rådmannen er fornøyd med at man for 2013 har klart å styrke skolenes økonomiske ramme noe. Rådmannen mener at det er ønskelig å videreføre denne styrkningen i årene som kommer, slik at man har et godt ressursgrunnlag til å gjennomføre prioriterte tiltak for god, tilpasset opplæring til alle elevene. Imidlertid må dette balanseres mot Ski kommunes totale økonomiske ramme og skoleverkets andel av denne i handlingsplanperioden. Økonomiske konsekvenser: Tiltakene nevnt i Tilstandsrapporten forutsettes løst innenfor budsjettet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke relevant i denne saken. Konklusjon: Rådmannen vurderer at den forelagte tilstandsrapporten gir en god oversikt over pågående utviklingsarbeid, fakta og resultater for grunnskolene i Ski kommune. Ski, 03.03.14 Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Tilstandsrapport for grunnskolene i Ski 2013-2014 Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/3160-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 5/14 12.03.2014 Formannskapet / Kommunestyret / LEKSEFRI, FORSØK VED TO SKOLER PÅ HØSTEN 2014 Forslag til vedtak: 1. Det arbeides videre med planene for et forsøk fra høsten 2014 med leksefri avgrenset til Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. 2. Merkostnadene, ca 37 000 kr fordelt med hhv. ca 27 000 kr for Bøleråsen skole og ca kr 10 000 for Kråkstad skole, tilføres nevnte skoler. Ingress/hovedbudskap: Ordfører hadde for en tid tilbake besøk av noen elever på Kråkstad skole. Temaet for besøket var: Leksefri skole. Det har de siste årene pågått en debatt om nødvendigheten og effekten av hjemmelekser, og dermed også hvilken plass lekselesingen skal ha. Det er utarbeidet en prosjektskisse, der man beskriver og kostnadsberegner et forsøk høsten 2014 med leksefri avgrenset til Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. Saksopplysninger: Lovgrunnlag Det er ingen direkte hjemmel i opplæringsloven med forskrifter for å gi lekser. Imidlertid er lekser av sedvane en del av skolens ordinære aktivitet. Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser. Et flertall av landets skoler har valgt dette. Skolen kan imidlertid velge å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene. Elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-3 fjerde ledd og 3-4 annet ledd. Bruken av lekser må derfor kobles til opplæringen og gjennomføringen av denne. Lekser forventes å ha en viktig funksjon i elevens læringsarbeid. Lekser kan også ha en viktig funksjon i samarbeidet mellom skole og hjem. Dette vil gi foreldrene en mulighet til å ta del i elevens opplæring. Det vises ellers til opplæringsloven 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp: Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar på 1.-4. årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. I forbindelse med behandlingen av forslag til statsbudsjett for 2014 ber Stortinget regjeringen om å utrede et endret opplegg for leksehjelp med sikte på å avvikle den lovfestede ordningen. Man ser for seg en ordning der den enkelte skole/kommune selv kan organisere leksehjelpen ut ifra egne behov. En slik utredning er planlagt lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Side 4

5 Etter ønske fra leder for Utvalget for oppvekst og kultur (OK), J. Kristian Bjerke er det utarbeidet skisse til et prosjekt her i Ski, et forsøk høsten 2014 med leksefri avgrenset til Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. Prosjektet, som vil strekke seg over 10 uker og gi 4 timer pr. uke i leksehjelp, vil medføre en ekstrakostnad på til sammen ca 37 000 kr. Det forutsettes at: 1. Elevene og deres foresatte informeres 2. Tillitsvalgte involveres i planlegging og gjennomføring av prosjektet Evalueringsrapport med forslag til eventuell prosjektforlengelse vil bli fremmet for behandling i utvalget for oppvekst og kultur. Man arbeider videre med denne prosjektskissen: Prosjektet styres av kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg. 1. Prosjektledere: Rektorene ved hhv. Bøleråsen skole og Kråkstad skole. 2. Prosjektsteder: Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. 3. Prosjektlederne må innhente forhåndssamtykke fra de berørte foresatte. 4. Prosjektperiode: 10 uker høsten 2014. 5. Evalueringsrapport med eventuelt forslag til eventuell prosjektforlengelse, vil forelegges utvalget for oppvekst og kultur etter prosjektperioden. 6. Bruttokostnadene ved opplegget, fratrukket allerede avsatte midler til den ordinære leksehjelpen på klassetrinnet for forsøket, skal dekkes av egne prosjektmidler. 7. Arbeidet, som normalt elevene skulle utføres utenom ordinære skoletimene, skal utføres på skolen. 8. Eleven skal få bistand a la den de får i det nåværende opplegget med nåværende leksehjelpsordning, som skal inngå i opplegget. Det skal altså ikke benyttes ordinære lærerressurser, men assistenter / fagarbeidere eller lignende. Læringsarbeidet foregår i det vesentlige på skolen, i regi av lærer. Lekser er et pedagogisk virkemiddel, som lærere kan bruke i undervisningen. Det vanligste er at lekser gjøres utenom den ordinære skoletiden, som regel hjemme. Dette bør skje i forståelse med elever og foreldre. Lekser kan også gjøres på skolen, om det er lagt til rette for det. Poenget med lekser, er at de skal fungere slik at de kan bidra til elevenes læring. Det gjør de ikke dersom elevene ikke er i stand til å utføre dem, fordi de ikke kan eller fordi de ikke har tilgang hjemme til den hjelpen de trenger. Hensikten er at de gjennom repetisjon skal bli tryggere og at eventuelle deler de er usikre på, skal kunne avdekkes for videre arbeid på skolen. Bakgrunn Det har de siste årene pågått en debatt om nødvendigheten av lekser, og dermed også hvilken plass lekselesingen skal ha. Et annet argument mot lekser som har kommet fram, er at lekselesing bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i samfunnet. Ikke alle foreldre har de samme forutsetningene for å hjelpe og støtte barnet sitt. Noen mener derfor at kvalifisert leksehjelp i forlengelse av skoledagen er veien å gå. Andre hevder at hjemmelekser kan bringe barn og foreldre / foresatte nærmere hverandre. Om ikke foreldre / foresatte nødvendigvis kan hjelpe, er det å se på leksene sammen, en situasjon der foreldre / foresatte kan snakke med barnet om det som foregår på skolen og om hva som kanskje oppleves vanskelig. Hjemmelekser kan dermed være en innfallsport til barnet og barnets skolehverdag. Mange foreldre / foresatte prioriterer å sette av tid sammen med barnet. En del foreldre / foresatte uttrykker at lekselesingen pålegger dem et stort ansvar og at det tar mye tid - tid som også skal brukes til venner, familie og fritidsaktiviteter.

6 En rapport publisert i januar 2010 skrevet av Marte Rønning på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, viser at elever med lav sosioøkonomisk nivå, som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn, som får mindre lekser. (SSB- rapport 1/2010. Homework and pupil achievement in Norway: Evidence from TIMSS: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201001/rapp_201001.pdf (Rønnings rapport er en analyse av et datamateriale basert på svar fra norske elever på 4. til 8. trinn, som deltok i den internasjonale undersøkelsen Trends in International Mathematics and Science Study, TIMSS, i 2007). Datamaterialet for undersøkelsen gjør det imidlertid ikke mulig å ha en sikker årsaksforklaring på hvorfor elever med relativ lavt sosioøkonomisk nivå, og som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn, som får mindre lekser Det hevdes i studien at en mulig forklaring på en negativ sammenheng mellom lekser og prestasjoner for noen grupper, kan være at oppgaver, som burde ha vært undervist og forklart i klasseromsundervisning i skoletiden, i stedet blir gitt som hjemmelekser. I noen grad kan derfor hjemmelekser ha kommet istedenfor - og ikke i tillegg til - læring på skolen. En negativ korrelasjon / sammenheng betyr dermed ikke nødvendigvis at lekser i seg selv virker negativt. Andre mulige årsaker kan være dårlig læringsmiljø i hjemmet og / eller lav motivasjon. Rønning belyser i sin rapport også hvor mye tid elever med ulik bakgrunn bruker på hjemmelekser. Funnene viser at elever med relativ lavt sosioøkonomisk nivå noe oftere ikke bruker tid på lekser sammenlignet med elever med høyere sosioøkonomisk nivå. Det pekes på at mulige årsaker til dette for eksempel kan være lav motivasjon, kunnskapsmangel eller dårlige læringsforhold. Samtidig viser studien at blant de elever som bruker tid på lekser, bruker elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn mer tid enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Grunner til dette kan være at de i gjennomsnitt trenger mer tid på å løse oppgaver, og at de strever mer. Mer tid brukt på lekser kan også gjenspeile høyere ambisjoner, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Vurdering: Rådmannen vil peke på at spørsmålet om hjemmelekser eller ikke - så langt ikke er blant de områdene, som kommunestyret og dermed rådmannen, har ment skal prioriteres. Før man setter i gang forsøk i stor stil, anbefaler derfor rådmannen at man først detaljutformer og politisk forankrer nevnte prosjekt avgrenset til hhv. Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. Økonomiske konsekvenser: I rammetilskuddet fra staten til kommune ligger det inne en kompensasjon for dekning av utgifter til den lovbestemte leksehjelpsordningen. Prosjektet vil medføre ca 37 000 i ekstra kostnader utover det skolene har i sine budsjetter. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke utredet, men trolig ikke av vesentlig betydning i denne saken. Risiko- og sårbarhets- (ROS-) analyse: Ikke utredet, men trolig ikke av vesentlig betydning i denne saken.

7 Konklusjon: Prosjektet gjennomføres høsten 2014 innenfor en ekstra kostnadsramme på ca 37 000 kr. iverksettes skissen utformes til en prosjektplan, der man beskriver og kostnadsberegner et forsøk våren 2014 med leksefri - avgrenset til hhv. Bøleråsen skole, 4. trinn og Kråkstad skole, 7. trinn. Ski,03.03.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjektskisse for utprøving på 4. trinn på Bøleråsen skole og 7. klassetrinn på Kråkstad skole

Tilstandsrapport 2013-2014 for skole og SFO i Ski kommune - jf. Opplæringslova 13-10 Forsvarlig system for skole og SFO

Forord Kvaliteten på elevenes skolefaglige - og sosiale læringsarbeid er et resultat av en samhandling mellom elevene, skolen og hjemmet. Ledelsen og de ansatte beflitter seg på å legge forholdene til rette for trygge og utviklende skoledager. Kvaliteten på dette arbeidet er i stadig utvikling. Forskning viser at man får gode resultater, dersom man har en undervisning som bygger på oppdatert og forskningsbasert pedagogisk kunnskap og metoder. Det er viktig å prioritere og å holde fast ved prioriteringene over tid. Skolene i Ski arbeider iht. mål og tiltak vedtatt av kommunestyret. Det vises her til sak om Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og til Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Stikkordsmessig nevnes: Målrettet arbeid med læringsmiljøet og de grunnleggende ferdighetene. PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling. Ressursteam på hver skole er et møtested for bl.a. skolens ledelse, ressursteamkoordinator og skolens PPT-rådgiver. Her drøftes og koordineres tiltak for tilpasset opplæring og spesialundervisning for enkeltelever og grupper. Skolene skal denne våren gjennomføre Ståstedsanalysen, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Nylig har vi fått resultatene av de årvisse Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Disse undersøkelsene analyseres. Kommunalsjefen har tilsyns- og utviklingssamtaler med skolene. Skolene har nær kontakt med Pedagogisk virksomhets skole- og barnehageavdeling og PPT. Til sammen gir disse aktivitetene retning for videre utvikling av den enkelte skole som organisasjon, og for effektive opplæringstiltak for personalet. Målet er at den enkelte elev i størst mulig grad skal få utviklet og tatt i bruk sitt opplæringspotensial. Denne tilstandsrapporten oppsummerer resultatene av skolearbeidet det siste året. Gjennom egne vurderinger, synliggjør skolene på en god måte alt det gode arbeidet som gjøres og ledelsens og personalets innsats for å videreutvikle praksisen og læringsmiljøet. I årets tilstandsrapport kan vi blant annet lese at kommunen har nådd sitt mål om å være blant den beste tredelen av landets kommuner på de nasjonale prøvene. Elevens egen vurdering av læringsmiljøet, indikerer at dette er godt. Det er særlig to områder der man fortsatt må holde trykket oppe: Arbeidet for et skolemiljø fritt for mobbing og trakassering og enda bedre veilednings- og evalueringsarbeid. Ski kommune har valgt å lage en utvidet versjon av den lovpålagte tilstandsrapporten for å synliggjøre den kommunale satsningen på skole. Tilstandsrapporten kan allikevel bare tegne et grovt bilde av den gode innsatsen som gjøres på skolene i det daglige med tett samspillet mellom lærere og elever. Enda tettere på den enkelte skole kommer folkevalgte, som deltar i Utvalg for oppvekst og kultur, og de som deltar i Brukerrådet på den enkelte skole. Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Tilstandsrapport for skole og SFO 2

Innhold Innledning... 4 Rapport om tilstanden i opplæringen... 4 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem... 4 Krav til innhold i tilstandsrapporten... 4 Det generelle systemkravet: Forsvarlig system... 5 Sammendrag... 5 Utviklingsarbeid... 6 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO... 6 Tilpasset opplæring med vekt på læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter... 6 Systemtiltak lokal konkretisering av tilpasset opplæring... 7 Ressursteam tett og forpliktende samarbeid mellom skole og PPT... 7 PALS implementeringsmodell for tilpasset opplæring og læringsmiljø... 7 Ny fordelingsnøkkel, ny kriteriemodell og lokal styring... 8 Ny GIV... 8 ipadprosjekt... 8 Vokal og ståstedsanalysen... 8 Resultater på kommunenivå... 9 Grunnskolefakta... 9 Elevtall og lærertetthet... 9 Barn i SFO og årsverk... 10 Vurdering... 10 Læringsmiljø... 10 Grunnleggende ferdigheter... 10 Nasjonale prøver 5.trinn... 12 Nasjonale prøver ungdomstrinn... 12 Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til VGO... 14 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 14 Grunnskolepoeng... 15 Gjennomføring... 16 Overgangen fra grunnskole til VGO... 16 Skolene... 17 Bøleråsen skole... 17 Finstad skole... 21 Hebekk skole... 26 Langhus skole... 31 Ski skole... 34 Vevelstadåsen skole... 38 Kråkstad og Skotbu skoler... 41 Siggerud skole... 45 Haugjordet ungdomsskole... 51 Ski ungdomsskole... 55 Follo barne- og ungdomsskole... 58 Pedagogisk virksomhet... 59 Skole- og barnehageavdelingen... 59 Pedagogisk psykologisk tjeneste... 61 Voksenopplæringen... 62 Grunnskoleavdeling... 62 Spesialavdelingen... 62 Logopedi... 62 Veien videre... 63 Tilstandsrapport for skole og SFO 3

Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at kommunen som skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier ved kommunestyret. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataer som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med god tilpasset opplæringstiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen med effektive systemtiltak, er her sentral. De data som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten og i Ski kommune vil rapporten samle all informasjon om utvikling av skolesektoren i kommunen. Tilstandsrapport for skole og SFO 4

Det generelle systemkravet: Forsvarlig system Skoleeieres plikt til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kommunen er oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker, og omfatter skolenes regelverksetterlevelse. Selv om lovkravet til tilstandsrapporten er at det skal rapporteres om tilstanden i kommunens skoler, ønsker Pedagogisk virksomhet å utvide rapporten slik at den gir et bredt bilde av både status og arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i utdanningssektoren i Ski. Det inkluderer også informasjon om regelverksetterlevelse. Pedagogisk virksomhet jobber med å videreutvikle kommunens forsvarlige system. Skole- og barnehageavdelingen gjennomførte høsten 2013 sammen med kommunalsjefen en pilot av en ny modell for gjennomføring av tilsynsmøter med kommunens skoler som skal bidra til å sikre regelverksetterlevelse. Basert på erfaringer fra piloteringen vil forsvarlig system ferdigstilles og settes i drift i 2014. Det legges opp til en dialog med 2-3 skoler hvert år ut fra valgte temaer. Basert på kontroll av utvalgte skoler legges det opp til en læringsprosess for alle skolene. Her vil vi ha fokus på regeletterlevelse og arbeid med sentrale satsingsområder. Pr i dag er det kun et eksplisitt krav til et forsvarlig system på skolesiden, men signaler fra nasjonalt hold er det også vil bli formalisert et krav til et forsvarlig system for barnehager i den nye barnehageloven 1. Pedagogisk virksomhet vil starte et arbeid for at både skoler og barnehager skal dekkes av et mest mulig enhetlig forsvarlig system. Sammendrag Tilstandsrapporten omhandler: Pågående utviklingsarbeid i kommunen Statistikk og resultater på kommunenivå og på skolenivå Sammendraget gir en oppsummering av resultatene på kommunenivå for: Elever og lærerårsverk Resultater (læringsmiljø, nasjonale prøver, karakterer og grunnskolepoeng) Overgang til videregående skole Gjennomføring videregående opplæring Avsnittet om elever og lærerårsverk viser utviklingen i elevtall og lærerårsverk i grunnskolen i Ski de siste seks årene. Tallene viser at elevtallet er økt fra 4055 i skoleåret 2008-09 og til 4166 i inneværende skoleår. Årsverk for undervisning er økt fra 321,4 til 347 i samme periode. Tallene er hentet ut fra Grunnskolens informasjonssystem GSI hvor skolene rapporterer 1. oktober hvert år. Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Skolene i Ski 1 I dag er kommunen tilsynsmyndighet for barnehagene. Denne rollen vil med ny barnehagelov mest sannsynlig bli overført til Fylkesmannen, og kravet til at kommunen har et forsvarlig system vil komme i stede. Tilstandsrapport for skole og SFO 5

kommune har en betydelig lavere andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene. Dermed får de aller fleste elevene nyte godt av det grundige analysearbeidet som gjennomføres etter prøvene, som grunnlag for å justere og forbedre opplæringstilbudet. Når det gjelder området Læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport. Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Utdanningsdirektoratet har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har imidlertid vurdert og kommentert rådataene. Eksamenskarakterene på 10. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under. Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus. 97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Utviklingsarbeid Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Våren 2013 utarbeidet Pedagogisk virksomhet i samarbeid med kommunens barnehager og skoler Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Handlingsplanen er politisk vedtatt. Målsetningen med arbeidet er å gjennomføre barnehage- og skoleutvikling på en profesjonell måte hvor innsatsen er felles, målrettet og evidensbasert. Sentrale områder innenfor handlingsplanarbeidet er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Planen legger føringer for tiltak på den enkelte skole og for felles tiltak som har vært gjennomført i regi av pedagogisk virksomhet. Følgende felles kompetansehevingstiltak for skolene ble gjennomført av Pedagogisk virksomhet i 2013/2014: - PALS - Foreldremøteworkshops (kurs i å holde gode foreldremøter), for hele personalet på hver av skolene i kommunen. - Felles kurs i klasseledelse (læringsmiljø), til pedagoger i skolene, samt for assistenter i skole og SFO. - Felles samling om mobbing (læringsmiljø), for skoleledere - Kurs for nytilsatte (om kommunens målsettinger, strukturer og samarbeidspartnere, samt et fokus på læringsmiljø) Tilpasset opplæring med vekt på læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring er politisk vedtatt og har som målsetning at skolene skal kunne gi bedre tilpasset opplæring slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Når skolene har et variert repertoar av tilretteleggingstiltak i form av systemtiltak, vil flere elever kunne ha et likeverdig og forsvarlig utbytte av opplæringstilbudet selv om de har forskjellige utfordringer. Samtidig skal de spesialpedagogiske tiltakene som igangsettes ha god kvalitet, være basert på evidensbaserte innsatser, og være gitt av pedagoger med kompetanse i spesialpedagogikk. Tilstandsrapport for skole og SFO 6

Det er verdt å merke seg at innsatsen vekker interesse utover kommunens grenser. Ski har besøk fra andre kommuner, og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil de kommende to årene evaluere arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring sammen med skolene i Ski og Pedagogisk virksomhet. Prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring har ført til bedre tilpasset opplæring med flere konkrete tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltakene er i større grad basert på evidensbaserte innsatser. Det er opprettet ressursteam på alle skoler. Tiltaket har ført til redusert behov for å henvise elever til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og økt kapasiteten i PPT med bedre mulighet for PPT til å bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i skolene. Dette har medført redusert behov for spesialundervisning. Systemtiltak lokal konkretisering av tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er lovpålagt jf. Opplæringslova 1-3, og systemtiltak er en konkretisering av tilpasset opplæring utarbeidet i Ski kommune. Systemtiltak organiseres fleksibelt og vanligvis over perioder på 6-10 uker med kartlegging av eleven i forkant og etterkant av tiltaket. Vanlige systemtiltak er intensive «kurs» i grunnleggende ferdigheter; språkverksted, lesekurs og matematikkurs. Kurs innenfor læringsmiljø vil kunne være sosial ferdighetstrening, sinnemestringsgrupper eller psykologisk førstehjelp. Etter drøfting på ressursteam og kartlegging vil elever som vurderes å ha behov få tilbud om systemtiltak som et konkret tilpasset opplæringstiltak. Dette i tillegg til andre generelle tilretteleggingstiltak. Ressursteam tett og forpliktende samarbeid mellom skole og PPT For å følge opp elever med spesielle behov skal alle skolene ha ressursteam som ledes av rektor. Teamets arbeid koordineres av ressursteamkoordinator som samarbeider tett med PPT og øvrig hjelpeapparat. Ressursteamet skal koordinere bistand til elever med spesielle behov og følge opp hjelpen som gis. Det være seg både tilpasset opplæring med iverksetting av systemtiltak i grunnleggende ferdigheter eller tiltak for den enkelte elev og for grupper / klasser. Slike tiltak kan gjelde læringsmiljø (individ og system) eller spesialundervisning iht. enkeltvedtak på grunnlag av sakkyndig utredning. Alle skolene i Ski har 1-2 faste kontaktpersoner i PPT. Det er viktig med tett og godt samarbeid mellom skole og PPT, og dette er i tråd med sentrale føringer. I og med at PPT kjenner til skolens systemtiltak via ressursteam, kan elever som blir utredet av PPT bli vurdert å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet ved deltakelse på aktuelle tiltak. Dette da retten til spesialundervisning er relativ. Når skolen har gode systemtiltak vil det være mindre behov for spesialundervisning; eksempelvis i norsk og matematikk. PALS implementeringsmodell for tilpasset opplæring og læringsmiljø Ut fra politiske føringer i Ski kommune, skal skolene vektlegge holdningsskapende arbeid og nulltoleranse mot mobbing, vold og rasisme. Pedagogisk virksomhet og PPT vurderer at PALS er en egnet modell. Siktemålet er å sikre at skolen har et godt læringsmiljø, hvor man aktivt arbeider for å forebygge uro og problematferd i skolens læringsmiljø, samt hjelpe elever med atferdsproblemer på en god og evidensbasert måte. Hensikten med modellen er å fremme et trygt læringsmiljø for alle, hvor man jobber for å utvikle en felles, positiv og sosial kultur som mer tid til læring og dermed økt læringsutbytte. I Ski benytter sju av ti skoler PALS- modellen for å jobbe målrettet med læringsmiljø og bedre tilpasset opplæring. Tilstandsrapport for skole og SFO 7

3 skoler har jobbet med modellen i tre år 2 skoler har jobbet med modellen i to år 2 skoler har jobbet med modellen i ett år Dette er i tråd med tidligere kommunale føringer og handlingsplanarbeidet. Innenfor implementeringsmodellen jobber aktuelle skoler målrettet og langsiktig med å innføre evidensbaserte innsatser innenfor læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Ny fordelingsnøkkel, ny kriteriemodell og lokal styring I forbindelse med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring endret man fordelingsnøkkelen som tidligere ble benyttet til å fordele ressurser til spesialundervisning. I juni 2013 ble i ny kriteriemodell vedtatt av kommunestyret, hvor fordelingsnøkkel omkring spesialundervisningsressurser ble innarbeidet i en helhetlig økonomisk kriteriemodell for fordeling av skolens samlede ressurser. Sentrale lovpålagte oppgaver er innarbeidet i modellen hvor bl.a. barnetrinnet er prioritert for å gi de yngste elvene et best mulig grunnlag for den videre læring jf. tidlig innsats. Hver enkelt skole får et rammebudsjett siden det vurderes at skolene selv er best til å vurdere og styre ressursbruken, dog innenfor aktuelt lovverk, samt sentrale og kommunale føringer. Ny GIV Ski kommune har siden våren 2012 deltatt i prosjektet Ny GIV. Prosjektet er tredelt og består av statistikkprosjektet, ivergangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet. Hovedmålet med prosjektet er å få flere ungdommer til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Ski kommunes ungdomsskoler deltok i overgangsprosjektet. Prosjektet retter seg mot elever på 10. trinn som viser synkende resultater og eller synkende motivasjon for å gå på skolen. Disse elevene har fått tilbud om intensive kurs i grunnleggende ferdigheter i siste halvår av 10. trinn. Prosjektet er nå formelt avsluttet. I Follo er det med utgangspunkt i prosjektet opprettet et Kvalitetsforum som består av rektorer fra videregående skoler, rektorer fra ungdomsskolene og kommunalsjefer. Deres arbeid er å samhandle om en god overgang og oppfølging for elevene fra ungdomsskole til videregående skole. ipadprosjekt Fem skoler har prøvet ut ipad i undervisningen. ipad har blitt brukt som et verktøy for å gjøre læring mer effektivt. ipad har blitt brukt i de fleste fag og til vidt forskjellige oppgaver. Elevene har lagd e-bøker, presentasjoner, produsert tekster, lagd tankekart, søkt på nett, lagd musikk, jobbet med drilløvinger, tatt bilder, lagd film, tegning og animasjoner. ipad er også brukt som et verktøy for læreren i undervisningen med presentasjoner knyttet opp mot digitale tavler. Ved alle de fem skolene oppleves ipad som et godt og effektivt verktøy i læringsprosessen. Det er viktig å framheve at lærerne fortsatt må vektlegge å planlegge gjennomføre sin undervisning, Også ved bruke av ipad, som ved andre undervisningsmetoder, er det nødvendig med god klasseledelse for å oppnå god læringseffekt. Når dette er på plass ipad, er erfaringene at ipad er et godt verktøy for elever og lærere. Lærere som har vært med i dette prosjektet, mener kvaliteten både i den ordinære og spesialundervisningen har økt. Vokal og ståstedsanalysen Kommunen har startet med å implementere Vokal. Vokal er et registreringsverktøy, som sammenstiller læringsresultater for den enkelte elev og for en klasse som enhet. Med dette verktøyet får læreren enkelt en oversikt over hvor enkeltelever har sine styrker og utfordringer for dermed å gi en god tilpasset opplæring. I tillegg gir Vokal lærere og Tilstandsrapport for skole og SFO 8

skoleledere oversikt over hvordan tilstanden er i de ulike klassene. Dette vil gi lærerne mulighet til å gi en best mulig opplæring, tilpasset den enkelte elev. Ståstedsanalysen er et skolebasert vurderingsverktøy som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Alle skoleledere ble i 2013 opplært i bruk av verktøyet. Det er en forventning om at flest mulig av skolene skal gjennomføre analysen i 2014. Resultater på kommunenivå Grunnskolefakta Elevtall og lærertetthet Tabellen viser elever og årsverk til undervisning i grunnskolen. Indikatorer 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 og nøkkeltall Elevtall 4055 4052 4094 4125 4144 4166 Årsverk for 321,4 322,1 316,7 324,3 333,9 347 undervisning Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Tilstandsrapport for skole og SFO 9

Barn i SFO og årsverk Tabellen viser antall barn i Skolefritidsordningen og årsverk. Indikatorer 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 og nøkkeltall Antall barn 1221 1275 1303 1373 1445 1430 Årsverk 65,9 69 72 83,9 76,4 78 Antall barn i SFO har hatt en jevn økning fra 2008-09 til 2012-13. Det er noen færre barn i inneværende skoleår i forhold til skoleåret 2012-13. Antall plasser omregnet til hele plasser pr. årsverk er 15,2. Antall barn pr. årsverk: 18,3. En hel plass (20 t) i SFO koster kr. 2280 og en deltidsplass (10 t) koster kr. 1453. Vurdering Antall lærerårsverk og antall elever har vært forholdsvis stabilt de siste årene. Sammenlignet med forrige måling har elevtallet økt, noe som igjen har ført til en naturlig økning i antall lærerårsverk. Fra skoleåret 2008-2009 til skoleåret 2013-2014 ser vi at det har vært en økning i lærerårsverk på 8%, mens elevtallet har økt med 2,7%,. Det siste året alene har lærerårsverk og elevtallet økt med hhv. 4 % og 0,5 %. Antall årsverk i SFO viser ikke samme utvikling som barnetallet. Antall voksne opprettholdes, selv om antall barn går ned. En forklaring kan være at det er flere barn med spesielle behov i SFO nå. Læringsmiljø Elevundersøkelsen ble i inneværende skoleår gjennomført høsten 2013. Analyserte resultater fra Elevundersøkelsen skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Utdanningsdirektoratet har utsatt publiseringsdatoen. Det foreligger derfor pr. 3. mars ikke bearbeidete data Utdanningsdirektoratet på kommunenivå fra årets Elevundersøkelse. Resultatene foreligger på skolenivå, men kun som rådata, og de er derfor ikke aggregert på kommunenivå. Skolene har analysert rådataene for sin skole og sett på tendenser på de forskjellige områdene. Grunnleggende ferdigheter Denne delen omhandler resultater på nasjonale prøver, gjennomført på alle grunnskolene i Ski kommune høsten 2013. Nasjonale prøver er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i utdanningssektoren. Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Gjennomføringen gikk uproblematisk. Ski kommune har som målsetninger at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at man skal ha en positiv utvikling fra år til år. Selv om målet er definert slik det er, er det viktig å understreke at de nasjonale prøvene først og fremst skal brukes til videre læring for elevene og som en del av underveisvurderingen. I det følgende vil resultatene på nasjonale prøver høsten 2013 presenteres både på kommunenivå og skolenivå. Tilstandsrapport for skole og SFO 10

Om tolkning av resultatene På nasjonale prøver på 5. trinn plasseres den enkelte elev på ett av tre mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han fikk på den aktuelle prøven. På nasjonalt nivå skal fordelingen av elever på de tre mestringsnivåene være tilnærmet lik fra år til år. Det skal være om lag 25 % på mestringsnivå 1, om lag 50 % på mestringsnivå 2 og om lag 25 % på mestringsnivå 3. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. På nasjonale prøver på ungdomstrinnet plasseres den enkelte elev på ett av fem mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han fikk på den aktuelle prøven. På nasjonalt nivå skal fordelingen av elever på de tre mestringsnivåene være tilnærmet lik fra år til år. Det skal være om lag 10 % på mestringsnivå 1, om lag 20 % på mestringsnivå 2, om lag 40 % på mestringsnivå 3, om lag 20 % på mestringsnivå 4 og om lag 10 % på mestringsnivå 5. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 5 er høyest. Resultatene presenteres ved hjelp av en relativ skala, det vil si at resultatene for en skole eller kommune må ses i sammenheng med alle elever i Norge dette året. Tallene må altså forstås som hvor godt elevene på en skole eller i en kommune mestrer grunnleggende ferdigheter sammenlignet med alle andre elever i samme årskull det aktuelle året. Nasjonale prøver måler ikke utvikling over tid. Det innebærer at endringer fra ett år til ett annet ikke kan tolkes sikkert som en reell endring i hvor godt elevene mestrer grunnleggende ferdigheter. For eksempel betyr et høyere snitt for én skole i år sammenlignet med i fjor, at årets elever sammenliknet med sitt årskull har gjort det bedre enn fjorårets elever gjorde sammenliknet med sitt årskull. Årsakene til dette kan være at årets elever mestrer grunnleggende ferdigheter bedre, at andre elever har prestert svakere eller en kombinasjon av disse. Tallene i Skoleporten sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen. Endringer fra ett år til ett annet må derfor tolkes med forsiktighet. I oversikten under er det derfor tatt med resultater for Ski kommune sammenlignet med Akershus fylke, nasjonalt, kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) i tillegg til hver enkelt skoles resultater. I all statistikk vil små skoler være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært svakt vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Tall for små skoler må derfor tolkes med ekstra varsomhet. Et svært godt eller svært svakt gjennomsnitt for en liten skole, kan være et utslag av én eller noen få elever og dermed gi mindre informasjon om årets elevkull. Det er alltid viktig å se tallene i sammenheng med det man vet om skolen og kommunen fra før. Det er fra år til år utfordrende å kunne oppnå signifikante forbedringer, men et systematisk og målrettet arbeid innenfor gitte, felles satsningsområder vil kunne resultere i vedvarende forbedring på sikt. For at en endring skal være signifikant, må det være en forskjell på min. 0,2 på 5. trinn (3-delt skala) og minimum 0,3 på ungdomstrinnet (5-delt skala). Skoleeier og ledelsen ved den respektive skole følger utviklingen nøye. Tilstandsrapport for skole og SFO 11

Nasjonale prøver 5.trinn (AF = Akershus fylke, N = Nasjonalt og KG13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner)). 5.trinn høsten 2013 Lesing Regning Engelsk AF N KG13 AF N KG13 AF N KG13 Ski kommune 2,1 2,1 2,0 2,0 2,1 2,1 2,0 2,0 2,1 2,1 2,0 2,0 Bøleråsen skole 2,1 2,2 2,2 Finstad skole 2,0 1,9 2,1 Hebekk skole 2,1 2,0 2,2 Kråkstad skole 2,0 2,2 2,0 Langhus skole 2,3 2,1 2,3 Siggerud skole 1,7 2,0 1,8 Ski skole 2,3 2,1 2,1 Vevelstadåsen skole 1,8 2,1 2,0 I engelsk skårer årets kull 0,1 poeng høyere enn 2012 og i lesing og regning likt som de to foregående år. Generelt ser vi at resultatene er stabile. Vi skårer høyere enn sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13) og landet for øvrig og likt med Akershus fylke. Endringene på kommunenivå er ikke signifikante. Vi ser imidlertid at det er forskjeller mellom skolene. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene på 5. trinn. Landsgjennomsnittet ligger på 4,2 % og Akershus 2,9 % fritak. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen er oppnådd i lesing, regning og engelsk i inneværende skoleår. Nasjonale prøver ungdomstrinn 8.trinn høsten 2013 Lesing Regning Engelsk AF N KG13 AF N KG13 AF N KG13 Ski kommune 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 3,2 3,1 3,1 3,0 3,1 3,0 3,0 Haugjordet u.skole 3,2 3,0 3,0 Kråkstad skole 3,6 3,7 3,2 Siggerud skole 2,8 2,9 2,6 Ski ungdomsskole 3,3 3,2 3,1 Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing er likt eller viser ingen signifikant endring fra tidligere år. Det samme gjelder regning, selv om det er en nedgang på 0,2 poeng, regnes dette ikke som signifikant. Vi ligger på samme nivå eller over sammenlignbare kommuner og nasjonalt. Vi skårer noe under Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 % og Akershus 4,2 % fritak. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen er oppnådd i lesing, regning og engelsk. Tilstandsrapport for skole og SFO 12

9.trinn høsten 2013 Lesing Regning AF N KG13 AF N KG13 Ski kommune 3,6 3,6 3,4 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 Haugjordet 3,6 3,5 Kråkstad skole 3,6 4,0 Siggerud skole 3,7 3,4 Ski ungdomsskole 3,5 3,5 Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk, viser noe bedre resultater enn tidligere år, men heller ikke her er endringen signifikant. Vi ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig, og likt med Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 0,7 % fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,8 % og Akershus 1,8% fritak. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen er oppnådd i lesing og regning i inneværende skoleår. Tilstandsrapport for skole og SFO 13

Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6 og viser svært god kompetanse og svakeste karakter er 1 og viser svært lav kompetanse. Karakterene vises som gjennomsnitt. Vurdering Snitteksamenskarakter i norsk viser at kommunen ligger noe under de vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er lik kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå, marginalt under Akerhus fylke. Snittkarakteren på eksamen i matematikk er høyere enn kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Marginalt under Akerhus fylke. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er over kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå og lik Akerhus. Tilstandsrapport for skole og SFO 14

Snittkarakteren i engelsk ligger marginalt under de kommunen sammenligner seg med på skriftlig eksamen. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er marginalt under Akerhus, men likt som kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Vurdering Resultatene for Ski kommune har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men lavere enn Akershus. Tilstandsrapport for skole og SFO 15

Gjennomføring Oversikten viser hvor mange elever som er registrerte i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregåendee skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Ungdomsskolene har nært samarbeid med kommunens PPT og regionens PPT for videregående og Oppfølgingstjenesten i fylket med tanke på elever som har behov for særskilt oppfølging. Tilstandsrapport for skole og SFO 16

Skolene Bøleråsen skole Skolens profil Bøleråsen skole er en 3-parallellers barneskole med 455 barn og 58 medarbeidere. Skolen ble åpnet i 1993 og feiret 20-årsjubileum høsten 2013. Skolen har vokst i takt med utbyggingen på Bøleråsen, og er påbygd i to omganger. Satsningsområdene våre har blant annet vært lesing og leseutvikling. Skolen har leseveiledere som er opptatt av å vedlikeholde god praksis og å holde skolen oppdatert om hva som skjer på forskningsfronten innen leseopplæring. Et satsingsområde nå er å utvikle et årshjul med matteveileder. De siste årene har vi hatt spesielt fokus på utvikling av elevers sosiale ferdigheter. Vi har bygget opp et system som skolens ressursteam administrerer. Det er satt av timer til sosiallærer og bygd opp en verktøykasse med flere konkrete tiltak. Ansatte tar fatt i utfordringer raskt, det er derfor en styrke at flere av skolens ansatte behersker verktøyene og bidrar til å gjøre skolen mer robust. Ressursteamet har også hatt stor nytte av kommunens øvrige hjelpeapparat som PPT og Familiens Hus. Skolen bærer preg av mange års bruk uten tilstrekkelig vedlikehold. Vi er derfor svært fornøyd med at skolekjøkkenet har fått en etterlengtet oppgradering. Dagens situasjon gjør det langt enklere å tilberede/oppbevare sunn og ernæringsriktig mat. Skolen har ansatt en erfaren og dyktig kokk på SFO. Vi har gjort gode erfaringer med organiseringen av personalet på SFO. Alt ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid ligger hos inspektøren, som ansvarlig pedagog. Annet arbeid som turnuser, vikarordninger, innkjøp, aktivitetsplaner ivaretas av to erfarne baseledere. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Antall elever 467 479 479 464 467 455 År 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Antall lærere 42 34 33 40 41 37 Herav kontaktlærere 21 22 21 21 21 22 Antall elever pr. lærerårsverk: 17,89 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 21 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 189 Herav hele plasser: 176 Antall ansatte på SFO: 17 Tilstandsrapport for skole og SFO 17