HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2012 BERGEN KOMMUNE

1 HOVEDOVERSIKTER REGNSKAP 2012 ÅRSMELDING2012 BERGEN KOMMUNE

42 48 58 70 78 88 94 102 108

4 Byrådets forord 12 Kommentarer til regnskapet 28 Likestilling og mangfold 34 Nærvær og HMS 36 Etikk 38 Klima og miljø 42 Byrådsleders avdeling 48 Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap 58 Byrådsavdeling for helse og omsorg 70 Byrådsavdeling for barnehage og skole 78 Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø 88 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing 94 Byrådsavdeling for kultur,næring, idrett og kirke 102 Bystyrets organer 108 Fellesposter 110 Regnskap 2012 112 Økonomisk oversikt driftsregnskap 113 Økonomisk oversikt investeringsregnskap 114 Bykassens balanse 116 Driftsregnskapet 118 Investeringsregnskapet 120 Noter 14O Lånefondets balanseregnskap 141 Lånefondets bevilgningsregnskap 142 Økonomiske konsernoversikter

Byrådets forord Bergen kommunes årsmelding 2012 4 BYRÅDETS FORORD Bergen er en by i vekst. Den sterke befolkningsveksten de siste årene fortsatte også i 2012. Byrådet er godt i gang med å planlegge for en større by med flere barn, unge og eldre, men også en by med et sterkt og spennende næringsliv. I løpet av fjoråret vokste Bergen med vel 4000 innbyggere. Det er en fortsettelse av veksten de siste fem årene. Alt tyder nå på at Bergen må forberede seg på at befolkningen øker til mellom 340.000 og 400.000 personer i 2040. Innen den tid slår eldrebølgen for alvor inn over Bergen, men det vil også bo langt flere barn enn tidligere i byen. Byrådet satser derfor både på tilbudet til de eldste og de yngste. I 2012 åpnet 129 sykehjemsplasser på Fyllingsdalen sykehjem og 41 moderne heldøgn omsorgsboliger i det nye Omsorg Pluss-anlegget på Fantoft. Planlegging for å bygge enda flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser er godt i gang. I løpet av året vil byrådet kjøpe tomt til et nytt sykehjem og flere Omsorg Pluss-boliger skal bygges. Behovet for barnehageplasser er stort i Bergen. Byrådet har en ambisiøs plan om at det skal bygges hele 1800 nye barnehageplasser frem til 2015. Målet om at de som trenger barnehageplass skal få tilbud om dette i nærområdet står fortsatt ved lag. Vedlikeholdet i skolen preget nyhetsbildet i løpet av fjoråret. Det har kanskje vært en av de mest utfordrende og viktigste sakene for byrådet på lenge. En omfattende kartlegging av skolene pågår. Med utgangspunkt i denne skal byrådet legge en plan for en omfattende opprusting av byens skolebygg. Et tydelig tegn på en by i vekst og forandring er byggekraner i bybildet. På Nygårdstangen bygges i disse dager Norge største og flotteste svømmeanlegg. I hele dette området vil det skje store forandringer fremover. En av de viktigste planene, som byrådet la fram i 2012, var reguleringsplanen for Nygårdstangen. Den innebærer at Bygarasjen i fremtiden blir erstattet med en ny bydel med flere tusen boliger og nye, spennende arbeidsplasser. Dette er én av de mest visjonære og omfattende planene som er igangsatt i Bergen gjennom tidene. Når dette blir en realitet vil denne delen av sentrum ikke være til å kjenne igjen. Med denne planen skaper vi ett av landets mest urbane og levende byrom. Byrådet ønsker at Bergen skal være en inkluderende by for alle, også for innbyggere som sliter med rusavhengighet og har en krevende livssituasjon. Byrådet la derfor i 2012 fram en handlingsplan mot åpne russcener. Selv om det ikke finnes en hurtig og enkel løsning på disse sammensatte utfordringene, har vi tro på at denne planen er et viktig skritt på veien for å gi de rusavhengige mer verdige liv. FINANS, EIERSKAP OG EIENDOM Trygg økonomisk styring God forvaltning og trygg økonomisk styring er en forutsetning for at kommunen har handlefrihet til å levere gode tjenester i dag og i fremtiden. For byrådet er det viktig å føre en langsiktig og fremtidsrettet politikk som sikrer en best mulig drift av Bergen kommune. Innbyggernes penger skal komme innbyggerne til gode. Vi skal sikre gode rammebetingelser og levekår for alle. 2012 endte som et godt økonomisk år for Bergen med et overskudd på 72 millioner kroner i regnskapene. Resultatet vitner om svært god økonomistyring i samtlige byrådsavdelinger, slik det har vært de siste årene.

Monica Mæland, Liv Røssland og Filip Rygg presenterte reguleringsplan for Nygårdstangen på taket av Bygarasjen 28. juni 2012.Foto: Anne Kringstad 5 Året som helhet har vært utfordrende for kommunen. Da regjeringen la frem sitt forslag til revidert statsbudsjett i mai, ble anslaget for lønnsveksten i offentlig sektor justert ned. Det skjedde på tross av at rammen for lønnsoppgjøret endte høyere. Den nye forskriften om likebehandling av barnehager medførte også at økte kommunale pensjonsutgifter gav direkte konsekvens for tilskuddssatsene til private barnehager, uavhengig av barnehagenes faktiske pensjonsutgifter. Samlet gav disse forholdene en merutgift for kommunen både når det gjelder lønns- og pensjonskostnader på litt over 50 millioner kroner. stramme prioriteringer. På sikt er det et mål for byrådet å sikre et driftsresultat som ligger rundt 3 % for å sikre et handlingsrom til å levere trygge og gode tjenester. Satsing på vedlikehold Som ledd i Arbeidstilsynets nasjonale satsing på «Inneklima i offentlige bygg», ble det på tampen av 2011 avdekket at flere av Bergens skolebygg bar preg av mangelfullt vedlikehold. Tilsynet varslet pålegg til kommunen. Arbeidet med å ruste byens skolebygg ble altoverskyggende for byrådets prioriteringer i året som gikk. 10 nye skoler fikk inneklimagodkjenning i 2012. Ved årets slutt manglet fortsatt 18 av 89 skoler godkjenning. På noen av disse skolene er det allerede gjennomført arbeid. Det er ventet at flere kan få godkjenning i året som kommer. Tilstanden på byens skolebygg gjør det viktig for byrådet å styrke det løpende vedlikeholdet, slik at kommunen ikke skulle komme i samme situasjon igjen. Allerede etter 1.tertialrapport ble det derfor satt av 10 millioner kroner til å øke vedlikeholdsbudsjettet. Denne styrkingen er fulgt opp med en økning på 30 prosent i budsjettforslaget for 2013. BYRÅDETS FORORD I tillegg til dette er kun 126 av totalt 300 millioner i utbytteinntekter fra BKK henført til driftsregnskapet som følge av fylkesmannens lovlighetsvedtak. Dermed ble også kommunens netto driftsresultat noe svakere enn i 2011, med 167,8 millioner kroner. Det utgjør ca. 1 % av kommunens netto driftsinntekter. Selv om byrådet styrer økonomien på trygg og ansvarlig måte, er det med et slikt utgangspunkt fortsatt viktig med 15. mars la byrådet frem den første av en rekke handlingsplaner for strakstiltak og omfattende rehabiliteringer for å bedre utilfredsstillende inneklima i skolebyggene. Den første planen gjaldt de 11 dårligst stilte skolene. Dette markerte også starten på en omfattende kartlegging av tilstanden på byens skolebygg. Kartleggingen, som fortsatt pågår, viste at flere skoler har behov for opprusting. I løpet av året ble det gjort en rekke tiltak. Vedlikeholdssituasjonen medførte også noen organisatoriske endringer i kommunen. I juni omorganiserte byrådet Bergen kommunale bygg til to nye etater som skal ta hånd om nåværende og fremtidig eiendomsmasse: Etat for utbygging og Etat for eiendom. Etat for eiendom fikk ansvar for drift og vedlikehold av samtlige kommunale bygg. Med denne omorganiseringen ble det også laget et nytt system for registering av byggenes tilstand, melding av avvik og for det løpende vedlikeholdet.

Et tydelig tegn på en by i vekst og forandring er byggekraner i bybildet. Foto: Rune Henden 6 BYRÅDETS FORORD Tidlig i 2013 vil byrådet legge fram en helhetlig plan for hvordan det løpende vedlikeholdet i kommunen skal håndteres. Kommunen En attraktiv arbeidsplass Kommunen trenger mange nye ansatte de kommende årene. For byrådet er det derfor spesielt viktig at kommunen framstår som en attraktiv og god arbeidsplass. I 2012 ble kommunens HR-strategi rullert. For byrådet var spesielt viktig å satse på videreutdanning og kompetanseheving for kommunens medarbeidere. Det ble også lagt spesielt vekt på betydningen av å rekruttere unge medarbeidere til kommunen. Av tiltakene som er fremhevet i planen er lærlingeordningen. Bergen kommune er blant fylkets største opplæringsbedrifter. Lærlingeordingen er blant kommunens viktigste rekrutteringskanaler. I 2012 tok kommunen imot 133 nye lærlinger. Det er økt interesse for helsearbeiderfaget. I tråd med byrådets mål ble antallet lærlinger, som begynner opplæring i dette faget, økt fra 83 til 85 i 2012. I tråd med HR-strategien vedtok også byrådet i 2012 å ansette 10 nyutdannede fagarbeidere i faste vikarstillinger. Tiltaket skal øke sjansene for at lærlinger blir værende i kommunen etter endt utdanning, samtidig som kommunen blir tilført kvalifiserte vikarer. For byrådet er det viktig for å få opp interessen for helse- og omsorgsfagene. I 2012 fortsatte vi suksessen med å tilby ungdommer mellom 16 og 18 år sommerjobb på byens sykehjem. Ungdommene får allsidige arbeidsoppgaver og opplæring i løpet av sommermånedene. I løpet av de tre årene satsingen har pågått har det vært 6-700 søkere hvert år, mens totalt 50 ungdommer fikk jobb i 2012. En mer effektiv og brukerorientert kommune. For å yte gode tjenester til innbyggere og næringsliv er det viktig at den kommunale organisasjonen er organisert på en fornuftig og kostnadseffektiv måte. Gjennom flere år har derfor byrådet jobbet målrettet for å effektivisere driften i mange over. En rekke tiltak er gjennomført og dette har over tid gitt store utslag positive utslag, og i 2012 kommer Bergen ut som den storbyen i landet som får mest tjenester igjen for pengene i følge regjeringens tekniske beregningsutvalg. I tillegg til ansatte som gjør en utrolig god jobb, har kommunen kommet svært langt fram i å bruke ny teknologi. Bergen var i 2012 første kommune som ble etablert med meldingstjenesten hos Altinn. De første avdelingene tok denne løsningen i bruk i mai 2012. Høsten 2012 startet arbeidet også med forprosjekt for nytt saks- og arkivsystem. Dette vil sluttføres innen 2013, og er ventet sammen med en rekke andre løsninger for kommunikasjon og nettbasert saksbehandling å bidra til en mer effektiv og brukerorientert administrasjon. HELSE OG OMSORG Omsorg til alle 1. januar trådte samhandlingsreformen i kraft. Reformen skal bidra til bedre samhandling mellom ulike aktører innen helsevesenet, og mer av ansvaret for innbyggernes helse er overført til kommunene. Reformen representerer positive intensjoner om økt forebyggende arbeid, for å bedre folkehelsen og forhindre sykdom. Byrådet er opptatt av forebyggende helsearbeid blant barn og unge. Skolehelsetjenesten ble derfor styrket med 4,5 millioner kroner, og helsestasjon for ungdom ble styrket med 500 000 kroner. Som i 2011 ble det opprettet seks ny fastlegehjemler. Ved utgangen av 2012 hadde kommunen 212 hjemler,

Fra sykehjem til syklehjem: Beboer ved Løvåsen sykehjem, Øyvind Kristian Johnsen, er en av dem som bruker sykkelen mye. I 2012 ble det kjøpt inn slikt utstyr til alle sykehjemmene i Bergen. Foto: Birte Eliassen. 7 og i 2013 vil ytterligere seks hjemler opprettes. Et sentralt grep i samhandlingsreformen er at kommunene må medfinansiere medisinske innleggelser og konsultasjoner. Dette skulle i utgangspunktet dekkes av statlige overføringer. Grunnet en høyere aktivitet i sykehusene enn forutsatt ble kostnadene for kommunen nærmere 15 millioner høyere enn forventet. Pasientene blir skrevet ut fra sykehusene tidligere i sykdomsforløpet enn før. Dette krever en styrket legetjeneste og sykepleier dekning, noe det ikke er lagt opp til i overføringene. Den statlige underdekningen av finansieringen av samhandlingsreformen gir kommunen en økonomisk utfordring. Kommunenes interesseorganisasjon, KS, har ved flere anledninger fremhevet behovet for full statlig finansiering av reformen. Fylkesmannen i Hordaland påpekte våren 2012 avvik ved Florida sykehjem. Tilsynssaken fikk mye oppmerksomhet i mediene. En rekke tiltak ble iverksatt for å rette opp i avvikene. I oktober avholdt komité for helse og sosial avholdt en egen høring om situasjonen ved sykehjemmet. Kvaliteten i eldreomsorgen er mye mer enn antall sykehjemsplasser. Byrådet ønsker å å gi eldre muligheten til å leve et godt liv i egen bolig så lenge de selv mener de er i stand til det, med tilrettelagt hjelp. Byrådet har derfor økt rammene for hjemmesykepleie. I 2012 ble tilbud om Omsorg Plussboliger etablert. Omsorg Pluss er et døgnbemannet omsorgstilbud med leiligheter der beboerne har et fellesskap knyttet til aktiviteter og tilbud om måltider. På denne måten gis den eldre mulighet til egen bolig, men med forutsigbarhet og trygghet om å få hjelp når det trengs. På Fantoft Omsorgssenter åpnet 41 Omsorg Pluss-boliger i august. Etableringen av nye Omsorg Pluss-boliger fortsetter. I mars 2013 vil 49 boliger i Dag Hammerskjølds vei være omgjort til Omsorg Pluss. I desember startet innflyttingen i nye Fyllingsdalen sykehjem. Sykehjemmet har 129 plasser, hvorav 96 av plassene er fordelt på korttids-- og rehabiliteringsavdelinger. De resterende 33 plassene inngår i det nye demenssenteret som åpnet i februar 2013. Demenssenteret bidrar til å samle og styrke fagkompetanse. Senteret skal gi bedre støtte og opplæring til pårørende til demente. Bergen kommune fikk med det nye sykehjemmet en netto tilvekst på 39 sykehjemsplasser. Bergen kommune er en pådriver for innovasjon og utvikling av gode tjenester. Kommunen deltar i utviklingen av et nytt ernæringskonsept til brukere som sliter med å få i seg nok næring. Det er nå trimsykler i alle alders- og sykehjem i kommunen. Syklene er spesielt egnet for personer med liten muskelstyrke. Kombinert med visning av film kan en sykle i kjente omgivelser og på den måte kombinere fysisk trening med ro som følger av gjenkjennelse. Løvåsen sykehjem gjorde i 2012 et vellykket forsøk med velværevogner. Vognene inneholder utstyr som kan benyttes for å gi beboerne meningsfylte velværeaktiviteter, som CD-spiller, sanghefter, ball, massasjekrem og oljer. Fra 2013 har alle sykehjem i Bergen dette tilbudet. Nytt i 2012 var også mobil røntgen til sykehjemmene, der beboerne kan få røntgendiagnostikk der de bor. Satsningen på kompetanseutvikling fortsetter med full styrke. I forbindelse med Kompetanseløftet er det fra 2008 til 2012 utdannet 380 fagarbeidere i pleieog omsorgssektoren, og 45 fikk fagbrev i 2012. Ledelsesutvikling er ett av kommunens mange kompetansetilbud. I 2012 fullførte 60 mellomledere programmet «Organisasjon og ledelse i kommunale helse- og sosiale tjenester» med svært gode resultater. Et nytt kull BYRÅDETS FORORD

systematisk utviklingsarbeid med vekt på kvalitetsheving. Senere kom også «Kvalitetsutviklingsplan for barnehager». Planen understreker for alvor at barnehagen også er et sted for god læring og ikke bare lek. Pedagogtettheten i bergensbarnehagene er blant de beste i landet. Høy faglig kompetanse i barnehagene er viktig. Tettheten har økt de siste årene, til tross for en storstilt utbygging av nye barnehageplasser. 8 BYRÅDETS FORORD Ny-Krohnborg - Senter for oppvekst, kultur og idrett er et tidsskille for Løvstakksiden. Foto: Rolf Hordnes startet høsten 2012. 68 ansatte er i en fireårig deltids sykepleieutdanning, 26 er ferdig i første halvdel av 2013. Tidligere har 23 blitt uteksaminert som sykepleiere. Bergen kommune har i mange år benyttet brukerrettede turnuser i bofellesskap for utviklingshemmede. I desember kom den endelige rapporten fra Fafos forskningsprosjekt om brukerrettede turnuser. Forskningen viser at forsøkene gir meget gode resultater. Blant annet trives brukerne bedre, sykefraværet har gått ned, og flere ansatte har fått heltidsstillinger. Arbeidet med brukerrettede turnuser fortsetter i 2013, og planen er å sette i gang prøveprosjekter innen demensomsorg. Byrådets målsetning om å gi brukerne økt valgfrihet har gjennom konsesjonsordningen ført til at funksjonshemmede med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra 2012 er gitt mulighet å velge mellom åtte leverandører. De siste årene har det har vært en sterk økning i barn og unges behov for barnevernstjenester. Antall meldinger til barnevernet i 2012 var på nivå med 2011, men behovet for undersøkelser er økt grunnet lavere henleggelsesprosent. Barnevernet ga ved årsskiftet tiltak til 1923 barn, hvorav to tredjedeler mottok hjelpetiltak i familien. Støttekontakt gis til personer som trenger hjelp til en aktiv fritid og for å komme ut av en isolert tilværelse. For å bedre tilbudet til brukerne ble det i 2012 opprettet en egen avdeling som har ansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av støttekontakter. SKOLE OG BARNEHAGE Norges beste by for barn og unge Byrådets mål i denne perioden er å skape Norges beste by for barn og unge. En by av Bergens kaliber, med dens sjel og historie, kan ikke tillate seg noe mindre. Både på barnehage og skole er de innholdsmessige resultatene svært gode, noe Bergen kommune er stolte av. Året 2012 var et år preget av god læring på alle nivåer, men også utfordringer knyttet til noen av skolebyggene. Bergen kommune prioriterer de tre grunnleggende ferdighetene lesing, regning, og kommunikasjon i både barnehage og skole. Året ble innledet med en storsatsing på realfag. Bystyret vedtok planen «Strategier for realfag i Bergensskolen». Den innebærer mer realfagskompetanse hos lærerne og økt satsing rundt regning som grunnleggende ferdighet i flere fag enn bare matematikk. «Strategier for tidlig innsats» fulgte samtidig. Strategien tar sikte på å tette kunnskapshullene hos de svakeste elevene tidlig på barnetrinnet. I mai tildelte Kunnskapsdepartementet og KS Bergen andreplass i konkurransen Årets skoleeier. Prisen er en anerkjennelse av Bergens satsing på Bergen skal i løpet av de neste ti årene vokse med like mange innbyggere som Sandefjord og Molde til sammen. Det er selvsagt gledelig at Bergen kommune er et attraktivt sted å bosette seg. Samtidig gir det noen voksesmerter, blant annet når det gjelder barnehageutbygging. 2012 ble arbeidet med å realisere full bydelsvis barnehagedekning ført videre, både ved prosjektering og bygging av kommunale barnehager og samarbeid med private aktører. Målet om full bydelsvis behovsdekning innen 2015 står fortsatt ved lag. Mye er bra i Bergensskolen. Men, noen skoler sliter med dårlige bygningsmessige fasiliteter og lite tilfredsstillende inneklima. Dette er byrådets ansvar. I 2012 begynte arbeidet med å kartlegge tilstanden til alle kommunens skoler. Byrådet tar ansvaret innover seg. De neste tre årene skal det investeres over 2,2 milliarder kroner i skolebygg i tillegg til det ordinære vedlikeholdet. BYUTVIKLING 10 år med Bergensprogrammet I 2012 var det gått ti år siden Bergensprogrammet, som Bergen kommune står bak sammen med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen, kom i gang. Siden 2002 har nærmere 9 milliarder blitt investert på tiltak som skal gi bergensere og besøkende en by med triveligere, tryggere og mer funksjonell infrastruktur. Mest kjent er Bybanen og Ringveg vest, men programmet omfatter også bl.a. kollektivtiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, opprustning av byrom, nye veiprosjekter og trafikksikkerhetstiltak. Plan- og byggeprogram for Bergensprogrammet for 2013, som viser

forslag til fordeling av tilgjengelige midler på plan- og byggeprosjekter, var til behandling i bystyret om høsten. De store summene går til Bybanen og Ringveg Vest, men det er også bl.a. lagt inn en tredobling på satsingen på sykkel. Bompengesøknaden for videreføring av Bergensprogrammet ble vedtatt i bystyret i februar. Den er viktig for å sikre det økonomiske grunnlaget for Bybanen helt til Flesland. Vakre vegers pris I sin korte levetid har Bybanen mottatt flere priser. Den prestisjetunge Vegdirektørens pris for vakre veger, som er en hederspris for veganlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset omgivelsene, ble delt ut til Bybanen på Byutviklingskonferansen i november. Begrunnelsen for tildelingen var at Bergen ved Bybanen har fått et helt nytt kollektivtransportsystem med en helhetlig design og brukervennlige løsninger. Prosjektet har også satt i gang en utstrakt byfornyelse med nyetableringer, opprusting og fortetting langs hele banen. Ett av de største planprosjektene i 2012 var arbeidet med planlegging av bybane mot Åsane og å lage et godt grunnlag for at bystyret kan fatte vedtak om trasé før reguleringsarbeidet sluttføres. Planprogrammet ble vedtatt i bystyret i juni. Åsane er Bergens mest folkerike bydel. En bybane dit vil bety mye for bydelen. Den sikrer et forutsigbart og miljøvennlig kollektivmiddel, i tillegg til den sterke lokaliseringseffekten for ny næringsutvikling og nye boliger som banen har vist seg å gi. Nest flest miljøbedrifter Etter aktivt arbeid med miljøledelse kommunen, var de fleste store etater og kontorer sertifisert som miljøfyrtårn og 53 skoler og barnehager er sertifisert gjennom Grønt flagg-ordningen i 2012. Helleneset badestrand ble for andre år på rad godkjent etter den internasjonale Blått flagg-standarden. Ved årsslutt i 2012 lå Bergen på andreplass i landet i antall miljøbedrifter. Stor på elbil Bergen kommune tok i bruk 32 elbiler av merket Nissan Leaf i løpet av 2012. I november åpnet den første offentlige hurtigladeren for elbil i Bergen. Med en nyere elbil kan du nå lade batteriet på 30 minutter og kjøre fra Bergen til Antall sertifikater pr år 260 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Utvikling Miljøfyrtårn i Bergen 2000-2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Nye sertifikater pr år Stavanger uten å gå tom for strøm. klimahandling.no Hver vår og høst arrangerer Bergen kommune klimauker i byen der en rekke aktører fra inn- og utland drøfter aktuelle spørsmål og problemstillinger omkring klima og klimaendringer, og byens befolkning inviteres til å delta gjennom ulike aktiviteter og arrangementer. Som et startskudd på klimafestivalen om høsten ble nettstedet klimahandling.no lansert. Siden skal gjøre det lettere for bergenserne å legge om til mer klimavennlige vaner innen transport, forbruk og energi ved å samle informasjon som allerede er tilgjengelig i en pakke som er lett å bruke for alle. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune og miljøstiftelsen Zero. Urbane bydelssentra Det har blitt utarbeidet flere store planer i 2012 som til sammen legger til rette for bygging av mange tusen boliger og en helhetlig utvikling av ulike sentrumsområder, med fokus på kollektivknutepunkt, byrom med urbane strukturer og fortetting. Områdeplanen for Åsane sentrum med rundt 1000 nye boliger og en omforming av kjøpesenterområdene til et urbant bydelssentrum, ble vedtatt i bystyret i februar. En lignende utvikling legges opp til i Lagunen/ Rådalen, Paradis og Indre Arna. I juni ble reguleringsplanene for Nygårdstangen og parkeringsanlegg under Lille Lungegårdsvann presentert. Den vil gi Gyldige sertifikater ved årsslutt en helt ny bydel mellom de to vannene i Bergen sentrum og generere flere milliarder i investeringer. Tilsvarende vil planen for Mindemyren omforme dette området fra plasskrevende industri og butikker til tettere bybebyggelse, boliger og kontorbygg. Alt i nærhet til den nye høgskolen på Kronstad, Haukeland universitetssjukehus og Bergen sentrum. Til sammen viser planene en by i sterk vekst og med muligheter for mange nye prosjekter. Sotrasambandet Kommunedelplanen for Sotrasambandet ble vedtatt i bystyret om høsten. Det ble lagt vekt på blant annet begrenset trafikkbelastning ettersom trafikkprognosen viser at det i årene framover vil skje en kraftig vekst i transportetterspørselen mellom Sotra og Bergen. Risikoen for dårligere luftkvalitet i sentrale bydeler som følge av økt trafikk må veie tungt. I framtiden vil det bli behov for et effektivt og kapasitetssterkt kollektivsystem mot vest, og derfor er en utredning av mulighet for bybane over en ny Sotra-bro ønskelig. Enklere å melde fra om feil Våren 2012 ble ordningen med et nettbasert feilmeldingssystem etablert i Bergen. Slik kan publikum nå selv enkelt melde fra om feil og mangler knyttet til avløp, vann, vei, parkering eller forurensing. 9 BYRÅDETS FORORD

10 BYRÅDETS FORORD Bossterminal Bystyret i Bergen vedtok i desember 2008 at innsamling av husholdningsavfall skal skje gjennom et rørbasert innsamlingssystem. I 2012 ble det vedtatt reguleringsplan som vil gi en bossterminal på Gassverktomten ved Dokken. Bossterminalen skal dekke Nordnes, Nøstet, deler av Nygårdshøyden og Møhlenpris. Utbygging av bossnettet er en satsing som vil gjøre Bergen til en mer moderne by. På sikt vil det føre til at vi slipper store avfallsbeholdere på gateplan og bossbiler som kjører rundt i trange smug. SOSIAL, BOLIG OG OMRÅDESATSNING Plan mot åpne russcener 2012 ble nok et år med mange gode resultater på sosialområdet. Arbeidsmarkedet holdt seg godt. Det gjøres en svært god innsats på NAV-kontorene med å følge opp hver enkelt bruker. Bl.a. stilles det vilkår om deltakelse i jobbklubber, arbeidstrening eller utdanning hvis mottakeren av sosialhjelp har restarbeidsevne. I løpet av de siste årene har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp blitt redusert. Det har vært prioritert å opprettholde bemanningen fordi brukerne med hovedinntekt fra sosialhjelp har store oppfølgingsbehov på mange forskjellige områder. NAV Fyllingsdalen kan vise til en reduksjon av unge mottakere av sosialhjelp over de siste to årene på over 50 %. Brukerundersøkelsen, gjort i samarbeid med NAV Hordaland, viser at brukerne stort sett er tilfredse med sitt lokale NAVkontor. Strax-huset åpnet i juni i nye flotte lokaler i Damsgårdsveien. Lokalet er svært brukervennlig og gir rom for nye aktiviteter. Aktivitetsnivået totalt sett er bra, til tross for en liten nedgang i besøket på dagavdelingen. Det er satt inn tiltak for å bedre besøkstallene på dagavdelingen, bl.a. økt oppsøkende virksomhet. Natthjemmet og de andre aktivitetene har like godt eller bedre besøkstall. Bystyret vedtok i mars en handlingsplan mot åpne russcener. I budsjettet er det satt av penger til å følge denne opp med etablering av tre mottaks- og omsorgssentre i bydelene over de neste tre årene. Legevaktens akuttpost har i samarbeid med Helse- og sosialfaglig akutteam oppnådd svært gode resultater. Antallet som er sendt direkte videre til behandling har økt kraftig i løpet av året. Terskelen for å komme inn på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har blitt senket og antallet i Bergen har i 2012 økt til over 800. Flere kommunale boliger Statens skjerpede utlånskrav til privat husholdninger har ført til en kraftig økning i henvendelser om startlån. Kommunen har brukt opp hele utlånsrammen. Antallet personer som har gått fra leie til eie er økt til 54 i 2012 mot 32 året før. Bergen kommune benytter aktivt Husbankens virkemidler og har startet arbeidet med prosjektet Housing First. Dette er et prosjekt som skal sørge for at bostedsløse får stabile boforhold, med helhetlig oppfølging, i vanlige bomiljø. Det ble fremskaffet mange nye boliger i 2012. Gjennom aktiv bruk av forkjøpsretten har Bergen kommune kjøpt eiendommer i Statsminister Michelsens vei og Bjørnsonsgate. I tillegg er det bestilt flere nye prosjekter i markedet. Byrådet har i 2012 vedtatt oppstarten av en ny boligmelding som blant annet vil avklare det fremtidige behovet for ytterligere fremskaffelse av kommunale boliger. Områdesatsning Bystyret vedtok i 2012 en utvidelse av områdesatsningen til å omfatte Indre Laksevåg. Det ble ansatt koordinatorer for Ytre Arna og Indre Laksevåg for å følge opp dialogen med lokalsamfunnet på en god måte. Koordinatorene har sin arbeidsplass ute i lokalmiljøet. Det ble også vedtatt prinsipper for den videre områdesatsningen i kommunen. Nominert til bosettingsprisen for 2012 2012 ble et svært godt år for bosettingen av flyktninger. Bergen kommune tok imot alle de opprinnelige 225 flyktningene som bystyret vedtok og fulgte opp med å ta imot tilleggsanmodningen på 40. I tillegg kommer over hundre personer på familiegjenforening. Det gode arbeidet som er gjort i Bergen har vakt nasjonal interesse. Et bevis på dette er at Bergen kommune er blitt nominert til bosettingsprisen for 2012. En av suksessfaktorene er at det er ansatt en koordinator som jobber opp mot det private leiemarkedet for å fremskaffe flere kontrakter og følge opp eksisterende kontrakter. Over halvparten av flyktningene fikk bolig på det private markedet i 2012. Totalt ble det tatt opp 242 nye deltakere i introduksjonsprogrammet. Per desember var det 408 aktive deltakere i programmet. Grønne områder for små og store I 2012 ble Stoltzekleiven åpnet igjen etter omfattende rehabilitering. Stoltzekleiven er en av Norges mest brukte turløyper og blir brukt av både konkurranseutøvere og mosjonister. Det ble åpnet en ny turvei på Hellefjellet som er blitt godt benyttet av nærmiljøet. Det har vært utført en rekke rehabiliteringer og sikringer av eksisterende anlegg og det er lagt ned et omfattende arbeid med planlegging av fremtidige prosjekter herunder forberedelser til kommunedelplanen for blågrønn infrastruktur. Cirka 20 lekeplasser er blitt rustet opp gjennom prosjektet barnas byrom. KULTUR, IDRETT OG NÆRING Nordens mest spennende kulturby Bergen er kjent som en av de mest spennende, nyskapende og kreative kulturbyer i Norden. Gjennom en tydelig politisk prioritering er Bergens posisjon som kulturhovedstad ytterligere forsterket i året som gått. Byrådet har satset både bredt og smalt og kan med glede se tilbake på 2012 som et år med mange høydepunkter. De kreative næringene som film og design vokser. Filmfondet FUZZ, som Bergen kommune tok initiativ til å etablere, fikk i 2012 toppvurdering i Kulturdepartementets evaluering av regionale filmfond. I 2012 kom syv nye filmer som FUZZ sto bak på kino. Fem av dem ble blant landets ti mest sette filmer. Design Region Bergen har hatt en jevn økning i antall medlemmer, og har vært aktiv og synlig både lokalt og nasjonalt. Designuken Raff ble gjennomført med stor suksess. Alle arrangementer ble fulltegnet. Musikkbyen Bergen står sterkt. Vi skal være stolte over at Bergen har så mange svært dyktige arrangører og aktører som bidrar til dette. Nattjazz hadde stor suksess med å arrangere festivalen i Skostredet. Andre arrangement som stadfester Bergen som musikkby er den nye metallfestivalen «Beyond The

Fra oktober ble det som en prøveordning holdt søndagsåpent på Hovedbiblioteket. Foto: Kristin Hauge Klemsdal I 2012 ble Stolzekleiven åpnet igjen etter omfattende rehabilitering. Foto: Kari Ingvaldsen Gates», Bergen Fest, Grieg International Piano Competition og Bergen kirkeautunnale for å nevne noen. I 2012 ble også for første gang arrangert NM for kor. Studinekoret Sirenene, som er Universitetet i Bergens offisielle damekor, tok Norgesmestertittelen og gullet «hem». Det profesjonelle kunstfeltet i Bergen har de siste årene vært inne i en positiv utvikling både kvantitativt og kvalitativt. Feltet har vist høy aktivitet også i 2012. Vi ser med glede på at det etablerer seg flere nye kuratorfelleskap og kunstnergrupper i Bergen. Dette skaper nye atelierer, gallerier og visningsrom. Det elektroniske kunstfeltet ble vesentlig styrket da Bergens nye hus for elektronisk kunst, kulturhuset Østre åpnet i oktober 2012. Ekko-festivalen var det første store arrangementet på huset. I 2012 ble byggeplanene for det etterlengtede Litteraturhuset gjennomført. Dette vil bli et viktig sted for litteratur og samfunnsdebatt. IDRETT Også på idrettsfronten var 2012 et spennende år for Bergen. Det har blitt lagt ned mye arbeid i Bergen kommune sin internasjonale søknad om å få arrangere sykkel-vm i 2017, og det er avholdt møter med UCI i Bergen og under sykkel-vm i Nederland. Andre store arrangement som det jobbes med er svømme-em i 2015 og VM i stup for juniorer i 2016. Vi hadde 7 utøvere i OLog Paralympics i London 2012. I tillegg har bergenske utøvere markerte seg godt internasjonalt, og tatt med seg 6 VM- og EM-gull for senior fordelt på Tonje Sørlie med VM- og EM-gull i kickboksing, Cathrine Heggøy Fonnes med EM-gull i kickboksing, Stian Schjetlein med VM-gull i jetski, Andreas Bakkerud med EM-gull rallycross og Marielle Lind med EM-gull i Taekwondo. Det ble også oppnådd gode nasjonale og internasjonale juniorresultater, med bl.a. Sverre Lunde Pedersen og Håkon Holmefjord Lorentzen med VM-gull på skøyter. Byrådet har i året som gikk satset mye på fysisk aktivitet blant barn og unge gjennom blant annet FIKS Bergen sin varierte aktivitetsmeny og FYSAK Allaktivitetshus. FYSAK har igjen sprengt den gamle publikumsrekorden med å ha hele 248 000 brukere i 2012. På anleggsfronten gir åpningene av flerbrukshallen på Ny-Krohnborg skole og baskethallen på Hop Skole nye muligheter for utbredelse av idrettstilbudet i byen og bydelene. I tillegg ser vi at Norges nye hoved anlegg for svømming- og stup begynner å ta form. Det ble i 2012 ferdigstilt tak og vegger på anlegget, og bassenget har i en testfase vært fylt med vann. Idrettservice har i 2012 gjennomført omstillinger for å få lovlige arbeidstidsordninger. Dette har vært en krevende prosess som har hatt mye fokus i året som gikk. NÆRING Bergen kommune og Business Region Bergen jobber for at Bergensregionen innen 2025 skal bli en ledende region i Norge på kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn. Regionens prioriterte næringer er: energinæringene, marin virksomhet, maritim næring, opplevelse-, kultur- og reiseliv, samt media- og kulturbasert næringsliv. I 2012 ble Bergen ranket som nr.4 (av 83), på NHOs næringsbarometer. 2012 var også året som Bergens nye signalbygg åpnet på Fisketorget. Etter få måneder er det stor økning i antall besøk og kunder. I 2012 har byrådet sammen med fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune arbeidet med en blågrønn matstrategi. Bergens søknad om å bli sjømathovedstad i Unescos «Creative Cities of Gastronomy» inngår i dette. Det er også en stor glede for næringslivet i Bergen at verdens største sjømatkonferanse, North Atlantic Seafood Forum, flytter til Bergen. Nordens største mediaklynge, Media City Bergen, nærmer seg realisering. 11 BYRÅDETS FORORD

Om utviklingen i Bergen kommunes økonomi - kommentarer til regnskapet 2012 12 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Driftsinntektene økte med 1 059 mill. (7,0 pst) fra 2011 til 2012, til 16 111 mill. Økningen i driftsutgiftene var litt mindre; 974 mill. (6,5 pst). Med driftsutgifter på i alt 16 011 mill. oppnådde kommunen et brutto driftsresultat på 100 mill. i 2012. Den positive utviklingen fra 2011, hvor driftsutgiftene også i sin helhet ble dekket av driftsinntektene, uten bidrag fra eksterne finansposter eller avsetninger, ble dermed videreført i 2012. Den relativt høye veksten i både inntekter og utgifter kan i stor grad tilskrives økte lønninger og priser, flere innbyggere og at kommunen fikk nye oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. Kommunens kostnader til drift og investering blir påvirket av det høye aktivitetsnivået i norsk økonomi. Lønnstillegg og økte priser på kommunalt konsum er anslått å ha økt kostnadene med 3,2 pst i 2012. Regnskapet viser at lønnsutbetalingene økte like mye som anslaget for årslønnsveksten (4 pst.). Dette indikerer at samlet aktivitet i kommunens tjenester i 2012 var om lag på nivå med året før. Bergen var blant kommunene som ble rammet av streik våren 2012, noe som isolert sett reduserte utgiftene med 39 mill. Økte pensjonsutgifter bidro på den annen side til at de sosiale utgiftene økte med 7,6 pst. Korrigert for kostnadsveksten på 3,2 pst. økte driftsinntektene med 3,8 pst., mens driftsutgiftene reelt sett økte med 3,3 pst.. Innbyggertallet i Bergen har økt med nærmere 40 000 siden årtusenskiftet, og veksten har vært særlig sterk de senere årene. Flere innbyggere betyr økt etterspørsel etter kommunale tjenester, men samtidig øker også inntektsgrunnlaget. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) økte med 8,5 pst fra 2011 til 2012, som var 2,2 pst. (257 mill.) mer enn anslaget i vedtatt budsjett høsten 2011. Merskatteveksten har dermed dekket opp for at 176,2 mill., av et samlet utbytte på 302 mill. fra BKK, ble flyttet fra drift til investering våren 2012 som følge av fylkesmannens lovlighetsvedtak. I løpet av årene 2010-2012 er i alt 636 mill. av BKK-utbyttet blitt tilført investeringsregnskapet, med svekket driftsresultat som konsekvens. Gjennom god økonomistyring og en positiv inntektsutvikling har kommunen likevel unngått nye underskudd i driften. Kommunene fikk i 2012 tilført betydelige midler til oppstart av Samhandlingsreformen. For Bergen medførte dette nye utgifter på om lag 270 mill. Figuren under sammenlikner økningen i driftsutgifter fra 2011 til 2012 (venstre søyle) med økte utgifter til hhv. lønns- og prisvekst, befolkningsutvikling og Samhandlingsreformen (høyre søyle). Millioner kr 1000 800 600 400 200 0 Samhandlingsreform Befolkningsvekst Lønns- og prisvekst Sum driftsutgifter

13 Åpningsdag i Mathallens første etasje, 12. mai 2012. Foto: Elisabeth Nilssen Avdelingene i kommunen hadde et samlet mindreforbruk på 50 mill. sammenliknet med justert budsjett for 2012, som gir et positivt avvik på 0,4 pst. Byrådsavdeling for barnehage og skole fikk et negativt budsjettavvik (-14 mill.) som følge av at kommunene er pålagt å øke tilskuddssatsene til private barnehager når kommunens pensjonsutgifter øker, uavhengig av om barnehagene faktisk har økte utgifter til pensjon. Denne merutgiften ble først kjent helt på tampen av 2012. De sentrale postene i regnskapet gikk ut med et positivt netto avvik på 16,3 mill. Inntektene fra skatt og rammetilskudd ble om lag 64 millioner høyere enn forutsatt i justert budsjett, men oppveies av uforutsette utgifter til pensjon på om lag 50 mill. Positiv næringsutvikling har gitt større vekst i skatteinntektene til Bergen kommune enn i landet forøvrig, særlig i de siste årene. Regnet per innbygger ligger skatteinntektene nå nær 11 pst. høyere i Bergen enn gjennomsnittet for alle kommuner, mot ca. 2 pst. høyere for 10 år siden. Etter fradrag av inntektsutjevning (496 mill.), var differansen til landsgjennomsnittet redusert til knapt 3 pst. Bergen hadde dermed ca 280 mill. mer til disposisjon enn om kommunen hadde skatteinntekter som gjennomsnittet. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Økonomisk oversikt driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 (beløp i 1000) Driftsinntekter 13 381 274 14 175 588 15 052 035 16 111 339 Driftsutgifter 13 940 246 14 414 958 15 036 115 16 011 073 Brutto driftsresultat -558 973-239 370 15 920 100 266 Eksterne finansinntekter (utbytte, renteinntekter m.m.) 746 814 411 731 441 654 364 010 Eksterne finansutgifter (renteutgifter, avdrag m.m.) 671 560 690 549 735 598 821 721 Eksterne netto finansposter 75 254-278 818-293 944-457 710 Motpost avskrivninger 496 282 506 724 492 509 524 437 Netto driftsresultat 12 563-11 463 214 485 166 992 Netto avsetninger -12 563 11 463-122 430-94 690 Regnskapsmessig over-/underskudd(+/-) 0 0 92 055 72 302 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 0,10 % -0,10 % 1,40 % 1,04 %

Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Driftsinntekt/-utgift mill. kr 16 000 15 000 14 000 13 0 00 12 000 11 000 10 000 Figuren nedenfor viser utviklingen i sum driftsinntekter (blå kurve) og brutto driftsutgifter inkl. avskrivninger (rød kurve), samt netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (søyler, høyre y-akse) for perioden 2008-2012. 2008 2009 2010 2011 2012 2,0 % 1,0 % 0,0-1,0 % Driftsres. i % av inntekter 14 Etter at tidligere års driftsunderskudd var dekket inn i 2007, økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Samtidig viste regnskapene svake netto driftsresultater. Fra 2010 er det blitt bedre balanse mellom utgifter og inntekter, og i 2012 fikk Bergen et positivt netto driftsresultat på 167 mill., som utgjør ca. 1 pst. av kommunens driftsinntekter. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Netto driftsresultat er den mest brukte resultatindikatoren i kommuneregnskapet. De kommunale regnskapsforskriftene undertrykker imidlertid hva det koster å bevare kommunens eiendom, ved at kapitalslitet (avskrivningene) ikke fremkommer i dette resultatbegrepet. Et lavt vedlikeholdsnivå vil tilsynelatende styrke kommuneøkonomien og gi handlingsrom til andre tjenester. Det oppsamlede vedlikeholdsetterslepet representerer en betydelig uløst utfordring for Bergen i likhet med svært mange andre kommuner. Situasjonen ved skolene i Bergen fikk mye oppmerksomhet i 2012 etter at Arbeidstilsynet hadde utført tilsyn ved tre skoler. Bergen kommune er blitt pålagt å gjennomgå alle de 89 skolene i kommunen, og en oppgradering til akseptabel standard vil kreve betydelige beløp. For de 11 antatt dårligste skolene er det anslått en kostnad på minimum 1,3 mrd. Regelverket for regnskapsføring av pensjon ble endret i 2002. Fra dette året skulle ikke lenger betalt premie, men beregnet pensjonskostnad, belastes de årlige regnskapene. Siden ordningen ble innført har betalt premie til pensjonskassene konsekvent vært høyere enn den regnskapsførte kostnaden. Differansen mellom premie og kostnad, premieavviket, kommer til belastning i senere års regnskaper. Ved utgangen av 2012 er det akkumulerte premieavviket i Bergen på hele 2 129 mill. Av disse kom nye 178 mill. til i 2012. I tillegg til at regnskapsresultatene fremstår som bedre enn de i realiteten er, legger også ordningen press på kommunens likviditet. Den delen av betalt premie som ikke gjenspeiles i årsregnskapet finansieres i stor grad ved bruk av lånemidler til prosjekter som av ulike grunner er blitt forsinket. Selve belastningen i regnskapet skjer etterhvert som premieavviket amortiseres (nå 10 år), og i 2012 ble det således dekket inn 186 mill. av tidligere premieavvik. Bergen er blant kommunene i landet med høyest premieavvik målt i forhold til driftsinntektene. Tabellen under viser utvikling i regnskap for byrådsavdelingene på tjenesteområdene. Det betyr at det ikke er tatt hensyn til sentralt førte fellesposter så som forsikringsordninger, overføringer til/fra bedrifter og enkelte føringer knyttet til pensjon og AFP. Tabellen avviker derfor noe fra driftregnskapets regnskapsskjema 1B. For å gjøre tallene sammenlignbare med avdelingenes rapportering gjennom året og mellom år, er tall for Etat for eiendom og Etat for utbygging (tidligere Bergen kommunale bygg), plassert sammen med øvrige tjenesteområder. Tabellen er fra 2012 detaljert i samsvar med ny tjenesteområdestruktur gjeldende fra 2012. Samlet overskudd i avdelingene er på 56 mill. og svarer til et positivt avvik på 0,43 pst. av bruttobudsjettet. Avviket i 2011 var på +110,5 mill.

Tjenesteområder (beløp i mill.) 2009 2010 2011 2012 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Just. Bud Avvik 01A Barnehage 3 080,0 3 049,7 4 808,1 2 070,5 2 040,3-30,1 01B Skole 2 973,2 2 990,3 17,1 02 Barnevern 402,1 412,8 422,9 441,7 436,1-5,6 03A Aktivisering - eldre og funksj.hemmede 282,0 289,8 7,8 03B Inst.baserte bo- og omsorgstj. 3 631,5 3 638,6 3 730,7 1 696,8 1 692,9-4,0 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstj. 1 741,0 1 755,5 14,5 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstr. 282,0 303,4 21,4 04A Tj. til rusavhengige og bostedsløse 711,0 729,9 776,7 136,9 143,6 6,6 04B Sosialhjelp og andre sosiale tj. 680,2 691,1 10,9 05A Forebyggende helsearbeid 368,5 385,5 416,8 135,1 137,2 2,1 05B Behandling og rehabilitering 570,3 571,0 0,7 06 Overføringer til trossamfunn 130,9 129,0 132,3 142,7 142,8 0,1 07 Brannvesen 188,3 183,7 186,3 197,3 197,7 0,4 08 Samferdsel 173,8 205,3 159,0 152,8 155,2 2,4 09 Boligtiltak 51,9 52,0-46,7 62,8 58,2-4,6 10A Off. planer, byplanl. og kulturminnevern 45,0 48,0 3,0 10B Private planer og byggesak 165,0 156,0 144,1 21,4 15,5-5,9 10C Naturforvaltning og parkdrift 80,8 81,8 0,9 10D Klima og miljø 5,9 5,2-0,7 11A Lærlinger 8,4 2,7-10,6-10,3-10,7-0,4 11B Arbeidsmarkedstiltak 5,2 5,4 0,2 12A Kom. kulturtilbud rettet mot voksne 19,8 22,3 2,5 12B Kom. Kulturtilb. rettet mot barn og unge 31,2 27,0-4,2 12C Kulturtilsk. (til prosjekter, inst. og lag) 95,3 98,7 3,4 12D Bergen offentlige bibliotek 285,9 281,9 312,4 53,3 52,8-0,4 12E Museer 47,9 72,7 24,8 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 48,6 49,2 0,5 12G Kulturbygg og anlegg 76,6 52,2-24,3 13A Idrett: Tilskudd til lag og org. 22,4 22,6 0,2 13B Kom. idrettstilbud 219,3 257,7 228,7 30,2 31,2 1,0 13C Kom. idrettsbygg og anlegg 193,9 193,1-0,7 14 Næring 13,8 0,3 21,9 22,4 22,4 0,0 15 Bystyrets organer og adm. 50,3 69,4 49,6 53,1 55,0 1,9 16 Adm. og fellesfunksjoner 559,3 545,0 585,9 660,1 685,4 25,3 Øvrige tj.områder og EFE/EFU -392,9-451,8-61,1-164,6-175,4-10,8 SUM 9 647,1 9 647,7 11 857,0 12 903,2 12 959,2 56,0 15 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET DRIFTSREGNSKAPET Driftsresultat Bergen kommune hadde i 2012 et positivt brutto driftsresultat på 100,3 mill. Når en legger til eksterne finanstransaksjoner (renter, avdrag m.m.) og reverserer den regnskapsmessige effekten av avskrivningene, viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 167 mill. Etter bruk av avsetninger (324,4 mill.), overføringer til investeringsregnskap(131 mill.) og netto avsetning til fond (288,2 mill.), viser Bergen kommunes driftsregnskap et samlet overskudd på 72,3 mill. Jf. tabell foran med økonomisk oversikt over driftsregnskapet for perioden 2009 til 2012. Tabellen nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat og hvordan dette er anvendt. Netto driftsresultat kan benyttes til driftsfinansiering av investeringer (dvs. overføring til investeringsregnskapet) og netto avsetninger i driftsregnskapet. Kommuneloven setter krav om at løpende drift ikke kan finansieres ved bruk av lån eller andre kapitalinntekter.

Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 (beløp i 1000) Til fin. av utgifter i investeringsregnskapet 107 742 54 512 127 695 130 954 Avsatt til dekning av tidl. års underskudd 36 557 0 0 0 Avsetning til fond 180 888 94 884 149 436 288 182 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Regnskapsmessig overskudd 0 0 92 055 72 302 Brutto avsetninger / overskudd 325 187 149 396 369 186 491 438 Bruk av fond 300 623 160 821 150 149 232 390 Bruk av tidligere års overskudd 0 39 4 552 92 055 Bruk av likviditetsreserve 12 000 0 0 0 Regnskapsmessig underskudd 0 0 0 0 Bruk av avsetninger / underskudd 312 624 160 860 154 701 324 445 Netto driftsresultat 12 563-11 464 214 485 166 992 Netto avsetninger er positiv. Det vil si at bruk av avsetninger er mindre enn avsetninger i årets regnskap. Avsetningen til fond på 288,2 mill. omfatter avsetning av regnskapsmessig overskudd fra 2011 med 92,1 mill., særskilte fondsavsetninger i sak Byrådssak1451/12 med 9,2 mill., generell avsetning i budsjett for 2012 på 9,5 mill. samt 7,6 mill. avsatt til parkeringsformål. I tillegg er det i de ulike byrådsavdelinger avsatt i alt 169,8 mill. Dette omfatter i hovedsak bundne fondsavsetninger, bl.a. mindreforbruk vedrørende statlige øremerkede tiltak innen grunnskoleundervisning, barnehager, psykiatri, ulike etableringstilskudd, noen klientmidler samt selvkostfond vann og avløp. 16 Driftsinntekter Driftsregnskapet hadde i 2012 samlede driftsinntekter på 16,1 mrd. Som er en vekst på 7 % fra 2011. KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Utvikling i inntektsarter (beløpi mill.) 2009 2010 2011 2012 Justert budsjett 2012 Inntekts- og formueskatt 6 045,2 6 522,3 6 475,7 7 007,3 6 890,5 Rammetilskudd fra staten 1 968,2 2 007,6 4 249,6 4 631,3 4 684,0 Eiendomsskatt 169,0 154,4 159,1 125,7 131,8 Brukerbetaling 631,2 644,8 690,6 708,9 702,4 Andre salgs og leieinntekter 1 054,1 1 128,5 1 328,0 1 426,8 1 314,1 Lønnsref. fra trygdeforvaltningen 401,7 416,6 427,4 433,1 182,2 Overføringer med krav til motytelser 1 623,6 1 692,4 1 348,0 1 346,8 1 084,1 Andre statlige tilskudd 1 387,0 1 431,4 330,8 349,9 325,2 Overføringer fra særbedrifter 80,9 162,7 32,6 59,2 56,1 Øvrige inntekter/overføringer 20,4 14,9 10,2 22,3 12,1 Sum driftsinntekter: 13 381,3 14 175,6 15 052,0 16 111,3 15 382,5 Inntekts- og formueskatt Rammetilskudd fra staten Eiendomsskatt Brukerbetaling Andre salgs og leieinntekter Lønnsrefusjon fra trygdeforv. Overf. med krav til motytelser Andre statlige tilskudd Overføringer fra særbedrifter Øvrige inntekter og overføringer Frie inntekter (skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt) viser samlet en merinntekt på 58 mill. i forhold til justert budsjett. Skatteinntektene viser merinntekter på 116,8 mill. som reduseres med 52,7 mill. i form av økt trekk på inntektsutjevningen som posteres under rammetilskudd. Mye av veksten i rammetilskuddet fra 2011 til 2012 er overføringer av midler til dekning av kommunal egenandel i forbindelse med Samhandlingsreformen som trådte i kraft fra 2012. Nedgang i inntekter fra eiendomsskatt skyldes at denne for 2012 kun gjelder næringseiendommer. Samtidig er utskrivningsgrunnlaget utvidet til å gjelde alle slike eiendommer i Bergen kommune.

Driftsutgifter Sum driftsutgifter i 2012 viser 16,01 mrd. som er en økning på 6,4 % fra 2011 Utvikling i utgiftsarter (beløp i mill.) 2009 2010 2011 2012 Justert budsjett 2012 Lønn og sosiale utgifter 7 723,1 8 017,2 8 499,8 8 901,0 8 692,3 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom. tjenesteproduksjon 2 249,7 2 235,7 2 281,3 2 333,0 2 164,3 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. 1 886,4 2 079,4 3 009,1 3 206,1 3 079,9 Overføringer/fordelte utgifter 1 584,7 1 575,9 743,4 1 046,5 877,6 Avskrivninger 496,3 506,7 492,5 524,5 524,4 Sum driftsutgifter: 13 940,2 14 415,0 15 036,1 16 011,1 15 338,5 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer/fordelte utgifter Avskrivninger Veksten innenfor utgifter til lønn og sosiale utgifter var i 2012 på 4,7 %. Tilsvarende tall for 2011 var 6,0 %. Utbetaling av kommunal egenandel til helseforetakene i forbindelse med Samhandlingsreformen, forklarer det meste av veksten innenfor posten Overføringer/fordelte utgifter. Finansinntekter/-utgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner fra økonomisk oversikt for bykassens driftsregnskap viser at nettoutgiftene i fjor ble 32,6 mill. lavere enn justert budsjett. Eksterne finanstransaksjoner (beløp i mill.) 2009 2010 2011 2012 Justert budsjett 2012 Renteinntekter og utbytte 744,7 408,7 438,0 360,7 354,8 Mottatte avdrag på lån 2,1 3,0 3,6 3,3 3,4 - Renteutgifter og låneomkostninger 362,6 357,1 421,0 528,9 555,6 - Avdrag på lån 302,3 328,4 309,7 288,3 288,4 - Utlån 6,7 5,0 4,8 4,5 4,5 Resultat eksterne finanstransaksjoner 75,3-278,8-293,9-457,7-490,3 17 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Noen vesentlige forhold innenfor området eksterne finanstransaksjoner: Eksterne finansutgifter (inkludert avdrag) ble som budsjettert med unntak av posten «Kalkulatoriske renter og avdrag» som viser et positivt avvik på 26,5 mill. Dette skyldes mindreutgifter i byrådsavdelingene på kalkulatoriske kostnader knyttet til investeringsposter eksklusiv bygg. Bykassens eksterne finansinntekter viser et positivt avvik på 5,8 mill. som forholder seg til netto merinntekter renter og netto kursgevinster. BALANSEREGNSKAPET Balansen er en oversikt over bykassens eiendeler, egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld. Anleggsmidler Bykassen har anleggsmidler til en bokført verdi av 33,6 mrd. Av dette utgjør faste eiendommer og anlegg så som veier, parker, idrettsanlegg og tekniske installasjoner 13,3 mrd., aksjer,

andeler og pensjonsmidler 17,1 mrd. og utlån 2,7 mrd. Anleggsmidlene er de minst likvide av kommunens eiendeler. Pensjonsmidler som har økt med 0,69 mrd. fra 2011 til 2012 er nærmere omtalt i note 9 til årsregnskapet. Anleggsmidler (beløp i mill.) 2009 2010 2011 2012 Fast eiendom og anlegg 9 485,7 9 631,9 12 378,0 13 301,6 Utstyr, maskiner m.m. 523,8 528,6 548,1 542,4 Utlån 1 982,7 2 177,3 2 415,4 2 681,4 Aksjer og andeler 3 262,2 3 312,5 3 410,4 3 458,5 Pensjonsmidler 11 238,7 12 478,3 12 938,0 13 625,3 Sum anleggsmidler 26 493,1 28 128,6 31 689,9 33 609,2 Deler av kommunens faste eiendommer/bygningsmasse er regnskapsført i Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Langsiktig gjeld Bykassen langsiktige gjeld pr. 31.12.12 var i underkant av 11,0 mrd. Dette er en økning på 1,1 mrd. sammenlignet med året før. Av dette utgjør økningen innenfor ikke-avgiftsfinansiert område 0,8 mrd. 18 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Langsiktig lånegjeld (beløp i mill.) 2009 2010 2011 2012 Lånegjeld pr. 01.01 6 684 7 488 8 772 9 837 Overtatt lån fra Bydrift Bergen KF 0 0 0 0 Fusjonsbalanse Bergen Parkering KF 0 0 158 0 Betalte avdrag i året - 347-378 - 364-349 Ekstraord. innfrielser - formidlingslån - 163-139 - 158-197 Bruk av avdragsavsetninger - 59 0 0 0 Kommunale foretak 0-66 0 0 Nye lån fra lånefondet 1 386 1 872 1 448 1 679 Endringer i ubrukte lånemidler til formidlingslån - 13-5 - 19-14 Langsiktig lånegjeld pr. 31.12. 7 488 8 772 9 837 10 955 Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen ble 3,6 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld og ikke utbetalte lån fra lånefondet til bykassen. Modifisert durasjon (et mål for gjennomsnittlig rentebindingstid) beregnet på lånefondets samlede gjeld samt rentesikringsinstrumenter, var 2,8 ved utgangen av året. Dette var en nedgang på 0,6 fra forrige årsskifte. Likviditet Kommunen likviditet viste en forbedring fra forrige årsskifte, dersom en også tar hensyn til lånefondets bankinnskudd. Sammensetningen mellom bankinnskudd og rentebærende verdipapirer ble endret ved at bankinnskudd økte mens beholdningen av rentebærende verdipapirer ble redusert. Samlede bankinnskudd i bykassen og lånefondet utgjorde 1 738 mill. I tillegg var den bokførte verdien av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond 103 mill. Lånefondet hadde 707 mill. i kontantoverskudd i fjor. Det vil si at netto nye innlån til lånefondet i 2012 har oversteget netto nye utlån til bykassen og de kommunale foretakene med kr 707 mill. Utover dette hadde kommunen pr 31.12.12 kr 130 mill. i vedtatte, men ikke opptatte lån til ikkeavgiftsfinansierte investeringsformål og 405 mill. til avgiftsfinansierte investeringsformål. Låneetterslepet til investeringsformål ble redusert med 900 mill. i fjor. Bundne drifts- og investeringsfond utgjorde i alt 652 mill.(534 mill. i 2011). For nærmere opplysninger vises det til byrådets kommende rapport om kommunens finansforvaltning i 2012.

Kommunale garantier for lån Garantiforpliktelser (beløp i mill.) 2010 2011 2012 Barnehageformål 87 78 70 Boligformål 50 48 43 Helseformål 444 381 357 Idrettsformål 43 41 36 Kulturformål 77 71 67 BIR AS 65 62 59 Garantiforpliktelser pr. 31.12 766 681 633 Garantiene innen boligformål er knyttet til lån gjennom Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning, ved boligetaten. Den største delen gjelder lån på sosiale vilkår. De øvrige garantiene gjelder boliglån til kommunalt ansatte. Kulturformål gjelder garantier for lån til Grieghallen AS og Bergen Kunstforening. Eierkommunene har garantert for den gjeld som ble tatt opp ved omdannelse av BiR til aksjeselskap. Selskapet betaler provisjon til garantistene. I 2012 har Bergen kommune inntektsført kr 0,24 mill. i provisjon. Det er i tillegg gitt tilsagn om garantier for lån som ikke var tatt opp ved årsskiftet. Slike tilsagn fremgår ikke av tabellen. INVESTERINGSREGNSKAPET Bergen kommunes investeringer i anleggsmidler var i 2012 på 1 734,4 mill. et volum som var marginalt høyere enn året før. Investeringene er fordelt med 1 587,7 mill. på bykassen og 146,7 mill. på Bergen bolig og byfornyelse KF (BBB KF). Utviklingen de siste 7 år fremgår av nedenstående tabell: Investeringer 2006-2012 (ekskl. bybanen) (mill. kr) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bykassen 840,6 1 108,1 1 094,8 1 295,3 1 709,9 1 601,5 1 587,7 BBB KF 51,4 95,3 42,6 127,9 147,0 112,4 146,7 SUM: 892,0 1 203,4 1 137,4 1 423,2 1 856,9 1 713,9 1 734,4 19 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Investeringene var konsentrert på relativt få tjenesteområder, med skole og barnehage som klart størst. De 1734,4 mill. fordelte seg slik: Skole og barnehage 560,6 Eldre og omsorgstrengende 151,6 Boligtiltak 135,1 Kultur og idrett 266,5 Vann og avløp 348,8 Øvrige tjenesteområder 271,9

Brutto investeringer 1) per tjenesteområde Regnskap Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett (tall i mill.) 2011 2012 2012 2012 20 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 01A Barnehage 49,7 45,6 188,3 229,2 01B Skole 508,8 515,0 545,7 1 066,6 02 Barnevern 0,1 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 0,8 0,0 0,0 0,0 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 0,0 9,8 1,5 28,1 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 264,7 103,9 30,0 250,4 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 0,7 0,4 0,0 1,5 05A Forebyggende helsearbeid 0,5 0,0 0,0-1,2 05B Behandling og rehabilitering 2,4 5,6 7,9 9,2 06 Overføringer til trossamfunn 62,4 46,9 46,9 46,9 07 Brannvesen 0,8 8,3 4,2 12,4 08 Samferdsel 2) 52,4 28,3 40,9 255,3 09 Boligtiltak 16,3 28,7 37,4 28,7 10A Off. planer, byplanlegging og kulturminnevern 0,0 0,0 22,0 39,1 10B Private planer og byggesak 6,3 4,6 0,2 12,4 10C Naturforvaltning og parkdrift 25,0 33,1 66,8 206,0 10D Klima og miljø 12,7 2,7 0,0-0,8 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 0,0 0,0 0,0 2,0 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 2,7 2,5 3,5 5,8 12D Bergen offentlige bibliotek 1,1 12E Museer 1,0 1,0 0,0 4,0 12G Kulturbygg og anlegg 27,3 6,1 5,0 121,6 13B Kommunale idrettstilbud 0,0 0,0 0,0 1,2 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg 248,8 256,8 339,0 445,9 14 Næring 79,6 72,3 0,0 51,5 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 45,6 64,6 48,7 155,6 17A Fellestjenester 1,0-0,3 0,0 0,0 17B Sivilforsvar og beredskap 0,0 0,0 0,0 4,6 18A Vann og avløp 183,9 348,8 630,0 737,9 18B Renovasjon 4,4 0,6 0,0 6,0 19 Overføring til/fra bedrifter 0,0 21 Sentrale budsjettposter 0,0 0,0 3,5 9,2 23 Under streken -sentrale budsjettposter 2,5 2,2 0,0 0,0 Totalsum 1 601,5 1 587,7 2 021,5 3 729,1 1) Oversikten omfatter artsgruppene Investeringer i anleggsmidler og Avdrag på lån. Sistnevnte gruppe inneholder byggelånsrente, som er en del av investeringskostnaden. I tidligere årsmeldinger har vi bare tatt med Investeringer i anleggsmidler, og byggelånsrenten er dermed falt utenfor. For 2011 (for sammenligning med forrige årsmelding) utgjør forskjellen 37,8 mill. 2) På tjenesteområde Samferdsel er Bybanen holdt utenfor regnskapsoversikten, med følgende bruttotall: Regnskap Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsett 2011 2012 2012 2012 125,3 18,1 0 0 Kommunens utgifter ifm bybaneinvesteringer refunderes 100 % av staten gjennom Bergensprogrammet, jf. note 5 i årsregnskapet. Brutto investeringer per tjenesteområde Bergen bolig og byfornyelse-bbb KF (mill. kr) Regnskap Regnskap Vedtatt Justert budsjett budsjett Tjenesteområde 2011 2012 2012 2012 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 31,6 37,9 06 Overføringer til trossamfunn 0,9 1,2 09 Boligtiltak 79,1 106,4 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 0,9 1,2 Totalsum 112,4 146,7 236,6 154,2