Arkivsaksnr.: 15/1049-11 Arkivnr.: L71 Saksbehandler: bo- og næringsrådgiver, Dæhlen Ole BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN 2015-2018 - SLUTTBEHANDLING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 vedtas med de endringer som er foreslått av prosjektgruppen. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja Side 1 av 5
... Sett inn saksopplysninger under denne linja FAKTA: Kommunestyret vedtok i sitt møte 11. juni 2015 sak 68/15 å legge forslag til Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 ut på høring. Planen skal være et verktøy for å konkretisere kommunens mål, tiltak og prioriteringer i det boligpolitiske arbeidet, med hovedvekt på å legge til rette for bosetting i kommunen og bedre det boligsosiale arbeidet. Planen ble lagt ut med høringsfrist 28. august. I høringsperioden kom det in to innspill, fra Flykningtjenesten IKS (interkommunalt samarbeid) og Miljøpartiet De Grønne i Lunner. I tillegg har Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet høringsforslaget og avgitt uttalelse. Nedenfor følger innspillene med kommentarer og forslag til endringer i planen: Innspill fra Flyktningtjenesten Vedrørende tiltaket «Utarbeide en analyse over dagens integreringsarbeid»: Hvem blir definert som flyktning her? Er det de som ble bosatt de 5 siste år som i integreringsperioden, eller er det alle som er bosatt i Lunner kommune med status som flyktning? I så fall hvor langt tilbake skal man gå? Skal flyktningene fra Chile og Balkan tas med, eller skal det være de som ble bosatt etter opprettelsen av interkommunalt samarbeid i 2004? Blir det satt av penger til dette arbeidet og til frikjøp av noen som kan gjennomføre en slik undersøkelse? Vedrørende tiltaket «Utvikle en helhetlig plan for integrering og inkludering»: 1. I stedet for å ha en egen plan for integrering, så kan man heller gjøre slik andre kommuner gjør (Drammen eller Trondheim). Der skriver hver tjeneste, i de ordinære kommuneplanene, hvordan de er forberedt på og håndterer at befolkningen/brukerne/ansatte nå er en mer sammensatt gruppe og en del er minoritetsspråklige. Da vil det bli mer bevisstgjøring på hvert tjenestested på dette, og man får integrering i praksis. Det er bedre enn at ett tjenestested skal lage en egen plan for integrering og inkludering som bare noen få leser. Familie- og flyktningtjenester kan legge til rette for integrering og inkludering, men det vil ikke skje i praksis før hvert tjenestested tar det innover seg, eier problemstillingen og gjør noe aktivt med det selv. 2. Det er flere grupper av innvandrere som er berørt av integrering som ikke flyktningtjenesten i Familie- og flyktningtjenester har kontakt med, og som er utenfor vårt fagfelt (arbeidsinnvandrere, de som er gift med nordmenn f.eks.). Hvem skal undersøke hvor godt de opplever å bli integrert og hvordan det går med dem? Innspillene ivaretas ved at delmål 2.4 endres til: «Boligutviklingen legger til rette for god integreringsog inkluderingspolitikk» I tillegg tas følgende tiltak ut: - Utarbeide en analyse over dagens integreringsarbeid - Utvikle en helhetlig plan for integrering og inkludering tas ut Behovet for en integrerings- og/eller inkluderingsplan vil tas inn i kommunens arbeid med ny planstrategi. Vedrørende tiltaket «Kompetanseheving»: 1. Under delmål 4 står det: «Hvordan sørger vi for å integrere og inkludere flyktninger, arbeidsinnvandrere, personer med funksjonsnedsettelse, vanskeligstilte på boligmarkedet og alle andre?» Ut i fra dette så er det Boligkontoret som bør ha kompetansehevning i forhold til hvordan å få flere fra leie til eie osv. og hvordan bruke Husbankens virkemidler aktivt, slik det er gjort i Drammen. Flyktningtjenesten har ansvar for å skaffe første bolig i kommunen og ha boveiledning. Ansvaret for bruk av Husbankens virkemidler for å få flere over i egen bolig ligger til Boligkontoret. Ansvarlig tjenestested for dette tiltaket skal derfor ikke være Familie- og flyktningtjenester. Innspillet ivaretas ved å endre beskrivelsen av kompetanseheving til: «Hvilken kompetanse de ulike boligfunksjonene i kommunen har og er i behov av kartlegges. Øke kompetansen på statlige virkemidler og andre tiltak gjennom deltakelse på kurs og nettverkssamlinger. Gjennomføre læringsreiser til kommuner som har god erfaring med bruken av virkemidlene.» Side 2 av 5
Vedrørende tiltaket «Årets innflytter»: Å gi pris til årets innflytter er et flott tiltak, og vil sette positivt fokus på nye innbyggere i kommunen. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner er utelatt som en av kommunens boligfunksjon selv om vi har ansvar for å skaffe bolig til og bosette 34 flyktninger årlig i Lunner kommune. Vi bistår også svært ofte ved familieinnvandring. At vi er utelatt må være en uheldig glipp. Flyktningtjenesten sier seg enig i det som kom frem i idéverkstedet med politikerne i mai 2015, hvor det ble påpekt et stort behov for lavterskel møteplasser både i form av attraktive lekeplasser, felleshus i boligstrøk og kafeer i tettstedene. Dette ville legge til rette for og forsterke integrering og inkludering av nye beboere i et nabolag. Det er behov for hybler og små leiligheter til personer som er alene og enslige forsørgere med ett barn. Per i dag er det for få slike leiligheter i Lunner nær offentlig transport som denne gruppen har råd til å leie. Behovet for denne type bolig er økende. Kommunen bør i langt større grad bruke Husbankens virkemidler mer aktivt for å få flere fra leie til eie. Mange har høy husleie, som er penger de heller kunne brukt til å nedbetale lån på egen bolig. Kommunen bør se på hva andre kommuner gjør på dette feltet, blant annet Drammen. Innspillet ivaretas ved å opprettholde tiltaket. Innspillet ivaretas ved å beskrive flyktningtjenestens boligfunksjon i kap 4.3. Innspillet i varetas ved å føye til et nytt tiltak under Delmål 4: «Nabolagsutvikling». Må løses i samarbeid med lag og foreninger, grunneiere og utviklere og i kommunal samfunnsplanlegging ved at temaet settes på dagsorden. Kommunens rolle vil være å initiere temaet ovenfor disse gruppene. Temaet er i varetatt i kap 4.1, men kan konkretiseres ytterligere under delmål 2. i tiltak Bygge borettslag for ulike grupper i regi av LuBo. Innarbeides under delmål 4 i beskrivelsen av tiltaket kompetanseheving. Innspill fra Miljøpartiet De Grønne i Lunner Delmål 1. Styrke posisjonen som attraktiv bostedskommune. Generelt så burde det være tilbud om relevant bolig til alle der de ønsker å bo. Sentrumsnære områder kan omregulerestil leiligheter. Dersom det er etterspørsel og betalingsvilje er det utbyggere som vil ta jobben. Dersom det er et politisk / lokalt ønske at folk skal bo et bestemt sted men det ikke er reel etterspørsel så bør det ikke brukes resurser på å bygge noe som det ikke er "kundegrunnlag for". Generelle krav som må stilles til plassering av boliger. Det er viktig at boliger plasseres slik at de fungerer i forhold til infrastruktur basert på kollektiv løsninger. Det må tas hensyn til nærhet til teknisk infrastruktur som vann, kloakk, strøm og telekommunikasjon. Trygg ferdsel for barn til og fra skole og fritidsaktiviteter uten bruk av bil. Ikke legge beslag på landbruks arealer hverken bolig eller tilhørende infrastruktur eller skape annet utbyggings press mot landbruks arealer gjennom sine behov for skoler, barnehager, butikker etc. (gradvis utbygging og vekst) Nærområde må ha dedikerte grønne lunger som er uberørt natur (Ikke parker). Nærområde må ha et nettverk av stier, gang og sykkelveier og tilrettelagte parkområder. Det må tas hensyn til solforhold og lokal klima av trivsels hensyn. Boområder bør ikke ligge slik til at det de blir utsatt for støy og luftforurensing fra tungt trafikkerte veier. Dette vil spesielt være et problem i dalbunner. (Særlig luftforurensing på kalde vinterdager kan være en utfordring i forhold til store veier og dalbunner der det lett vil danne seg et lokk av kald luft). Delmål 3: Større omløpshastighet i boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. De fleste av innspillene gjelder kommunens samfunnsplan og arealplan og bør derfor spilles inn når planene skal rulleres. Innspill som nærhet til kollektivknutepunkt og sentrumsnære boliger er ivaretatt i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Det utarbeides en tydelig samarbeidsavtale mellom LUBO, NAV og Lunner kommune. Side 3 av 5
Her bør det vel gjøres en evaluering av om statusen som vanskeligstilt er endret, eller om det er grep som må gjøres i andre deler av kommunens planer. Man må forholde seg til om begrensninger i antall boenheter og endret rangering blant de vanskeligstilte, dvs. at det for eksempel kommer til «enda mer vanskeligstilte». Hva gjør man da med de som allerede bor. Da bør man heller se på omfanget av tilbudet. Omløpshastighet kan trolig best sikres gjennom leieforhold og hva som avtales i kontrakten. Boliger som selges billige, med spesielle heftelser som ungdomsboliger, får naturlig lavere omløpshastighet. Jeg stusser ved behovet for kartlegging utnyttelsen av kommunens boliger. Har man ikke kontroll? Kartlegge utfordringene til vanskeligstilte i forkant av boligløsning. Vanskeligstilt har også krav på relevant bolig. Hva slags boliger og hvor kommer an på hvilke behov disse vanskeligstilte har. Hva slags vanskeligheter har de, og hvem de er? Og sist men ikke minst; hvor ønsker de å bo? Delmål 4. Utvikle en god integrerings- og inkluderingspolitikk. Om man ønsker vellykket integrering så må man bli en del av verdiskapningen i lokalsamfunnet. Kanskje man bør se på grunder-stipender for innvandrere. Eventuelt etableringsstipender til virksomheter som kan tilby lokale arbeidsplasser. Det er ikke sannsynlig at innvandrere velger å bo i Lunner om de må pendle til Oslo. Det vil ta lang tid å opparbeide lokal tilhørighet, spesielt om man ikke deltar i lokal verdiskapning. Innspill om gründerstipend tas inn som et nytt tiltak under delmål 4: «Etablererveiledning for innvandrere». Se på muligheter for å dedikere deler av eksisterende interkommunal etablererveiledningstjeneste for innvandrere. Innspill Eldrerådet Det overordnet i planen må vektlegge eldres boligpreferanser/behov. Det må avsettes personalressurser til å koordinere og å følge planen videre. Kapittel 2.1 delmål 1 tiltak 3 «Stedsutvikling Roa». Stedsutviklingen på Roa må prioriteres. Kapittel 2.2 Delmål 2. Tiltak 6 «Utvikle samarbeid mellom grunneiere, utbyggere og eiendomsmeglere for å sikre ønsket utvikling på boligmarkedet; I tillegg må man samarbeide med Norges boligbyggerlag (OBOS). Kapittel 4.2: Depositum for vanskeligstilte på boligmarkedet må reduseres Kapittel 4.3: Nytt punkt under Tildelingskontoret Opprettholde Bergosenteret slik det er i dag, og det bør bygges tilsvarende på Harestua. Kapittel 5.5: Det bør informeres bedre om finansielle virkemidler. Ivaretas i kap 5.1 Boligpreferanser. Et viktig poeng som bør være et alternativ under tiltak «Koordinere kommunens boligfunksjoner» i delmål 2. Dette kan ivaretas ved at det settes av penger i budsjett 2016. Tiltaket endres slik at boligbyggerlag, ikke bare OBOS, inngår i et slikt samarbeid. De fleste brukerne betaler ikke depositum, men får en kommunal garanti. Dette ansees som innspill til KDP Omsorg. Innarbeides under delmål 4 i beskrivelsen av tiltaket kompetanseheving. Råd for nedsatt funksjonsevne Alle grupper som har et hjelpebehov må gis mulighet til å kjøpe sitt eget sted å bo. Innspillet ivaretas ved å heve kompetansen om bruk av statlige virkemidler under delmål 4. Hvilke innbyggere som vil kunne få startlån følger av statlige føringer. Ved å heve kompetansen om bruk Side 4 av 5
av startlån vil flere kunne få tilbud også innenfor den gruppen som her nevnes. Prosjektgruppen har i tillegg forslag til endringer i planen: - Tiltakstabellene fjernes ansvarlig tjenestested. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si hvilket tjenesteområde som bør være ansvarlig. - Handlingsplan Vedrørende forslag til endringer av delmål og tiltak, vil det fra prosjektgruppens side være behov for å arbeide videre med handlingsplanen og prioritering av tiltakene. Enkelte tiltak, spesielt under den boligsosiale delen, vil ha konsekvenser for om resterende tiltak kan gjennomføres. I tillegg er det kun tiltaket «Stedsutvikling på Roa» som får økonomiske konsekvenser. De andre tiltakene ivaretas under dagens driftsbudsjett og er i stor grad snakk om bruk av personalressurser. VURDERING/DRØFTING: Rådmannen mener planen slik den foreligger med forslag til endringer, er et godt utgangspunkt for kommunens arbeid med økt bosetting og boligsosialt arbeid. Planen skal være et verktøy for å konkretisere kommunens mål, tiltak og prioriteringer i det boligpolitiske arbeidet, med hovedvekt på å legge til rette for bosetting i kommunen og bedre det boligsosiale arbeidet. Alternative løsningsforslag. A. Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 vedtas med de endringer som er foreslått av prosjektgruppen. B. Boligpolitisk handlingsplan vedtas med de endringer som er foreslått av prosjektgruppen. I tillegg gjøres følgende endringer i plandokumentet: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 15/13512 Høringsinnspill fra Miljøpartiet De Grønne i Lunner boligpolitisk handlingsplan 2015-2018. Avsender:Miljøpartiet De Grønne i Lunner 15/13510 Høringsuttalelse Boligsosial handlingsplan. Avsender:Flyktningetjenesten v/lunner kommune 15/9982 Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 - Høring. Avsender: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja Side 5 av 5