Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1
Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget Ekskluderer sykepleiebegreper pasienter? Hva med resultatløse pasienter? 2010: Har sykepleien fortsatt en framtid? I Utdanning til omsorg. Oslo: Gyldendals Akademisk Ensidig vekt på forskningsbasert kunnskap? Evidensialisme truer profesjonelle yrker Vi trenger ulike og likeverdige kunnskapsformer 2011: Hvordan blir sykepleiens framtid? 2
Vår faghistorie: Samfunnsengasjerte personer skaper fag og utdanning Norge: Leger, prester og indremisjon Ulrikke Eleonore Nissen (1843-1892) Cathinka Guldberg (1840-1919) England: Florence Nightingale (1820-1910) 3
Florence Nightingale sykepleie Pasientens plager skyldes ikke alltid sykdom Sykepleie er riktig utnyttelse av frisk luft, lys, varme, renslighet, sengen, ro, riktig kost, hensyntagen til pasientens livskrefter, musikk, litteratur, variasjon,. Vi har omfattende erfaring når det gjelder hvilken betydning samvittighetsfull sykepleie har for utfallet av en sykdom Kunnskap om kroppen, livets lover, helsens lover Observasjon 4
Florence Nightingale sykepleie Patologi lærer oss hvilken skade sykdommen har gjort. observasjon og erfaring lærer oss hvordan vi kan bevare eller vende tilbake til en sunn tilstand Vi tenker ofte på medisin som en helbredende prosess. Det stemmer slett ikke; helbrede; det kan bare naturen gjøre. Kirurgien fjerner kulen og kulen forhindrer helbredelsen, men det er naturen som helbreder såret Og det som sykepleien må gjøre er å sørge for at naturen har best mulige vilkår for å gripe inn og hjelpe pasienten. Som oftest skjer det stikk motsatte. Du tror at frisk luft, ro og renslighet er unødvendig, kanskje farlig luksus, og at medisin er selve legemiddelet. Hvis jeg på noen måte har lykkes i å jage bort denne illusjonen og vise hva ekte sykepleie er, og hva det ikke er, har jeg oppfylt mitt mål (Nightingale 1997/1860, s. 174-75). 5
Rikke Nissen sykepleie Klinisk iakttakelse klarer en ikke å øve seg i å iaktta, kan en slutte som sykepleier Hensynsfullhet Utdanne hele sykepleiere og ikke halve og kvarte leger 6
Kampen om sykepleierutdanningen i Norge Fra 1868 til ut på 1920-tallet Toårige og treårige sykepleierutdannelser Legeforeningen Trenger flere sykepleiere To typer utdanninger og to typer sykepleiere Norsk sykepleierforbund (1912) Treårig enhetlig utdanning Trenger bedre sykepleiere Myndigheter, profesjon, byråkrati 7
1990-2011 Nasjonale lover, eks. Felles Lov om helsepersonell (1999) Nasjonal Rammeplan Profesjonsforbundet fått redusert innflytelse på utdanningen Byråkratene har erobret posisjoner Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Bologna-prosessen Norge: Ny Stortingsmelding om utdanningene innen helse- og sosialfeltet legges fram i 2011 8
Utdanning for framtiden noen utfordringer Matchingproblemet Generalistutdanning spesialisert helsevesen Utdanne og danne sykepleiere med stabil kunnskap for å møte et foranderlig samfunn Kunnskap som kan spilles inn i situasjonene og opplyse dem for å svare på innsiktsfulle måter (Alvsvåg & Førland 2007) Synliggjøre teoretiske fag sin relevans for yrkesutøvelsen (Alvsvåg & Førland 2007) Teoretisert praksis (Von Øttingen 2007) Klinisk fantasi og relevansvurdering (Benner et al 2010) Utøve faget med hode, hjerte og hender; dannelse (Alvsvåg 2010) 9
Utdanning for framtiden noen utfordringer, forts. Hva er sykepleie og hva er det ikke? Faget må ikke innskrenkes til å gjelde prosedyrer og enkeltoppgaver Helsevesenet må ikke skade! Utdanne til trygg fagidentitet og trygg profesjonsutøvelse (Hele sykepleiere) Hvordan sørge for at naturen har best mulig helbredelsesmuligheter? Kvalifiserte og kritisk reflekterte sykepleiere Profesjonalitet: faglighet, skjønn og dannelse Formulere læringsutbyttene slik at fagets kjerne føres videre til nye generasjoner Grunnleggende behov og menneskelig trang skal møtes på faglig kompetent måte Demokratiske diskusjoner og legitimitet i befolkningen Samarbeid mellom staten og profesjonen Profesjonenes altruisme og egeninteresser kan balanseres i samspill og dialog med politikere og befolkning 10
Tradisjonell eller kompetansebasert utdanningsmodell? (Frenk, Chen et al 2010) Tradisjonell Curriculumbasert Utdanningsplan Kompetansebasert Helsebehov Helsesystem Kompetanser Læringsutbytte Utdanningsmål Hvem definerer innholdet i undervisningsplan? Profesjonens og pasientens interesser som utgangspunkt? Utdanningsplan Hvem definerer kompetanser? Helseforetakenes økonomiske interesser som utgangspunkt? 11
Læring av sykepleie for framtiden 3 år: Bachelorutdanning i sykepleie Samfunnsmessige behov Sykepleiefaglig; hva det er og hva det ikke er profesjonsspesifikk Basis -kunnskaper, -ferdigheter og -holdninger Sykepleiefaglige kompetansebeskrivelser Praksisstudier teoretisert praksis (50%?, 40%?, 30%?) Akademisk og profesjonell dannelse 1 år: Nyutdannet veiledet yrkesutøvelse Sykepleiefaglig tenkning, handling og vurdering Basiskunnskapene settes inn i en lokal, generell eller spesialisert kontekst Teoretisert praksis profesjonsutøvelse Kompetanser i sykepleie Profesjonell dannelse 12