Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord kommune Sandefjord kommune Teknisk etat januar 05
Innledning Ved behandling av kommuneplanen 0.05.02 fattet Bystyret blant annet følgende vedtak : Rådmannen bes innen utløpet av en toårsperiode utrede utviklingsalternativer for bolig og næring vest for Raet. Utredningen skal være på kommuneplan- nivå og inkludere ny veiforbindelse mellom Fokserød og Kodal. Utredningen skal behandle hvilke forutsetninger som må legges til grunn for slik utbygging og hvilke konsekvenser den kan medføre, avhengig av blant annet utbyggingsstart og tempo. Til slutt skal utredningen ha med en vurdering av fordeler og ulemper av det nevnte området i forhold til å utvikle områder øst eller vest for bykjernen. Et område tilsvarende ca. 1000 boliger er øvre grense for analysen. For området mellom Fokserød og Napperød er det gjennomført en mulighetsanalyse som vurderer konsekvenser i forhold til omdisponering av arealbruken. og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn. Dette området er så vurdert opp mot følgende 4 områder med tilsvarende antall boliger (kart 1): Furustadskogen, Kroken syd Mojordene, Hasle Hystad, Lystad Målet med analysen har vært å vurdere egnethet for boligbygging basert på vurdering av ulike aktuelle tema. Aktuelle tema som har vært vurdert i analysen er: - Topografi, utnyttelsesmulighet - Landbruk - Natur - Friluftsliv - Kulturlandskap, landskap - Fornminner - Eiendomsforhold, eksisterende arealbruk og bebyggelse. - Attraktivitet - Støy - Forhold til sentrum og eksisterende serviceanlegg - Transport, vei, trafikkgenerering - Vann, avløp - Opparbeidingskostnader Vurdering av de ulike temaene påvirker igjen områdenes utnyttelsesmulighet. Områdene vil derfor i stor grad variere i størrelse. Skolene nær de vurderte områdene har i de nærmeste årene liten ledig kapasitet. Utbygging av 1000 boliger over kort tid vil da for alle områdene kreve en ny skole eller en betydelig utvidelse av de eksisterende skolene. Er det derimot praktisk mulig å la utbyggingen foregå over mange år, kan utbyggingen for noen av områdene muligens gjennomføres uten vesentlige utvidelser av eksisterende skoler. En generell forutsetning for samtlige nye boligområder er at transportplanens forutsetninger for tiltak på hovedveinettet er gjennomført før boligfeltene etableres. Disse tiltakene er: Ombygging av Kilgata Omlegging av Heimdalveien og Ringveien på Hasle Ny rundkjøring i kryssene Hegnaveien x Østerøyveien, Hystadveien x Haukeveien,Sandefjordsveien x Strandpromenaden, Sandefjordsveien x Peder Bogens gate Strekningstiltak (fire- felt) i Sandefjordsveien på strekningen Hjertnespromenaden Høsts gate Reppesgård Holmen Solberg Himberg Lund Lingum Kart 1. Oversikt over aktuelle utbyggingsområder Nes Bø Gulsrød Haugen Auby Bergan Sandefjord Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 2 Lyrkollen Goksjø Brentåsen Pinseåsen Haga Gubbetangen Galsrød Bø Elgesem Skolmerød n Istre Bergan Skole Vaggestad Klavenes Furustad Langåker Kjær Eikåsen Haugen Klavenes Vestad Istre Napperød Solstad Napperød Svines Bø Haugen Hem n Sem Lasken s Sem Pindsle rød Mønnerød Alonso Grubbestad Falkenstein Furustad Kroken Stange Førstad Jåberg Napperødtja Semsåsen FørstadBærløkka Jåberg Lia Kobberåsen Hybbestad Skytebane Hotvedt Skjelberg Flåtten Lundeby Granum Skole Natvall Krokemoa Sørby Kjellberg Bjørnummyra Fokserød Mojordene Klinestad Mo Marum Fokserød Goli Hunstokk Haukerød Bugarden Kroken syd Nordby Skiringssal Brønnum n Marum Sørby Hystad Lystad s Marum Virik Lystad Hystad Skole st Bergan Belgau Haneholmen Bjørnum Fevang Skole Bjørnerød Botn Kullerød Mosserød Haugtuft Tuve ned Hunsrød Hjertås Åbol Granhln Lofterød øv Orerød Bergan Lingelem Brekke Hasle Thorøya Storåsen Drakeåsen Torp Sandefjord lufthamn Vataker Torp Fen Hasle Kamfjordåsane Rødsåsen Sjuvenga Rauern fjorden n Sunde Vinndal Asnes v Råstad Dverdal Stange From Mjølløst Unneberg Gokstad Gjekstad Korsvika Travbane Freberg Kongshaug Skole Ormestad Huseby Holtan Raudnebben Un nebe rg sb kn n Råstad Bøle Myre Tuve n Bergan ø Råstad Stavnum Stavnum Rød Ormestadhln Buer Sjøbakken Ormestadvika Råstad Botn Ringfjt Helgerød Tørrestad Sverstad Framnes Ranvik Skjelbreid Skole Helge- Sjuve Vestad Kastet Storhln Sunde Hafallen n Lahelle Steinsholt ø Nes Lia Løken n Rove Bergan Solløkka berg Slenes Nes Lahelle- s Sunde s Strand Bratthln Mefjorden Grindhln Strand Rovebkn Tredelene Hagaløkka Møyern Skjellvika Friareal Hjelmby Exsmark Namløs Støkke Bergan Stiger
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 1. OMRÅDEBESKRIVELSE 4 2. TOPOGRAFI, UTNYTTELSESMULIGHET 4. LANDBRUK 5 4. NATUR 6 5. FRILUFTSLIV 6. KULTURLANDSKAP. FORNMINNER 8 8. EIENDOMSFORHOLD OG EKSISTERENDE BEBYGGELSE 8 9. ATTRAKTIVITET 9 10. STØY OG ANNEN FORURENSNING 9 11. FORHOLD TIL SENTRUM OG EKSISTERENDE SERVICEANLEGG 9 12. TRANSPORT, VEI OG TRAFIKKGENERERING 10 1. VANN OG AVLØP 10 14. OPPARBEIDINGSKOSTNADER 11 15. SAMMENDRAG AV FORUTSETNINGER OG KONSEKVENSER 12 16. VEDLEGG 1 Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord
Sandefjord kommune 05 1. Områdebeskrivelse Helgerød ligger nordøst i kommunen ca 5 km fra sentrum utover langs RV 0 mot Stokke. Området består i hovedsak av skog og skogkledde åser med fjell i dagen. Området er kupert og med noe bratt terreng og skrenter. Høydeforskjellene i området er ca m. Høyeste punkt ligger ca m.o.h. (kart 2). Tilnærmet samme område var avsatt som utbyggingsområde i generalplanen fra 19. Det ble da fremmet forslag til arealdisponeringsplan for ca 0 boliger på den vestre delen i 1980. Den østre delen ble vurdert som vanskelig og kostbar å bygge ut. Planene ble stanset fordi området den gang lå innenfor flystøysonen til Torp flyplass. Kart 2. Aktuelt vurderingsområde Helgerød (målestokk 1:15 000) V.Råstad Østre 4.00..5 48 65.80 6.0. 56.0 61.00 4.60.80 66.80 Råstadskogen 1.2 49. 46.10 66. 48.60 66 56 52.8 Pina Skårsåsen 2. Topografi, utnyttelsesmulighet 2.1 Eksisterende forhold Området er dominert av nord-sydgående fjellrygger og koller som hever seg i det ellers flate landskapet. Ryggene er ofte små og avrundet, men mange er likevel bratte og vanskelig tilgjengelige. Mellom fjellryggene ligger tilnærmet flate partier med løsmasser. Deler av området er brattere enn 1:. Terrenget er også delvis nord og østvendt. From 5 0 Ringfjellet 8.5.1 52. 6 Ringkollen 6.9 Bringebæråsen Moltemyr Steinsholtskogen Grense for 55. aktuelt vurderingsområde ca. 100 dekar 5 2 5 Ved en analyse på kommuneplannivå er det enklere å bruke boliger pr. dekar og etasjetall, enn normale betegnelser på utnyttelse for å få ett begrep om tettheten. Tabellen viser noen erfaringstall: Boligtype bolig pr. dekar etasjer Eneboligbebyggelse 0,5-1,5 1-2 Kjedehus, horisontaltelte småhus, rekkehus 1,5 2,5 2 Lavblokker, vertikaldelte småhus 2,5-5 Terrassehus, blokker 5 10-5 Tallet beskriver antall boligenheter pr. brutto tomteareal dvs inkl. veier, interne friområder, lekearealer, fellesarealer m.v., men ikke overordnet grønnstruktur og areal til offentlig infrastruktur og service. Antall boliger pr. daa innenfor netto byggeområde blir vesentlig høyere. Områder som ligger innenfor sykkelavstand til sentrum eller langs kollektivtraseer bør ha et høyere antall boliger pr. daa. enn de mer perifere områdene. 41.0 Unnebergbekken 48.90 45.1 42.6 Fromskogen.8.5 48. Mileåsen 9.5 5.8 68.9 4 61.9 2.2 62.9 62.2 64 48.2 Helgerød 8.8 Dåpan Marthesåsen 41.4.6 Steinsholt 8.2 11. 9. Østrebergan 5 45.5 Oksåsen 64.5 2.2 Vurdering av forutsetninger og konsekvenser Det er arealer i området som ut fra et rent terrengmessige betraktninger vil være interessante for utbygging, men de områder som er brattere enn 1:, er uegnet til bebyggelse eller annen bruk. Nord og østvendte partier bør også unngås. Deler av området er også av en bratthet som krever samordnet planlegging og utbygging, ev. store tomter dersom de skal legges ut til frittliggende eneboliger/selvbyggere. 11.5 28.5 Mønnerød Alonso m 100 0 00 400 0 2.8.5 Teigene 22.5 12.8 1.2 Grunnforholdene er noe varierende. Størstedelen av bebyggbart areal byr på normalt god byggegrunn, men i den vestlige delen kan fundamenteringsforholdene være vanskelige. (Bløt leire) Område er ut fra terreng og grunnforhold ikke egnet til stor tetthet dersom man ikke går over på lavblokker eller terrassert bebyggelse. Både avstanden til sentrum og omgivelsenes karakter tilsier at dette vil være en fremmed bebyggelsesform. Det er derfor lagt opp til en utnyttelse på ca 0, bolig pr. daa. dvs. at området som er vurdert er på ca 100 daa. Freberg Dronninga Blåstein Sjuve 4.4.8 4.2 Elverhøy Vitaåsen 15 2 0. 1 5 Arnfinntangen 10 18 10 16 Solløkka.9 Rent arealmessig er det potensial for noe videreutvikling nordover med tilsvarende terrengforhold, men ved utvidelse av området kommer man fort i konflikt med dyrket mark. Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 4
. Landbruk.1. Eksisterende forhold Hele arealet er ca. 100 daa, av dette er 12 daa skog og daa dyrket mark. Terrenget i og områdene nordover er kupert med koller og små daler. På kollene er det mye bart fjell og dårlig produksjonsgrunnlag for skog. I skråningene og dalene er det skog med høy bonitet. Gran er dominerende treslag, men det er også innslag av løvtreskog, og da spesielt bøk. En sentral del av skogen på ca. 265 daa med høy bonitet vil ved oppdyrking tilfredsstille kravene til lettbrukt, fulldyrket jord (dyrkningsjord). Arealene med dyrket mark omkring er lettbrukt og fulldyrket, med store, lettdrevne teiger som er viktig for landbruksproduksjon i området..2. Vurdering av konsekvenser Konsekvensene for landbruket vil avhenge av hvor, og i hvilket omfang inngrepet vil skje. Skogområdene er viktig som produksjonsgrunnlag for landbruket i området, selv om området ikke er det mest produktive i Sandefjord. Nedbygging av dyrket mark vil være uheldig for landbruksnæringa i området, og for reduksjonen av områder med matproduksjon. Ny adkomst fra Helgerødveien vil måtte legges over dyrka mark. Kart:: Bonitet (målestokk 1: 10 000) 4.00..5 48 From Fromskogen Ringfjellet 52. 41.0 61.9 2.2 8.5 61.00 Råstadskogen 66. 56.0 4.60.80 66.80 1.2 49. Moltemyr.1 6 Ringkollen 55. 68.9 4.8 66 56 6.9 2 5 Bringebæråsen Steinsholtskogen 5 48.60 Steinsholt 8.2 Pina 52.8 Skårsåsen 54 11. 10.8 9. Østrebergan 62.9 8.8 Dåpan Unnebergbekken 48.90 45.1 42.6 9.5 48. Mileåsen.5 5.8 64 48.2 62.2 Helgerød Marthesåsen 41.4 TEGNFORKLARING Dyrket mark Skog, høy bonitet 45 Skog,.6 middels bonitet Skog, lav bonitet 5.5 Oksåsen 64.5 Slenes 56.1 11.5 28.5 m 100 0 00 400 0 22.5 2.8 Teigene Freberg Mønnerød Alonso Helgerødveien.5 12.8 10 1.2 Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 5
4. Natur 4.1. Eksisterende forhold og områdene nordover benyttes i sin helhet av rådyr som leveområde. En lokal trekkvei for hjortevilt kommer inn nord i terrenget. Det er registrert en hekkelokalitet for kattugle på Mileåsen. Rovebekken og Unneberg- / Frombekken i utkanten av området har meget stor verdi for biologisk mangfold. 4.2. Vurdering av konsekvenser Utbygging av skogområdene vil redusere leveområdet til rådyr, men ikke true bestanden generelt sett i kommunen. Kattugla er sårbar for inngrep og vil trolig ikke benytte området mer ved den utbygging. Kattugle er ikke en truet fugleart. Områdets generelle dyre- og fugleliv og delvise karakter av urørthet vil bli redusert ved en utbygging. Faren for forurensning av Unneberg / Frombekken- og Rovebekken vil øke ved en boligutvikling i dette området. Hydrologien vil også kunne forandres, med økte flommer og lav vannføring i tørkeperioder, som en følge av økt mengde harde flater med liten evne til å magasinere flomvann. Kart : Naturverdier (1:10 000) V.Råstad From Unnebergbekken Østre 4.00..5 48 Ringfjellet Fromskogen 8.5. 61.00 Råstadskogen 52. 6.0 56.0 4.60.80 66.80 1.2 49..1 6 Moltemyr Steinsholtskogen 41.0 61.9 2.2 8.2 Ringkollen 55. 68.9 4.8 Leveområde rådyr Trekkvei hjortevilt 66. 48.60 66 56 6.9 2 5 Bringebæråsen 5 46.10 Steinsholt Pina 52.8 Skårsåsen 54 11. 10.8 9. Østrebergan 62.9 8.8 Dåpan 48.90 45.1 48. Mileåsen.5 64 48.2 62.2 Marthesåsen 41.4 Rovebekken 5 Slenes 56.1 Unnebergbekken 42.6 9.5 5.8 Sårbar rovfugl.6 Helgerød m 100 0 00 400 45.5 Oksåsen 64.5 11.5 28.5 TEGNFORKLARING 22.5 Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 6 Mønnerød Alonso Helgerødveien 2.8 Meget store naturverdier Store naturverdier Teigene Naturverdier 12.8.5 1.2
5. Friluftsliv Kart 5: Friluftsliv (1:10 000). 4.00 61.00.80 56.0 66.80 4.60 5.1. Eksisterende forhold er et nærturområde for lokalbefolkningen på Helgerød med godt utviklet stinett. Det er også skiløyper gjennom området. Terrenget lenger nord mot Bringebæråsen og Råstadskogen er definert som et dagsturområde for Sandefjords befolkning. 48.5 Råstadskogen 1.2 49. 66 56 Pina 52.8 Skårsåsen 54 Helgerød skole benytter trolig deler av området i sin undervisning. Skogområdene benyttes til jakt på hjortevilt og annet småvilt. Sentrale deler av skogen mellom Ringfjellet og Ringkollen er definert som urørt natur i kategori 4, 0,5 1 km. fra tyngre tekniske inngrep. Skalaen for denne klassifiseringen er fra 1-4, hvor kategori 1 defineres som villmark (>5 km. fra tyngre tekniske inngrep). 5.2. Vurdering av konsekvenser er viktigst for nærmiljøbefolkningen, som vil få redusert sine turområder. Det finnes imidlertid erstatningsturterreng ved Slenes/ Oksåsen og lenger nord ved Råstad, i tillegg til områdene utover mot Engø og Årø. For Helgerød skole betyr det lenger vei til gode utearealer. Grunneierne vil få innskrenket sine jaktmuligheter vesentlig ved en utvikling. Det er i dag gitt fellingstillatelser for hjortevilt. Urørt natur har minsket dramatisk i Norge de siste år. Fra sentralt hold er det i flere stortingsmeldinger sagt at kommunene så langt det er mulig må unngå inngrep i områder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep. Det er kun få og små områder med urørt natur igjen i Sandefjord kommune. Dersom utbygging skjer i store deler av og spesielt nordover, vil det i sin helhet fjerne områdets karakter som urørt. 6. Kulturlandskap 6.1. Eksisterende forhold Landskapsrommet mellom Lahellefjorden og det aktuelle arealet har sin nordlige begrensning i sydskråningene i planområdet. Mot syd har området bratte fjellsider som kan oppleves som barrierer. De større landskapsrommene har dyrka mark/eng, hogstfelt som det åpne arealet, eller de er fylt med bebyggelse. Området er i dag klart preget av vegetasjonen og topografien. Det inneholder ingen eller få elementer som bryter det opprinnelige landskapsbildet. Topografi og vegetasjon skaper dessuten et rikt mangfold ved varierende overflate, lys/skygge, romdannelser m.m. Stier, veier og bekker oppfattes som lineære elementer i landskapet og gir naturlige framkomstmuligheter, hovedsakelig nord/syd. 6.2. Vurdering av konsekvenser Hvis helheten i landskapet skal beholde sin karakter er det viktig at skråningene mot dyrka mark syd i det aktuelle området forblir naturelementer. Utove dette vil ikke de negative konsekvensene for landskapet bli store ved en fornuftig planlegging. 41.0 From Unnebergbekken 48.90 45.1 42.6 9.5 11.5 28.5 Ringfjellet Fromskogen 52..1 6 61.9 2.2 62.9 48. Mileåsen 8.5 Inngrepsnært område 0,5-1 km 5.8 Moltemyr Steinsholtskogen Ringkollen 62.2 64 Helgerød Bringebæråsen Dåpan Marthesåsen Teigene 6.9.6 5 2 5 Steinsholt 8.2 9. Østrebergan Slenes 56.1 5.5 Oksåsen 55. 11. 68.9 4 10.8.8.5 48.2 2.8 8.8 41.4 m 100 0 00 400 TEGNFORKLARING Dagsturområde Nærturområde Urørt natur Skiløype Stier 45 64.5 22.5 Freberg Mønnerød Alonso Helgerødveien.5 12.8 10 1.2.8 2 Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord
. Fornminner.1. Eksisterende forhold Ved og nordover til Ringfjellet er det flere fornminner, blant annet gravrøyser. Det må forventes at det ved nærmere undersøkelser vil påtreffes flere fornminner på grunn av områdets beliggenhet i forhold til sjøen og høyde over havet. Kart 6. Fornminner (målestokk 1: 10 000) V.Råstad Råstadveien Østre. 4.00. 61.00 6.0 56.0.80 66.80 4.60 46.10 66. 48.60.2. Vurdering av konsekvenser En eventuell utbygging vil komme i konflikt med fornminnene, men de vil trolig kunne tas vare på ved god planlegging. 48.5 Råstadskogen 1.2 49. 66 56 Pina 52.8 Skårsåsen 54 8. Eiendomsforhold og eksisterende bebyggelse 8.1 Eksisterende forhold Innenfor planområdet er det parseller med 1 grunneiere. Det er 5 eksisterende bygninger/boliger innenfor området. From Ringfjellet 8.5 52..1 Moltemyr Ringkollen 55. 6 6.9 Bringebæråsen Steinsholtskogen 5 8.2 Vurdering av konsekvenser Flere av grunneierne får store deler av skogeiendommen sin omdisponert ved utbygging. En av gårdbrukerne har heltidsarbeid på gården. Alle grunneierne avstår mesteparten av sin skog. Det svekker driftsgrunnlaget og mulighetene for arbeid om vinteren. Fromskogen.8 68.9 4 Steinsholt 11. 9. 10.8 41.0 61.9 2.2 8.2 Østrebergan 62.9 8.8 Dåpan 48.90 45.1 48..5 64 62.2 Marthesåsen 41.4 Slenes Mileåsen 48.2 5 56.1 Unnebergbekken 42.6 9.5 5.8 Helgerød.6 45.5 Oksåsen 64.5 TEGNFORKLARING 11.5 28.5 Fornminner 22.5 2.8 m 100 0 00 400 0 Teigene Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 8 Mønnerød Alonso Helgerødveien 12.8.5 1.2
9. Attraktivitet 9.1. Eksisterende forhold 10. Støy og annen forurensning Deler av området var tidligere belagt med restriksjoner i f.h.t. flystøy. Området er nå utenfor flystøysonen, men vil være påvirket av flytrafikken til og fra Torp. Noen av de bratte partiene ligger på øst- og nordsiden av kollene. Areal som har stor grad av terrengskygge, er mindreverdig og bør ikke brukes til boligbygging og utearealer. Ytre Oslofjord er et område med svært gunstige klimatiske forhold. Framherskende vindretning er syd til sydvest i sommerhalvåret og nord i vinterhalvåret. Kaldluft fra høyereliggende terrengpartier vil bli drenert gjennom forsenkninger. Det vil kunne være lokale kaldluftsdrag. Området ligger perifert i forhold til sentrum i Sandefjord, men har relativt kort avstand til sjøen. Det er fint turterreng i området. Det eksisterende lokalmiljøet rundt Helgerød skole som ev kan ta imot ny befolkning, er lite. Solløkka som ligger et stykke unna på den andre siden av riksveien rundt Helgerød idrettspark er større, men avstanden vil ikke gi noen nær tilknytning og tilhørighet uten gjennom felles skole/idrettsanlegg. Hele Helgerød krets har fra før kun 411 boenheter og ca 1100 innbyggere. 9.2 Vurdering av konsekvenser Terrengets orientering og helling gir stort sett tilfredsstillende solforhold, men noen bratte skrenter gir mye skygge deler av året. Det er ikke grunn til å tro at lokalklimaet her skiller seg fra klimaet i Sandefjordsområdet generelt og at det har konsekvenser for en ev. utbygging. Områdets noe perifere beliggenhet gir så lang avstand til sentrum, at det kan medføre utstrakt bruk av bil for å tilfredstille behov for nødvendig service og deltagelse i arbeidsliv og foreningsliv. Nærheten til sjø, båt- og badeliv noe som er en viktig grunn til at mange vil bosette seg i Sandefjord, er i sykkelavstand. Det er også korte avstander til turterreng og mulighet for mangfoldig friluftsliv. Området vil kunne være attraktivt for barnefamilier dersom det tilbys en stor del av rimelige boliger eller selvbyggertomter. 11. Forhold til sentrum og eksisterende serviceanlegg 11.1 Eksisterende forhold Til sentrum er det 4,5 km. Til forretningssenteret på Hasle hvor det også er noen tilbud utover dagligvarehandel, er det km. Til Helgerød Idrettspark er det 2 km. Helgerød barneskole ligger inntil vurderingsområdet. Det er 2,1 km til barnehage ved Helgerød idrettspark. Det er ingen ungdomsskole i nærheten. 11.2 Vurdering av konsekvenser Avstanden til sentrum vil medføre økt biltrafikk. Avstanden til dagligvarehandel og annen service er også så stor at den vil være bilbasert. Energiforbruket til arbeidsreiser og servicereiser vil være betydelig. Idrett og fritidsaktiviteter kan delvis dekkes innenfor nærmiljøet. Hegerød skole forutsettes utvidet for å dekke skolebehovet når Høgenhall bygges ut. Skolen vil ikke ha kapasitet til å ta imot 1000 ny boliger. Det må derfor bygges en helt ny skole til over 100 mill. kr. dersom utbyggingen skal gjennomføres i overskuelig framtid (før ). Et nytt boligfelt på 1000 boliger vil i stor grad påvirke lokalmiljøet. På grunn av at eksisterende lokalmiljø er lite, vil det nye området fort dominere lokalmiljøet. Området bør ha enlav utbyggingstakt for å unngå de negative konsekvensene ved en stor ensartet befolkningsgruppe og for det eksisterende miljøet. Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 9
12. Transport, vei og trafikkgenerering 12. 1 Eksisterende forhold og forutsetninger Et nytt boligområde i knyttes til RV 05, Helgerødveien. Med utgangspunkt i det materialet som er utarbeidet i transportplanen har bystyret vedtatt at ny veitrase for forbindelsen Tassebekk Torp Heimdal skal kartlegges og innarbeides i kommuneplanen. I den sammenheng bør det vurderes om området også kan ha en ekstern veitilknytning nordover via denne veiforbindelsen. Dagens trafikkbelastning på Helgerødveien er ca 400 kjt/d ved Gokstadhaugen. I dag er Helgerødveien utbygd med ensidig gang /sykkel/ oppsamlingsvei langs strekningen Nilsesvingen - Nesskogveien. Avstanden til sentrum er ca. 4,5 km som for mange er en akseptabel sykkelavstand. Området har dårlig kollektivdekning.. 12.2 Vurdering av forutsetninger og konsekvenser Eksterne veitiltak: Trafikken fra feltet antas å være 6100 kjt/d. Trafikkarbeidet er anslått til 10 mill kjøretøykilometer pr år. Forurensende utslipp til luft fra biltrafikken er beregnet ut fra områdets trafikkarbeid og er anslått til 16 tonn pr år av nitrogenoksider (NOx), 92 tonn pr år karbonmonoksid (CO),,1 tonn pr år karbondioksid (CO 2 ) og 0,8 tonn partikler mindre enn 10 mikrometer (PM10). Det må anlegges ny atkomstvei på ca 600m fram til området. Trafikkbelastningen fra feltet vil i hovedsak benytte Helgerødveien som transportåre for blant annet sentrums- og arbeidsreiser. Dagens standard er mangelfull. Fremtidig belastning på strekningen til Nilsesvingen vil ligge over 10 000 kjt/d. Deler av Helgerødveien anbefales derfor ombygd og kjørebanebredden økt noe. Utbygging av vil medføre økt gang/sykkeltrafikk til Helgerød idrettsanlegg, friluftsområdene på Solløkka, Engø og Knattholmen og forsterke behovet for gang/sykkelvei lang deler av Årøveien. Årøveien må derfor utbygges med gang/sykkelvei på strekningen Alonso Idrettsanlegget på Helgerød. 1. Vann og avløp 1.1 Eksisterende forhold Trykkforhold etter utbygging i område med dagens forhold i nettet blir 1,8 l/s mot 80 m totaltrykk. Det forutsettes tilkopling til hovedledningen i Alonsokrysset. Det er også forutsatt en forbindelse til Unneberg og en forbindelse til Steinsholtområdet til ledningen som går til Skravestad. Høyeste kote på området er ca. 0 m og laveste er ca. m. Det finnes en 1 mm vannledning ved Helgerød skole (distrikt ). Område ligger i spredt bebyggelse. Nedslagsfeltet er mot Rovebekken. 1.2. Vurdering av konsekvensene Vannforsyning Det er dårlig kapasitet i området for en utbygging. Det er ikke lagt inn noen tiltak i hovedplan vann i Helgerødområdet. For å få tilstrekkelig kapasitet i dette området må en 2 mm gråjernsledning fra Nedre Gokstad til Blåstein skiftes ut med for eksempel en 2 mm duktil ledning. Dette tiltaket vil gi tilfredstillende trykkforhold i området og gi brannvannskapasitet på ca l/s mot 80 m totaltrykk. Spillvann Spillvannet kan ledes mot pumpestasjon ved Rovebekken. Spillvannet må pumpes gjennom ytterligere to pumpestasjoner til, før det når Kilen pumpestasjon. Overvann Det forutsettes LOD- tiltak (lokal overvannsdisponering). Etappevis utbygging P.g.a. topografien egner dette område seg dårlig til etappevis utbygging m.h.t. nødvendige tiltak internt og eksternt. Kryssingspunkter for gående og syklende i kryssene Helgerødveien - Årøveien og Helgerødveien Lahellevien må utbedres før en eventuell utbygging av feltet. Miljøbelastning langs Helgerødveien vil øke. Støyskjermingstiltak må vurderes. Kollektivtrafikk Et nytt boligfelt i vil bedre grunnlaget for å oppgradere busstilbud i området. Et bedret busstilbud kombinert med parkeringsrestriksjoner i sentrum og på arbeidsplassene vil være et godt bidrag til å redusere trafikkbelastningen. Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 10
14. Opparbeidingskostnader 14.1 Generelle forhold Det er mulig å påvirke de interne opparbeidelseskostnadene for boligfelt gjennom bebyggelsesplanenes utforming, valg av tekniske løsninger og organisering og gjennomføring av planlegging og opparbeidelse. Lineær bebyggelse og grunne fellesgrøfter for VA og kabelanlegg gir rimelige kostnader pr lm /hus. Tomtebredder har også betydning. Opparbeidingskostnadene er avhengig av om man får til ensidig eller tosidig veiutnyttelse og om det er masseoverskudd/underskudd innenfor feltet. består av mye fjell i dagen. Det tilsier mye sprenging for framføring av vei, vann og kloakk og det kupperte terrenget kan gi mindre effektiv utnyttelse av veier og ledningsanlegg. 14.2 Vurdering av konsekvenser Kostnadene for eksterne tiltak på hovedveinettet som bør være på plass, beløper seg til ca 9 mill. kr. for atkomstvei fram til feltet og ca 8 mill kr. for de andre tiltakene på veinettet, totalt ca 1 mill kr. Basert på erfaringstall i kommunen stipuleres de interne kostnadene for vei- vann- og avløp til kr 15 000,- pr. boenhet, totalt 15 mill. kr. Basert på eksisterende infrastruktur nær området stipuleres eksterne kostnader for vann- og avløpstiltak til kr 10 000,- pr. boenhet, totalt 10 mill kr. Kostnadene er inkl. avgift, men ekskl. grunnerverv og erstatninger. P.g.a terreng, grunnforhold og bebyggelsesstruktur, vil kostnadene pr. boenhet være høyere enn i områder av enklere karakter, men feltet har lave kostnader knyttet til eksterne tiltak på hovedveinettet. Totale opparbeidingskostnader for anslås til ca 162 mill kr. Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 11
15. Sammendrag av forutsetninger og konsekvenser har ut fra topografi, terrengskygge og grunnforhold noen områder som ikke er egnet for bebyggelse. Området er ikke er egnet til stor tetthet. Potensial for videreutvikling er lite uten å komme i konflikt med dyrket mark. Utbygging i vil gi beskjedne negative konsekvenser for landbruket, selv om store deler av produksjonsgrunnlaget for skog i området vil falle bort. Nedbygging av dyrket mark vil være marginal innfor det foreslåtte området. Utbygging i vil gi noe negative konsekvenser for naturen. Dette gjelder spesielt for hekkende kattugle og det andre eksisterende fugle- og dyrelivet. Spesielt nordre deler av området har karakter av urørthet. Utbygging i vil være uheldig for friluftslivet ved at turområdet for nærmiljøet og spesielt Helgerød skole vil forsvinne. En bygging i store deler av vil i sin helhet fjerne områdets karakter som urørt. Utbygging i kan gi små negative konsekvenser for landskapsbildet, hvis sydskråningene i det aktuelle området forblir naturelementer. Dette kan trolig tas hensyn til ved god planlegging. Utbygging i vil kunne komme i konflikt med fornminnene i området, men dette kan trolig tas hensyn til ved god planlegging. De negative konsekvensene bør derfor ikke bli store. Utbedring av kryssingspunkter for gående og syklende i kryssene Helgerødveien - Årøveien og Helgerødveien Lahellevien I tillegg må det bygges ny atkomstvei til feltet på ca 600 m. Et nytt boligfelt på Helgerød vil bedre grunnlaget for å oppgradere busstilbud i området. Det er dårlig kapasitet på vannforsyning i området for en utbygging i. Ledning fra Nedre Gokstad til Blåstein må skiftes ut. P.g.a. kupert terreng egner ikke området seg spesielt godt til etappevis utbygging. Kostnadene for intern infrastruktur for vil bli relativt store pr. boenhet, og man forbruker et stort areal totalt sett. Kostnadene anslås til ca 15 mill kr. For eksterne tiltak er kostnadene lave og anslås til ca. 10 mill kr. for VA- anlegg og 1 mill kr. for veitiltak. Totale opparbeidingskostnader for ekstern og intern infrastruktur for anslås til ca. 162 mill. kr... Flere av grunneierne i får store deler av skogeiendommen sin omdisponert ved utbygging. En av gårdbrukerne har heltidsarbeid på gården. Alle grunneierne avstår mesteparten av sin skog. Det svekker driftsgrunnlaget og mulighetene for arbeid om vinteren. er attraktiv i forhold til nærheten til sjøen, solforhold og klima, men har noe perifer beliggenhet i f.h.t. sentrum og service. Et nytt utbyggingsområde vil dominere eksisterende lokalmiljø. Utbygging av området bør ha en lav utbyggingstakt. ligger utenfor flystøysonen, men en utbygging i området vil sjeneres av flytrafikken på Torp. Avstanden fra til sentrum vil medføre økt biltrafikk. Avstanden til dagligvarehandel og service er også så stor at den vil være bilbasert. Idrett og fritidsaktiviteter kan delvis dekkes innefor nærmiljøet. Ved en utbygging før, må det trolig bygges en ny skole til over 100 mill. kr. Utbygging av genererer 6100 kjt/d. Trafikkarbeidet er anslått til 10 mill kjøretøykilometer pr år. Forurensende utslipp til luft fra biltrafikken blir høy. Utbygging av er avhengig av at deler av Helgerødveien ombygges. Videre må følgende tiltak være gjennomført før utbygging: Gang/sykkelvei langs Årøveien på strekningen Alonso Idrettsanlegget på Helgerød. Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 12
16. Vedlegg 1. Trafikkmessige konsekvenser av boligutbygging på fem områder i Sandefjord kommune. Notat fra Rambøll AS ved Øystein Ludvigsen. Mulighetsanalyse for nye boligområder i Sandefjord 1