Samlet konsekvensanalyse kommuneplanforslaget

Transkript

1 2014 Samlet konsekvensanalyse kommuneplanforslaget [Skriv inn forfatternavn] Sandefjord kommune

2 Konsekvenser av kommuneplanforslaget som helhet Oppsummeringen tar utgangspunkt i konsekvensutredning (KU) av enkeltområder utarbeidet av Asplan Viak. Arealplanavdelingen i kommunen har også utarbeidet KU for enkelte områder og gjennomført egen delutredning for Store Bergan-området. Oppsummeringen omhandler de samme temaene som disse konsekvensutredningene. I teksten vises det til utredningsnummer (u-nr) for enkeltområder. Disse finnes i kart Framtidig bebyggelse og anlegg. Grønnstruktur (landskap, natur og friluftskvaliteter) Planforslaget ivaretar de viktigste grønnstrukturkvalitetene innenfor langsiktige utbyggingsgrenser da alle større sammenhengende grøntområdene bevares. Det viktigste unntaket fra dette er trolig Rødsåsen (u-nr 36) der deler av et større sammenhengende grøntområde med viktige verdier foreslås omdisponert til bolig. Rønningsåsen ved Store Bergan (u-nr 46) berører også et større sammenhengende grøntområde med landskapsverdi. Mange av de nye byggeområdene er randområder til bebygde områder eller mindre gjenværende åpne arealer innenfor bebygde områder. Konsekvensutredningen av enkeltområder viser at det også til disse områdene er knyttet viktige landskaps-, natur- og/eller friluftskvaliteter. Nedbygging av disse områdene vil medføre en noe fattigere grønnstruktur som hovedsakelig vil ha lokal betydning for det nærmeste boligområdet. I mange tilfeller vil konsekvensen for grønnstrukturkvalitetene også kunne avbøtes noe ved regulering. Planforslaget ivaretar i stor grad viktige turdrag og forbindelser i grønnstrukturen. Ved Kullerød vil foreslått utvidelse av Komplett (u-nr 76) være i konflikt med Geirastadirløypa. Dette vil kunne avbøtes ved å flytte traseen for Geirastadirløypa mot øst. Utbygging av Raveien 319 og 321 (u-nr 27) vil ha en særlig negativ effekt for grønnstrukturen da et viktig vilttrekk blokkeres. I forbindelse utbyggingen av E18 er det gjort omfattende investeringer for å opprettholde dette vilttrekkets forbindelse mot vest. De negative effektene for vilttrekket vil ikke kunne avbøtes ved detaljregulering. Trafoen (u-nr 78) som foreslås som ett av to alternativer vil også få negative konsekvenser for dette vilttrekket. Trafoplasseringen ved Lingelem øvre (u-nr 77) vil i så måte være en bedre løsning. Boligbygging i Ormestadvika (u-nr 7) vil kunne ha en negativ virkning for vilttrekk mot Vesterøya. Boligbygging ved Frebergåsen (u-nr 30) vil kunne ha den samme negative virkningen for vilttrekket mot både Vesterøya og Østerøya. Ut over virkningene på turveier og forbindelser ivaretar planforslaget i stor grad viktige grønnstrukturverdier utenfor utviklingsgrense i regional plan for bærekraftig arealpolitikk for Vestfold (RPBA). Unntak fra dette er enkelte nye mindre utbyggingsområder som vil ha negativ effekt for grønnstrukturen lokalt. Dette gjelder i første rekke Gamlefjellet ved Strand (u-nr 63), Herreportveien (u-nr 93) og Dronninga/Fredbergåsen vestre (u-nr 30). Kommuneplanforslaget innebærer at kartlagte og regulerte lekeplasser over 750 kvm avsettes til grønnstrukturformål. Disse får dermed en bedre sikring. I tillegg markeres større arealer til sone der det bør tas særlige hensyn til friluftsliv, bevaring av naturmiljø og landskap. Landbruk Planforslaget legger opp til en omdisponering av ca 390 daa dyrka mark, det vil si 1,1 % av det totale arealet med dyrka mark i Sandefjord kommune. Av 390 daa dyrka mark, foreslås 316 daa omdisponert til boligformål, 32 daa til offentlig/privat tjenesteyting, 43 daa til næringsbebyggelse og 1 daa til fritidsbebyggelse. Forslaget legger også til rette for noe omdisponering av dyrkbar mark. Av arealene som bidrar mest til en slik omdisponering er arealene Virik Sørby (u-nr 3) på 225 daa og arealer på Store Bergan-området (u- nr 45, 75, 78 og 81) på 43,5 daa. Det er i denne sammenhengen naturlig å vise til langsiktig utbyggingsgrense fastsatt i regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), der arealer er forhåndsklarert med tanke på utbygging frem mot år Av dyrka mark som foreslås omdisponert til byggeområde i denne revisjonen ligger 28 av 390 daa utenfor den langsiktige utviklingsgrensen i RPBA slik den er foreslått i kommuneplankartet.

3 For Store Bergan-området fremheves at det anses som viktig å avsette et større, sammenhengende område for å kunne legge til rette for god infrastruktur. I dette området er det viktig å bevare gjenværende grønne koller da disse er viktige som nærturområder/rekreasjon og for kvalitet i fremtidige boligområder. Det anses som viktig at det etableres buffersoner mellom boligområder og landbruksareal. Generelt vil buffersoner redusere ulemper for boligeiere knyttet til støy, lukt og støv og redusere forsøpling i kantsoner og tråkk på dyrka mark. En 4 meter byggegrense, slik kommuneplanforslaget legger opp til, vil kunne gi utfordringer nå det gjelder å oppnå slik tilfredsstillende buffersone. Strandsone 2 av områdene som foreslås avsatt til nye byggeområder ligger innenfor strandsonen slik denne er fastsatt i gjeldende kommuneplan. Dette er begge hytteområder (u-nr 56 Yorkstien og 57 Tallakshavn). Begge disse områdene ligger imidlertid utenfor 100-metersgrensen, og er knyttet til eksisterende hyttebebyggelse. Den tidligere strandsoneavgrensningen er tatt ut av kommuneplankartet. Fokuset flyttes fra strandsoneavgrensningen til 100-metersbeltet. Dette vil føre til en mindre streng holdning i områdene som tidligere lå i strandsonen, men lenger fra sjøen enn 100 meter. Godkjent helårsbebyggelse som tidligere lå innenfor strandsonen foreslås avmerket med ring i kartet, og vil med dette bli omfattet av bestemmelser/retningslinjer for godkjent helårsbebyggelse. Dette gjelder imidlertid ikke godkjent helårsbebyggelse innenfor 100-metersbeltet. Forslag til ny kommuneplan inneholder byggegrense mot sjø i byggeområder og i grønnstrukturområder. Fastsetting av byggegrense mot sjø nærmere enn 100 meter medfører at byggeforbudet i 100-metersbeltet som følger av plan- og bygningsloven 1.8 oppheves. Byggegrensen er fastsatt med hensikt å ivareta hensynet til landskap, rekreasjon og natur. Innføring av byggegrensen vil medføre en strengere praksis for utviklingen i de sjønære arealene, spesielt i områder avsatt til bolig. Kulturminner/kulturmiljøer Forslaget inneholder nye byggeområder som direkte eller indirekte berører automatisk fredete kulturminner/nyere tids kulturminner. Det utelukkes ikke at flere av områdene som foreslås berører ennå ikke kjente automatisk fredete kulturminner. I forbindelse med fremtidige reguleringsplaner/utbygging for områdene vil registreringer etter kulturminneloven 9 måtte gjennomføres. Støy og annen forurensning Planforslaget inneholder noen nye byggeområder for bolig lokalisert innenfor støysone for vei, tog, lufthavn og støy fra skytebane. Områdene som fremheves i denne sammenhengen er områdene langs Raveien og ved Sandefjordsveien. Boligområdet ved Peder Bogens gate vil berøres av støy fra jernbanen. Klima og energi Hoveddelen av nye områder som foreslås til bolig ligger relativt nær sentrum og/eller andre servicefunksjoner og vurderes dermed å ha ingen eller positiv effekt når det gjelder temaet klima og energi. Noen av områdene er lokalisert lenger unna disse funksjonene, og utvikling her vil i større grad føre til økt grad av bilavhengighet. Dette vil kunne avbøtes med godt kollektivtilbud. Kommuneplanforslaget legger opp til at andelen handel som tillates utenfor sentrum økes, og det legges til rette for ren kontorvirksomhet utenfor sentrum. En lokalisering av slike virksomheter utenfor sentrum anses å skape større bilavhengighet, og vurderes dermed å ha negativ effekt for klima og energi. Fordi tilgjengelighet på parkeringsplasser kan ha effekt på bilbruk, anses parkeringsbestemmelser som et virkemiddel for å fremme overgang til mer miljøvennlige reisemåter. Planforslaget innebærer at

4 minimumskravet til parkeringsplasser for boliger i sentrum reduseres, det foreslås kun maksimumskrav til næringsbebyggelse og kravet til antall sykkelparkeringsplasser økes. By og tettstedsutvikling Gjennomføring av planen vil gi delte virkninger for by- og tettstedsutviklingen. Utviklingen av de nye byggeområdene vil i hovedsak bidra til å styrke eksisterende tettstedsstruktur. Isolert sett vil dette også bidra til å styrke bysentrum. Planen åpner imidlertid for omfattende utvidelse av handelstilbudet utenfor sentrum. Ifølge gjennomførte handelsanalyser vil dette gi en reduksjon i omsetning på 14,5 % for sentrum. Innenfor bransjene møbel/interiør anslås nedgangen i omsetning i sentrum å bli hele 40 %. Planforslaget legger også til rette for økt andel kontorarbeidsplasser i næringsområdene utenfor sentrum. Dette vil mest sannsynlig redusere utviklingen av og behovet for kontorarbeidsplasser i sentrum. Konsekvensene av dette kan være redusert aktivitet og grunnlag for handelen i sentrum. De negative konsekvensene for handel og aktivitet i sentrum vil derfor alt i alt være omfattende. Det foreslås at kommende kommuneplan skal legge til rette for 1700 boenheter i nye byggeområder. 330 (20 %) av boenhetene lokaliseres utenfor den langsiktige utviklingsgrensen i den regionale planen for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Planforslaget er dermed innenfor rammene som er gitt i RPBA. Attraktivitet for boliger Kommuneplanforslaget legger i hovedsak opp til nye områder som potensielt er attraktive områder for boliger. Følgende områder trekkes frem som utfordrende: For Anillaveien nord (u-nr 8) fremheves dårlige sol- og lysforhold. I følgende områder foreslås det å åpne for boliger i allerede etablerte næringsområder; Heimdal, Sandefjord fotball på Pindsle (Komplett.no arena) samt i Peder Bogens gate. Denne blandingen av næringsvirksomhet og boliger vil være utfordrende med tanke på å få til god bokvalitet. Barn og unge Mange av de nye byggeområdene er randområder til bebygde områder eller gjenværende åpne arealer i allerede bebygde områder. Disse arealene er i mange tilfeller i bruk til lek eller egnet til det. Muligheten til utendørs lek i nærmiljøet vil dermed bli noe redusert ved gjennomføring av planen. Som nevnt under Grønnstruktur ivaretar planforslaget i stor grad de større sammenhengende grøntområdene innenfor langsiktige utbyggingsgrenser som også er viktige for barns lek. Unntak fra dette er Rødsåsen (u-nr 36) og Rønningsåsen (u-nr 46) der større sammenhengende områder som ligger innenfor langsiktige utbyggingsgrenser og som er i bruk eller egnet til lek berøres. Dette er særlig negativt for barns lekemuligheter. Planforslaget legger til rette for økt tetthet både i eksisterende og nye byggeområder. Konsekvensene av dette for barn og unge vil mest sannsynlig være delte. Økt tetthet kan i noen tilfeller bidra til at det blir lettere for barn å skape og opprettholde sosiale nettverk i nærmiljøet. Tilrettelegging for økt tetthet medfører imidlertid også at kravene til leke- og uteoppholdsarealer ved boligbygging reduseres i planforslaget sammenlignet med kommuneplanen av Dette vil i noen tilfeller medføre redusert størrelse på fellesarealer og lekearealer. Samtidig sikrer planforslaget viktige kvaliteter ved utforming av leke- og uteoppholdsareal. Dette gjelder blant annet solforhold (utenfor sentrumssonen) som er viktig for barns lek og trivsel. Skole Tabellen nedenfor viser en beregning av hvor mange nye elever hver skolekrets kan få som følge av en utbygging innenfor ubebygde eksisterende boligområder i gjeldende kommuneplan, og de nye områdene som foreslås i ny kommuneplan.

5 Skolekrets Ubebygde eks. boligområder Nye Boligområder Totalt Byskolen Virik Store Bergan Krokemoa Haukerød Fevang Mosserød Sande Helgerød Gokstad Ormestad Framnes Vesterøy Unneberg Ranvik Bugården Breidablikk Varden Det er allerede i dag et elevtall på mange skoler som overstiger skoleanleggets bygningsmessige basiskapasitet. Dette har medført brakkeløsninger på Gokstad og Mosserød barneskoler samt Bugården og Breidablikk ungdomskoler. Det er også trangt om plassen på Krokemoa, Framnes, Unneberg og Virik. Bugården ungdomskole bygges nå ut slik at plassproblemene der vil bli løst. Den foreliggende befolkningsprognose fra SSB viser at antall barn i aldersgruppen 6-12 år vil øke med nærmere 20 % frem til Dette tilsier et klart behov for å utvide skoleanleggene i kommuneplanens planperiode. De nye boligområdene, vist i tabellen overfor, kan gi størst vekst i elevtallet i opptaksområdene for Krokemoa, Store Bergan og Framnes. Også Unneberg, Helgerød, Gokstad og Ormestad kan få en klar elevøkning. Vann og avløp (VA) Kapasiteten på vann- og avløpssystemet er gjennomgående god, men ved utbygginger må det vurderes om det er nødvendig å forsterke ledningsnettet. Ved utvikling av områdene Virik/Kroken, Store Bergan, Torp Øst og næringsområdene på Fokserød må kapasiteten på hovedledningsnettet for vann og avløp forbedres. Hovedplan for Vannforsyning, Avløp og Vannmiljø, , peker på nødvendigheten av utbygging av høydebassenget på Midtås og avløpsrenseanlegget på Enga. Forventet utvikling i kommunen medfører at kapasitet i vannforsyningen, trykkforhold på ledningsnettet og behov for separering av avløpssystemet fortsatt vil ha sterk fokus. Endringer i klima gjør at nedbørsforhold og derved avrenning av overflatevann endres. For å møte denne utfordringen må kommunen skaffe seg oppdatert kunnskap om hele avløpsnettets kapasitet og med bakgrunn i en samlet plan iverksette tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å lede bort overflatevann på en forsvarlig måte.

6 Overvann og flomproblematikk skal håndteres på en god måte i kommunens planlegging og saksbehandling, slik at det benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på innbyggere, miljø, dyrka mark eller bygningskonstruksjoner i Sandefjord kommune. For å ivareta grøntområder, utnytte overvann som en ressurs og sørge for en helhetlig overvannshåndtering når byen utvikles, bør det innføres minimumskrav til blågrønne kvaliteter i områder som utbygges. Reguleringsplaner og byggesaker må i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Trafikale forhold Sørby/ Virik er det største nye byggeområdet for bolig i planforslaget. Innenfor området er det anslått at det kan bygges 800 boliger, som igjen vil kunne generere 3500 daglige bilturer. Atkomst og overordnet veisystem er ikke avklart. Aktuelle atkomster kan være mot Krokemoveien Skiringsalveien og Kjellbergveien. Dagens trafikkbelastning på midtre del av Krokemoveien ligger på rundt 4000 kjøretøy i døgnet (ÅDT). Trafikkbelastningen øker til rundt 6000 ÅDT der Krokemoveien går over i Peder Bogens gate. Innenfor langsiktig utviklingsgrense i regional plan for bærekraftig arealpolitikk er det pekt på ytterligere 450 daa i Kjellberg og Krokenområdet som mulig fremtidige boligområder. I forbindelse med områdeplanlegging av Sørby/ Virik må det utarbeides en overordnet plan for veisystem og infrastruktur, som også tar hensyn til videre utvikling av arealene på Kjellberg og Krokenområdet. Forslaget legger opp til etablering av ca 150 boliger innenfor arealer avsatt til framtidig boligbebyggelse i Store Bergan området. I tillegg er det et byggepotensiale innenfor eksisterende større boligarealer på rundt 270 boliger. Ut over de krav som er nedfelt i vedtatte reguleringsplaner forutsettes det at en utbygging henhold til forslag til kommuneplan medfører åpning av Ødegårdsveien, og etablering av en rundkjøring i krysset med fv. 303, samt etablering av tiltak for syklende og gående langs Kiserødveien. I forbindelse med en områderegulering må det også vurderes andre trafikksikkerhetstiltak. Det er knyttet usikkerhet til både eksisterende trafikktall og beregningene for ny situasjon for Hystadveien fv 303 i Store Berganområdet. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i delutredningen for Store Bergan er det forventet en trafikkøkning på ca ÅDT (til totalt ) på fv 303 rett nord for Store Bergan vei. Dette vil forverre situasjonen på utsatte strekninger og kryss innover mot sentrum. Planforslaget legger til rette for økt handel utenfor sentrum. Det legges også til rette for økt antall kontorarbeidsplasser i eksisterende og nye næringsområder. Konsekvensene av dette vil være økt bilbruk og økt trafikkbelastning på hovedveinettet. Nye næringsområder ved Kullerød og tilrettelegging for flere kontorarbeidsplasser både i eksisterende og nye næringsområder vil gi økt trafikkbelastning i vegsystemet ved Fokserød. Ferdigstillelse av E18 vil bedre kapasiteten på veisystemet i området. Det er imidlertid usikkert hvordan trafikken i Fokserødområdet vil utvikle seg når fire felt E18 åpner høsten 2014 med trafikklekkasje til Raveien på grunn av bomavgifter. Som et mulig tiltak for å hindre trafikklekkasje til sekundærvegnettet er det i forslaget lagt inn en hensynssone som muliggjør oppsetting av rushtidsbom på Raveien på strekningen mellom Lingelemveien og Tassebekk. Når effekten av E18 åpningen er klar bør det gjennomføres en større utredning av trafikksituasjonen i Fokserødområdet som grunnlag for en plan for det fremtidige veisystemet. Dette vil kunne tilsi at foreslåtte nye næringsareal på 85 daa sydøst for Kullerød syd, ikke bør tas i bruk før en slik trafikkplan og eventuelle forslag til tiltak foreligger. Kollektivtilbud I konsekvensutredningen for enkeltområder er det her lagt vekt på avstand til bussholdeplass og hyppigheten av avganger mot Sandefjord. I stor grad legger forslag til kommuneplan opp til utvikling på områder med tilfredsstillende kollektivdekning. Enkeltområder som i dag ikke har tilfredsstillende

7 kollektivdekning, er Årøveien (u-nr 12), Nes Østre (u-nr 21), Åbol (u-nr 22) og Herreportveien (u-nr 93). Radon, ras, skred, flom, erosjon I kommuneplankartet er det foreslått avmerking av hensynssoner for ras- og skredfare kvikkleire, flomfare, høyspenningsanlegg og steinsprang. Til disse sonene er det knyttet utfyllende bestemmelser som sikrer utredning/vurdering av fare knyttet til nye tiltak. Byggeområdet på Heimdal foreslås det å endre formålet fra næring til bolig. I dette området er det avmerket hensynssone for flom og områder ligger i nær tilknytning til høyspenningsanlegg. Deler av det nye byggeområdet på Sørby/Virik nr 3 vil berøres av høyspenningsanlegg. Store deler av Sandefjords arealer har høy aktsomhetsgrad når det gjelder radon. Tiltak vil bli vurdert i hver enkel reguleringsplan/rammetillatelse. For alle områder som skal utvikles, vil det stilles krav om utredning og tiltak knyttet til de overordnede hensynene i forbindelse med reguleringsplaner og rammetillatelser. Privat og offentlig servicetilbud Vurderingskriterier er i stor grad avstand til dagligvarebutikk og idrettsanlegg. Kommuneplanforslaget legger i hovedsak ikke til rette for boligutvikling som vurderes vesentlig negativ i denne sammenhengen. Unntak er Årøveien u-nr 12, Nes Østre u-nr 21, Åbol u-nr 22 og Ormestad u-nr 7.