Årsrapport 2014 Barne- og ungdomsavdelingen, Medisinsk klinikk

Årsrapport 2014 Barne- og ungdomsavdelingen, Medisinsk klinikk 08.05.15

Innhold 1. Avdelingens virksomhet i 2014... 4 2. Kvalitet og pasientsikkerhet... 5 3. Aktivitet og økonomi... 13 4. Personal... 15 5. Legemiddelfinansierte prosjekter... 17 6. Forskning og publikasjoner... 20 Vedlegg: 160315 Årsrapport 2014.docx 2

Forord I 2014 har Barne- og ungdomsavdelingen (BUA) hatt en faglig god og positiv utvikling. Vi er stolte over svært mange dyktige engasjerte medarbeider i vår virksomhet. Avdelingen skiftet navn fra 1. januar 2015 navn fra Barnesenteret til Barne- og Ungdomsavdelingen. Det er økt poliklinisk aktivitet i barneseksjonen SSK. Vi har hatt en reduksjon i antall liggedøgn, spesielt ved SSK. Samarbeid og fordeling av områdefunksjoner mellom SSA og SSK fungerer godt. Det var i 2014 nedgang i aktivitet ved SSK knyttet til behandling av kreftsyke barn. Samtidig hadde vi færre innleggelser i vintersesongen enn vanlig. Dette har ført til at vi høsten 2014 opparbeidet en arbeidsgruppe som skulle vurdere tilpasning av sengetall og drift. Vi har fortsatt hatt fokus på at øyeblikkelig hjelp pasienter snus i døren og slipper innleggelse. BUA har flere aktive forskere og antall publikasjoner med forfattere eller medforfatterskap til medarbeidere i BUA er økende. Vi ønsker fortsatt å satse på forskning som en naturlig del av vår drift og har som målsetting å engasjere flere unge forskere. Vi har et aktivt ungdomsråd som kommer med innspill til ledelsen og deltar aktivt i utforming av BUA og i drøfting rundt nye tiltak. Årsrapporten fra HABU følger vedlagt og gir et innblikk i en del sentrale områder av seksjonens virksomhet i 2014. Aktiviteten i Habu er høy og preget av høy faglig kvalitet med mye forskning. 3

1. Avdelingens virksomhet i 2014 Barne- og ungdomsavdelingen er en tverrgående avdeling i Sørlandet sykehus som tilbyr spesialisthelsetjeneste til barn og unge under 18 år. Avdelingen er organisert i en barneseksjon og en habiliteringsseksjon, lokalisert i Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK). Vi tilbyr helsetjeneste til medisinske barn opptil 18 år, mens ved innleggelse for kirurgiske, ortopediske- og ØNH-barn er tilbudet opptil 16 år ved SSK og 15 år ved SSA. BUA Avdelingsleder Barneseksjonen HABUseksjonen Barneseksjonens virksomhet Seksjonsleder Barneseksjonen SSK Barneposten SSK Nyfødtposten SSK Barnepoliklinikken SSK Barneseksjonen SSA Barne- og nyfødtposten SSA Barnepoliklinikken SSA Barneposten SSK har 22 senger fordelt på 3 enheter; infeksjon, kirurgi/ortopedi/øre-nesehals og pediatri Inkludert i sengtallet er 1,75 definert til pediatrisk dagbehandling og poliklinikk. Nyfødtintensiv SSK har 13 senger og behandler for tidlig fødte barn fra og med GA 26 uker, samt andre nyfødte som har behov for intensiv behandling. Barneposten SSA har 11 senger og tar imot barn med medisinske sykdommer og kirurgiske tilstander. I tillegg har Barneposten SSA dagenhet med 6 senger. Nyfødtposten SSA har 6 senger og behandler for tidlig fødte barn fra og med GA 34 uker, andre nyfødte som har behov for intensiv behandling stabiliseres for eventuell overflytting. Antall utskrivinger i barneseksjonen har vært relativt stabil de siste årene, bortsett fra 2014 da vi hadde nedgang i antall innleggelser i vintersesongen. Pasienttyngden har blitt betydelig høyere, særlig ved SSK. Poliklinisk aktivitet har økt jevnt, men ble redusert igjen fra 2013 ved SSA på grunn av innføring av tilstedevakt og redusert kapasitet på dagtid. Dagpasienter ved SSA er imidlertid økt. Det har vært gjennomført svært omfattende kvalitetsarbeid. HABUseksjonens virksomhet Seksjonsleder HABU Arendal HABU Kristiansand Regionalt henvisningskompetansesenter (PIH) 4

I 2014 hadde Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) høy aktivitet innenfor de fire hovedområdene til spesialisthelsetjenesten; pasientbehandling, pasient-/pårørendeopplæring, undervisning og forskning. Endret registrering av poliklinisk aktivitet har medført at det kan se ut til å være en nedgang i polikliniske konsultasjoner (ikke refusjonsberettigede) og ambulant oppfølging. Dette er en følge av at HABU, SSHF, fra 2014 har endret prosedyre for registrering av aktivitet i tråd med praksis i øvrige barnehabiliteringstjenester. Antall henviste til seksjonen har vært som de foregående år (ca. 500) og av dem er antall nyinntatte barn og unge ca. 400. I løpet av 2014 er kapasiteten styrket mht. intensive behandlingstilbud (TIOBA) til førskolebarn med autismespekterforstyrrelser (ASF). Hele tjenestetilbudet til barn og unge med ASF har hatt fokus i 2014, og det er startet opp flere kvalitetsforbedrende tiltak med økt mulighet for kognitive- og nevropsykologiske utredninger. HABU har et godt, etablert system med samarbeidsklinikker med spesialister fra Oslo Universitetssykehus. Det gjelder innenfor barneortopedi, muskelsykdommer, genetikk og autismespekterforstyrrelser. I tillegg kommer samarbeid med institusjoner innen sjeldenfeltet. HABU har de siste årene fått ansvar for oppfølging av en gruppe barn med narkolepsi, og har i den sammenhengen fått til et godt samarbeid med Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Sør-Øst. HABU har en omfattende pasientopplæring og kursvirksomhet til foreldre og fagpersoner primært fra Agder, og har videreutviklet grupperettede spesialtilbud til ungdom. Det er gjennomført ca. 20 kurs med ca. 700 registrerte deltakere. HABU SSK drifter også et pasienthotell (Familiehuset). Aktiviteten har i 2014 vært i tråd med tidligere år, men med en dreining mot at HABU s innleggelser/ familier har utgjort en betydelig større andel av overnattingsdøgnene. Program intensivert habilitering (PIH) hadde også i 2014 et utstrakt samarbeid med lokale/kommunale fagfolk rundt de deltakende barn og foreldre i PIH-grupper. Ca. 130 lokale fagfolk fra 6 ulike fylker i regionen, samt ett utenfor, har deltatt ved ulike forum i løpet av året, knyttet til samarbeid om barna. I 2014 var det flere helseregioner som etterspurte PIHs erfaringer med intensiverte behandlingstiltak, og som har hospitert for å få bedre innblikk med eget foretaks arbeid med utredning av tilbud i sine helseforetak. 2. Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientsikkerhet Audits Det har vært gjennomført 4 audits i BUA i 2014: 1. Nyfødtpost SSK. Tema: intensivkurven Intensivkurven er komplisert. Det ble gjort en survey i forkant som avdekket flere avvik. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med endringer av intensivkurven og veiledning i bruk av kurven på bakgrunn av innspillene i audit. 5

1.1.14-2.3.14 3.3.14-1.4.14 2.4.14-10.6.14 11.6.14-7.8.14 8.8.14-9.10.14 10.10.14-11.12.14 12.12.14-12.2.15 2. Nyfødtpost SSA. Tema: Sjekkliste om informasjon Bakgrunn for valg av tema: Sikre at foreldre får tilstrekkelig og adekvat informasjon om sitt barn under innleggelse i nyfødtpost, og at alle barn har primærkontakter. 3. Barnepost SSK. Tema: Transport og overflytting av pasienter til andre sykehus. Det å sikre gode overganger ved en transport er viktig i pasientsikkerhet. Det er mye som skal ordnes og bestilles ved transport og personale ønsket en fremgangsmåte for bestilling og kriterier for hvilke pasienter som skal ha følgepersonell. Audit resulterte i 3 nye prosedyrer og revidering av sjekklisten ved transport. 4. Barnepoliklinikken SSK. Tema: Organisering av poliklinikken. Det har vært en økning i polikliniske konsultasjoner fra 4629 i 2007 til 6050 i 2013. Sykepleierstillinger i poliklinikken er 2.8. Sykepleier har i større grad selvstendige konsultasjoner og det er ikke avsatt tid i ressursen til å utføre ikke planlagte ekstraoppgaver. Dette har medført at legen ikke alltid har fått den hjelpen de trenger. Hensikt med audit er å se på muligheter til å utnytte ressursene på en best mulig måte. Fagdag i Barnesenteret Årets fagdag ble gjennomført med over 100 deltakere, og har fått gode tilbakemeldinger. Tema var FASD, epilepsi, behandling av nyfødte barn med abstinens og presentasjon av masteroppgaver til nyutdannete Barnesykepleiere i BUA. Månedens prosedyre Vi har en utfordring med hvordan vi skal sikre at alle medarbeidere blir kjent med nye prosedyrer/revidering av prosedyrer. Fra mars måned innførte vi Månedens prosedyre for å løfte opp et nytt tema som alle må gjøre seg kjent med. Prosedyren ble sendt ut til alle medarbeidere i BUA av avdelingsleder i et månedsinfo brev. Sykepleiedokumentasjon Vi har registrert om det har blitt opprettet behandlingsplan i DIPS i løpet av 24 timer. Alle enhetene i Barneseksjonen har hatt en fin fremgang i opprettelse av behandlingsplan. Andel behandlingsplaner i DIPS sier ikke noe om kvaliteten på planene. Fagutviklingssykepleierne skal følge opp kvaliteten på planene. 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Utvikling oppretting av behandlingsplaner i BUA 79,7 % 78,1 % 68,8 % 64,7 % 69,7 62,9 % 63,0 % 54,9 % 42,1 % 82,0 % 73,7 % 65,7 % 86,2 % 85,7 % 76,8 % 90,9 % 89,3 % 83,1 % 79,4 % 70,6 % 73,0 % 6E-A Ba-K Ny-K Ny legemiddelkurve i Barnepost SSK Innføring av ny legemiddelkurve med brukermanual i november 2014. Evaluering av legemiddelkurve vil bli foretatt i løpet av våren 2015. 6

Pas. Desember Ventd. Desember Pas. Vent d. Pas. Vent d. Pas. November Ventd. November Pas. Vent d. Pas. Vent d. Kvalitetsregistre Innen flere fagfelt er avdelingen med i nasjonale benchmarking registre (diabetes, vekst, nasjonalt nyfødtregister). HABU deltar i kvalitetsregistrene: Cerebral pareseregister i Norge (CPRN) og Cerebral parese oppfølgingsprogram (CPOP). Barnediabetesregisteret (BDR) i kvalitetsforbedringsarbeid Det har vært avholdt møte med involverte fagpersoner (leger og sykepleiere) fra SSA og SSK. Det ble satt opp tiltak på flere forbedringsområder som skal følges opp i 2015. Resultat overlevelse, komplikasjoner Når det gjelder komplikasjonsregistre, melder vi inn neonatalregister, diabetesregisteret, ventilasjonsregisteret, samt hjemmerespirator. Behandlingskapasitet, ventetider, fristbrudd, prioritering Ventetid pr. fagområde. November Desember Ja Nei Ja Nei Radetiketter Barnesenteret 37 346 80 150 50 496 48 340 75 153 57 493 Barnesykdommer 37 317 86 124 51 441 49 309 77 124 57 433 Arendal 31 147 52 5 32 152 56 133 157 7 61 140 Kristiansand 42 170 87 119 61 289 44 176 72 117 56 293 Habilitering barn og unge 37 27 51 24 44 51 37 30 65 28 50 58 Arendal 25 6 40 5 31 11 29 7 49 5 37 12 Kristiansand 41 21 54 19 47 40 40 23 68 23 54 46 Ventetiden til poliklinisk konsultasjon er fortsatt for lang, 40-60 dager for rettighetspasienter. Vi har videreført arbeidet med å redusere antall kontrollpasienter for å redusere ventetiden for nyhenviste. En økning i andel sykepleierkonsultasjoner har likevel medført at vi fortsatt har høy andel kontroller. Vurderingstid henvisninger November snitt av antall Vurderings dager Sum Andel under 10dage r snitt av Antall Vurderings dager Desember Sum Andel under 10 dager Hele 2014 Hele 2014 Fagområde An tall An tall 201 4 BAR 3,75 370 96 % 3,47 356 96 % 4,76 4 236 93 % Arendal 2,98 161 97 % 2,38 140 99 % 3,59 1 702 96 % Habu seksjon 5,77 13 92 % 2,50 10 100 % 7,38 156 88 % Ped. seksjon generell 2,65 139 97 % 2,09 128 100 % 3,15 1 464 97 % Barnepoliklinikken, SSK 0,00 1 100 % 0,00 1 100 % 0,00 3 100 % Ped.seksjon generell 0,00 1 100 % 0,00 1 100 % 0,00 3 100 % Kristiansand 4,36 208 96 % 4,21 214 94 % 5,57 2 520 91 % Habu seksjon 9,63 32 81 % 8,78 27 81 % 12,67 300 72 % Neonatal seksjon 0,00 2 100 % 0,00 1 100 % 0,67 18 100 % Ped.seksjon generell 3,42 173 98 % 3,54 184 96 % 4,64 2 187 94 % Ped. seksjon infeksjon 7,00 1 100 % #DIV/0! 2,33 3 100 % 7

Direkte booking Andel av primærhenvisninger, inkl rettighetspasienter og de uten rett til helsehjelp, som fikk time i første brev: Oktober November Desember Akk. Totalt i BUA 48 % 51 % 43 % 45 % HABU SSA 71 % 100 % 100 % 63 % HABU SSK 80 % 56 % 91 % 75 % Barneseksjon SSA 65 % 62 % 48 % 55 % Barneseksjon SSK 33 % 39 % 29 % 33 % Kilde: O:\Adm\Øk.avd\Virk data\enhet for Virksomhetsdata - Informasjon\Indikatorer\2014\presentasjon 8dtimeavtale Vi har fortsatt en utfordring å gi time i første brev til pasienten. Dette skyldes i hovedsak utfordring i langtidsplanlegging av legeressurs på grunn av særskilte spesialiseringsområder for hver lege. Det er ofte kun 1-2 leger innefor hvert spesialfelt, og blir derfor ekstra sårbart for fravær og langtidsplanlegging. HABU-seksjonen har høyere andel direkte booking. Antall rapporterte fristbrudd i 2014, kommentar knyttet til hvor mange som FRISTBRUDD 2014 NOVEMBER DESEMBER Sum av Sum av Over frist Antall av Henvisninger Over frist Antall av Henvisninger Totalt antall Fristbrudd Totalt Antall av Henvisninger BUA 6 181 1 184 47 2086 Habu seksjon 1 24 1 14 6 191 SSA 0 7 0 3 1 51 SK 1 17 1 11 5 140 Barneseksjon 5 157 0 167 41 1878 SSA 3 84 0 87 11 932 SSK 2 73 0 80 30 944 Frist for helsehjelp er her satt i ut i fra nasjonal prioriteringsveileder for barnemedisin og habilitering. Fristen for rettighetspasienter er vanligvis inntil 3 måneder i barnemedisin. Det jobbes kontinuerlig for å redusere antall fristbrudd da kravet er 0 fristbrudd. Derfor er det viktig å øke kapasitet på poliklinikkene, redusere antall kontroller, holde god ressursplan for legene og ha gode rutiner og kapasitet for tidlig å fange opp de pasienter som nærmer seg fristbrudd, slik at time kan gis i god tid. Flere av de rapporterte fristbrudd i 2014 skyldtes reelle kapasitetsproblemer. Liggetid/belegg og korridorpasienter På grunn av mangel på observasjonspost, ligger mange akutte barn over natten og har mindre enn ett døgns liggetid. Ved Barneposten SSK er liggetiden noe lengre grunnet pasienter med alvorlig/kronisk sykdom. Vi har ikke hatt korridorpasienter. Gjennomsnitt belegg, senger og liggetid i 2014 Post Snitt senger Beleggsprosent Snitt liggetid Barnepost SSA 10,9 75,3 2,0 Barnepost SSK 22,0 70,3 2,3 Nyfødtpost SSA 6,0 43,7 6,0 Nyfødtpost SSK 13,0 66,8 7,3 8

Barneposten SSA har mer elektiv virksomhet mens Barneposten SSK har flere øyeblikkelig hjelp-opphold. Nyfødtpostene har i prinsippet kun akutte innleggelser, med unntak av noen pasienter overført fra andre sykehus. Prosjekt beleggsprosent Beleggsprosenten av døgnpasienter har de siste seks år ligget fra 60-78 % i gjennomsnittsnitt i enhetene. Overføring av behandling fra døgn til dag er en ønsket utvikling. Ved opprettelse av akutte observasjonssenger og styrket kompetanse i akuttmottak, vil flere øyeblikkelig hjelp pasienter i fremtiden kunne bli sendt hjem og gi redusert behov for senger i fremtiden. På bakgrunn av dette fikk avdelingen i oppdrag å opprette et beleggsprosjekt. I prosjektet har man vurdert fremtidig behov senger i enhetene og gjort en risikovurdering. Ut fra dette anbefalte en arbeidsgruppe per desember 2014 at man reduserer med 1 seng ved nyfødtintensiv SSK, 1 seng ved nyfødtpost SSA, 1 seng ved barnepost SSA og 2 senger ved barnepost SSK. Epikrise og epikrisetid/utsending av polikliniske notater Det sendes jevnlig purring til behandlere på epikriser som ikke er diktert eller godkjent. Det sendes ut kopi av epikrise og polikliniske notat til alle pasienter, men det gis ikke informasjonsbrev ved utskriving. Polikliniske notater sendes i hovedsak ut innen forsvarlig tid, men i perioder med høy aktivitet, kan det ta lengre tid enn ønsket. HABU sender ut tverrfaglige hovedrapporter. Indikator epikrisetid Barnesenteret 2013-2014 100% 80% 60% 40% 20% 0% jan. 13 mar.13 okt. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 Barnesenteret-A 90% 60% 66% 88% 70% 62% 80% 70% 76% 88% 85% 84% 83% 80% 87% Barnesenteret-K 84% 89% 82% 81% 74% 78% 80% 76% 76% 81% 77% 75% 87% 85% 75% mar.14 apr. 14 mai. 14 jul.1 4 aug. 14 sep. 14 okt. 14 nov. 14 des. 14 Ved Barn SSK skriver kontortjenesten i tillegg epikrisene på kirurgiske barn. Disse er ikke med i oversikten ovenfor. Intern revisjon på epikriser i SSHF Vi har gjennomført forbedringsarbeid for å gjøre innhold i epikrise og poliklinisk notat bedre, samt redusere tiden for utsendelse. En tverrfaglig prosjektgruppe ble etablert bestående av 1 LIS, 3 overleger, 3 sekretærer og kvalitetskoordinator. Kvalitetskoordinator utarbeidet en sjekkliste for vurdering av epikriser og polikliniske notat. Gruppen foretok en audit på totalt 45 epikriser og 60 polikliniske notat. Resultat viser at det er gjennomgående veldig god kvalitet på epikriser og polikliniske notat i BUA. Men det er forbedringsområder i alle enheter. 9

Pasientadministrativt arbeid oppfølging av handlingsplan BUA har hatt fokus på rapportene som viser åpne dokumenter og henvisningsperioder uten ny kontakt. Det ble i 2014 utviklet bedre rutiner for styring, rydding, kontroll og oppfølging av lister i DIPS og øvrig arbeid med punktene i handlingsplanen etter oppfølging av konsernrevisjonen 5/2013. For eksempel rydder sekretærer jevnlig i rapporter og sender påminning til behandler for godkjenning og signering, og sekretærer avslutter henvisningsperiode ved skriving når det dikteres at pasient ikke skal til ny time. Antall åpne dokumenter >14 dager 8b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle Antall åpne dokumener >14 dager Sep Okt Nov Des BAR 105 80 95 148 SSA 35 23 25 49 SSK 57 46 50 75 Ukjent 13 11 20 24 Behandlere og øvrig personell får jevnlig påminnelser om å ferdigstille åpne dokumenter. En sykepleier i posten er ansvarlig for oppfølging av åpne sykepleierdokumenter. Antall åpne henvisningsperioder uten ny kontakt i 2014: Oktober November Desember BAR 57 64 59 SSA 9 21 23 SSK 48 43 36 Åpne henv.perioder per desember: Barn SSK: 5 Barn SSA: 18 Sum Barneseksjon: 23 HABU SSK: 31 HABU SSA: 5 Sum HABUseksjon: 36 Sum Barnesenteret: 59 EkWeb prosedyrer En prosjektgruppe har jobbet med å oppdatere og samle prosedyrer på tvers i SSA og SSK, og det er utarbeidet en ny og bedre struktur på Ek-håndbok. I tillegg er det definert at det er fagsykepleiernes hovedansvar i samarbeid med Kvalitetskoordinator å vedlikeholde og 10

utarbeide nye dokumenter i EK. Det skal i BUA gjennomføres systematisk med følgende føringer: - Fagsykepleierne setter av fast tid hver uke til arbeid i EK - Fagsykepleierne møtes minimum 4 hele dager pr år til felles arbeid med prosedyrer - Fagsykepleierne skal fortløpende rapportere til kvalitetskoordinator, om hva som er gjennomført av arbeid i forhold til EK/prosedyrearbeid Avvikshåndtering og meldekultur - Alvorlige hendelser meldt etter 3-3a - Hendelsen meldt etter 3-3 - Kort beskrivelse og vurdering av avdelingens interne arbeid med avvikshåndtering, inklusive arbeid i avdelingens kvalitetsråd - Avdelingsleders vurdering av meldekultur - Avdelingens erfaring med hendelsesanalyser Det har vært 6 møter i kvalitetsutvalget. Det er meldt 330 hendelser i TQM i Barnesenteret. Av disse er 79 hendelser meldt på meldeskjema som pasientskade eller hendelse som kunne ført til alvorlig pasientskade, 3-3. Dette er en fremgang fra tidligere år. En hendelse er meldt til fylkeslegen, 3-3A. Det avviksmeldes i alle enheter i BUA. Det er fremdeles variasjon i frekvens og meldekultur. Det skal være trygt å melde og vi ønsker å bli bedre til å lære av uønskede hendelser. Behandlingstiden av uønskede hendelser er ofte lang, vi har definert at en uønsket hendelse skal være ferdig behandlet hos avdelingsleder innen 2 måneder. Smittevern I 2014 ble det besluttet at ved Ebola og annen høyrisikosmitte, skal smitteisolatet på Barneposten SSK brukes til alle pasienter. Vi har hatt opplæring i påkledning ved høyrisikosmitte. Flere sykepleiere og leger har deltatt på kurs. I tillegg har en lege fra Barneseksjonen SSK bidratt med forelesning. BUA scorer godt på prevalensregistrering. Beredskapsarbeid Vi fikk ikke gjennomført brannøvelser og slukningsøvelser for alle pga for liten kapasitet på kurset. Beredskapsplaner foreligger og oppdateres. Eksterne revisjoner Analysesenteret har gjennomført revisjoner av medisinsk koding i 2014. Pasienterfaringer/brukermedvirkning Brukerundersøkelser til familier og barn med kreft Det har vært gjennomført brukerundersøkelser til familier til barn med kreft i henhold til kreftplanen. I uke 10 var det en svarprosent på 60 % (6 svar) og i uke 36, 88 % (dvs 8 svar). Vi har evaluert resultatene og kvalitetskoordinator har hatt en presentasjon av 11

tilbakemeldingene i legegruppen, pleiegruppen og i kvalitetsutvalget etter begge registreringene. Det er svært små tall, men det er viktig å få disse tilbakemeldingene fra familiene. Vi får gode tilbakemeldinger. Vi er fornøyd med skår på 4 og 5. Spørreundersøkelse om informasjon til foreldre på nyfødtpostene Brukerundersøkelsen er et samarbeid med BUA og forskerenheten. Masterstudenter i Barnesykepleie skal utføre studien. Hensikten er å avdekke om foreldrene får tilstrekkelig informasjon under oppholdet. Spørsmålene deles inn i Akuttfase, stabil fase og v/utskrivelse. Vi har tett samarbeid med brukerrepresentanten i BUA med deltagelse i Ungdomsrådet og ulike prosesser og møtevirksomhet i avdelingen. Ungdomsråd Vi etablerte ungdomsrådet i januar 2014 der det er brukermedvirkning med deltagelse i rådet fra ungdom fra ulike pasientgrupper. Samarbeid med førstelinjetjenesten Vi har holdt eget kurs for fastlegene i barnesykdommer som en del av poliklinikkprosjektet. Det er kontinuerlig god kontakt med helsestasjoner og samarbeidsmøter gjennomføres i enkeltsaker og ved prosjekter. Overføringsmøter organiseres på langliggere eller kompliserte tverrfaglige pasienter der fastlege, helsesøster, hjemmesykepleien, kommunefysioterapeut, kommuneergoterapeut og PPT deltar Vi har gjennomført skolebesøk i klasser som har barn med diabetes og kreft, samt opplæring av personalet. Vi har også hatt nettverksmøter for alle kreftpasienter. HABU har hatt et tett og nært samarbeid med førstelinjetjenesten i 2013, hovedsakelig knyttet til enkeltpasienter. Det har vært noe samarbeid på mer overordnet systemnivå. Flere av prosjektene som HABU har, involverer omfattende samarbeid med 1. linjetjenesten, se kap. 5 Prosjekter, for omtale av disse. Nyfødttransporter En frivillig poolordning av opplærte og utsjekkede nyfødtsykepleier og overleger deltar i transportoppdrag. Det er krav fra OUS om at personell fra SSHF skal hente barn som har vært innlagt ved OUS og har behov for returtransport. Hver transport til OUS tar opp til 12 timer t/r. Barnesenteret er ikke bemannet for denne økningen. Personell i Nyfødtintensiv transportteam har hatt ny opplæring og resertifisering. Andre kvalitetsforbedrende tiltak Legemiddelutvalget (LMU) LMU består av farmasøyt, lege, kvalitetskoordinator og fagutviklingssykepleiere fra hver lokasjon i BUA. Det har blitt avholdt 4 møter. Utvalget har jobbet med blandekort, utarbeiding/revidering av legemiddelprosedyrer og Samstemming av legemiddellister. LMU Barn fikk i 2014 i oppgave av ledergruppa å implementere Samstemming av legemiddellister ved inn- og utskriving av barn. DIPS medikamentmodul skal tas i bruk sammen med samstemming som et verktøy. Arbeidet ble påbegynt i 2014 og forventes ferdig i løpet av våren 2015. Internundervisning og Øvelser Internundervisning for legene pågår jevnt 3 ganger pr. uke, og treningsøvelser pågår en gang per uke med leger og sykepleiere. I tillegg gjennomføres det HLR kurs årlig. 12

3. Aktivitet og økonomi Aktivitet I 2014 hadde BUA 3765 heldøgnsopphold. Dette er samme nivå som i 2010, men en nedgang fra 2013. Vi hadde totalt 17217 registrerte konsultasjoner. Dette var en nedgang fra 2013. I perioden 2010-2013 hadde avdelingen hatt en høy vekst i poliklinikk med en økning på 3514 konsultasjoner. Det var en vekst på 24,3 %. Aktivitetsoversikt i BUA 2010-2014: Aktivitet /År 2010 2011 2012 2013 2014 Sum antall effektive senger 56 56 56 52 52 Barneposten SSK: 24 24 24 22 22 Barneposten SSA: 13 13 13 11 11 Nyfødtposten SSK: 13 13 13 13 13 Nyfødtposten SSA: 6 6 6 6 6 Antall med.avdelingsopphold 3663 3600 3888 3744 3665 Barneseksjonen SSK 2313 2237 2439 2344 2187 Barneseksjonen SSA: 1257 1314 1315 1264 1327 Habuseksjonen SSK: 93 80 134 136 151 Sum antall liggedager: 14857 14021 13563 13780 12692 Barnepost SSK: 7366 6391 6441 5958 5567 Barnepost SSA u/nyfødt 2948 3024 2928 3039 2992 Nyfødtposten SSK: 3391 3229 2999 3530 3174 Nyfødtposten SSA: 1152 1377 1195 1253 959 Beleggsprosent, snitt : Barnepost SSK: 72,2 85,3 70 74,5 75,2 74,3 70,3 Barnepost SSA u/nyfødt: 57,9 69,7 61,3 75,3 75,3 Nyfødtposten SSK: 70 68,1 63,1 74,3 66,8 Nyfødtposten SSA: 54,5 62,9 54,9 57,5 43,7 Gj.snitt liggetid,dager Barnepost SSK: 2,91 2,62 2,47 2,34 2,2 Barnepost SSA: 2,01 2,01 1,91 2,04 2 Nyfødtposten SSK: 8,45 6,77 7,13 7,76 7,3 Nyfødtposten SSA: 7,03 7,71 6,73 7,07 6,2 Andel øyeblikkelig hjelp, % Barnepost SSK 80,3 84,2 73,9 81,5 81,45 82,26 84,9 Barnepost SSA 67,4 55,2 55,17 58,92 62,4 Nyfødtposten SSK 100 100 100 100 100 Nyfødtposten SSA 100 100 100 100 100 Antall ø-hjelp-innleggelser 3676 3416 3551 3573 3573 Antall polikliniske konsult. 14430 15529 17459 17944 17217 Barneseksjonen SSK: 6424 6517 6662 7357 7760 BarneseksjonSSA (*inkl. tlf): 4501 5227* 5791* 5231* 5188* Habuseksjonen SSK: 1825 2189 2930 3161 2858 Habuseksjonen SSA 1680 1596 2076 2195 1411 Antall med.dagbehandlinger 573 677 368 524 622 Barneseksjonen SSK 67 98 45 79 103 Barneseksjon SSA: 421 421 254 327 425 HabuseksjonSSK: 85 158 69 118 94 Antall dagpol. kjemoterapi, 59 61 142 127 46 Barneseksjon SSK: 54 57 139 123 44 Barneseksjon SSA: 5 4 3 4 2 Antall DRG-poeng innlagte/dag 4138 4510 4299 4066 Barneseksjon SSK: 2677 3033 2886 2637 Barneseksjon SSA: 1393 1323 1264 1311 Habuseksjon SSK: 67 154 149 118 Antall DRG-poeng poliklinikk 547 653 689 731 Barneseksjon SSK: 208 222 245 284 Barneseksjon SSA: 146 181 163 185 Habuseksjon SSK: 113 141 154 154 Habuseksjon SSA 80 109 127 108 13

Økonomi Driftsregnskapet per 31.12.14 viste et resultat på kr 1,117 millioner i budsjettunderskudd. Underskuddet skyldtes i hovedsak nedgang i heldøgnsaktivitet. Avdelingen hadde også innsparingskrav i 2014. Avdelingen har hatt nedgang i driftskostnader, særlig medikamenter grunnet nedgang i pasientopphold og nedgang i antall kreftpasienter. Driftsregnskap BUA 311214 Regnskap Oppr.bud. Bud.endr. Budsjett Bud.avvik Basisramme -1 936 999-1 936 999 0-1 936 999 0 ISF egen prod for egen region -81 302 658-88 315 007 0-88 315 007-7 012 349 ISF poliklinisk aktivitet -14 821 763-15 533 924 0-15 533 924-712 161 ISF egen prod. GP -1 957 354-1 534 985 0-1 534 985 422 369 Polikliniske inntekter -5 002 329-5 618 000 0-5 618 000-615 671 Sum ISF- og pol.inntekter -105 021 103-112 938 915 0-112 938 915-7 917 812 Andre inntekter -834 772-85 004 0-85 004 749 768 Interne inntekter -129 190 4 000 0 4 000 133 190 Sum andre inntekter -963 962-81 004 0-81 004 882 958 Lønn faste stillinger 121 346 660 113 593 512 4 851 143 118 444 655-2 902 005 Overtid, vikarer og ekstrahjelp -refusjon 3 090 133 5 922 072 0 5 922 072 2 831 939 Diverse godtgjørelser, kurskostn. mv. 1 974 495 1 495 016 1 029 000 2 524 016 549 521 Arbeidsgiveravgift - refusjon 17 772 563 16 910 760 771 696 17 682 456-90 107 Pensjonskostnader 25 345 692 24 426 028 919 664 25 345 692 0 Sum lønns- og personalkostn 169 529 543 162 347 388 7 571 503 169 918 891 389 348 Varekostnad 7 089 534 9 748 041 0 9 748 041 2 658 507 Kjøp av helsetjenester 1 485 851 2 215 318 0 2 215 318 729 467 Andre driftskostnader 3 908 176 5 086 396 0 5 086 396 1 178 220 Sum vare/adk- og helsetj. 12 483 561 17 049 755 0 17 049 755 4 566 194 Interne kostnader 9 590 948 10 553 327 0 10 553 327 962 379 Driftsresultat 85 618 988 76 930 551 7 571 503 84 502 054-1 116 934 Budsjettunderskudd -1 116 934 ISF og utviklingsindeks 2014 Indeks Barneseksjonen 1.tert. 2014 2.tert. 2014 3.tert. 2014 Helår 2014 Helår 2013 Avvik % Barn SSK 1,392 1,409 1,402 1,401 1,445-3,04 % Barn SSA 1,065 1,225 1,021 1,093 1,158-5,61 % Sum Medklinikk 1,071 1,087 1,072 1,077 1,103-2,36 % Tall for 2013 er omregnet med nye vekter/grupperingsregler gjeldende for 2014. Indeksen viser antall DRG-poeng del på antall pasientopphold. Enhetspris per DRG poeng var i 2014 kr 40.772. Opphold som gir mer enn 10 DRG-poeng er ikke medberegnet i indeksen, dvs at opphold med nyfødte med fødselsvekt under 1500g ikke er medregnet. Vi hadde en nedgang i ISF-indeksen fra 2013 til 2014. Dette på grunn av færre barn innlagt med diagnoser som gir høye DRG-poeng, samt endring av kodepraksis etter at vi har fulgt føringer fra Analysesenteret. Dette gjelder særlig koding av respirasjonssvikt på nyfødte og behandling med Cpap ved fysioterapi. Nedgang i antall barn med kreft kan også ha bidratt til lavere indeks. Benchmarkings- analyse, gjennomført av barnelegeforeningen, viste at indeksen var på landssnittet ved store barn, mens indeks vår for nyfødte lå under snittet. Ombygging ved SSK Barnepoliklinikken SSK er utvidet med ny luke i 2014. Dette fungerer veldig bra, og har medført større fleksibilitet og utnyttelse av poliklinikken. 14

4. Personal Stillingsoversikt Antall normerte bud årsverk pr. 31.12.14 Sum alle yrkesgrupper 233,1 Kilde: O:\Adm\Øk.avd\Bud\Bud14\04 Res\3MED\HR\03 MED Årsverk HR bud14.xlsx Rekruttering Søknad til LIS-legestillinger er god, men svært begrenset ved utlysing av overlegestillinger. Det har vært en utfordring å rekruttere overleger ved SSA. Det er stor søknad til ledige pleiestillinger, men få spesialsykepleiere eller sykepleiere med erfaring fra barneavdeling. Vi ønsker å kunne tilby flere større stillingsprosent. Det er et problem at vi ikke kan gi forutsigbare og store nok stillinger til de som ønsker det. Dette resulterer i at flere av de som er vikarer hos oss slutter. Vi har lite eller ingen reserver til å dekke uforutsett korttids sykefravær. Det er vanskelig å få kvalifisert personale som sommervikarer. Nyutdannede sykepleiere utgjør søkermengden. I Habu er søknaden god på ledige stillinger, men vi sliter md å få erfarne og godt kvalifiserte søkere. Ubesatte stillinger i forbindelse med permisjoner blir ofte stående ubesatte. Kompetansestatus i henhold til kompetanseplan Ved Barneposten SSK er det ønskelig med flere barnesykepleiere, onkologisk sykepleier og sykepleiere med kompetanse på psykisk helse og psykososialt arbeid med barn og unge. Ved Barneposten SSK har vi 1 sykepleier i videreutdanning for barnesykepleie, 2 sykepleiere går på studiet Psykososialt arbeid med barn og unge. Våre ansatte har en personlig kompetanseplan og medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Personalet har deltatt på temadager, internundervisning, fagdager og kurs/konferanser. Det er fortsatt behov for flere spesialutdannede sykepleiere. Målet i strategiplanen er minimum 70 % spesialsykepleiere, for tiden rett under 40 %. Nyfødtposten har 50 % spesialsykepleiere i tillegg har man 3 ansatte i videreutdanning. Ved Barneseksjonen SSA ble det gjennomført kompetansesamtaler med pleiepersonalet, ansatt de siste 2 år. Det gjennomføres jevnlig individuelle kompetansesamtaler etter prosedyre for oppfølging av personalet. Alle deltar på en akuttdag med fokus på HLR og ulike øvelser i akuttsituasjoner. Kritisk kompetanse/eventuelle tiltak Det jobbes med kritisk kompetanse og tiltak i forbindelse med enhetsvise kompetanseplaner. HMS-arbeid Vernerunder og MU er blitt gjennomført, og man har fulgt opp med handlingsplaner og i stor grad gjennomført medarbeidersamtaler i enhetene. 15

AML-brudd Det er store variasjoner far enhet til enhet i BUA. Det er ikke brudd i HABU-SSA. Nyfødt SSK har ikke hatt mange AML brudd. Som oftest oppstår det når uforutsett fravær kommer og det ikke finnes andre alternativer for å få dekket bemanningen. Ikke alle bruddene på barneposten SSK var reelle. Brudd har som regel vært resultat av akutt sykdom. Det er ingen brudd til planlagt aktivitet. Brudd kommer som følge av plutselige bemanningsmessige utfordringer. Sykefravær Sykefraværet var 7,14 % ved utgangen av desember 2014. Det har vært en positiv utvikling med nedgang i sykefraværet de to siste årene. Hovedsakelig har ikke fraværet vært arbeidsrelatert. Sykemeldte og gravide har hatt behov for tilrettelegging av turnus. De er fulgt opp med jevnlige oppfølgingssamtaler. Sykefravær 2014 Brutto månedsverk Med. klinikk 344 Barnesenteret 344111 344112 344121 344201 344202 344211 Barnepost SSK Barn/nyfødt SSA Nyfødtpost SSK HABU - SSK HABU - SSA HABU leger SSK Snitt 2014 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Des Snitt 2014 6,16 5,95 6,55 6,83 5,81 5,54 4,99 6,57 5,16 6,10 6,28 7,22 7,14 1 235 1 226 6,07 6,55 5,96 5,86 3,72 4,38 4,45 6,47 4,74 6,90 7,63 8,75 7,61 248,0 237,5 6,13 3,80 5,21 4,77 3,66 8,00 5,61 6,64 3,62 6,62 8,23 8,53 9,88 48,3 45,5 5,66 4,98 6,01 5,43 2,83 2,54 2,98 5,74 9,43 9,45 7,05 8,46 3,14 43,6 39,7 7,98 13,22 4,49 4,02 3,10 5,01 8,39 10,03 6,15 11,73 10,29 8,83 9,63 40,6 41,3 8,45 4,90 6,83 9,72 6,26 5,87 5,46 10,72 4,55 7,00 12,41 14,05 13,77 29,6 25,1 9,09 12,82 13,91 15,20 9,23 2,71 1,23 1,37 10,42 12,93 14,58 11,61 11,3 11,1 0,94 5,27 1,30 3,47 3,3 3,0 344212 HABU leger SSA 1,79 4,08 5,03 9,36 1,78 2,7 2,4 344221 HABU PIH 1,18 1,44 1,55 0,46 8,19 0,82 0,51 6,9 6,6 344501 Barnepol SSK 5,35 7,31 1,34 3,23 4,94 1,01 30,68 13,86 3,0 2,8 344900 Barnesenteret felles 0,97 6,02 1,25 4,00 4,1 4,1 344901 Barneseksjon felles SSK 8,73 8,47 5,33 15,12 3,19 9,65 7,85 11,49 6,13 10,17 7,73 11,66 9,05 12,4 12,7 344902 Barneseksjon felles SSA 2,27 2,83 7,31 3,72 0,17 1,13 0,89 2,96 2,25 2,02 1,12 1,70 1,68 6,3 6,7 344991 Barneseksjon leger SSK 0,96 1,77 0,60 0,53 1,97 3,47 1,00 1,21 20,8 21,8 344992 Barneseksjon leger SSA 5,75 13,64 17,35 9,89 10,56 0,92 3,10 1,04 1,96 2,69 0,58 2,71 14,1 13,8 Rett person på rett plass/arbeidsglidning Det er mål at rett kompetanse brukes på rett plass i avdelingen. Kontortjenesten ikke har hatt ressurser nok til ytterligere å overta nye oppgaver fra andre faggrupper i BUA. Reduksjon uønsket deltid Sykepleier har fått økt sin stilling på grunn av kombistillinger i forhold til poliklinikk. Det jobbes kontinuerlig for at de som ønsker økt stilling, får mulighet til dette. Innsparingskrav gjør derimot dette arbeidet vanskelig. 16

5. Legemiddelfinansierte prosjekter BUA hadde ingen legemiddelfinansierte prosjekter. 6. Prosjekter Vi har 3 prosjekter i BUA som er tildelt midler fra kvalitetsmillionen i 2014. - Utarbeiding av opplæringsmodul for leger i spesialisering i BUA - Bruk av tidlig varslingsskår i nyfødtpostene i SSHF - Kvalitetsregister over pasienter med Autismespekterfortyrrelser (ASF) I HABU I tillegg har vi 2 prosjekter fra 2013, som fortsatte og ble avsluttet i 2014. - Innføring av PEVS i barnepostene - Ek-Web Oversikt over andre prosjekter i 2014 i Barneseksjonen: - Diabetes behandlingslinje - Epilepsi hvordan sikre et tjenestetilbud med høy kvalitet og godt koordinerte tjenester for barn som utredes og behandles for epilepsi. - Pasientforløp for ervervede hjerneskader hos barn og ungdom, et samarbeidsprosjekt i Helse Sør/Øst - Uro prosjekt samarbeid mellom SSHF og Kristiansand kommune. - Pasienttilfredshet - Spesialisthelsetjenesten samhandling - Samarbeidsprosjekt mellom nyfødtpostene og barselpostene på tvers, prosjekt inn fra barsel til nyfødtposten. - Hjemmesykehus - E-læringskurs i PedSAFE - Polikliniske kontroller på riktig nivå i Barnesenteret SSHF Oversikt over prosjekter i Habu: Prosjekt spe- og småbarns psykiske Helse Sør-Øst RHF Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen deltar i et samarbeidsprosjekt med Mandal kommune (helsestasjoner og barnehager) om tidlig intervensjon der barn viser ulike tegn på mistrivsel og/eller utviklingsavvik. Dette prosjektet er videreført også i 2014 og er finansiert av Helsedialogmidler. Prosjekt våg å se våg å handle er en del av prosjekt spe- og småbarns psykiske Helse Sør-Øst RHF Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen deltar i modellkommuneprosjektet med Mandal kommune, der tema er å styrke barnehagenes kompetanse på å fange opp og utrede utviklingsavvik og mistrivsel i en tidlig fase såkalt tidlig intervensjon. Prosjektet heter Våg å se våg å handle. Prosjektgruppen har utarbeidet en tiltaksperm som nå er i bruk i alle barnehager i Mandal. Dessuten har Kathinka Aslaksen deltatt i kursvirksomhet for alle barnehageansatte om tema: hvordan oppdage barn som viser tidlige tegn på 17

utviklingsavvik og mistrivsel og veiledning på tiltakskjede. I 2014 startet evalueringsprosjekt på tiltaket Våg å se: Systematisk intervju av barnehagelærere, som skal videreføres i 2015. Prosjekt Utarbeide tiltakskjede for gravide med rusavhengighet fra tidlig graviditet til oppfølging av barnet ved 6-års alder Kathinka Aslaksen deltar i prosjekt med Kristiansand kommune og Barneseksjonen SSK: Prosjekt Utarbeide tiltakskjede for gravide med rusavhengighet fra tidlig graviditet til oppfølging av barnet ved 6-års alder. Planlagt avslutning i januar 2015. Redaktøransvar for nettbasert håndbok Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen var redaktør for nettbasert håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling. Den nettbaserte håndboken ferdigstilt i 2013. Den ligger på: http://www.nkvts.no/sites/barnemishandling. I 2014 nytt engasjement med å revidere håndboken i regi av NKVTS. Prosjekt tverrfaglig oppfølging av barn eksponert for rus i svangerskapet Samarbeid mellom HABU og Mandal kommune samt HABU og Kristiansand kommune v/forsterket helsestasjon. Seksjonsoverlege Kathinka Aslaksen og spesialpedagog Ragnhild Aulin har vært initiativtakere. Finansiering: Helsedirektoratet. Prosjekt kvalitetsregister over pasienter med autismespekterfortyrrelser (ASF) HABU startet i 2014 et prosjekt med støtte fra sykehuset, hvor målsettingen er å etablere et kvalitetsregister for seksjonens tiltak rettet mot barn med autismespekterforstyrrelser. Tidsplanen er at dette registeret skal kunne være operativt fra høsten 2015. Søknader nye kliniske tilbud I november 2012 ble det sendt en søknad fra HABU v/ Løhaugen, Skranes og Lerdal om opprettelse av en Regional kompetansetjeneste for barn med ruseksponering under svangerskapet, lokalisert til HABU SSA. Senteret skal ta imot henvisninger fra hele helseregionen og ha et ansvar for igangsetting og gjennomføring av forskning knyttet til diagnostisering, behandling og prognose hos barn med ulik type ruseksponering under svangerskapet. Søknaden ble endelig behandlet i ledermøte, Helse Sør-Øst RHF, rett før årsskifte 2014/15 og søknaden blei innvilget. Tidsplanen er at kompetansetjenesten starter opp høsten 2015. Søknader/tildelinger forskningsprosjekter effekt av arbeidsminnetrening Professor Jon Skranes ved NTNU og Phd Gro Løhaugen ved HABU SSA fikk i 2012 midler til Post doc stipend via CP-foreningen til Helse- og rehabilitering (Extra stiftelsen). Prosjektet er rettet mot barn i skolealder med cerebral parese. Denne gruppen med barn har en økt forekomst av vansker med arbeidsminne, og studiet skal se på effekten av kognitiv trening. Prosjektet er et multisenter studie som gjennomføres i samarbeid med Phd Harald Beneventi ved Østerlide og Phd Guro Andersen, leder av CP registeret/habu Vestfold. Prosjektet ble startet opp i august 2013. I løpet av høsten ble 37 barn inkludert i studiet, og halvparten av dem igangsatte trening. Datainnsamling fortsatte også i 2014. Phd-prosjekt - arbeidsminnetrening eldre 18

Phd Gro Løhaugen og overlege Susanne Hernes (Sørlandet Sykehus, Arendal) søkte Helse Sør-Øst om Phd stipend til psykolog Marianne Møretrø Flak (SSA) for å gjennomføre forskning på eldre med mild kognitiv svikt (MCI) og effekt av intervensjon i form av arbeidsminnetrening målt ved nevropsykologiske tester og kvantitativ MR. Prosjektet er et randomisert, kontrollert studie og skal gå over tre år. Søknaden ble innvilget fra Helse Sør- Øst og prosjektet ble startet opp i august 2013. Audit i HABU Det er gjennomført audit på Tverrfaglig hovedrapport. Tverrfaglig hovedrapport er sluttrapporten som sendes ut etter en utredning. 29 rapporter ble kritisk gjennomgått etter en fast mal. Mye godt utført arbeid kom fram i analysen, men også forbedringsområder å jobbe videre med. Ledelse og sekretariat for fagråd habilitering i Helse Sør-Øst Seksjonsleder Bjørn Lerdal har i 2014 vært leder av Fagråd for habilitering i Helse Sør-Øst. Leder av styringsgruppen for RHABU/OUS Seksjonsleder Bjørn Lerdal har i 2014 vært leder av styringsgruppen for Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge, Oslo universitetssykehus-ullevål, HSØ. Frambu - senter for sjeldne funksjonshemninger Seksjonsleder Bjørn Lerdal har sittet i styre for Frambu i 2014. Deltakelse i referansegruppen for prosjektet FOKUS 0-4 år PIHs enhetsleder er i referansegruppen for prosjektet FOKUS 0-4 år - Barn med sammensatte hjelpebehov ved habiliteringstjenesten i Sør-Trøndelag. Hospitering i PIH Fagpersoner fra barnehabiliteringsenheter i Helse Midt og i Helse Nord har i 2014 fått innføring i oppbygging og organisering av PIH og hospitert ved gjennomføring av grupper som ledd i egne prosjekt mot fremtidige behandlingstilbud. Deltakelse forum for ledere innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst Lederne for alle barnehabiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst har et eget samarbeidsforum. Forumet møtes en til to ganger i halvåret. Lerdal og Vestrheim har deltatt i dette samarbeidsforumet i 2014. Enhetsleder I. Vestrheim har fra august 2012 vært leder av kodegruppe oppnevnt av lederforumet. Kodegruppen har representanter fra alle Barnehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenestene i regionen. Kodegruppen leverte i 2014 både en revidert konsensusrapport og felles kortliste for prosedyrekoding i barnehabilitering (HSØ). HABUs nettside 2014 HABUs nettside www.habu.no har også i 2014 vært en viktig informasjonskilde for brukere og samarbeidsparter. Den digitale informasjonen og kommunikasjon med brukere og samarbeidsparter vil bli mer og mer viktig i fremtiden og HABU ønsker å prioritere arbeidet med nettsiden. Bruken av HABUs nettside har i 2014 hatt en liten økning fra 2013 med 16511 treff og et gjennomsnittlig antall treff pr. dag på 79,5 mot 77 i 2013. Besøket har ofte vært høyt i forbindelse med at HABU arrangerer kurs, men mange er også inne på våre 19

sider om ansatte, kurstilbud og kontaktinformasjon. Driften av nettsiden har i hovedsak vært gjort av en person, og det har vært en utfordring å holde en jevn produksjon av nytt stoff og å holde nettsiden oppdatert, samtidig med det kliniske arbeidet. Sørlandet sykehus har nå fått tilgang til ny plattform for publisering av nettsider som alle i Helse Sør-Øst skal benytte. Innen habiliteringsfeltet ble det i 2014 utarbeidet en felles mal for utforming av nettsidene til den enkelte habiliteringstjeneste og HABU regner med å kunne starte arbeidet med å bygge opp den nye nettsiden fra august 2015. 7. Forskning og publikasjoner Sørensen, Kristian; Liverød, Janne Risholm; Lerdal, Bjørn; Vestrheim, Ida Eline; Skranes, Jon Sverre. Executive functions in preschool children with cerebral palsy - Assessment and early intervention a pilot study. Developmental Neurorehabilitation 2014 NTNU SSHF Phd Gro CC Løhaugen Publikasjonsliste 2014: Vitenskapelige publikasjoner 1. Brain morphometry and cognition in young adults born small for gestational age at term. Østgård HF, Løhaugen GC, Bjuland KJ, Rimol LM, Brubakk AM, Martinussen M, Vik T, Håberg AK, Skranes J. J Pediatr. 2014 Nov;165(5):921-7.e1. doi: 10.1016/j.jpeds.2014.07.045. Epub 2014 Sep 10. 2. Follow-up at age 10 years in ELBW children - functional outcome, brain morphology and results from motor assessments in infancy. Grunewaldt KH, Fjørtoft T, Bjuland KJ, Brubakk AM, Eikenes L, Håberg AK, Løhaugen GC, Skranes J.Early Hum Dev. 2014 Oct;90(10):571-8. doi: 10.1016/j.earlhumdev.2014.07.005. Epub 2014 Aug 7. 3. Do children with cerebral palsy benefit from computerized working memory training? Study protocol for a randomized controlled trial. Løhaugen GC, Beneventi H, Andersen GL, Sundberg C, Østgård HF, Bakkan E, Walther G, Vik T, Skranes J. Trials. 2014 Jul 7;15:269. doi: 10.1186/1745-6215-15-269. 4. The Memory Aid study: protocol for a randomized controlled clinical trial evaluating the effect of computer-based working memory training in elderly patients with mild cognitive impairment (MCI). Flak MM, Hernes SS, Skranes J, Løhaugen GC. Trials. 2014 May 3;15:156. doi: 10.1186/1745-6215-15-156. 5. Brain volumes and cognitive function in very-low-birth-weight (VLBW) young adults. Bjuland KJ, Rimol LM, Løhaugen GC, Skranes J. Eur J Paediatr Neurol. 2014 Sep;18(5):578-90. doi: 10.1016/j.ejpn.2014.04.004. Epub 2014 Apr 14. 6. Executive functions in very-low-birth-weight young adults: a comparison between selfreport and neuropsychological test results. Sølsnes AE, Skranes J, Brubakk AM, Løhaugen GC.J Int Neuropsychol Soc. 2014 May;20(5):506-15. doi: 10.1017/S1355617714000332. Epub 2014 Apr 16. 7. Neuropsychological deficits in young adults born small-for-gestational age (SGA) at term. Østgård HF, Skranes J, Martinussen M, Jacobsen GW, Brubakk AM, Vik T, Pripp AH, Løhaugen GC. J Int Neuropsychol Soc. 2014 Mar;20(3):313-23. doi: 10.1017/S1355617714000034. Epub 2014 Feb 24. Øvrige publikasjoner 1. Kan trening av arbeidsminne hjelpe barn med CP? Dette spørsmålet søker vi svar på i studien Arbeidsminnetrening hos barn med CP. Vi har derfor invitert barn mellom 6 og 15 år i utvalgte fylker til å hjelpe oss. Gro CC Løhaugen, PhD og nevropsykolog, leder for HABU-Arendal, CP-bladet 4-2014 20

Bok-kapittel: Spesialpedagogikk i barnehagen, redaktør Bente Hvidsten. Kapittel 7: Føtale alkoholskader. Gro CC Løhaugen og Jon Skranes. Fagbokforlaget, 2014. Jon Skranes, MD, PhD Publikasjonsliste 2014: Publications (thesis, reports, book chapters) 1. Book chapter: Føtale alkoholskader Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) by GCC Løhaugen & J Skranes. In the book: Spesialpedagogikk i barnehagen. Fagbokforlaget, Bergen, March 11, 2014. Publications (peer-reviewed scientific articles and letters) 1. Risk of cerebral palsy in term born singletons according to growth status at birth. MO Dahlseng, G Andersen, LM Irgens, J Skranes, T Vik. Dev Med Child Neurol. 2014 Jan;56(1):53-8. 2. Neuropsychological deficits in young adults born small-for-gestational age (SGA) at term. HF Ostgård, J Skranes, M Martinussen, GW Jacobsen, AM Brubakk, T Vik, AH Pripp, GC Løhaugen. J Int Neuropsychol Soc. 2014 Mar;20(3):313-23. 3. Executive functions in very-low-birth-weight young adults: a comparison between selfreport and neuropsychological test results. AE Sølsnes, J Skranes, AM Brubakk, GCC Løhaugen. J Int Neuropsychol Soc. 2014 May;20(5):506-15. doi: 10.1017/ S1355617714000332. Epub 2014 Apr 16. PMID: 24735984 4. Brain volumes and cognition in VLBW young adults. KJ Bjuland, LM Rimol, GC Løhaugen, J Skranes. Eur J Paediatr Neurol. 2014 Sep;18(5):578-90. doi: 10.1016/j.ejpn.2014.04.004. [Epub ahead of print] PMID: 24775377 5. Gene sequences regulating the production of apoe and cerebral palsy of variable severity. E Lien, GL Andersen, Y Bao, H Gordish-Dressman, J Skranes, JA Blackman, T Vik. Eur J Paediatr Neurol. 2014;18(5):591. doi: 10.1016/ j.ejpn.2014.04.003. [Epub ahead of print] PMID: 24786335 6. The Memory Aid study: protocol for a randomized controlled clinical trial evaluating the effect of computer-based working memory training in elderly patients with mild cognitive impairment (MCI). MM Flak, SS Hernes, J Skranes, GC Løhaugen. Trials. 2014 May 3;15 (1):156. [Epub ahead of print] PMID: 24886034 7. Executive functions in preschool children with cerebral palsy - Assessment and early intervention a pilot study. K Sørensen, JR Liverød, B Lerdal, IE Vestrheim, J Skranes. Dev Neurorehabil. 2014 May 19:1-6. [Epub ahead of print] PMID: 24840746 8. Do children with cerebral palsy benefit from computerized working memory training? Study protocol for a randomized controlled trial. GCC Løhaugen, H Beneventi, GL Andersen, C Sundberg, HF Østgård, E Bakkan, G Walther, T Vik, J Skranes. Trials. 2014 Jul 7;15(1):269. doi: 10.1186/1745-6215-15-269. 9. Internet use among mothers of young children in Norway a survey of Internet habits and perceived parental self-efficacy regarding child health and disorders. LP Skranes, GCC Løhaugen, A Botngård, J Skranes. J Publ Health. July 2014 [Epub ahead of print]. 10. Development of hippocampal subfield volumes from 4 to 22 years. SK Krogsrud, CK Tamnes, AM Fjell, I Amlien, H Grydeland, U Sulutvedt, P Due-Tønnessen, A Bjørnerud, AE Sølsnes, AK Håberg, J Skranes, KB Walhovd. Hum Brain Mapp. 2014;35(11):5646-57. doi: 10.1002/hbm.22576. Epub 2014 Jun 30. 11. A Bayesian approach to the creation of a study-customized neonatal brain atlas. Y Zhang, L Chang, C Ceritoglu, J Skranes, T Ernst, S Mori, MI Miller, K Oishi. Neuroimage. 2014 Jul 12;101C:256-267. doi: 10.1016/j.neuroimage.2014.07.001. [Epub ahead of print] 12. Follow-up at age 10 years in ELBW children - Functional outcome, brain morphology and results from motor assessments in infancy. KH Grünewaldt, T Fjørtoft, KJ Bjuland, AM Brubakk, L Eikenes, AK Håberg, GC Løhaugen, J Skranes. Early Hum Dev. 2014 Aug 4;90(10):571-578. doi: 10.1016/j.earlhumdev.2014.07.005. [Epub ahead of print] 21

13. Brain morphometry and cognition in young adults born small-for-gestational age (SGA) at term. HF Østgård, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, LM Rimol, AM Brubakk, M Martinussen, T Vik, AK Håberg, J Skranes. J Pediatr 2014 Nov;165(5):921-927.e1. doi: 10.1016/j.jpeds.2014.07.045. Epub 2014 Sep 10. PMID: 25217202 14. Bone mineral density and vitamin D status in ambulatory and non-ambulatory children with cerebral palsy. AK Finbråten, U Syversen, J Skranes, GL Andersen, R Stevenson, T Vik. Osteoporos Int. 2015 Jan;26(1):141-50.PMID: 25119201 15. Structural growth trajectories and rates of change in the first 3 months of infant brain development. D Holland, L Chang, TM Ernst, M Curran, SD Buchthal, D Alicata, J Skranes, H Johansen, A Hernandez, R Yamakawa, JM Kuperman, AM Dale. JAMA Neurol 2014 Oct;71(10):1266-74. doi: 10.1001/jamaneurol.2014.1638. PMID: 25111045 Published abstracts / peer-reviewed and invited presentations at international meetings /conferences (national conferences not included) 1. Severity of cerebral palsy (CP) and polymorphisms in APOE transcription factors and the APOE gene. E Lien, GL Andersen, Y Bao, H Gordish-Dressman, J Skranes, JA Blackman, T Vik. Abstract in Dev Med Child Neurol 2014; 32. Oral presentation by Lien at the AusACPDM 7th Biennial Conference, Hunter Valley, Australia, Mar 2014. 2. Shorter Cue-P3 latency in preterm born adults with Very Low Birth Weight (VLBWs) correlates with lower scores on IQ indices. AE Sølsnes, JF Brunner, GCC Løhaugen, KAI Evensen, A-M Brubakk, J Skranes, A Håberg. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 3. Young adults born small-for-gestational-age (SGA) at term show total intracranial volume reductions compared to controls born with birth weight appropriate-for-gestational-age (AGA). HF Østgård, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, LM Rimol, AM Brubakk, M Martinussen, T Vik, MD, A Håberg, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 4. Cortical surface area at age 20 relates to intrauterine growth restriction. HF Østgård, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, LM Rimol, AM Brubakk, M Martinussen, T Vik, MD, A Håberg, J Skranes. Oral presentation by Rimol the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 5. Emotional and behavioral problems and social life in young adults born preterm with very low birth weight. IM Husby, KMT Stray, J Skranes, AM Brubakk, MS Indredavik, KAI Evensen. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 6. Visual-motor deficits relate to reduced cortical surface area in VLBW young adults. K Sripada, GCC Løhaugen, L Rimol, AM Brubakk, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 7. Early motor assessment at 14 weeks post term age is associated with later brain morphometry and later clinical outcome in ELBW children without CP at 10 year. KH Grunewaldt, T Fjørtoft, GCC Løhaugen, KJ Bjuland, L Eikenes, A Håberg, AM Brubakk, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 8. Long term clinical outcome and brain morphometry in ELBW children at 10 years compared with healthy controls. KH Grunewaldt, T Fjørtoft, KJ Bjuland, L Rimol, GCC Løhaugen, J Skranes. Oral presentation by Grünewaldt at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 9. Computerized Working Memory Training in VLBW Children at Preschool Age has positive long term effects at 8 months follow-up. KH Grunewaldt, J Skranes, AM Brubakk, GCC Løhaugen. Oral presentation by Grünewaldt at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 10. Cerebral MRI findings at one and six years of age and brain morphormetry and cognition in young adulthood in very-low-birth-weight subjects. S Aanes, GCC Lohaugen, J Skranes. Poster at the PAS meeting in Vancouver, Canada, May 2014. 22