Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital Finansiering: Norges Forskningsråd Samarbeidsorganet Helse-Midt 1
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Aktivitetsnivå hos pasienter innlagt ved 11 norske slagenheter. Resultater fra en multisenter observasjonsstudie Anne Hokstad, MD, PhD-student 2
Hjerneslag 15 000 får hjerneslag i Norge hvert år. Det er den 3.hyppigste dødsårsaken Dominerende årsak til funksjonsnedsettelse. Store konsekvenser for pasient, pårørende, helsetjeneste og samfunn Ca 85-90% skyldes hjerneinfarkt(blodpropp) Ca 10-15% skyldes hjerneblødning 3
Alvorlighet av hjerneslag (nevrologiske utfall) måles med NIHSS National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS) Milde slag: score 0-7 Moderate slag: score 8-16 Alvorlige slag: score >16 4
Vurdering av funksjon og avhengighet etter hjerneslag Modifisert Rankin-skala (mrs) mrs 0 = Ingen symptomer mrs 1 = Lette symptomer, men ingen begrensninger i dagliglivet mrs 2 = Sosiale begrensninger, men uavhengig av hjelpemidler mrs 3 = Behov for hjelpemidler, men oppegående mrs 4 = Avhengig av hjelpemidler mrs 5 = Sengeliggende med behov for kontinuerlig hjelp mrs 6 = Død 5
Bakgrunn - Behandling i slagenhet reduserer dødelighet, alvorlig funksjonshemning og sykehjemsbehov (Indredavik 1997, Cochrane 2013,Langhorne 2002) - Behandling i avdeling som kombinerer akutt slagbehandling og tidlig rehabilitering er assosiert med tidligere fysisk aktivitet og utskriving rett hjem (West et al, 2013) Vi vet ikke: - Hvilke faktorer som er viktigst i tidlig rehabilitering? Tidlig mobilisering, hyppig mobilisering, eller andre faktorer 6
Tidlig rehabilitering: Mer tid i seng tidlig etter hjerneslag er assosiert med dårligere funksjon ved 3 mnd. (OR 1.3 pr 30 min ekstra i seng for å havne i en dårligere mrs klasse) Økt fysisk aktivitet tidlig etter hjerneslag gir tidligere utskriving og bedre funksjon ved 3 mnd. Halvparten av pasientene i nyere studier blir mobilisert innen 30 timer Økt fysisk aktivitet antagelig viktigere enn timing av første mobilisering Ingen FASIT: Vi vet ikke optimalt debuttidspunkt og mengde på rehabilitering. (Bernhardt 2008, Langhorne 2010, Cumming 2011, Sundseth 2012, West 2013, Askim 2014) 7
8 Tid tilbrakt i seng fra kl 0800-1700ved ulike slagenheter i Europa og Australia (Bernhardt et al., Stroke 2008, Wellwood et al., Cerebrovasc Dis 2009, Askim et al., Int J Stroke 2011)
Formål med vår studie: 1. Sammenligne aktivitetsnivået hos akutte slagpasienter innlagt ved 11 norske slagenheter. 2. Hva kan forklare eventuelle forskjeller? 9
Study design Inclusion : Available stroke patients admitted to the following stroke units were screened for inclusion every 2 nd week: 1. St. Olavs Hospital 2. Orkanger Hospital 3. Levanger Hospital 4. Namsos Hospital 5. Molde Hospital 6. Kristiansund Hospital 7. Volda Hospital 8. Ålesund Hospital 9. Vestre Viken HF. Bærum Hospital 10. University Hospital in Northern Norway, Tromsø 11. Lillehammer Hospital Inclusion criteria: - age > 18 years - < 14 days poststroke -informed consent Exclusion criteria: - not Norwegian speaking - palliativ care - planned discharge the day of observation Baseline data: Age, sex, residence Function: premorbid and at inclusion by modified Rankin Scale (mrs) Stroke severity: NIHSS Days from stroke onset to observation Hours from admission to mobilization The day after inclusion: Behavioural Mapping from 8.00 AM to 5.00 PM 10
LEAST-studien Noen utfordringer Store avstander Til dels små sykehus Pasientene hadde korte opphold. Minimum 2 pasienter pr observasjon Kart over deltagende sykehus 11
Observasjonsmetode Behavioural mapping: Observerer pasienten hvert 10. minutt mellom 08.00 og 17.00 Noterer: -hvor er pasienten -hvem er sammen med pasienten -motorisk aktivitet 12
I tillegg ble det registrert Antall sykepleiere/hjelpepleiere på jobb dagen for observasjon Antall pasienter innlagt i avdelingen Hvor maten blir servert 13
Baseline data: Inklusjon mellom desember 2011 og juni 2013. 393 pasienter fyller inklusjonskriteriene: Baselinekarakteristika: Median (range) alder: 79 (30-100) år Mean(SD) alder 76.8 (11.2) Gjennomsnittlig NIHSS score: 7.9(7.7) poeng. Tid fra slag til observasjon: 5.2(2.9) dager 48.1% menn. 14
Oversikt over inkluderte pasienter ved ulike sykehus 100 90 93 80 70 60 50 40 30 20 10 43 33 20 30 42 11 30 48 35 21 Inkluderte Ekskluderte 0 15
Tre aktivitetsnivåer ble definert: Ligge i seng Sitte støttet i seng Sitte ute av seng Tid i seng Sitte ut av seng Forflytning Stå Gå (inkl trapp) Aktivitet i oppreist stilling Analyser: deskriptiv statistikk og Kruskali-Wallis non-parametric test i SPSS vers. 21.0 16
Baseline characteristics : Hosp1 Hosp2 Hosp3 Hosp4 Hosp5 Hosp6 Hosp7 Hosp8 Hosp9 Hosp10 Hosp11 Tot significans Number inkl. N=88 N=42 N=33 N=20 N=30 N=39 N=11 N=28 N=47 N=35 N=20 N=393 Age median Range 79.9 60-95 76.0 48-92 79.9 43-92 83.5 56-94 78.3 43-100 79.0 50-95 76.6 58-87 79.0 51-95 79.9 50-94 74.7 44-96 79.5 30-85 79.0 30-100 0.314 Days since stroke,median (IQR) 4.0 (3.0-7.0) 4.0 (3.0-7.0) 5.0 (3.0-6.0) 5.0 (3.0-6.75) 6.0 (4.0-8.25) 4.0 (3.0-7.0) 8.0 (3.0-11.0) 4.0 (3.0-6.0) 4.0 (3.0-6.0) 6.0 (3.0-9.0 ) 4.0 (3.0-5.75 ) 4.0 (3.0-5.75) 0.397 Hours from adm to mob Median IQR 10.7 2.5-20.0 7.5 2.1-16.6 6.4 1.3-22.7 9.8 1.4-26.7 6.0 1.1-25.9 6.0 2.2-18.8 17.1 3.3-50.0 4.6 1.8-14.3 15.3 3.1-26.2 8.5 2.5-22.9 18.0 3.5-52.5 8.6 2.4-21.5 0.391 Range 0-159 0-109 0-132 0-147 0-87 0-87 0-67 0-167 0-168 0-216 0-143 0-216 NIHSS (med) IQR 5.0 1.25-10.0 4.0 1.3-8.25 5.0 2.0-16.0 5.0 3.0-17.75 6.5 4.75-14.0 4.0 2.0-7.0 5.0 3.0-17.0 4.0 2.0-7.75 6.0 3.0-16.0 4.0 2.0-13.0 5.0 2.3-11.5 5.0 2.4-21.5 0.372. 17
Hospital differences in motor activity level: Time % of day Hosp1 Hosp2 Hosp3 Hosp4 Hosp5 Hosp6 Hosp7 Hosp8 Hosp9 Hosp10 Hosp1 All Signifi- in Each motor Time in high activity category 1 hospitals cans In bed Median 12.7 32.7 IQR 16.8-55.9 3.6-30.0 40.0 12.3-56.4 45.5 29.1-85.5 59.1 31.4-79.5 43.6 25.9-67.7 40.0 23.6-60.0 50.1 38.2-81.8 32.7 17.3-49.1 50.9 32.7-65.5 50.9 27.3-65.5 49.1 26.4 41,8 3.6-30.0 0.011 Sitting out of bed Median (IQR) 47.3 0.0-94.6 25.9-61.8 37.3 51.9-60.0 12.7 2.7-43.6 15.5 1.8-32.3 30.0 12.7-49.5 25.5 10.9-38.2 18.2 0-45.5 36.4 3.6-54.1 27.3 20.0-43.6 21.8 9.1-36.4 11.8 4.1-24.5 29.1 12.7-49.1 0.000 Upright 0.011 Median 9.1 13.6 10.9 11.8 (IQR) 3.6-18.2 5.5-26.4 4.5-38.2 Time sitting support 2.3-42.3 12.7 1.8-30.5 25.5 7.3-36.7 12.7 1.8-23.6 16.4 4.1-49.1 9.1 1.8-25.5 16.4 5.5-32.7 30.0 7.7-58.6 12,7 23.6-61.8 0.010 18
Median time spent in different motor activities (% of day between 8 am and 5 pm) 70 60 50 40 30 20 10 0 In bed Sitting out of bed Upright activity 19
Gjennomsnittlig tid tilbrakt i seng for alle pasienter i LEAST-studien, sammenlignet med tidligere studier 44% 20
Er det noen faktorer som er assosiert med økning i aktivitetsnivå? Uavhengige variabler Tid tilbrakt sammen med: fysioterapeut sykepleier familie Antall sykepleiere tilstede pr pasient Sykehusfaktorer : slagpasienter behandlet pr år mat servert i fellesarealet Analyser i en Mixed logistic regression model med aktivitetsnivå som avhengig variabel, korrigert for NIHSS og alder 21
Resultat fra mixed logistic regression model analyse Dependent variables Time in upright activity Time sitting out of bed Time in bed Independent variables: OR 95 % CI p-value OR 95% CI p-value OR 95% CI p-value PT with patient Nurse with patient Family with patient 1.05 0.98 0.99 1.03 to 1.08 0.97 to 1.00 0.99 to 1.00 0.000 0.007 0.156 1.03 1.02 1.00 1.00 to 1.06 1.00 to 1.03 1.00 to 1.01 0.021 0.018 0.536 0.96 1.00 1.00 0.93 to 0.99 0.98 to 1.01 0.99 to 1.01 0.006 0.724 0.960 Nurse patient ratio 0.89 0.46 to 1.70 0.722 1.08 0.52 to 2.23 0.845 1.01 0.40 to 2.54 0.981 Eating in dining area Patients per year 1.46 1.00 1.09 to 1.95 1.00 to 1.00 0.011 0.846 0.92 1.00 0.67 to 1.26 1.00 to 1.00 0.610 0.088 0.84 1.00 0.61 to 1.16 1.00 to 1.00 0.284 0.102 NIHSS 0.88 0.86 to 0.89 0.000 0.92 0.91 to 0.94 0.000 1.12 1.10 to 1.14 0.000 Age 0.98 0.98 to 0.99 0.000 1.01 1.00 to 1.02 0.006 1.00 1.00 to 1.01 0.681 22
23 Pasientenes lokalisasjon på dagtid ved de ulike sykehusene
Resultater så langt Pasientene er ute av sengen mesteparten av dagen. Men > 70% av dagen tilbringes på rommet. Signifikante forskjeller mellom sykehusene i tid man er i ulikt aktivitetsnivå. Matservering i fellesområde er sterkt assosiert med tid i stående/gående (OR1.46) Fysioterapeut tilstede er assosiert med mer tid i sittende og stående 24
Nytte av resultatene? Kan vi endre på nivå av aktivitet og hvordan? Mye tid brukes i sittende. - Kan fysioterapeut bruke mer av av terapuettiden i stående aktivitet. Bruker nå 42% Kan sykepleier bidra mer til høy aktivitet? Kan tid i sittende med pasienten, konverteres til stå/gå-trening? Kan familie bidra mer aktivt? Servering av mat i fellesarealer? 25
Acknowledgements: Funding: Liaison Committee between the Central Norway Regional Health Authority (RHA) and the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Steering commitee: Hege Ihle-Hansen,MD,PhD, Vestre Viken, Bærum Hospital Stefan Schuler, MD,PhD, Helse Nord-Trøndelag Yngve Seljeseth, MD,PhD, Helse Møre og Romsdal Torgeir Engstad, MD,PhD, UNN, Tromsø University Hospital Nils Holand, MD, Sykehuset Innlandet HF Supervisors: Torunn Askim, PhD, ass.prof, Department of Neuroscience, NTNU, Trondheim, Norway Bent Indredavik, MD, PhD, professor, Stroke unit, St.Olavs Hospital, Department of Neuroscience, NTNU, Trondheim Julie Bernhardt, PhD, ass. prof., 3 Florey Neurosciences Institutes, Melbourne, Australia All collaborating hospitals and staff Thanks also to: My research assistents: Mari Gunnes (PT) Christine S. Lundemo (nurse) Martina R. Bovim (med.student) 26