Nytt fra Petroleumstilsynet Regelverk Prioriteringer Aktuelle saker Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Ingvill Hagesæther Foss, tilsynskoordinator, flyttbare innretninger
Bakteppe om Petroleumstilsynet
Petroleumstilsynet Etablert 1972 som del av OD Skilt ut som egen etat 1.1. 2004 Lokalisert i Stavanger Rapporterer til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) 155 ansatte
Ptils matriseorganisasjon Tilsyn Fag Statoil (sokkelvirksomhet) Shell, ExxonMobil, Eni, Marathon, Gaz de France BP, ConocoPhillips, Talisman, Total, operatørselskaper som er kun i letefasen, øvrige rettighetshavere Statoil (landanlegg), Esso (landanlegg), Naturkraft, Gassco Flyttbare innretninger og boreentreprenører Øvrige entreprenører, Petoro Tilsynsoppgaver Prosjektlag Arbeidsmiljø Boring og brønnteknologi Prosessintegritet Konstruksjonssikkerhet Logistikk og beredskap HMS-styring og juss HMS komm. og samf. kont. Produktansvar for resultatområdet tilsyn ligger i hovedgrupperingene som rapporterer til tilsynsdirektørene. Personalansvaret er underlagt fagledere, som rapporterer til fagdirektøren.
Rollefordeling i petroleumsvirksomheten Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet slik at risikoen for storulykker, uønskede hendelser og arbeidsrelaterte skader og sykdommer reduseres. 12.11.2010 6
Forventninger til selskapene Petroleumsvirksomheten er landets største næring 25 prosent av BNP 24 prosent av samlede investeringer 36 prosent av statens inntekter 51 prosent av samlet eksport Nøkkeltall fra 2006 Kilde: SSB En storulykke vil ha store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser
Forventninger til selskapene Myndighetenes målsetning: Petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på HMS, basert på vilje og evne til læring kontinuerlig forbedring helhetlige HMS-vurderinger
Sanksjonsmidler Utelukkelse Politianmeldelse Tvangsmulkt Stans av aktivitet Pålegg Dialog
Koordinerte myndigheter i petroleumsvirksomheten Mål: Regelverkskrav for og tilsyn med petroleumsvirksomheten skal være helhetlig, konsistent og logisk Effektivt og ressursbesparende for myndighetene unngår å duplisere fagkompetanse Rasjonelt for næringen ett formelt kontaktpunkt mot myndighetene Pliktsubjekt Koordinering Avtaler om bistand Klif Helsetilsynet Strålevernet NSO Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Kystdirektoratet Luftfartstilsynet DSB Meteorologisk inst. Telenor Mar. Radio
Nytt (og ikke fullt så nytt) om regelverk
SOKKEL Hjemmelslover Dagens HMS-regelverk LAND Felles nasjonale forskrifter RAMMEFORSKRIFTEN Styringsforskriften Opplysningspliktforskriften Hjemmelslover Midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer Aktivitetsforskriften Innretningsforskriften Forskrifter fra Atil Forskrifter fra DSB Nasjonale og internasjonale standarder Felles regelverk: Ptil Klif Hdir Kun Ptil
fastsatt 29.4.2010 ---------------------- trer i kraft 1.1.2011 Hjemmelslover Felles nasjonale forskrifter PÅ LAND FELLES PÅ LAND OG TIL HAVS TIL HAVS Teknisk og operasjonell forskrift for landanlegg Rammeforskrift Styrings- og opplysningspliktforskrift Innretningsforskrift Aktivitetsforskrift Nasjonale og internasjonale standarder, herunder EU-standarder Ptil Hdir/Htil Klif Mattilsynet Mattilsynet
Regelverk forankring: Bakgrunn Posisjonering av flyttbare innretninger; DP og forankring er regelverksmessig likeverdige metoder Begge metodene reguleres i HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten Forankring reguleres i Ptils forskrifter to steder: Innretningsforskriften 64 (direkte referanse til Sdir ankringsforskrift) Rammeforskriften 3 om bruk av maritimt regelverk (indirekte referanse) I begge tilfeller er Sdirs forskrift adoptert i Ptils forskrifter Ankringsforskriften til Sdir er også Ptils forskriftskrav Ny rammeforskrifte trår i kraft 1.1.2011 Alle innretninger som bruker rf 3 blir underlagt Sdirs nye ankringsforskrift 12.11.2010 15
Regelverk forankring: Hva skjer nå? Likelydende brev sendt 2.11.2009 Å legge ny forskrift til grunn allerede nå anses ikke å representere avvik, men man må bruke hele forskriften samsvarsmåling mot alle tekniske krav Kan bety at nye avvik identifiseres underlegges avviksbehandling Kan velge å bruke gammel forksrift inntil ny rammeforskrift 3 trår i kraft. Når ny ankringsforskrift blir adoptert av Ptil Alle tekniske krav blir gjeldende fra dag 1 i HMS-regelverket. Ingen grace periode Samsvarsmålinger kan ikke utsettes til neste SPS 12.11.2010 16
Husk: Vedlikehold av samsvarsuttalelse (SUT) Ved mottak av diplom forplikter SUT-eier seg bl.a. til: Å vedlikeholde innretning, styringssystem og organisasjon i samsvar med gjeldende regelverk en kontinuerlig prosess Holde seg oppdatert på endringer i regelverk Til enhver tid å ha oversikt over avvik fra gjeldende regelverk Å identifisere nye regelverksavvik Også hvis det er regelverksendringer som trigger avviket. Underlegge nye avvik avviksbehandling (SF 20) ALARP-vurderinger (RF 9 om risikoreduksjon) Søknad om eventuelle unntak (RF 59 om unntak) 12.11.2010 17
Hjemmelekse (som i 2009, men nå haster det) Samsvarsmåling mot ny ankringsforskrift 12.11.2010 18
Ptils hovedprioriteringer for 2011
Ptils hovedprioriteringer (HP) for 2011 (også) Teknisk og operasjonelle barrierer Ledelse og storulykkesrisiko Risikoutsatte grupper Forebygging av skader på ytre miljø
Tekniske og operasjonelle barrierer Formål: Tekniske og operasjonelle barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt som mulig. Barrierer i denne sammenheng er sikkerhetskritiske elementer som skal forhindre, kontrollere eller begrense storulykker.
Barrierer: Styringsforskriften 2 Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, jf. 1 om risikoreduksjon andre ledd, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Den ansvarlige skal sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer.
Tilsyn med styring av storulykkeskrisiko og håndtering av barrierer Selskapet bes presentere Selskapets forståelse av barrierebegrepet og de strategier og prinsipper som selskapet legger til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, jf styringsforskriften 2. Selskapets bruk av risikoanalyser i drift, med fokus på å hindre storulykker, jf styringsforskriften 14. Ledelsens rolle, samt oppfølgende tiltak som sikrer risikoforståelse knyttet til storulykker.
Tilsyn med styring av storulykkeskrisiko og håndtering av barrierer Forts selskapet bes presentere : Oversikt over definerte storulykkescenarier på innretningen Bow-tie-diagrammer eller tilsvarende analyser for storulykkescenariene brann/eksplosjon og brønnhendelser. Krav til ytelse av barrierer knyttet til disse storulykkescenariene.
Ledelse og storulykkesrisiko Formål Ledelsen på alle nivå i næringen skal arbeide for å redusere storulykkesrisiko, og sørge for at dette arbeidet gjøres på en helhetlig måte.
Rapport: Styring av storulykkesrisiko og virksomhetsstyring En storulykke er en trussel for selskapenes måloppnåelse og for samfunnet. Styring av storulykkesrisiko representerer derfor både et behov og en plikt for selskapene. Granskninger etter større industrielle ulykker i utlandet har vist at beslutninger som selskapsledelsen tar i styring av virksomheten, uten at det er tilsiktet, kan bidra til forvitring av sikkerhetskritiske barrierer. nødvendig oversikt over og forståelse av selskapets helsetilstand kan være mangelfull og at selskapsledelsen kan overvurdere selskapets robusthet med hensyn til storulykkesrisiko. http://www.ptil.no/nyheter/rapport-styring-avstorulykkesrisiko-og-virksomhetsstyringarticle6766-24.html
Rapport: Styring av storulykkesrisiko og virksomhetsstyring Tilsynsaktiviteten tar utgangspunkt i at selskapene evaluerer praksis og forbedringsområder med hensyn til blant annet: selskapsledelsens oversikt over selskapets eksponering for storulykkesrisiko konsistens mellom selskapenes mål og strategier og deres eksponering for storulykkesrisiko selskapsledelsens evaluering av egen påvirkning på selskapets risikoeksponering
Aktuelt
RNNP risikonivå norsk petroleumsvirksomhet
RNNP risikonivå norsk petroleumsvirksomhet
RNNP risikonivå norsk petroleumsvirksomhet
RNNP risikonivå norsk petroleumsvirksomhet
Roller og ansvar Viktig at roller og ansvar er avklart og forstått ved operasjoner som involverer flere parter Både på land og på skip/innretning Forståelse av egen rolle og andres gir større mulighet for riktig aksjon når det gjelder
Kompetanse og opplæring Den ansvarlig leder har ansvar for at alle har den kompetansen de trenger Både formalkompetanse og reell kompetanse (inkl erfaring fra denne typen operasjoner) Familiarisering få innretninger eller fartøy er like Det er vanskelig å innrømme at det er noe man ikke kan
Etterlevelse av prosedyrer Det hjelper ikke med gode prosedyrer om de ikke følges Manglende etterlevelse vanlig medvirkende årsak til hendelser Etablere kultur for etterlevelse ikke vanlig tiltak? Å følge prosedyrer kan være tids- og kostnadsbesparende Er prosedyrene gode nok? Nordmenn er dårlige til å følge dumme krav
Læring av hendelser Hensikten er å unngå at det samme eller noe lignende skjer igjen Samme årsaker går igjen Virkelig bakenforliggende årsaker? Å utpeke syndebukker bidrar i liten grad Bruke tidsvinduet: 2-3 måneder Hvilke hendelser følges opp? Potensialet, ikke bare konsekvensen
Ptils nettsted hva publiseres? Alle tilsynsrapporter Alle granskingsrapporter Varsel om pålegg og pålegg Alle samtykker og SUTer Relevante hendelser og sikkerhetsmeldinger Likelydende brev til næringen Redaksjonelle artikler om relevante tema og hendelser
Kilde til mer informasjon www.ptil.no www.psa.no