Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken Klaffesykdom (forekomst) Stenose Insuffisiens Aortastenose Hos 5 % av alle > 75 år Aortasklerose (Hos opptil 25 % av alle > 65 år) Mitralinsuffisiens Betydelig grad hos 2 % Diagnostikk (og kontroll) Auskultasjon bilyd over hjertet Ekkokardiografi Symptomer Blodprøver, rtg. thorax, andre Aortastenose Aortastenose Egentlig årsak ukjent, assosiert med koronarsykdom Trikuspide klaffer vs. bikuspide klaffer (unikuspide) Gradvis forkalkning av klaffen Økning i motstand mot tømning av ve. ventrikkel Symptomer; dyspnoe, angina p., synkope, ve. ventrikkelsvikt Kontroller årlig el oftere 1
Aortainsuffisiens Bikuspide klaffer (m/u dilatasjon av aortarot) Dilatasjon av aortaroten Koronarsykdom Marfans syndrom (Ehler-Danlos og Turner syndrom) Inflammatoriske sykdommer (bl.a. Bechterew) Aortainsuffisiens Økt fylning av ve. ventrikkel Dilatasjon og eksentrisk hypertrofi Etter hvert red. anstrengelsestoleranse, dyspnoe, angina, ve. ventrikkelsvikt Kontroller årlig Evt medikamentell sviktbehandling obs. betablokkere Mitralstenose (sjelden, men økende?) Årsaker; Reumatisk feber Forkalkning (f.eks. stråleskade) Medfødt Konsekvenser; Dilatasjon av ve. atrium, atrieflimmer, pulmonal HT Dyspnoe, etter hvert red. MV Kirurgi/blokking Mitralinsuffisiens Årsaker: Degenerativ, funksjonell, reumatisk feber, endokarditt Dilatasjon av ve. ventrikkel og atrium, EF kan være normal tross sviktende ventrikkel Forverring av insuffisiensen med økende frekvens og kortere diastole Symptomer; dyspnoe, tretthet Økt risiko for atrieflimmer og embolier Dysfunksjon av pulmonalklaffen Pulmonal insuffisiens Sekundært til sykdom i ve. hjertehalvdel, etter beh. av PS Dilatasjon av hø. ventrikkel, ventrikulære arytmier Pulmonal stenose Svært sjelden, oftest medfødt (95 %) Dysfunksjon av trikuspidalklaffen Trikuspidalinsuffisiens Sekundært til ve.sidig hjertesykdom el lungesykdom Hjerteinfarkt, hø.sidig Endokarditt hos sprøytenarkomane Mb. Ebstein (medfødt), reumatisk sykdom, carsinoid sykdom Trikuspidalstenose Svært sjelden, reumatisk feber 2
Behandling Livreddende, livsforlengende, symptomlindrende Konservativ; ateroskleroseforebyggende beh. ved aortastenose (ingen dokumentasjon), sviktbeh. Kirurgi Kateterteknikk (TAVI, klipsing av mitralklaff) Kirurgisk behandling Klaffeplastikk Med el uten bruk av kunstig materiale Mitralinsuffisiens, MitraClip, aortainsuffisiens Implantasjon av kunstig ventil Biologiske ventiler (fra kalv/gris) Mekaniske ventiler Aorta-conduit, aortagraft Åpen hjerteoperasjon med hjerte-lunge-maskin 3
Komplikasjoner til kirurgi Mekaniske ventiler: tromboembolisme, blødninger rel. til antikoagulasjon Biologiske ventiler: degenerasjon Paravalvulær lekkasje, fistel, ventilløsning, pannusinnvekst, ventiltrombose, endokarditt Rehabilitering etter kirurgisk behandling Ikke lenger klaffesyk, men Ofte annen hjertesykdom i tillegg Annen komorbiditet, høy alder Fysisk aktivitet Ingen restriksjoner dersom fullstendig korreksjon av klaffen og det ikke er annen hjertesykdom som har betydning Ved annen hjertesykdom; rehabiliteringsopplegg i forhold til gjeldende retningslinjer/råd for aktuelle tilstander Rehabilitering etter kirurgisk behandling Fysisk aktivitet Starte forsiktig 2-3 uker etter operasjonen, som regel ingen begrensning etter 3 mnd. I tidlig fase etter operasjonen er man oppmerksom på rytmeproblemer (A-EKG, 24 t Holter-registrering) Trening som etter ACB-operasjon Evt hensyn til kronisk hjertesvikt, rytmeforstyrrelser Oppfølging etter kirurgisk behandling Ikke lenger klaffesyk, men alltid klaffepasient Kontrollopplegg 3 mnd.- og 12 mnd.- kontroll med ekko cor Kliniske kontroller årlig, individualisert Ekko cor etter 5 år ved biologisk ventil, deretter årlig Ekko cor hvert 10. år ved mekanisk ventil V/ klaffeplastikk ktr. med ekko cor etter 3 år og hvert 5. år V/aortagraft ktr. med CT aorta INR-kontroller hos pas. med mekanisk ventil Endokarditt Sjelden, men alvorlig Vanligste årsak er bakteriemi i dagliglivet (potent mikrobe) Tannpuss, tygging + disposisjon Feber u/klar årsak, nattesvette, leddsmerter, vekttap Antibiotikaprofylakse europeiske retn.linjer fra 2009 (konsensus) Kun til pas. med høyest risiko v/høyrisiko tannbeh. Pas. med kunstig hjerteventil el med kunstig materiale ved hjerteklaffeplastikk God munnhygiene, tannlegebesøk jevnlig TAVI (Transkateter aortaventil implantasjon) Stentmonterte biologiske klaffer som kan komprimeres og innsettes ved perkutan kateterteknikk 2002 første gang brukt i menneske (Cribier) Indikasjon; Pas. med alvorlig aortastenose som er avslått for konvensjonell kirurgi Høyrisiko, betydelig komorbiditet, funksjonsnivå Perioperativ risiko; Alder, tidligere hjertekirurgi, nyresykdom, lungesykdom 4
TAVI TAVI- CoreValve Utføres ved de 4 største regionsykehusene; OUS, UNN Tromsø, St. Olavs H. Trondheim, Haukeland US Bergen (2010) Feiringklinikken fra 2013 3 CE-godkjente klaffer på dagens marked EdwardsSapiens CoreValve (Symetis) TAVI- EdwardsSapiens TAVI Komplikasjoner Cerebrovaskulære hendelser Paravalvulær lekkasje Feilplassering Ledningsforstyrrelser, behov for PM Endokarditt (< 1 %) Ventiltrombose Blødning fra innstikksteder Resultater- TAVI 2010: 20 000 utførte prosedyrer i hele verden 2011: 40 000 2012: 50 000 Norge; ca 200 prosedyrer utført i 2012 Pr. aug. 2012 utført til sammen ca 350 prosedyrer i Norge Økt livskvalitet og overlevelse Kostnadseffektivitet? Rehabilitering etter TAVI Pas. med gj.snittsalder > 80 år Komorbiditet, fysisk funksjonsnivå Mobilisering så fort det ikke blør fra punksjonsåpningene Tar noe tid før full effekt av behandlingen Restdefekter, hjertesviktsymptomer, atrieflimmer, koronarsykdom Kontroller som ved biologiske klaffer 5
N. Russo et al.: Cardiac Rehabilitation after transcatheter aortic valve implantation: a single centre experience. ESC Congress 2011 Juli 2008- April 2011 Vurdere sikkerhet og effekt av tidlig hjerterehabilitering hos pas. > 75 år etter TAVI 45 TAVI 48 savr (kontroller) Gjennomsnittsalder 82,1 ± 3,6 Oppstart ca 14 dager etter implantasjon, opphold ca 16 dager 1 dropout i hver gruppe Konklusjoner Intensiv, treningsbasert hjerterehabilitering er like gjennomførbart, trygt og effektivt hos eldre pas. etter TAVI som etter ventilkirurgi. Hjerterehabilitering anbefales hos TAVI-pasienter for å bedre gjenvinning av fysisk kapasitet og red. behovet for lang liggetid i akuttavdelinger Kilder Oppfølging av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi. Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, OUS Ullevål. Hjerteforum NR 2-2012; vol 25 MitraClip- perkutan behandling av mitralinsuffisiens. Svein Rotevatn, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus. Hjerteforum NR 1-2011; vol 24 Vurdering av pasienter for reparasjon av aortaklaffen. Trygve Husebye, Hjertemedisinsk avdeling, OUS Ullevål. Hjerteforum NR 1-2011; vol 24 Perkutan innsetting av ny aortaventil. Christian Hall, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Hjerteforum NR 1-2008; vol 21 Perkutan behandling av aortaklaffefeil. Yngvar Myreng, Feiringklinikken. Hjerteforum NR 4-2008; vol 21 Kontroll av pasienter som har gjennomgått klaffekirurgi. Svend Aakhus, Kai Andersen, Odd Geiran og Gunnar Smith, Ullevål og RH. Hjerteforum NR 1-2010; vol 23 Guidelines on the management of valvular heart disease (version 2012)European Heart Journal (2012) 33, 2451 2496 Transkateter aortaventilimplantasjon ved aortastenose. Terje K. Stigen, Børge Schive, Torvind Næsheim, Rolf Busund. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:562 ESC Congress 2011. TAVI: heading for mainstream and low-risk surgical patients? 30 Aug 2011 Kunnskapssenteret.no Metodevarsel nr 03 2012. Kateterbasert implantasjon av aortaklaffer Klaffefeil: Diagnose og oppfølging på primærlegenivå. Terje Skjærpe. Kardiologi. Klinisk veileder. Endokardittprofylakse. Cecilie Risøe. Kardiologi. Klinisk veileder. Moderne aktivitetsbasert 4-ukers hjerterehabilitering med vekt på tilbakeføring til arbeidslivet. Jostein Grimsmo, Rehab.avdelingen, Feiringklinikken. Hjerteforum NR 1-2009; vol 22 6