Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?



Like dokumenter
Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

Behandling av type 2 diabetes. Dag Hofsø Overlege, PhD

Blodsukkersenkende behandling. Behandlingsalgoritme høsten 2018

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Diabetes og fysisk aktivitet

Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes?

Hva er et kvalitetsregister?

NYE DIABETESMEDIKAMENTER, HVA BØR DEN GENERELLE INDREMEDISINER KUNNE?

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

DIABETES(DM) OG HJERTE

Diabetes. Many patients with diabetes in Norway remain above CV risk factor control goals

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Diabetes. Diabetes. Diabetes i Norge. Many patients with diabetes in Norway remain above CV risk factor control goals

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes Kåre I. Birkeland

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Nytt om behandling av type 1 diabetes. Kåre I. Birkeland. Professor/overlege

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler LØ/LR/EJI

Nye blodsukkersenkende

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Post EASD: Blodsukkersenkende medikamenter hvilke er trygge å bruke i dag? Trond Jenssen MD, PhD Oslo Universitetssykehus UIT Norges Arktiske

Diabetes og fysisk aktivitet

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Diabetes og seinkomplikasjonar

Kombinasjonsbehandling ved diabetes type 2. Fastlege Kristian Furuseth

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Et bedre liv med diabetes

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Kvinner og hjertesykdom

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Rådsavgjørelse : Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709)

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Nye antidiabetika 2013

Koronarsykdommens epidemiologi

Stabil angina pectoris

Diabetesbehandling hos eldre. Tore Julsrud Berg

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Åsne Bakke, Sept 2014

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Stabil angina pectoris

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Diabetesbehandling i Norge NSAM Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir

Kliniske studier innen diabetes og hjerte-/kar ved Endokrinologisk avdeling/hormonlaboratoriet

Utvikling av nyresvikt

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Stabil angina pectoris

Et bedre liv med diabetes

Norsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

Nasjonalt Diabetesforum 2017 Hva kan vi lære av de siste års store diabetesstudier? Kåre I. Birkeland. Professor/overlege Universitetet i Oslo/OUS

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

DIABETES HOS ELDRE. Tore Julsrud Berg

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Saken ble innklaget av GlaxoSmithKline AS. Gebyr ,-.

Bør vi aktivt senke homocysteinnivået hos de eldre pasientene?

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Beste livsstilsråd ved diabetes og overvekt

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon Statens legemiddelverk

Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Et forslag til behandlingsretningslinjer ved diabetes type 2 Strategier og evidens. Kåre I. Birkeland Avd.leder,prof.dr.med

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Refusjonsrapport preparat til behandling av type 2 diabetes

Diabetes i svangerskapet

Koronarsykdommens epidemiologi

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon. Maria Radtke Nidaroskongressen 2015

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Hvorfor må mennesker med revmatiske leddsykdom passe ekstra godt på hjertet? Anne Grete semb Hjertespesialist og seniorforsker

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes

Blodsukkermålingsutstyr - praktisk bruk og feilkilder. Reidun L. S. Kjome, cand. pharm., ph.d. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Transkript:

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt Vektnedgang Fysisk aktivitet Kolesterol-reduserende Blodtrykkskontroll

Hva vi vil unngå Store arterier: Hjerteinfarkt Cerebrovaskulære hendelser Claudicatio Plutselig død Små arterier: Retinopati Nefropati Fotsår Nerver: Nevropati Impotens

Blodsukker og risiko UKPDS 35, BMJ 2000

Blodsukkerkontroll UGDP (The University Group Diabetes Program), 1970 RCT, 5 grupper, 200 i hver gruppe Tolbutamide (1. generasjon SU-prep) Phenformin (1. generasjon biguanid) Insulin etter blodsukker Insulin fast dose Placebo Resultat: Mortalitet RR=2,9 (p=0,005) med Tolbutamid RR=4,0 (p=0,04) i Phenformin-gruppe Insulingrupper påvirket ikke mortalitet eller komplikasjoner

UKPDS Protocol written 1976 Recruitment 1977-1991 End of study Sept. 1997 Clinical Centres 23 Type 2 diabetic patients 5102 Person years follow-up 53,000 Funding 23 million

Patient Characteristics 5102 newly diagnosed Type 2 diabetic patients Age 25-65 years mean 53 y Gender male : female 59 : 41% Ethnic group Caucasian 82% Asian 10% Afro-caribbean 8% Body Mass Index mean 28 kg/m 2 Fasting plasma glucose (fpg) median 11.5 mmol/l HbA 1c median 9.1 % Hypertensive 39%

Randomisation of Treatment Policies Main Randomisation n=4209 (82%) 3867 342 allocated to metformin Conventional Policy 30% (n=1138) Intensive Policy 70% (n=2729) Sulphonylurea n=1573 Insulin n=1156

9 HbA 1c cross-sectional, median values HbA 1c (%) 8 7 Conventional Intensive 6 0 6.2% upper limit of normal range 0 3 6 9 12 15 Years from randomisation

Change in Body Weight 7.5 cross-sectional, mean values 5.0 Intensive kg 2.5 0.0 Conventional -2.5 0 3 6 9 12 15 Years from randomisation

Any Diabetes Related Endpoint 1401 of 3867 patients (36%) First occurrence of any one of: diabetes related death non fatal myocardial infarction, heart failure or angina non fatal stroke amputation renal failure retinal photocoagulation or vitreous haemorrhage cataract extraction or blind in one eye

Any Diabetes Related Endpoint (cumulative ) % of patients with an event 60% 40% 20% 0% Conventional (1138) Intensive (2729) p=0.029 1401 of 3867 patients (36%) Risk reduction 12% (95% CI: 1% to 21%) 0 3 6 9 12 15 Years from randomisation

Diabetes Related Deaths % of patients with an event 30% 20% 10% 0% (cumulative) Conventional (1138) Intensive (2729) p=0.34 0 3 6 9 12 15 Years from randomisation 414 of 3867 patients (11%)

Microvascular Endpoints (cumulative) % of patients with an event renal failure or death, vitreous haemorrhage or photocoagulation 346 of 3867 patients (9%) 30% 20% 10% 0% Conventional Intensive p=0.0099 Risk reduction 25% (95% CI: 7% to 40%) 0 3 6 9 12 15 Years from randomisation

Aggregate Clinical Endpoints Relative Risk & 95% CI RR p 0.5 1 2 Any diabetes related endpoint Diabetes related deaths All cause mortality 0.88 0.90 0.94 0.029 0.34 0.44 Myocardial infarction 0.84 0.052 Stroke 1.11 0.52 Microvascular 0.75 0.0099 Favours intensive Favours conventional

Randomisation Main Randomisation 4209 Overweight 1704 Non overweight 2505 Conventional Policy 411 Insulin or Sulphonylurea 951 Intensive Policy 1293 Metformin 342

Any diabetes related endpoint overweight patients proportion of patients with events 60% 40% 20% 0% Conventional (411) Intensive (951) Metformin (342) M v C p=0.0023 M v I p=0.0034 0 3 6 9 12 15 Years from randomisation

Diabetes related deaths overweight patients proportion of patients with events 40% 30% 20% 10% 0% Conventional (411) Intensive (951) Metformin (342) M v C p=0.017 M v I p=0.11 0 3 6 9 12 15 Years from randomisation

Aggregate Endpoints, Metformin plus SU-preparat Relative Risk & 95% CI Median follow up 6.6 years RR p 0.1 1 10 Any diabetes related endpoint 1.04 0.78 Diabetes related deaths All cause mortality * 1.96 1.60 0.039 0.041 Myocardial infarction Stroke Microvascular 1.09 1.21 0.84 0.73 0.61 0.62 Favours added metformin * interpret with caution in view of small numbers : 26 deaths on sulphonylurea plus metformin versus 14 deaths on sulphonylurea alone Favours sulphonylurea alone

Metformin in Overweight Patients compared with conventional policy 32% risk reduction in any diabetes-related endpoints p=0.0023 42% risk reduction in diabetes-related deaths p=0.017 36% risk reduction in all cause mortalityp=0.011 39% risk reduction in myocardial infarction p=0.01

UKPDS Oppsummering: Metformin reduseres risiko for senkomplikasjoner hos overvektige God blodsukkerkontroll reduserer risiko for mikrovaskulære komplikasjoner Kombinasjon Metformin og SU er kanskje ugunstig Medikamentspesifikke effekter?

Pioglitazone, Proactive 2005 Lancet, 2005

Blodsukker, glitazoner

42 RCT 15565 i behandlingsgrupper, 12282 i i placebogrupper OR hjerteinfarkt 1,43 (1,03-1,98) OR død 1,64 (0,98 2,74)

Blodsukker, ACCORD-trial, 2008

Hovedendepunkt: første tilfelle av ikke-fatalt hjerteinfarkt eller slag, eller CVD-død

ADVANCE RCT, 11 140 pasienter Intensiv eller vanlig blodsukkerkontroll Behandling med Gliclazide (SUpreparat, ikke i Norge) 5 års oppfølging Endepunkter: Kardiovask død, hjerteinfarkt, slag

Blodsukker, ADVANCE

Blodsukker, ADVANCE, 2008

Veterans Affairs study 1791 veteraner, 11 års varighet på diabetes, RCT Intensiv vs. vanlig blodsukker 5.6 år Endepunkter hjerteinfarkt, slag, kardiovask død, hjertesvikt, karkirurgi, koronar sykdom eller amputasjon pga. ischemi

Veterans affairs Ingen redusert dødelighet Ingen redusert forekomst av primært endepunkt Heller ikke forskjell i forekomst av mikrovaskulære komplikasjoner

Blodsukkerkontroll ved type 2 Reduserer mikrovaskulære komplikasjoner noe Påvirker i liten grad overlevelse og makrovaskulære komplikasjoner, avhengig av preparat? Rosiglitazon gir mer makrovaskulære komplikasjoner Kombinasjon SU-prep og Metformin gir mer makrovaskulære kompl?

Oppsummering UGDP: Høyere mortalitet med Tolbutamid og Phenformin Ikke påvist gunstig effekt av bedre blodsukkerkontroll med insulin UKDPS: Gunstig effekt av Metformin hos overvektige Gunstig med mer intens blodsukkerkontroll,- men bevegelig mål Proactive: Actos,- ga 0,5% ned til HbA1c 7,0, men medikamentspesifikk effekt? Rosiglitazone: Ugunstig? Accord: For lavt med 6,5%. Ikke bra med blanding av for mange medisiner? Rosiglitazone-effekt? Advance: Ned mot 6,5%, gunstig for mikrovaskulære komplikasjoner. Effekt av Gliclazid? Veterans affairs study: Stor blodsukker-reduksjon ned til 7%, ikke medikamentspesifikk. Ingen effekt. For sent? Safety-studier mhp. Incretiner: Ikke skadelig.

Hvor lavt? Feil spørsmål? Medikamentspesifikke effekter? Hva du kan gjøre for å få et langt og friskt liv: Røykekutt, mosjon, Blodsukker: Kontroll tidlig nok Med rette tiltak (Kost, mosjon, Metformin, og så hva?) Ikke så aggressivt blodsukkerfokus hvis langvarig diabetes med middels/dårlig kontroll?