LANDBRUKSBAROMETERET 2015

LANDBRUKSBAROMETERET 215

Landbruksbarometeret 215 INNHOLD Norsk landbruks løpende utvikling dokumenteres i mange forskjellige former og med et sammensatt kildegrunnlag. Landbruksbarometeret ønsker å samle dette og være en presentasjon av situasjonen i næringen, som heretter vil komme hvert andre år. Her dokumenteres utviklingen i bondens forventninger, oppfatning av egen situasjon og planer framover. Videre synliggjøres omfanget av næringen. Målet er å vise fram næringens omfang og sentrale øko - nomiske størrelser i forhold til øvrig norsk produksjon og vise hva landbruket bidrar med i samfunnsøkonomien. Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri blir stadig viktigere i norsk produksjonsliv med omlag 2 % av industriarbeidsplassene. Antall industriarbeidsplasser totalt synker og produksjonen flytter seg geografisk fra innlandet til kysten. Nå er det like mange sysselsatte i jordbruk og næringsmiddelindustri i Hedmark og Oppland, som i all annen industri til sammen i disse fylkene. Kjøttindustrien er den største sektoren innenfor matindustrien og sysselsetter om lag 12 arbeidstakere, omlag 2 mer enn hele fiskeri industrien. Disse industrisektorene har også omtrent samme omsetning. Til tross for høy verdiskaping er norsk selvforsyning nede i om lag 4 prosent og Norge er blant de industriland i verden med lavest selvforsyning. Vi håper 215 blir et godt år for norsk produksjon fra jord til bord. Oslo, april 215 Arild Bustnes, Norges Bondelag Jan Kollsgård, Felleskjøpet Agri Anders Sigstad, Landkreditt Bank Kjell Bruvoll, Innovasjon Norge DEL 1 - HVA MENER BONDEN? Lønnsomhet 4 Landbruksbarometeret om undersøkelsen 5 Mye arbeid og lite fri 6 Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner 9 Holdninger til å være bonde 11 DEL 2 - RÅVAREGRUNNLAGET Arealet 14 Struktur 19 Animalsk produksjon 2 Økologi 24 Skog 25 DEL 3 - NÆRINGSMIDDELIDUSTRI Økonomi og inntjening 28 Del 4 - LANDBRUK I SAMFUNNET Omsetning og inntekt 32 Næringsstøtte 33 Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri 34 Innovasjon og FoU 36 Investeringer 38 Import og eksport 4 DEL 5 - NORDMENNS FORBRUK OG HELSE Forbruk i Norge 44 Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge 45 Dagligvaremarkedet 46 Selvforsyning 47 Situasjonene på korn 48 Verdikjeden for mat i samfunnet 5

DEL 1 HVA MENER BONDEN?

Hva mener bonden Bedre lønnsomhet Nær halvparten av gårdbrukerne beskriver lønnsomheten på gårdsbruket som enten ganske bra (46 prosent) eller veldig bra (2 prosent). Dette er en forbedring fra fjorårets undersøkelse, der 38 prosent svarte ganske bra og 2 prosent svarte veldig bra. Den andre halvparten oppgir i år at lønnsomheten er enten ganske dårlig (4 prosent) eller veldig dårlig (8 prosent), mot 58 prosent til sammen i fjor. Vi har tatt utgangspunkt i svarene og laget en enkel indikator der vi ser på differansen mellom de som har oppgitt «veldig bra» og «ganske bra» og de som har oppgitt «ganske dårlig» og «veldig dårlig». Undersøker vi hvordan synet på lønnsomhet er i de ulike landsdelene, finner vi store variasjoner. Best vurderer gårdbrukerne i Trøndelag og Rogaland lønnsomheten. Gårdbrukerne i Nord- Norge, Telemark og Agder-fylkene og på Vestlandet er derimot mer misfornøyd enn fornøyd med lønnsomheten. Det er også i disse fylkene vi finner størst arealavgang i jordbruket. Til en viss grad henger synet på lønnsomhet sammen med hvilke produksjonsretninger som dominerer i de ulike fylkene. De fleste produsentgruppene har overvekt blant de som heller i retning av at lønnsomheten er bra. De som trekker i motsatt retning er kornprodusentene og de som holder sau. Her svarer henholdsvis seks og ti prosent flere dårlig enn bra. Det var disse produsentene som var minst fornøyde i fjor også. Det kan være flere grunner til at gårdbrukerne opplever lønnsomheten som bedre i år enn i fjor. Blant annet var det en atskillig bedre både korn- og fôrhøst i 214 enn i 213. Og det gode jordbruksoppgjøret i 213 fikk virkning først i 214. På spørsmål om hvordan lønnsomheten på bruket vil være om ett år, fordeler bøndene seg omtrent likt med hvordan de vurderer dagens lønnsomhet, men det er ti prosent som svarer at de ikke er sikker. Veldig bra 2 Ganske bra 46 Ganske dårlig 4 Veldig dårlig 8 Ikke sikker 4 Tabell 1. Hvordan vil du beskrive lønnsomheten (driftsresultatet på ditt gårdsbruk i dag? Veldig bra 3 Ganske bra 43 Ganske dårlig 36 Veldig dårlig 8 Ikke sikker 1 Tabell 2. Hvordan tror du lønnsomheten på gårdsbruket ditt vil være om ett år? 2 1 12 15 6 5 4 36 48 3 24 24-1 -4 2 1 12-2 -3 Østlandet -19 Telemark og Agder -18-23 Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Figur 1. Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom landsdelene -1-2 -6 Korn Frukt, grønt, potet -1 Kumelk Sauehold Slaktegris Egg og fjørfe Storfekjøtt Figur 2. Lønnsomhetsindikator og variasjon mellom produksjonsretningene -2 Skog 4 Landbruksbarometeret 215

Hva mener bonden LANDBRUKSBAROMETERET om undersøkelsen Diagrammene og tabellene i denne delen av Landbruksbaro meteret er utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse blant gårdbrukere gjennomført av AgriAnalyse i perioden 11. februar til 4. mars 215. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post. Tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført i 214. Illustrasjonsfoto : Shutterstock Utvalget består av 3482 aktive gårdbrukere som er tilfeldig hentet fra Produsent registeret. 1184 personer svarte, noe som gir en svarprosent på 33. Antallet svar er tilstrekkelig høyt til at vi med rimelig grad av sikkerhet kan si noe om forskjeller mellom landsdeler og ulike produsentgrupper. Andel av Landsdel Antall respondenter Andel hele populasjonen (SSB) Østlandet 417 4 38 Telemark og Agder 57 6 8 Rogaland 112 11 1 Vestlandet 2 19 21 Trøndelag 37 17 15 Nord-Norge 18 7 8 Produksjonsretning Antall respondenter Andel Korn 316 3 Frukt, grønt og potet 69 7 Kumelk 369 35 Sauehold 336 32 Slaktegris/smågris 75 7 Egg og eller fjørfe 55 5 Storfekjøtt 352 34 Skog/tømmer 284 27 Landbruksbarometeret 215 5

Hva mener bonden Mye arbeid og lite fri Nær fire av ti gårdbrukere oppgir at de jobber 2 timer eller mer på gårdsbruket i året, noe som er mer enn ett fulltids årsverk (175 timer). Antallet timer henger sammen med hvilken produksjonsretning det er på gården, og om gårdbrukeren har annet arbeid ved siden av gårdsbruket. For eksempel oppgir mer enn sju av ti melkeprodusenter at de jobber mer enn 2 timer på gården. I den andre enden av skalaen oppgir hver tredje at de jobber under tusen timer i året. Dette gjelder halvparten av kornprodusentene, mot bare tre prosent av melkeprodusentene. Mange bruker også både hjelp fra ektefelle, familie og leid hjelp på gården. På fire av ti gårdsbruk anslås det at arbeidsmengden er minst oppe i 3 timer i året, mens bare 23 prosent, eller under en fjerdedel, oppgir at bruket drives med under tusen timer i året. 2 15 1 5 15 < 5 timer 18 12 13 16 11 11 5 999 1 1499 15 1999 2 2499 25 2999 > 3 timer Figur 3. Hvor mange timer arbeider du selv på gårdsbruket i løpet av ett år? 2 3 Ikke sikker 17 16 17 15 14 13 1 9 1 5 4 < 5 timer 5 999 1 1999 2 2999 3 3999 4 4999 > 5 Ikke sikker Figur 4. Kan du anslå hvor mange arbeidstimer som brukes på gårdsbruket ditt i løpet av ett år? (Ta med eget arbeid, families og leid hjelp) 6 Landbruksbarometeret 215

Hva mener bonden Korn Skog og tømmer Storfekjøtt Egg og fjørfe Slaktegris/smågris 4 31 21 2 25 16 11 23 21 2 4 48 56 64 64 Landbruket har alltid vært preget av at mange av yrkesutøverne har hatt arbeid utenom gårdsbruket. I vår undersøkelse oppgir bare 43 prosent av gårdbrukerne at de ikke jobber utenom gårdsbruket, mens om lag hver tredje oppgir at de har heltidsarbeid utenom. 23 prosent oppgir at de jobber deltid. Sauehold 41 25 33 Kumelk 9 22 7 Frukt, grønt, potet 25 29 46 Alle 34 23 43 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Ja, heltid Ja, deltid Nei Også her er det store forskjeller mellom de ulike produksjonsretningene. Fire av ti kornprodusenter oppgir at de har heltidsarbeid utenfor bruket, mens under én av ti av melkeprodusentene oppgir det samme. Blant melkeprodusentene oppgir sju av ti at de ikke jobber ved siden av. Figur 5. Har du arbeid utenfor bruket i dag? Leiekjøring/snøbrøyting Utleie av driftsbygninger eller bolighus, jordbruksareal/bortfeste av tomter Bearbeiding av skogvirke Blomsterproduksjon Hester Gardsturisme, camping, jakt, fiske, hytteutleie Videreforedling og eller salg av gardsprodukter, gårdsmat, lokal mat Inn på tunet, besøksgård, gårdsbarnehage 1 3 3 6 7 8 17 25 Et alternativ til arbeid ved siden av bruket er å ha tilleggsnæringer med utgangspunkt i ressurser som finnes på bruket. Over halvparten, 52 prosent, oppgir at de driver med tilleggsnæring i en eller annen form. Mest vanlig er leiekjøring for andre eller snøbrøyting, som oppgis av 25 prosent. Utleie av driftsbygninger, bolighus og jordbruksareal eller bortfesting av tomter på gården oppgis av 17 prosent. Nye næringer som gårdsturisme, camping, jakt og fiske oppgis av åtte prosent og gardsmat og servering av seks prosent. Annet 1 Ingen tilleggsnæring 48 2 4 6 Figur 6. Drives det tilleggsnæringer med utgangspunkt i gårdens ressurser, og i så fall hvilke? (flere svar er mulig) Landbruksbarometeret 215 7

Hva mener bonden Det er likevel landbruksproduksjonen som «ligger i bunnen» når tilleggsnær - ingene produseres. To av tre oppgir at landbruksproduksjonen er viktigst, mens 19 prosent oppgir at tilleggsnæringen har størst betydning for økonomien. Telemark og Agder skiller seg ut som den landsdelen der tilleggsnæringene har aller størst betydning i forhold til den tradisjonelle landbruksproduksjonen. Østlandet Telemark og Agder Rogaland Vestlandet Trøndelag 56 66 66 66 66 14 17 17 13 15 31 17 17 21 19 Tilleggsnæringene er likevel den mest lønnsomme tidsbruken for de som har den. Hele 6 prosent oppgir at de har bedre betalt per time for denne enn for landbruksproduksjonen. 24 prosent oppgir at timebetalingen er best for landbruksproduksjonen deres, mens 1 prosent svarer at det er om - trent den samme, og fem prosent er usikre på hva som gir best timebetaling. Nord-Norge Alle 56 65 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Landbruksproduksjonen De er omtrent like viktige Tilleggsnæringen Figur 7. Er det landbruksproduksjonen eller tilleggsnæringene som betyr mest for økonomien på ditt bruk? (Med tilleggsnæringer menes næringer med utgangspunkt i gårdens ressurser) 27 16 18 19 Fotograf: Odd Mehus 8 Landbruksbarometeret 215

Hva mener bonden Standarden på driftsapparatet og investeringsplaner 8 6 53 58 61 48 65 56 57 53 51 4 32 29 26 36 29 28 3 33 2 1 9 5 4 11 2 8 7 17 15 15 12 3 3 Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Gris Egg og fjørfeproduksjon Svært bra Ganske bra Både og Ganske dårlig Svært dårlig 1 1 7 Storfekjøtt Skog, tømmer Alle 5 Figur 8. Hvordan vil du beskrive standarden på driftsapparatet og driftsbygninger på gårdsbruket samlet sett? Mer enn seks av ti oppgir at driftsapparatet på gårdsbrukene deres er enten «ganske» eller «svært bra». At det motsatte er tilfelle, altså «ganske» eller «svært dårlig», oppgis bare av seks prosent. Det er imidlertid en tredjedel som oppgir at det er «både og». Det er ikke veldig store forskjeller mellom de ulike produksjonene, men svineprodusentene ser ut til å ha det beste driftsapparatet, mens saueholdet er mer «både og». Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Gris Egg og fjørfeproduksjon 17 19 2 18 23 27 Dette reflekteres også til en viss grad i svarene på spørsmål om i hvilken grad det er behov for investeringer i driftsapparatet. 21 prosent av alle oppgir stort behov. Behovet er størst i melkeproduksjonen, mens egg og fjørfe og svin i minst grad oppgir stort behov tett fulgt av kornprodusentene. Storfekjøtt Skog, tømmer Alle 1 2 3 Figur 9. I hvilken grad er det behov for investeringer i driftsapparatet på gårdsbruket ditt? Andeler som oppgir «stort behov». 21 21 23 Landbruksbarometeret 215 9

Hva mener bonden Selv om 21 prosent oppgir at det er et stort investeringsbehov på deres bruk, planlegger bare 16 prosent å investere minst 5 kroner i driftsapparatet de nærmeste 12 månedene. Det er ikke noe automatisk overlapp mellom de som oppgir stort behov for investeringer og de som planlegger slike. Det er høyest andel blant melkeprodusentene, og lavest andel blant de som driver med sau. Korn Frukt, grønt, potet Kumelk Sauehold Gris Egg og fjørfeproduksjon Storfekjøtt 12 16 16 2 23 23 27 Skog, tømmer 2 Alle 16 1 2 3 Figur 1. Kan du anslå i kroner hvor mye disse investeringene og vedlikeholdet vil komme på? (Andeler som har oppgitt mer enn kr 5,-.) Fotograf: Bjørn H. Stuedal 1 Landbruksbarometeret 215

Hva mener bonden Holdninger til å være bonde Bondeyrket har høy anseelse i samfunnet 16 29 33 17 5 Jeg trives godt som bonde 13 14 37 45 Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården 11 21 31 23 14 Jeg vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket 9 19 31 28 14 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 11. Hvor enig eller uenig er du i påstandene om bondeyrket over? Først ser vi på hvordan bonden selv vurderer sitt yrke. Han og hun mener yrket nyter forholdsvis svak anseelse i samfunnet. Likevel oppgir 45 prosent at de er helt enig i at de trives godt som bonde, og ytterligere 37 prosent er ganske enig. Til påstanden Jeg ser lyst på framtidsutsiktene på gården er det flere som er enig enn uenig, mens nesten hver tredje svarer at de verken er enig eller uenig i påstanden. Det er noe flere som er enig i at de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket enn de som er uenig i påstanden, men hver tredje svarer verken eller. Norsk landbrukspolitikk er forutsigbar Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse Det er nødvendig med en videre strukturutvikling i landbruket mot større og færre bruk Det bør bli enklere å omsette landbrukseiendom Konsesjonsordningen i husdyrproduksjonene bør mykes opp Melkekvotene må avvikles på sikt 2 6 25 32 17 44 43 52 22 3 35 23 24 26 2 2 21 19 14 17 1 2 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 12. Hvor enig eller uenig er du i påstandene om landbrukspolitikk over. 46 9 7 6 13 5 6 6 Det er også stilt spørsmål om hvordan landbruket bør utvikles videre. Aller mest uenig er gårdbrukerne i at melkekvotene må avvikles på sikt. Videre følger påstanden om at norsk landbrukspolitikk er forutsigbar, noe nær sju av ti er uenige i. Man er heller ikke enig i at strukturutviklingen må fortsette eller at konsesjonsordningen i husdyrproduksjonene bør mykes opp. Noe færre er uenige i at det bør bli enklere å omsette landbrukseiendommer. Derimot er man i høy grad enig i påstanden «Det er ikke samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse». Her svarer mer enn tre av fire at de er helt eller ganske enig, mens bare åtte prosent er uenig. Landbruksbarometeret 215 11

Hva mener bonden Ett av spørsmålene viser en markert endring fra 214 til 215. Dette er påstanden om at bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret sist vår. Her var nær to av tre enige i 214 (om 213-oppgjøret), mens andelen sank til under fire av ti i 215 (214-oppgjøret). 215-undersøkelsen 33 32 25 7 3 214-undersøkelsen 17 21 29 25 8 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % 1 Helt uenig 2 3 Verken uenig eller enig 4 5 Helt enig Figur 13. Hvor enig eller uenig er du i at bøndene har grunn til å være fornøyd med jordbruksoppgjøret sist vår. Fotograf: Oddrun Karlstad 12 Landbruksbarometeret 215

DEL 2 RÅVAREGRUNNLAGET

Råvaregrunnlaget Arealet 1 2,1 3% 1, Dekar 8 6-5% -5% -4% -4% -3% -6% -7% -6% -4% -3% -5% -,1 4-9% -11% -12% -12% -13% -,1 2-16% -,2 -,2 214 Jordbruksareal Endring 2-214 (Gjennomsnitt hele landet: -5,4%) Figur 14. Jordbruksareal i drift, 214, etter fylke (1 dekar) og prosentvis endring i perioden 2-214 (høyre akse). Kilde: SSB og AgriAnalyse I 1939 hadde Norge 11 millioner dekar jordbruksareal i drift, mens det i 214 er 9,859 millioner dekar jordbruk sareal i drift. Norsk jordbruksareal har falt med litt over fem prosent i landsmålestokk siden år 2, med særlig stort fall i Sør-Vest og i Nord-Norge. Rogaland representerer et unntak der jordbruksarealet har økt. Noe av arealendringene kan skyldes overgang til GPS-målinger. 14 Landbruksbarometeret 215

Råvaregrunnlaget 3 4 3 3 3 2 Norsk kornareal har falt med 14 prosent fra 21. Noe av arealet har gått ut av produksjon og noe har gått over til grasareal. 1 dekar 3 1 3 2 9 2 8 2 7 2 6 2 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Figur 15. Utvikling i kornareal i Norge fra 2 til 214. Kilde: SSB Akershus og Oslo Østfold Hedmark Nord-Trøndelag Vestfold Korndyrking er i hovedsak knyttet til Oslo og Akershus, Østfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Kornareal har falt i alle fylker med unntak av trønderfylkene. Størst nedgang er det i Agder - fylkene og i Rogaland i perioden 21 til 214. Buskerud Oppland Sør-Trøndelag Telemark Rogaland Møre og Romsdal Aust-Agder Vest-Agder Nordland 1 2 3 4 5 6 7 Dekar Figur 16. Areal av korn i 1 dekar fordelt på fylker. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 215 15

Råvaregrunnlaget Potet 1,3 % Korn 29,9 % Norsk jordbruksareal brukes i hovedsak til fôr til husdyr, hvor 68 prosent er grovfôr mens 3 prosent er korn. Om lag 2 prosent av kornet går til matkorn, men det varierer fra år til år avhengig av blant annet værforhold under innhøsting. Grønnsaker,7 % Bær,2 % Frukt,2 % Figur 17. Arealfordeling av vekster i Norge, 214. Kilde: SSB Grovfôr 67,7 % Pelsdyr og andre husdyrprodukter 1,9 % Korn, oljefrø 9,1 % Poteter 2,3 % Kjøtt 39,3 % Hagebruk 13,4 % Andre inntekter 1,2 % Ull,4 % Melk og kjøttproduksjon er kjernen i norsk jordbruksproduksjon, med sine om lag 7 prosent av total jordbruksproduksjon målt i omsetning. Frukt og grønt samt korn utgjør den andre bærebjelken i norsk jordbruk. Egg 3,4 % Melk 29, % Figur 18. Totalinntektene (produksjonsinntekter og tilskudd) fordelt på produksjoner 214. Kilde: Totalkalkylen for landbruket. 16 Landbruksbarometeret 215

Råvaregrunnlaget Arealet med potet faller fortsatt, mens nedgangen i antall foretak har flatet ut. Antall dekar med grønnsaker på friland har stabilisert seg, mens antall foretak fortsetter å falle. 12 1 8 18 16 14 12 Foretak 6 1 8 Dekar 4 6 2 4 2 - - 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Foretak potet Foretak grønnsaker på friland Areal potet (høyre akse) Areal grønnsaker på friland (høyre akse) Figur 19. Antall jordbruksbedrifter med grønnsaker og antall dekar med grønnsaker og poteter. Kilde: Resultatkontrollen Foretak 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 3 25 2 15 1 5 Dekar Arealet for frukt har stabilisert seg på om lag 2 dekar. Det har også antall foretak med frukt. Arealet for bær har økt med ni prosent fra 213 til 214, samtidig som antall foretak med bær har gått ned med tre prosent. Foretak frukt Foretak bær Areal frukt (høyre akse) Areal bær (høyre akse) Figur 2. Antall jordbruksbedrifter med frukt og bær samt antall dekar. Kilde: Landbruksdirektoratet Landbruksbarometeret 215 17

Råvaregrunnlaget Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark har variert mellom 23 dekar og rundt 1 dekar de siste 2 årene, og trenden viser en stabil utvikling de siste tre årene på i underkant av 1 dekar omdisponert areal. 25 2 15 779 9637 8961 364 435 8813 661 1166 1 5 4456 88 4889 9486 1324 9663 1261 5123 117 1313 2223 1554 1332 14225 13457 11653 1224 742 68 7643 6611 851 745 79 469 838 5556 6687 3894 6648 4211 6567 416 562 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Dyrka jord Dyrkbar jord Figur 21. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark fra 1993 til 213. Kilde: Landbruksdirektoratet og KOSTRA På fylkesnivå ser vi betydelig utflating fra perioden 2-26 til perioden 27-214 når det gjelder endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift. Særlig i Agderfylkene, Hordaland og Oppland tyder det på at stordriftsfordelen er i ferd med å være tatt ut for enkeltbruk. Endring Endring Endring 2-26 27-214 2-214 Østfold 25 % 12 % 4 % Akershus 21 % 13 % 39 % Oslo 28 % -21 % 22 % Hedmark 31 % 15 % 53 % Oppland 27 % 8 % 35 % Buskerud 35 % 8 % 5 % Vestfold 27 % 12 % 45 % Telemark 38 % 6 % 5 % Aust-Agder 46 % 3 % 52 % Vest-Agder 47 % 2 % 5 % Rogaland 29 % 11 % 38 % Hordaland 39 % 3 % 41 % Sogn og Fjordane 35 % 8 % 48 % Møre og Romsdal 36 % 8 % 49 % Sør-Trøndelag 31 % 13 % 5 % Nord-Trøndelag 29 % 13 % 45 % Nordland 38 % 8 % 51 % Troms 43 % 17 % 71 % Finnmark 44 % 14 % 66 % Hele landet 33 % 1 % 47 % Tabell 3. Endring i jordbruksareal per jordbruksbedrift fordelt på fylke. Kilde: Jordbruksdirektoratet 18 Landbruksbarometeret 215

Råvaregrunnlaget Struktur Utviklingen i gjennomsnittlig antall dekar per bruk har vært jevnt stigende på hele 2-tallet. 8 7 6 25 2 5 4 3 15 1 2 1 5-2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 - Antall jordbruksbedrifter (SSB) Gj.snitt dyrka jord per foretak i drift (SSB) Figur 22. Antall bruk og gjennomsnittlig areal per bruk. Kilde: SSB 4 35 3 35,3 321,1 37,7 289,2 273,9 266 248,4 245,2 242 Ikke overraskende ligger de største brukene målt i dekar per jordbruksbedrift på Østlandet, mens de minste brukene ligger på Sørlandet og Vestlandet. 25 2 224,6 223,2 29 194,4 23 15 166,3 165,9 159,9 141,4 127,6 1 5 Figur 23. Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift i 214 fordelt på fylker. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 215 19

Råvaregrunnlaget Animalsk produksjon Fotograf: Odd Mehus Antall bruk med husdyr har falt særlig mye blant storfeprodusenter, til tross for at det har vært noen nyetableringer med ammekuproduksjon. Gardsbruk med høner har stabilisert seg på om lag 2 jordbruksbedrifter, noe som er en nedgang på 2 prosent fra 26 til 214. Øvrige produksjoner har hatt en nedgang på 1 posent(sau), 2 prosent (storfe, svin) og 3 prosent (geit). 3 25 2 15 1 5 Storfe Sauer over 1 år Mjølkegeiter Svin Høner 2 26 214 Figur 24. Jordbruksforetak med husdyr. Kilde: SSB Strukturendringen i husdyrproduksjonen fortsetter. Gjennomsnittlig antall melkekyr per bruk har økt fra 14 i år 2 til 25 i år 214. Det er kun svineproduksjonen som har vist en nedgang i gjennomsnittlig antall slaktesvin per bedrift fra toppnivået i 26 med 668 svin i gjennomsnitt per bruk. 2 27 214 Storfe i alt 35 46 58 Kyr i alt 14 18 23 Mjølkekyr 14 19 25 Ammekyr 7 12 15 Sauer over 1 år 43 56 62 Mjølkegeiter 72 83 18 Avlssvin 31 57 8 Slaktesvin 92 174 231 Høner 851 1 885 2 11 Tabell 4. Gjennomsnittlig antall husdyr per bedrift. Kilde: SSB 2 Landbruksbarometeret 215

Råvaregrunnlaget 8 7 6 25 2 Antall melkebruk er mer enn halvert siden år 2. Alle bruksstørrelser unntatt de med over 3 melkekyr, har avtatt. 5 4 3 15 1 2 1 5 2 26 214 1-4 5-9 1-14 15-19 2-29 3- I alt Figur 25. Andel jordbruksbedrifter med melkekyr etter antall melkekyr i utvalgte pr, antall jordbruksbedrifter med melkekyr totalt (høyre akse). Kilde: Resultatkontrollen Kg 8 7 5 7 6 5 6 5 5 5 4 5 29 27 25 23 21 19 17 Avdråtten per ku øker og antallet melkekyr fortsetter å falle. Produsert volum opprettholdes som følge av at gjennomsnittlig avdrått per ku øker i takt med at antallet melkekyr faller. 4 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 15 Kg mjølk pr. årsku Antall kuer (høyre akse) Figur 26. Antall kg melk per ku i gjennomsnitt (kilde: Kukontrollen 214) og antall melkekyr. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 215 21

Råvaregrunnlaget Antall bruk med sau har gått ned med om lag 35 prosent siden år 2. Det er spesielt bruk med færre enn 5 sau som har gått ut av produksjon. Bruk med flere enn 15 vinterfôra sau har økt. Flere større bruk har ikke ført til flere vinterfôra sau. Det har vært en nedgang på 9 prosent i antallet vinterfôra sau fra 2 til 214. 16 14 12 1 8 6 4 2 25 2 15 1 5 2 26 214 < 5 5-99 1-199 2-299 > 3 I alt Figur 27. Andel jordbruksbedrifter med sau etter antall dyr og antall jordbruksbedrifter med sau totalt. Kilde: Resultatkontrollen Fjørfeproduksjon er den raskest voksende kjøttproduksjonen i landet, mens svineproduksjonen viser nå en svak nedgang. Storfeproduksjonen viser en svak oppgang mens saue- og lammekjøtt viser tendens til utflating i produksjonen. 3 25 2 15 1 Storfe Sau Svin Fjørfe 5 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Figur 28. Norsk kjøttproduksjon per captia. Kilde: Totalkalkylen 22 Landbruksbarometeret 215

Råvaregrunnlaget Kraftfôrbasert husdyrhold er særlig knyttet til Østfold og Vestfold, Hedmark, Rogaland og Trøndelag. Det er fortsatt vekst i antall slaktekylling, mens antall slaktesvin har gått ned. Antallet vinterfôra sau og geit er relativt stabilt, mens antall melkekyr faller og antall ammekyr øker. Melkeku Ammeku Vinterfôra sau Melkegeit Slaktesvin Slaktekylling (1 sau) (1 svin) (1 kylling) Hele landet 228 399 71 363 1 57 31 724 1 55 73 561 Østfold 5 16 2 181 7-11 12 488 Akershus og Oslo 4 199 2 639 11 87 62 1 587 Hedmark 13 623 8 336 55 1 432 213 15 14 Oppland 27 66 1 361 116 3 449 112 5 Buskerud 4 566 4 656 47 1 271 13 882 Vestfold 2 451 2 832 6-115 2 96 Telemark 2 98 2 494 24 1 834 17 27 Aust-Agder 2 14 1 514 14-11 38 Vest-Agder 5 413 2 527 25-13 364 Rogaland 4 864 8 954 219 1 321 441 14 224 Hordaland 11 481 2 54 17 2 355 32 693 Sogn og Fjordane 15 996 1 862 91 4 946 23 Møre og Romsdal 21 44 3 377 64 4 152 34 127 Sør-Trøndelag 22 688 4 1 7 1 3 9 451 Nord-Trøndelag 26 69 7 24 43 32 222 14 88 Nordland 15 739 4 948 93 3 284 9 1 Troms 4 567 859 52 7 263 11 Finnmark 2 371 69 11-1 - Tabell 5. Antall husdyr per fylke. Telledato 1.1.215. Kilde: SSB Antall sauer (voksne og lam) på beite fortsetter å avta. Det gjør også antall tap, omsøkt tap og erstattet tap på grunn av rovdyrangrep. I 214 ble det betalt ut 64,2 millioner kroner i erstatning for tap av sau på beite. Sauer: Totalt Omsøkt Erstattet Erstatningsvoksne og lam på utmarksbeite tap tap tap beløp (mill. kr) 2 2 1 412 51 58 47 147 31 482 47,1 21 2 36 494 49 45 44 874 29 755 42,9 22 2 82 15 54 762 49 83 31 555 44,7 23 2 8 592 55 643 5 848 31 743 5,9 24 2 65 316 51 338 46 948 3 611 51,8 25 2 64 864 56 652 51 646 32 751 54,3 26 1 997 522 65 726 6 51 38 5 67, 27 1 914 818 65 119 59 629 39 763 77,6 28 1 9 171 58 787 53 63 32 235 67,9 29 1 943 746 61 68 56 152 34 463 75,4 21 1 96 228 61 963 56 235 32 882 72,9 211 1 941 354 57 39 51 714 3 358 67,9 212 1 895 155 51 991 47 293 26 836 6,9 213 1 868 748 55 422 5 635 3 45 72,7 214 1 448 942 45 336 14 872 23 489 64,2 Tabell 6. Sauer og lam på utmarksbeite. Antall dyr det er søkt erstatning for, antall dyr det er gitt erstatning for beløp. Kilde: Landbruksdirektoratet og Rovbase. Landbruksbarometeret 215 23

Råvaregrunnlaget Økologi De siste 12 årene har den økologiske produksjonen blitt mer enn doblet, men det kan se ut som om trenden er i ferd med å flate ut. Det er ingen økning i andelen økologisk produksjon hverken med hensyn på areal, melkekyr eller ammekyr. 6, % 5, % 4, % 3, % 4,4 % 2,4 % 4,8 % 3,8 % 2,7 % 5,3 % 2, % 1,8 % 1, % 1,1 %, % Økologisk areal Økologisk areal + karensareal Økologiske mjølkekyr Økologiske ammekyr 22 214 Figur 29. Andel økologisk produksjon i Norge i 214. Kilde: Landbruksdirektoratet Omsetningen av økologiske matvarer fortsetter å øke målt i løpende kroner. Omsetningen økte med 3 prosent fra første halvår 213 til første halvår 214. Noe av omsetningsøkningen skyldes økte priser, men det er også økning i mengde. Spesielt for melk, frukt og grønnsaker. 1 6 1 4 1 2 Kjøtt 4 % Andre varer 16 % Meieriprodukter 21 % 1 8 6 Frukt, bær og nøtter 7 % Egg 8 % Grønnsaker 2 % 4 2 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 3. Omsetning av økologiske produsert matvarer, målt i verdi (213). Kilde: Landbruksdirektoratet Kornprodukter og bakervarer 9 % Barnemat 15 % Figur 31. Omsetning av økologisk mat fordelt på produkter (214). Kilde: Landbruksdirektoratet 24 Landbruksbarometeret 215

Råvaregrunnlaget Skog Stående kubikkmasse og årlig tilvekst av skog er basert på landskogtakseringen som offentliggjøres i andre halvdel av 215. Kvantum avvirket for salg falt fra 213 til 214. Det kan skyldes at det er færre nasjonale treforedlingsbedrifter, men det kan også være innenfor normal variasjon for hogstkvantum. År Stående Årlig tilvekst Kvantum avvirket Avvirket kvantum som kubikkmasse for salg andel av årlig tilvekst 2 697 998 23 488 8 156 35 % 21 691 942 23 343 8 396 36 % 22 685 885 23 197 8 51 35 % 23 74 487 23 997 7 698 32 % 24 72 789 25 54 8 182 32 % 25 735 61 25 674 9 67 35 % 26 747 945 25 526 7 282 29 % 27 764 952 25 262 8 212 33 % 28 783 982 24 897 8 7 32 % 29 822 569 24 839 6 631 27 % 21 842 419 24 66 8 322 34 % 211 877 731 24 942 8 56 34 % 212 894 133 25 274 8 854 35 % 213 885 1 25 1 9 2 36 % 214 885 1 25 1 9 88 39 % Tabell 7. Utvikling i stående kubikkmasse i norske skoger, årlig tilvekst og kvantum avvirket for salg. Kilde: SSB 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Eksport av papir, papp med mer, fortsetter å falle, mens eksport av rundtømmer er fordoblet siden 211. - 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Papir, papp etc Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer (høyre akse) - Figur 32. Eksport av rundtømmer, osv samt papir med mer. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 215 25

Råvaregrunnlaget Antall sysselsatte i trelast- og trevareindustri fortsetter å falle. Det samme gjelder for produksjon av papir og papirvarer. Antall ansatte er redusert med 35 prosent fra år 2 med største fallet i antallet ansatte i papir og papirvareindustri. 18 16 14 12 1 8 6 4 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Produksjon av papir og papirvarer Figur 33. Antall sysselsatte i skogindustri. Kilde: SSB Prisen på trevirke viser en svak oppadgående trend for skurtømmer og massevirke, og en klar nedadgående trend for gran massevirke. 4 35 3 25 2 15 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Gran sams skurtømmer og massevirke Gran massevirke Figur 34. Prisutvikling for tømmer fra 2 til 214. Kroner per kubikkmeter i løpende priser Kilde: SSB 26 Landbruksbarometeret 215

DEL 3 Fotograf: Jon Terje Hellgren Hansen NÆRINGS- MIDDELINDUSTRI

Næringsmiddelindustri Økonomi og inntjening Innenfor de enkelte sektorer av næringsmiddelindustrien utgjør fiskerisektoren den største når det gjelder omsetning, mens kjøtt følger like etter. I 212 hadde norsk matindustri en samlet omsetning på 176,4 milliarder kroner. Figur 35. Omsetning i industrien i 212. Kilde: SSB Maskinreparasjon og -installasjon Møbelindustri og annen industri Bygging av skip og oljeplattformer Annen verkstedindustri Maskinindustri Data- og elektrisk utstyrsindustri Metallvareindustri Metallindustri Gummi-, plast- og mineralsk industri Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking, grafisk industri Papir- og papirvareindustri Trelast- og trevareindustri Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri - 4 8 12 16 2 212 Drikkevarer Fôrvarer Andre næringsmidler Bakeri- og pastavarer Kornvarer, stivelse med mer Meierivarer og iskrem Næringsmiddelindustrien er den største industrigren etter oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri målt i omsetning. Næringsmiddelindustrien utgjorde om lag en fjerdedel av all industriproduksjon i Norge i 212. Vegetabilske og animalske oljer med mer Frukt og grønnsaker Fisk, skalldyr og bløtdyr Kjøtt og kjøttvarer - 5 1 15 2 25 3 35 4 45 Figur 36. Omsetning i næringsmiddelindustrien i 212 i millioner kr. Gjelder produksjon, bearbeiding og konservering av ulike næringsmiddelråvarer Kilde: SSB Primærnæring og tilhørende industri sysselsetter 3 færre enn all øvrig industri. 18 16 14 12 1 8 6 4 Figur 37. Sysselsatte basert på bosted og alder 15-74 år fordelt på næring 212. Kilde: SSB 2 - Landbruk og fisk med tilhørende industri Øvrig industri 28 Landbruksbarometeret 215

Næringsmiddelindustri 212 Endring fra 1999 (i prosent) Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 11 846-2,1 % Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer 9 77-24,3 % Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 1 451-2,9 % Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 521-2,8 % Produksjon av meierivarer og iskrev 6 291 9,4 % Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter 694-2,7 % Produksjon av fôr 2 186 17,1 % Produksjon av andre næringsmidler 11 536-9,2 % Totalt 44 295-8,1 % Tabell 8. Utvikling i antall sysselsatte i næringsmiddelindustri etter sektor fra 1999 til 212. Kilde: SSB Det er produksjon, bearbeidning og konservering av kjøtt og kjøttvarer som sysselsetter flest mennesker i næringsmiddelindustrien, og sysselsettingen i denne industrien har vært relativt stabilt over de siste tretten årene. Jordbruk og landbasert Fiske, fangst, akvakultur Skogbruk, tre og Annen industri næringsmiddelindustri og havbasert nærings- papirindustri middelindustri Østfold 24 12 64 Akershus 24 5 71 Oslo 31 1 67 Hedmark 3 1 26 44 Oppland 18 15 67 Buskerud 8 1 83 Vestfold 2 1 6 72 Telemark 7 5 88 Aust-Agder 9 16 75 Vest-Agder 8 1 1 81 Rogaland 17 2 5 76 Hordaland 13 4 3 8 Sogn og Fjordane 17 7 8 67 Møre og Romsdal 8 8 3 81 Sør-Trøndelag 25 8 9 58 Nord-Trøndelag 19 6 19 56 Nordland 1 23 7 59 Troms 29 22 4 45 Finnmark 11 5 2 36 Tabell 9. Industrisysselsetting fordelt på fylke og industri i 212. Kilde: SSB Tabell 9 viser andelen sysselsatte i primærnæringssektoren i forhold til annen industri fordelt på fylker. I Finnmark utgjør industrisysselsetting basert på fiske, fangst og akvakultur 5 prosent av all industrisysselsetting i fylket. Om lag 3 prosent av industrisysselsettingen i Oslo er i jordbruk og jordbruksbasert næringsmiddelindustri. Landbruksbarometeret 215 29

Næringsmiddelindustri,9,8,7,6,5,4,3,2,1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Bearbeidingsverdi per sysselsatt i nærings- og nytelsesmiddelindustrien følger øvrig industri. Industri i alt Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Figur 38. Bearbeidingsverdi per sysselsatt for industri og næringsmiddelindustri. Kilde; SSB Åtte av de 4 største bedriftene i Norge er knyttet til verdikjeden for matvarer. Fire av disse er dagligvarehandel, og fire er næringsmiddelindustri, de klart største innen mat og drikke. Navn Rangering Omsetning (mill kroner) Ansatte Driftsresultat (mill kroner) Statoil 1 637 4 23 413 155 5 Telenor 2 14 27 34 21 327 Yara International 3 85 52 9 759 7 791 DNB 4 76 831 12 452 24 744 ExxonMobil Norge 5 7 5 83 31 868 NorgesGruppen 6 67 396 25 556 2 636 Norsk Hydro 7 64 88 12 564 1 674 Reitangruppen 8 57 247 7 467 3 41 Storebrand 9 52 875 2 138 2 935 KLP 1 51 992 856 6 924 Orkla 16 33 45 16 756 2 282 Coop Norge 18 31 468 2 13 56 Nortura 29 2 622 5 75 328 TINE 3 2 449 5 6 948 Marine Harvest Norway 31 19 199 1 676 4 662 ICA Norge 39 14 853 3 882-624 Norske Skog 44 13 339 3 274-1 111 Bama-Gruppen 49 12 51 2 18 557 Felleskjøpet Agri 56 11 87 1 521 626 Fatland 182 3 73 58 81 Kavli Holding 22 2 711 863 162 Felleskjøpet Rogaland 219 2 557 42 8 Agra 188 2 982 939 2 Gartnerhallen 284 1 862 12-41 Tabell 1. 24 av Norges 5 største bedrifter i 214. Kilde: Hegnar.no 3 Landbruksbarometeret 215

Fotograf: Tore Berntsen DEL 4 LANDBRUK I SAMFUNNET

Landbruk i samfunnet Omsetning og inntekt Inntekten for et årsverk i landbruket ligger om lag 26 under gjennomsnittet for industriarbeiderne for 214. 6 5 4 3 2 1 2 25 28 29 21 211 212 213 214 Vederlag arbeid og kapital Årslønn alle industriarbeidere Figur 39. Vederlag til arbeid og kapital samt årslønn industriarbeider. Kilde: Budsjettnemda og tekniske beregningsutvalg. 4 35 3 25 2 Basert på de siste årene er det kombinasjonen melk/slakt som gir høyeste vederlag til arbeid og kapital. I 213 var det korn og kombinasjonen korn/ svin som tapte inntekt fra året før. Inntekt fra korn varierer mye fra år til år, men viser en klar nedadgående trend. 15 1 5 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Melk/slakt Sau Korn Korn/svin Figur 4. Vederlag til arbeid og kapital per årsverk for utvalgte produksjoner (i nominelle 1 kr). Kilde: NILF og driftsgranskningene. 32 Landbruksbarometeret 215

Landbruk i samfunnet Næringsstøtte 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, % Siden tusenårsskiftet har landbrukets andel av statsbudsjettet blitt mer enn halvert. Landbruks- og matdepartementets budsjett kapittel 115 utgjorde om lag 14,3 milliarder kroner i 215. Det tilsvarer en prosent av statsbudsjettet uten Statens petroleumsfond utland. Statsbudsjettet var på 1435 milliarder kroner i 215.,5 %, % 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Kap 115 andel av Statsbudsjettet (Gul bok) Figur 41. Statsstøtte til norsk landbruk over kapittel 115 (årlige jordbruksoppgjør) som andel av totale utgifter over statsbudsjettet. Kilde: Gul bok,7%,6%,5% Med et raskt voksende BNP i Norge og relativt stabil støtte har jordbruksstøtten i forhold til økonomiens størrelse blitt lavere i Norge enn i EU.,4%,3%,2%,1%,% 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Figur 42. Støtte til landbruket i Norge sammenlignet Norge EU med EU (uten skjermingsstøtte). Kilde: OECD Landbruksbarometeret 215 33

Landbruk i samfunnet Produktivitet i jordbruk, skogbruk og tilhørende industri Jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og skogindustrien har økt sitt bidrag til BNP årlig fra år 2 og fram til 213, men på grunn av overproduksjon av blant annet avispapir på det internasjonale markedet har papirindustrien avviklet flere anlegg i Norge. Det gir seg utslag i denne industriens bidrag til brutto nasjonalprodukt. 25 2 15 1 5 2 26 214 - Jordbruk og skogbruk Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Industri Figur 43. Bruttoprodukt i basisverdi. Kilde; SSB tabell 917 produksjon og inntekt etter næring. Fotograf: Jørgen Skaug 34 Landbruksbarometeret 215

Landbruk i samfunnet 8 7 6 5 4 3 2 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Industri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Jordbruk og skogbruk Figur 44. Produktivitetsutviklingen i jordbruk, skogbruk, næringsmiddelindustri og skogindustri 2-213.Kilde: SSB Figuren som viser produktivitetsut viklingen i landbruk og tilhørende industri, viser at jordbruk og skogbruk har høy produktivitet selv om den avtok noe i 213. Produktivitetsveksten i landbruket skyldes flere forhold. Både at antall bruk har blitt færre samtidig som bruttoproduktet har økt, men også økt bruk av moderne teknologi. For eksempel er det svært mange melkebruk som har innstallert melkerobot. I skogbruket har antall sysselsatte gått ned blant annet fordi moderne teknologi har redusert behovet for arbeidskraft. Produktivitetsveksten i skogindustrien skyldes at industribedrifter er lagt ned samtidig som bruttoproduktet i den industrien som er igjen, ikke har falt like mye som sysselsettingen. Når det gjelder næringsmiddelindustrien har denne industrien økt antall sysselsatte og bruttoproduktet har økt, men forholdet mellom arbeidskraft og bruttoprodukt varierer fra år til år, noe som bidrar til at produktiviteten faller i noen år og øker i andre. Næringsmiddelindustri er en næring med store omstillingskostnader og få fusjoner, noe som bidrar til at disse prosesser foregår med ujevne mellomrom. Det gjør det vanskelig å få til en jevn produktivitetsutvikling over tid. Derfor vil valg av år som sammenlignes ha betydning for produktivitetsutviklingen i næringen. Figur 33 viser at produktivitetsutviklingen fra 1999 til 2 var svært god, mens fra 25 til 26 var den svært dårlig. Dette faller blant annet sammen med fusjonsprosessen mellom Prior og Gilde. Landbruksbarometeret 215 35

Landbruk i samfunnet Innovasjon og FoU Norge har som mål å bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling. Tabellen viser at det er et stykke igjen til målet er nådd. År 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Land Danmark 2,39 2,51 2,58 2,48 2,46 2,48 2,58 2,85 3,16 3,7 3,9 Finland 3,32 3,36 3,44 3,45 3,48 3,48 3,47 3,7 3,94 3,9 3,78 Island 2,95 2,95 2,82-2,77 2,99 2,68 2,65 3,11 - - Norge 1,59 1,66 1,71 1,57 1,51 1,48 1,59 1,58 1,76 1,68 1,66 Sverige 4,13-3,8 3,58 3,56 3,68 3,4 3,7 3,6 3,39 3,37 Totalt OECD 2,24 2,21 2,21 2,18 2,22 2,26 2,29 2,36 2,41 2,37 2,37 EU 27 1,76 1,77 1,75 1,73 1,73 1,76 1,76 1,83 1,91 1,91 1,94 Tabell 11. FoU-utgifter som andel av BNP. Kilde: NIFU-STEP statistikkbank Fotograf: Odd Mehus 36 Landbruksbarometeret 215

Landbruk i samfunnet Figuren viser at OED bruker vesentlig mer penger til FoU enn Landbruksog matdepartementet gjør.,4,35,3,25 Illustrasjonsfoto : Shutterstock,2,15,1,5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 LMD OED Figur 45. Anslåtte FoU-bevilgninger, LMD og OED andel av totale FoU-bevilgninger. Kilde: NIFU-STEP Landbruksbarometeret 215 37

Landbruk i samfunnet Investeringer Innovasjon Norge står for tildeling av BU-tilskudd og rentestøtte. Fra 213 til 214 har BU-tilskuddene økt med 3,2 millioner kroner, mens lånebeløpet som danner grunnlag for rentestøtte har falt med 122,7 millioner kroner. Rogaland og Sør-Trøndelag har størst økning i tildeling av BU-tilskudd. Tabell 12. Tilsagn BU-tilskudd og låneforløp for rentestøtte i kroner for tradisjonell jordbruksdrift i 214 fordelt på fylke: Kilde: Innovasjon Norge BU-tilskudd (mill. kr) Lånebeløp for rentestøtte (mill. kr) Fylke Østfold 9,5 39,9 Akershus 12,5 22,7 Oslo Hedmark 29,4 97,8 Oppland 18,1 37, Buskerud 16,3 34,2 Vestfold 9,2 21,3 Telemark 9,9 26,7 Aust-Agder 8,4 2,1 Vest-Agder 12, 3,2 Rogaland 37,2 1,8 Hordaland 25,8 36,8 Sogn og Fjordane 34,9 94,9 Møre og Romsdal 26,4 66,6 Sør-Trøndelag 34,1 67,9 Nord-Trøndelag 36,6 114,5 Nordland 21, 52,8 Troms 17,7 47,5 Finnmark 18,7 25,7 Sum 378,1 937,2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Byggekostnadsindeks (2=1) Konsumprisindeks 2=1 Figur 46. Byggekostnadsindeks for eneboliger og konsumprisindeksen. Kilde: SSB 38 Landbruksbarometeret 215

Landbruk i samfunnet 6 5 4 3 2 1 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Gjeld Produksjonskostnader Markedsinntekter Tilskudd Vederlag arbeid/egenkap Figur 47. Utvikling av gjennomsnittlig gjeld, markedsinntekter og tilskudd per årsverk i landbruket 2-213. Kilde: Svenn Arne Lie og Totalkalkylen, NILF. Fotograf: Sindre Flø Landbruksbarometeret 215 39

Landbruk i samfunnet Import og eksport Hovedfokus i norsk landbrukspolitikk har vært matsikkerhet og selvforsyning kombinert med import av produkter vi selv ikke naturgitte forutsetninger for å produsere. I tillegg har vi brukt kjøp og salg av landbruksvarer over lande - grensen som et korrektiv til innenlandsk prissetting på matvarer. EU er største handelspartner og om lag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU har økt og er nå tredoblet fra år 2. Figur 48. Import av landbruksvarer fordelt på landgrupper. Kilde: SSB Norsk landbruksvarehandel Norge er en stor nettoimportør av landbruksvarer. EU er største handelspartner, og om lag to tredjedeler av importen kommer fra EU. Importen fra EU er tre ganger så stor i 214 som i 2. 3, 2, 1,, Eksport 3,4 3,7 3,9 3,8 4 3,8 4,1 4,3 4,3 4 5,5 5,8 6,3 7,1 8,3 Milliardar kr 1, 2, -16,6-17,4-17,8-19,5-21,3-22,4 3, -25,3-29,4 4, 5, 6, Import -33,7-33,8-36,8-41,6-45,4-49,6-53,2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 AgriAnalyse/SLF/SSB Eksport total Eksport til EU Import total Import frå EU Handelsbalanse total Figur 49. Norsk landbruksvarehandel. Kilde: SLF, SSB og AgriAnalyse 1 1) Landbruksvarer er frå 2-29 definert som alle varer i tolltariffens kapittel 1-24 med unntak av kapittel 3, fisk og fiskeprodukt, og posisjonane 16.4 og 16.5 (som gjeld tilverka fisk, krepsdyr og blautdyr). I tillegg er kapittel 35 i hovudsak inne fordi store deler av kap. 35 er definert som landbruksvarer. Frå 21 er enkeltvarelinjer frå kapittel 38 til 53 òg tekne med, samt varelinje 15.4. Dermed samsvarar vareomfanget med definisjonen av landbruksvarer i WTO. 4 Landbruksbarometeret 215

Landbruk i samfunnet T o n n 13 12 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 68 2515 591 1324 1423 3442 2628 2913 Osteimport 1535 3665 19 45 3982 4492 4377 4412 45 23 226 22 2256 2432 2814 7134 7174 72 2 25 28 29 21 211 212 213 214 Kvoteimport Import ordinær toll Utenlandsk tilverking AgriAnalyse/SLF/SSB Figur 5. Import av ost til Norge. Kilde: SSB. SLF og AgriAnalyse Til tross for endringer i tollregimet på ost fra 1. januar 213, der to av 14 varegrupper innenfor ost fikk prosenttoll i stedet for kronetoll, har likevel osteimporten økt. 14 faste oster fikk også unntak fra endringen, og beholdt kronetoll, for eksempel Comté, Manchego, Grana Padano med flere. I tillegg har EU og Norge en gjensidig tollfri ostekvote på 7 2 tonn. 7 2 tonn utgjør i underkant av 1 prosent av det norske osteforbruket. I de senere år har underskuddet på norskprodusert storfekjøtt og lammekjøtt økt. Det har ført til økt import av råvarene for å dekke etterspørselen. Norsk produksjon, import og andel import av forbruket for storfekjøtt og lammekjøtt, i tonn Norsk Importert Importandel Norsk Importert Importandel storfeproduksjon storfekjøtt av forbruket saueproduksjon lammekjøtt forbruket 21 85 788 4 956 5 % 24 297 738 3 % 22 81 596 5 156 6 % 21 965 872 4 % 23 9 991 7 853 8 % 25 81 796 3 % 24 86 541 7 243 8 % 26 84 757 3 % 25 87 372 5 364 6 % 25 398 64 2 % 26 87 629 4 938 5 % 25 146 451 2 % 27 84 674 9 432 1 % 23 425 2 725 1 % 28 86 436 1 695 11 % 24 112 4 575 16 % 29 84 784 7 451 8 % 23 927 1 3 5 % 21 83 57 5 354 6 % 24 438 1 265 5 % 211 81 637 1 326 11 % 23 383 1 543 6 % 212 77 982 17 656 18 % 22 777 2 694 11 % 213 83 651 13 921 14 % 23 555 3 22 12 % 214 78 732 11 528 13 % 24 151 2 393 9 % Tabell 13. Norsk produksjon, import og importandel av engrosforbruket på storfekjøtt og lammekjøtt (HS 2.1 og 2, samt 2.4). Kilde: AgriAnalyse, Landbruksdirektoratet og SSB Landbruksbarometeret 215 41

Landbruk i samfunnet Land Importverdi i millioner Land Eksportverdi i millioner Sverige 5 237 Sverige 1 468 Danmark 4 82 Danmark 1 223 Brasil 4 66 USA 971 Nederland 3 847 Finland 57 Tyskland 3 728 Storbritannia 538 Spania 2 862 Tyskland 462 Frankrike 2 838 Japan 459 Italia 2 689 Nederland 317 Storbritannia 2 293 Færøyene 271 Peru 1 893 Russland 268 Sum 34 795 Sum 6 547 Andel av total importverdi 65 % Andel av total eksportverdi 79 % Tabell 14. Norges 1 største handelspartnere etter import- og eksportverdi av landbruksvarer i 213. Ni av de ti største importlandene er EU-medlemmer. Kilde: Landbruksdirektoratet RÅK-varene omhandler industrielt bearbeidede landbruksprodukter, definert gjennom Protokoll 3 i EØS-avtalen. Her er det identifisert varer der det kan benyttes råvarepriskompensasjon til industrien for ulik råvarepris. For å utjevne forskjellene i råvarekostnadene kan det benyttes toll, prisnedskrivning og eksportsubsidier. Bakgrunnen for råvarepriskompensasjonen er å sikre råvareproduksjonen innenlands i EU og Norge, samtidig som det er et mål å få konkurranse på industrileddet. Dette skal skje gjennom utjevning av forskjeller i råvarepriser på innsatsfaktorene, slik at det ikke skal konkurreres på råvarepriser, men på alle andre innsatsfaktorer i industrileddet. RÅK-varer er en del av den frie vareflyten i EØS-området. Millioner Kroner 12 1 8 6 4 2 Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i Protokoll 3 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Import frå EU Eksport til EU Figur 51. Samhandelen RÅK-varer tabell 1 i protokoll 3. Kilde: Landbruksdirektoratet, SSB og AgriAnalyse SSBs estimater for grensehandelen viser en jevn økning fra 25 til 214, både i handlebeløp og i antall dagsturer per år. 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Handlebeløp (mill kr) 8726 8771 9184 8934 1332 1525 11476 11594 1335 13869 Antall dagsturer (1 ) 6648 6126 6255 5828 6237 6323 769 6349 765 8149 Tabell 15. Grensehandel. Antall dagsturer og handlebeløp, etter destinasjon. Kilde: SSB 42 Landbruksbarometeret 215

Fotograf: Jon Terje Hellgren Hansen DEL 5 NORDMENNS FORBRUK OG HELSE

Nordmenns forbruk og helse Forbruk i Norge Matvareindeksen Matvareindeksen viser at matvareprisene har fulgt totalindeksen, med unntak av kjøtt hvor prisutviklingen har vært lav. Prisen på kjøtt har vokst med 1,9 prosent mens prisen på fisk har økt med 5,2 prosent fra 213 til 214. Varegruppe 213 214 Prosentvis endring Brød og kornprodukter 133,5 136,6 2,3 % Kjøtt 14,3 16,2 1,9 % Fisk 136,8 143,9 5,2 % Melk, ost og egg 139,3 143,7 3,2 % Oljer og fett 168,2 176,9 5,2 % Frukt 115,8 121,3 4,8 % Grønnsaker, inkludert poteter og andre rotvekster 126,5 131,1 3,7 % Sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer 113,2 115,6 2,1 % Andre matvarer 12,8 123,7 2,4 % Tabell 16. Konsumprisindeks etter konsumgruppe. Kilde: SSB Som følge av at kjøtt har hatt en svak prisutvikling, viser konsumprisindeksen lavere prisutvikling på mer bearbeidede enn mindre bearbeidede jordbruksvarer. 14 13 12 11 1 9 Jordbruksvarer Jordbruksvarer, mindre bearbeidde Jordbruksvarer, mer bearbeidde 8 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Figur 52. Prisutvikling jordbruksvarer etter bearbeidingsgrad. Kilde: SSB 44 Landbruksbarometeret 215

Nordmenns forbruk og helse Forbruksmønster og kjøpekraft i Norge 35 3 25 2 Forbruksundersøkelsen som gjennomføres med ujevne mellomrom viser at matvarenes andel av totale forbruksutgifter har holdt seg relativt stabilt, mens utgifter til bolig, lys og brensel samt transport har økt. 15 1 5 2 23 26 29 212 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Bolig, lys og brensel Transport Kultur og fritid Figur 53. Utgifter per husholdning til vare- og tjenestegruppe. Andel av totale forbruksutgifter. Kilde: SSB Landbruksbarometeret 215 45

Nordmenns forbruk og helse Dagligvaremarkedet 45 4 35 3 25 Norgesgruppen fortsetter å ta markedsandeler og er fortsatt den største markedsaktør i dagligvarehandelen. ICA har falt fra å ha en markedsandel på 25 prosent i 22 til å ha en markedsandel på 1 prosent i 214. I 215 overtok COOP ICA-kjedens om lag 55 butikker. 2 15 1 5 22 24 26 28 21 212 213 214 Coop ICA NorgesGruppen Rema 1 Bunnpris Øvrige Figur 54. Utvikling i dagligvarekjedenes markedsandel. Kilde: Pressemelding Nielsen 215 Bunnpris 4 % Øvrige % ICA 11 % COOP 23 % NorgesGruppen 39 % Figur 55. Paraplykjedenes markedsandel 214. Kilde: Pressemelding Nielsen 215 Rema 1 23 % 46 Landbruksbarometeret 215

Nordmenns forbruk og helse Selvforsyning Fisk Kjøttbiprodukter Ost Egg Melk og fløte Smør Kjøtt Poteter Grønnsaker Korn, ris (som mel) Margarin Annet fett Frukt og bær Sukker, honning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Selvforsyning Eksport Figur 56. Selvforsyningsgrad for et utvalg av matvarer i 213. Kilde: Helsedirektoratet, NILF Selvforsyningsgraden for matvarer varierer fra produkter hvor andelen norskproduksjon er tilnærmet 1 prosent, til produkter hvor egenproduksjonen er tilnærmet null. NILF har ikke fullstendig oppdaterte tall for 214. For mange produktgrupper vil det si at tallene for 214 kun er basert på anslag, der det er knyttet mye usikkerhet til tallene (for en del grupper er anslaget kun basert på gjennomsnitt av de tre siste årene). I tillegg er tallene ikke egnet for å se på selvforsyningsgrad innen enkeltgrupper. Tallene er oppgitt i energi (ikke kilo). I tallene i figuren er det ikke tatt hensyn til andelen importert råvare i produksjonen som for eksempel importandel i kraftfôret. 6 % 5 % Selvforsyningsgraden i Norge basert på norske ressurser, det vil si uten importert kraftfôr, har falt til 39 prosent. 4 % 3 % 2 % 1 % % 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Selvforsyningsgrad ekskl. fisk (i prosent) Andel produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Figur 57. Utvikling i selvforsyningsgrad over tid. Kilde: NILF Landbruksbarometeret 215 47