Ungdom, språk og kommunikasjon Humaniora og samfunnsvitenskap for naturvitere Et undervisnings- og forskningsprosjekt for elever ved Naturvitenskapelig forskerlinje Horten videregående skole Holbergprisen i skolen 2005 av Tommy Moum
Innledning Bakgrunnen for denne rapporten er et undervisnings- og forskningsprosjekt med tittelen Ungdom, språk og kommunikasjon. Rapporten beskriver hvordan en klasse på naturvitenskapelig forskerlinje ved Horten videregående skole høsten 2005 deltok i konkurransen Holbergprisen i skolen (HIS). Undertegnede er klassens lærer i norsk, historie og forskningslære. Naturvitenskapelig forskerlinje Høsten 2003 ble det ved Horten videregående skole satt i gang et prøveprosjekt med en naturvitenskapelig forskerlinje, den første i sitt slag i landet. Hensikten var å styrke rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske studier. Med 35 uketimer skulle elevene få fordypning i matematikk, fysikk, kjemi, biologi og forskningslære. Andre fag var naturvitenskap og samfunn, teknologi og naturvitenskapshistorie. Her var det utarbeidet egne lokale læreplaner. Tverrfaglighet Et viktig mål ved siden av fordypningen i realfag og naturfag er tverrfaglighet. Vi ønsket allerede fra starten av å motarbeide det tradisjonelle skillet mellom humaniora og samfunnsvitenskapene på den ene siden og naturvitenskap og teknologi på den andre. I fag som norsk, naturvitenskapshistorie, naturvitenskap og samfunn har en rekke vitenskapelige temaer vært trukket inn. Elevene har jobbet med forskningsformidling i skrivetreningen og muntlige framføringer, og sakprosaen har stått mer sentralt enn det som er vanlig i norsk på allmennfaglig studieretning. Forskningslære Det kanskje mest spesielle faget på denne linjen er forskningslære. Meningen er at elevene skal bli kjent med naturvitenskapelige arbeidsmetoder og konkrete forskningsprosjekter i bedrifter og forskningsinstitusjoner. Utplassering er derfor en del av opplegget. I tillegg skal de bli kjent med forskningens betydning i samfunnet, og de skal lære en del vitenskapsteori. Selv om målet primært er naturvitenskapelig forskning, er det en rekke læreplanmål som er like aktuelle for andre typer vitenskap. Noen stikkord fra læreplanen 1 er følgende: 1 Utkast til læreplan i forskningslære 2FO og 3FO, KUF 2001, side 7-8 2
1b: kjenne til hvordan forskningsresultater gjøres kjent for faglige miljøer og for allmennheten 1d: kunne gjøre rede for hva vi forstår med grunnforskning og anvendt forskning 2a: kunne gjøre rede for vitenskapelig arbeidsmetoder 2b: kjenne til hvordan forskningsprosjekter av ulike størrelse planlegges, organiseres, gjennomføres og vurderes 2c: kjenne til hvordan forskningsresultater publiseres 2d: kjenne til og kunne anvende normale måter for litteraturhenvisning 4d: kjenne til betydningen av vitenskapelig intersubjektivitet, prøvbarhet, kontrollerbarhet og gjentakbarhet Disse læreplanmålene er generelle for alle typer vitenskap og har for oss vært en hjelp til å kunne jobbe tverrfaglig. Vi har lett kunnet fokusere på vitenskapelig tenkemåte og praksis i alle fag. Holbergprisen i skolen Da jeg på våren 2005 fikk kjennskap til Holbergprisen i skolen (HIS), ble jeg straks interessert. Holbergsprisens målsetning å løfte fram forskning innen humaniora og samfunnsvitenskapene var helt i tråd med den tverrfagligheten vi etterstreber ved forskerlinjen. Siden vi helt fra begynnelsen har lagt mye vekt på kontakt med forskningsmiljøer utenfor skolen, var tilbudet om forskerbesøk midt i blinken for oss. Da jeg la fram muligheten for klassen, var reaksjonen umiddelbart positiv. Dette ville de være med på! Ved siden av konkurranseaspektet var det muligheten for møte med og veiledning fra ekte forskere som motiverte elevene mest. Samkjøring med særemnet i norsk Som norsklærer i 3.klasse har jeg ansvaret for en omfattende læreplan. Det er mye vi skal rekke gjennom før eksamen. Ett av de store løftene det siste året er særemnet. Elevene skal jobbe med et stort selvstendig fordypningsarbeid innenfor et norskfaglig emne. Da HIS ble aktuell for oss, så jeg straks en mulighet for å slå tre fluer i et smekk. Her kunne vi delta i en spennende konkurranse hvor vi gjennomførte et genuint lite forskningsprosjekt samtidig som vi fikk unna særemnet (viktig norskkarakter). I tillegg kunne vi dekke en stor del av læreplanen i forskningslære (viktig karakter der og). 3
Koblingen av HIS og særemnet la imidlertid visse føringer på valg av tema og problemstilling. Norsklæreplanen krever at særemnet skal ha noe med språk, litteratur, medier eller kommunikasjon å gjøre. Siden HIS i år skal handle om ungdom forsker på ungdom, valgte klassen som overordnet tema Ungdom, språk og kommunikasjon. Det plasserte oss trygt innenfor rammen av læreplanens krav. Vi bestemte også at elevene skulle få 35 skoletimer til å jobbe med prosjektet (15 norsktimer og 20 forskningslæretimer). Vi ble enige om å spre timene utover hele perioden, dvs. fra uke 37 til 43. Vi ønsket å tilpasse progresjonen til forskerbesøkene vi hadde i vente. Metodeundervisning og veiledning Valg av tema var noe HIS ønsket å vite før de gikk på leit etter aktuelle forskere. I min redegjørelse til Bergen skrev jeg at vi primært ikke var ute etter fagfolk som kunne forelese om språk og kommunikasjon. Den siden av saken følte jeg at jeg hadde tilstrekkelig kompetanse på og oversikt over selv. (Som idéhistoriker har jeg jobbet ganske mye moderne medier og kommunikasjon de siste årene). Det jeg derimot særlig ønsket, var kvalifisert undervisning om vitenskapelig metode fra forskere som står midt oppe i aktuelle prosjekter. I begynnelsen av september meldte Siri Breistein fra HIS at vi ville få besøk fra to NOVAforskere. Kort tid deretter fikk jeg en e-post fra Elisabeth Backe-Hansen. Sammen med Ingrid Smette ville hun avtale det innledende besøket på skolen vår. Hun spurte hva vi ønsket at de skulle ta opp. Jeg sa at forskningsmetoder, formulering av problemstilling og analyse av data var det viktigste. For at det første besøket skulle bli fruktbart, ba forskerne om å få oversendt elevenes utkast til problemstillinger. Med utgangspunkt i disse kunne de så forberede åpningsbesøket. Første besøk fra NOVA-forskerne Det første besøket varte i to skoletimer. Smette og Backe-Hansen snakket primært om to hovedtyper forskning: eksplorerende og forklarende. På en enkel måte fikk de avmystifisert hva forsking kan være. Budskapet var at enkle prosjekter er helt legitime. Det gjelder likevel å formulere problemstillinger som er forskbare. Ganske mye tid ble brukt på å forklare fordeler og begrensninger med kvalitative og kvantitative metoder. De ga råd om hvordan spørreskjemaer og intervjuer bør være. Forskningsetikk og anonymitet ble trukket fram. Et viktig poeng var hvordan all forskning forholder seg til annen forskning. Til slutt tok de så for 4
seg elevenes problemstillinger og pekte på hvordan de var praktisk gjennomførbare. Ikke minst ble avgrensning understreket. Prosjektet tar av Forskerbesøket ble det virkelige startskuddet for prosjektet. Elevene var blitt inspirert og hadde fått mange råd til justering av problemstillinger og utforming av spørreskjemaer. NOVA-forskerne inviterte dessuten elevene til å sende dem spørsmål på e-post. I de fire neste ukene jobbet elevene med å forberede og gjennomføre undersøkelsene sine. Gruppene konstituerte seg selv (en elev valgte å være aleine). Noen måtte lese seg inn temaet sitt og gå på jakt etter forskningslitteratur og kilder. Problemstillingene ble justert og spørsmål formulert. Flere av gruppene var i kontakt med NOVA-forskerne som ga raske og verdifulle tilbakemeldinger. Problemstillingene for prosjektene ble følgende: Hvorfor blogger ungdom, og hva blogger de om? Hvilke forskjeller og likheter finnes i gutters og jenters bruk av MSN Messenger på ungdomstrinnet? Hvordan foregår sjekking på Internett? Hvordan er ungdoms mobilbruk i forhold til hvilke aldersgrupper de skal kontakte, og hvorfor velger de den måten å kommunisere på? Hvorfor velger så få ungdommer fordypning i realfag? Hva er happyslapping, og hvordan ser ulike institusjoner på dette fenomenet? På hvilke måter blir læresituasjonen til 2AFF påvirket av at de har tilgang på pc med Internett i skolesituasjonen? Som vi ser, er nesten alle prosjektene eksplorerende. Elevene ønsket å finne ut noe mer om fenomener som ennå ikke er særlig utforsket. Noen hadde imidlertid også ambisjoner om å forklare hvorfor resultatene ble akkurat slik som de ble. Den klart vanligste metoden var en kombinasjon av kvantitative spørreundersøkelser og noen dybdeintervjuer. Slike undersøkelser er relativt lett å gjennomføre på egen skole, men noen reiste også til andre steder for å finne informanter. En gruppe, som valgte å lage en dokumentarfilm, måtte ta flere 5
turer til Moss og Oslo. En undersøkelse (om sjekking på nettet) ble gjort over MSN med ukjente informanter. Forskningsdagene 2005 Midt under prosjektarbeidet vårt i slutten av september gikk Forskningsdagene 2005 av stabelen. På forskerlinjen har vi tidligere deltatt på arrangementer i Oslo for å få inspirasjon og ny kunnskap om aktuell forskning. I år hadde Høgskolen i Vestfold et svært utadrettet program. De tilbød skolene forskerbesøk. Vi benyttet anledningen til å få besøk av sosiolog Willy Aagre som fortalte om sin ungdomsforskning. Aagre la bl.a. vekt på metode i sine arbeider. Religionsviter Geir Winje var den andre forskeren vi fikk til skolen. Han snakket om nyreligiøsitet. Selv om sistnevnte tema kanskje var litt på siden av klassens problemstillinger, var hensikten bl.a. å gi innblikk i hva humanistisk forskning kan være. Andre besøk fra NOVA-forskerne Vi var blitt enige om at neste besøk fra NOVA skulle bli en drøy måned etter det første. Det ville gi elevene tid til å komme svært langt i vei med prosjektene sine. Smette og Backe- Hansen ba elevene om å sende dem foreløpige utkast av det de så langt hadde skrevet eller gjort. Disse utkastene ble så grunnlaget for det andre møtet. Da dobbelttimen startet, ble elevene bedt om å si litt kort om erfaringene de hadde gjort så langt. Siden forskerne allerede kjente til utkastene, kunne de kommentere og gi ytterligere råd til gruppene. Elevene fikk dessuten stille andre spørsmål de hadde. Siri Breistein fra HIS var også til stede og kunne informere om praktiske forhold rundt siste fase av konkurransen. Også i denne andre runden var det de metodiske spørsmålene som var i fokus. Elevene hadde opplevd hvor viktig spørsmålsformuleringene var for at dataene skal kunne tolkes på en troverdig og relevant måte. Spørsmål om representativitet, anonymitet, reliabilitet og feilkilder kom opp. For flere av gruppene var det en lettelse å få høre at et forskningsarbeid ikke er bortkastet selv om enkelte feil er gjort underveis. Svakheter i arbeidet kan tolereres så sant de erkjennes og legges på bordet. Elevene fikk også en gjennomgang av hvordan en forskningsrapport bør skrives. Faglærers rolle underveis 6
Det mest spennende med HIS er den direkte kontakten med forskerne. Til daglig er det likevel faglærer som skal veilede og drive fram klassen. Ved siden av å koordinere hele prosjektet med HIS og NOVA-forskerne hadde jeg det daglige ansvaret med å holde hjulene i gang. Nå var det ikke noe stort problem å få elevene til å jobbe. De fleste gruppene kom kjapt i gang. For noen var det kanskje et par dager med litt idétørke og skrivesperre. Noen trengte også bistand til å finne fram til relevant faglitteratur. Diskusjon om spørsmålsformuleringer og justering av problemstillinger var daglige temaer. En time ble satt av til undervisning om bruk av kilder og litteraturhenvisninger. Elevene fikk delt ut et par ark hvor jeg hadde satt opp de viktigste reglene for slikt. Den kanskje viktigste oppgaven min var likevel å gi både skriftlig og muntlig respons på utkastet til sluttrapporter. Med ett unntak hadde samtlige grupper valgt å skrive en tradisjonell rapport. Som norsklærer er jeg svært opptatt av at det skriftlige sluttproduktet følger retningslinjene for slike tekster. De skal også være godt skrevet med god sammenheng og korrekt språk. Siden fristen for innlevering av prosjektene var satt til 1. november, ba jeg elevene levere inn det de hadde skriftlig en uke før tiden var ute. Jeg leste de foreløpige rapportene og skrev en del kommentarer. Så samlet jeg gruppene og gikk gjennom det de hadde skrevet og begrunnet muntlig hva jeg mente var bra og hva som burde forbedres. Innlevering og vurdering av oppgavene Innlevering av elevarbeidene fant sted på dagen 1. november. Siden HIS ønsket de tre beste bidragene tilsendt snarest, evaluerte jeg samtlige besvarelser samme kveld. Jeg satte karakter i både norsk og forskningslære og skrev en grundig kommentar til hvert prosjekt. Å velge de tre beste bidragene var ikke helt enkelt. Et par av dem skilte seg for så vidt klart ut. Den ene gruppa hadde laget en dokumentarfilm ( happyslapping ) med vedlagt skriftlig beskrivelse av arbeidsprosessen og metode. Det andre klare valget (ungdom og realfag) var så pass godt skrevet og metodisk behandlet at det var liten tvil. Det siste var det derimot verre å bestemme seg for. Tre arbeider hadde fått samme karakter, men jeg plukket til slutt ut det jeg mente hadde størst allmenn interesse (bærbar pc i klasserommet). Da elevene neste dag fikk tilbake arbeidene sine, var det stor forventning i klasserommet. Spenningen var til å ta og føle på. Da vinnerne var utropt, satt selvsagt noen tilbake litt 7
skuffet. Jeg samlet raskt gruppene og ga dem en muntlig redegjørelse for hvorfor de fikk det de fikk. Jeg tror alle aksepterte og forstod begrunnelsen. Evaluering av deltakelsen i HIS Som nevnt i innledningen er forskning helt sentralt for elevene i denne klassen. Vår ambisjon er at det tverrfaglige skal gjennomsyre alt vi gjør der det er naturlig. Da prosjektet var over, gjennomførte jeg en spørreundersøkelse blant elevene. Jeg ville vite hva de syntes om utbyttet av å delta i HIS. Jeg var særlig interessert i å se om de hadde lært mer om forskningsmetoder. Andre viktige spørsmål var om sammenslåingen av HIS, forskningslære og norsksæremnet var positivt, om forskerbesøkene og faglærers veiledning var bra, om kommende klasser bør delta i HIS og om tidsbruken var passe. Detaljene undersøkelsen er vedlagt, men de viktigste konklusjonene er følgende: 75% svarer I stor grad på spørsmålene om HIS og forskerbesøkene har lært dem mer om forsking 68% svarer I stor grad på spørsmålet om neste års klasse bør delta i HIS NOVA forskernes besøk har I stor grad (62%) eller I Noen grad (38%) vært lærerike og nyttige. De to andre forskerbesøkene har i mindre grad vært relevante. Samkjøringen av HIS, forskningslære og særemnet var I stor grad (62%) og I noen grad (31%) en god idé. Samtidig er det noe vekslende syn på om særemnet bør holdes atskilt. Om tidsbruken og fordelingen av timene er det delte oppfatninger. De fleste mener nok at 35 skoletimer er for lite, men fordelingen av tiden aksepteres I stor grad (37,5%) og I noen grad (56,3%). Faglærers veiledning har I stor grad (62%), I noen grad (25%) og I liten grad (12%) vært god. Samfunnsvitenskapelig forskning er I stor grad (62,5%) og I noen grad (37,5%) et godt supplement på forskerlinjen. Tendensen i elevenes svar er etter min oppfatning ganske tydelig. Deltakelsen har helt klart gitt ny innsikt i forskningsmetoder. Samkjøringen av HIS, forskningslære og særemnet i norsk er fornuftig. 8
Noen ting kan likevel justeres. Det kan være aktuelt å be forskerne neste år også snakke om mer enn bare metode. Noen elever har muntlig sagt at de gjerne skulle hatt litt mer undervisning om hvordan forskningsrapporter skal skrives. Det kan de gjerne få, men den biten kan kanskje faglærer ta seg av enda mer. Siden vi bare har to dobbelttimer med forskerne, trenger vi den tiden til metodespørsmålene. Så lenge elevene så klart svarer positivt på utbyttet av forskningsbiten, tror jeg ikke flere temaer vil være riktig. Og som ansvarlig for forskerlinjen mener jeg det er dette vi bør prioritere. Det er til dette vi først og fremst behøver bistand fra forskningsmiljøene. Når det gjelder tidsbruken, er svarene fra elevene noe sprikende. At de fleste mener 35 timer er for lite, kan vi dessverre ikke legge for mye vekt på. Selv om tiden kanskje er knapp, kan vi ikke sette av mer. Faktisk er det slik at elevene på forskerlinjen har fått dobbelt så mange skoletimer til særemnet enn andre klasser ved Horten videregående skole. Det har vært timene i forskningslæren som har gjort dette mulig. Spørsmålet om mer eller mindre konsentrasjon av tiden er det en viss uenighet om. På forhånd var vi blitt enige om å spre timene ut over ca 8 uker. Jeg tror fortsatt det var en riktig vurdering. Vi trenger en viss tid mellom første og andre forskerbesøk. Flertallet av elevene er da også fornøyd med denne disponeringen. Men noen synes likevel det har vært både for stor eller for liten spredning av timene. Som faglærer er jeg også interessert i å finne ut hva som gjør at et par elever I liten grad synes veiledningen min har vært god. Selv om 62% I stor grad og 25% I noen grad er fornøyd, skulle jeg gjerne vite hva som kan forbedres fra min side. Det bør også tas en diskusjon om hvordan gruppene bør settes sammen. Elevene fikk denne gangen selv velge hvem de ville jobbe sammen med. De fleste svarer at de helst ikke vil at faglærer skal blande seg inn i gruppeinndelingen, men det er også noen som trolig ikke har vært helt fornøyd med hvordan det ble. Nesten 30% svarer at faglærer i stor eller noen grad bør styre gruppesammensetningen. Sannsynligvis velger elever partnere som de oppfatter er på samme faglige nivå som dem selv. Siden de deltar i en konkurranse og fordi arbeidet vil gi tellende fagkarakterer, vil de kanskje ikke jobbe sammen med elever de tror vil svekke kvaliteten. Det er forståelig, men samtidig noe som bør balanseres. Vi må unngå at vi får a- grupper og b-grupper. Gjør vi det, vil det kunne bli misnøye og motvilje mot slike prosjekter. 9
Faglig vurdering av elevarbeidene Spørreundersøkelsen viser klart at elevene har lært mye om forskning gjennom dette arbeidet. De fleste av dem har nok tidligere gjennomført en del prosjektarbeider på skolen. Men denne gangen var bevisstheten om forskbarhet, spørsmålsformuleringer og analyse av data på et annet nivå enn før. Flere av rapportene bærer preg av at prosjektet har blitt til underveis. Problemstilling og faktisk gjennomførte undersøkelser er ikke alltid helt sammenfallende. Samtidig erkjenner elevene selv at en glidning har skjedd. De har forstått at det de satte seg fore, ikke alltid lot seg realisere. De ser hvor det gikk galt. Det kan ha vært at spørsmålene førte undersøkelsen litt på avveie, eller de fikk ikke tak i relevante informanter. En del overlapping finnes, noe som kan tyde på litt svakt samarbeid mellom elevene. I noen tilfeller mangler det en del på referanser til kontekst og annen forskning. Noen grupper har ikke dratt nytte av det som tidligere er skrevet om deres tema. Når det gjelder rapportenes struktur og språk, er det også litt blandet. Noen av arbeidene er utmerket skrevet. De har en gjennomført disposisjon, behandler litteratur og kilder på en eksemplarisk måte og har god sammenheng mellom problemstilling og konklusjon. Analysen av dataene er reflektert og relevant. Andre rapporter er noe svakere i tekstbindingen og spriker mer i disposisjonen. Gruppene fikk karakter i norsk skriftlig og i forskerlære. Ett arbeid skilte seg ut i formen. Dokumentarfilmen om happyslapping var etter min mening en stramt regissert filmfortelling som belyste et for de fleste helt ukjent fenomen. Til filmen var det lagt ved et skriftlig notat om prosjektprosessen. Gruppa fikk karakter både på film, notat og forskerlære. Konklusjon Noe av det mest spesielle ved HIS er forskerbesøkene. Elevene er nesten entydig positive til utbyttet av NOVA-forskernes bidrag. Jeg tror det er to hovedårsaker til det. For det første gir de kvalifisert undervisning og veiledning. I vårt tilfelle var interessen først og fremst knyttet til metode og ikke selve temaet for prosjektene. For det andre vil møter med vaskeekte forskere gi mer tyngde enn om vi faglærerne underviser elevene aleine. Det jo ikke slik at det forskerne har å fortelle, nødvendigvis alltid er så oppsiktsvekkende. Flere av oss faglærere har 10
selv jobbet med forskningsmetoder i vår utdanning. Men det er likevel noe helt spesielt når vi får levert forskning som ferskvare fra dem som har det som sitt levebrød. Som faglærer og prosjektansvarlig for forskerlinjen vil jeg derfor sterkt gå inn for at de kommende klassene også deltar i HIS. Konkurransemomentet sammen med kunnskap om forskning er i seg selv gode nok grunner for å være med. Prosjektene passert utmerket inn i forskerlinjens tverrfaglige vektlegging av forskning. Når man i tillegg kan slå dette sammen med særemnet i norsk og faget forskninglære, blir det jo fire ting på en gang. Og jo, det går faktisk, det! Horten, 14.november 2005 Tommy Moum Vedlegg: 1) Spørreundersøkelsen blant elevene 11