Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien - Mineraler Fôring av påsett - Tilveksten - Parring og kalvingstidspunkt - Oppfølging 2
Viktige sider ved ammekuproduksjonen Ekstensiv = låg produksjon - Vanlig med 0,8 til 0,9 levende født kalv per årsku - 1300 1800 kg mjølk per ku Vedlikeholdsfôret utgjer omkring 2/3 av fôret Avgjørende for økonomien: - Reproduksjonsresultatet - Kostnader til fôr - Kostnader til hus - I Norge kommer mye av inntekta fra tilskudd Viktig å tilpasse driftsopplegget til tilskuddssone Driftstilskot, Tilskot til husdyr, Tilskot til dyr på beite, Tilskot til dyr på utmarksbeite 3
Grovfôret en viktig ressurs Bruk av beite Riktig kvalitet på høsta grovfôr Disponering 4
Grovfôr Avling pr daa store variasjoner på mengde og kvalitet - og pris Stor innvirkning på sluttresultatet Hvordan virker dette inn på valg av strategi? 5
Rase Vurder resursene på gården Beite Hus Rasens egenskaper Driftsopplegg 6
Fordeler med optimal fôring på ammekua Optimalisere antall kalver avvent - Redusert kalvingsvansker Bedre fruktbarhet lettere at kua tar ny kalv Samlet kalvingsperiode Færre tomme kyr Bedre kalvehelse 7
Styringsparameter ammeku Holdet gir god informasjon om fôringa Rett grovfôr til rett tid - Slåtte tidspunkt - Alternative fôr - Gruppering? 8
Typisk vektutvikling på ammekua 9
Ammekumodellen Med programmet kan vi planlegge ut fra besetningen og de forutsetninger som ligger på gården Få en ide om hvordan fôringa i gjennom vinteren vil bli Få en oversikt over grovfôr forbruket totalt Se om det er nødvendig med innkjøp av fôr og legge en plan for neste sesong Vurdere mineralbehovet gjennom vinteren Predikere holdutvikling på besetningen 10
Startbildet 11
Besetningen 12
Rasjon med «ku-surfôr» 13
14
Fylleverdien hva forteller den? Dyrets kapasitet til å ta opp grovfôr Når fylleverdien blir lav antar vi at dyret vil ta opp mer ved tilgang på fôret Fri tilgang = økning i hold Restriktiv tilgang = ujevnt opptak ( noen vinner noen taper) Eksempel på fylleverdi ved dekning av behov FEm 0,86, TS 22% Snitta 15
Et alternativ: halm 16
Tre ulike rasjoner FEm 0,86 Fylleverdi 100% 80% 60% 40% 20% 0% Etter innsett Midtvinters Før kalving Etter kalving Beite /TS Snitta Langt Med 2 kg halm 17
Riktig grovfôr Ammekua har et lavt energibehov Ved for konsentrert surfôr vil holdet øke gjennom vinterfôring ved fri tilgang Restriktiv fôring fungerer dårlig i flokk 18
Hvordan er holdutviklingen i din besetning? 5,00 Eksempel holdutvikling 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 Innsett Vinter før kalving kalving beite 19
Planmessig underfôring Underfôringa fører til - Spart vinterfôr - Lågare vedlikehaldsbehov - Høgare kapasitet for grovfôropptak: Kan utnytte billeg fôr For sterk underfôring kan medføre - Redusert kalvevekt: Berre ved sterk underfôring - Redusert mjølkeyting og lågare kalvetilvekst: Sterk underfôring set ned ytinga, spesielt om holdet er dårleg Moderat underfôring, 1-2 FEm per dag tålest, uansett stadie Førstekalvskyr må ikke underfôrest! - Fruktbarhet er sterkt påvirka av fôring og hold!
Hold kalvingsintervall kalver avvent pr 100 kyr Ved kalving dager som har gått med okse 1-1,5 418 78 2 383 85 2,5- (3) 364 95 3+ 358 93 (e. Meat and Livestock Commission) 1 holdpoeng utgjør ca 50-56 kg kroppsmasse (netto), eller Ca 225 FEm
Fôringsstrategi mot kalvingstidspunkt Tidlig eller sein vårkalving - Kalving mindre enn 1,5 mnd til beiteslipp: mål hold 2,2-2,5 ved kalving - Kalving mer enn 1,5 mnd til beiteslipp: hold ved parring 3 Begge krever gode beiter ved beiteslipp Høstkalving bedekning i innefôringsperioden - Hold ved bedekning 3-3,5 Hold fôrstyrken til etter bedekning før reduksjon 22
Magre kyr (under 2 i holdpoeng) Vil bygge opp igjen holdet med godt grovfôr, men kan trenge litt kraftfôr hvis en baserer seg på mye halm i rasjonen Ved tørrhalm/seint slått grovfôr må en bruke mer kraftfôr Mineraltilskudd + saltslikkestein
Oppfôring før kalving 1 kg proteinrikt kraftfôr siste mnd før kalving FORMEL Biff, FORMEL Ammeku konsentrat Gi samme grovfôr som dyra skal ha etter kalving - Bør ha høgere energi enn vinterfôret HUSK mineraler og vitaminer
Fôring etter kalving Dårlig fôring (underfôring) i denne perioden vil disponere for seinere brunst/eggløsning Derfor bør en fôre godt etter kalving frem mot paring Viktig med godt grovfôr i denne perioden Mineraltiskudd på beite, Pluss Appetitt, VM blokk, Mineralstein
Mineral og vitamin er livsviktig!! 30 % av ammekyrne har så lave nivå av kopper og selen at det kan påvirke fruktbarhet, kalvehelse og tilvekst. (Sivertsen m.fl)
Ammekyr trenger mineral og vitamin! Først mangel på selen og kopper % av behov Stadie Rasjon Ca P Na Mg Se Cu Vedlikehald Berre surfôr 100 177 76 60 10 23 Vedlikehald Surfôr + 100 g Ca-rik 153 207 154 109 218 103 Nær kalving Surfôr + 1 kg Ammeku kons 159 204 338 187 224 124 27
Grovfôrbasert rasjon uten mineralsupplement 28
Uten mineraltilskudd store mangler 29
Mineraler og vitaminer i grovfôret Mineral- og vitamininnholdet i grovfôr er svært variabelt Lave verdier for Selen (Se) og Vitamin E Se og vitamin E er viktig for immunforsvaret Lave verdier for kobber (Cu) Flere andre mineraler vil også være for lave i kultivert gras
Mineraldekning på grovfôr med middels eller lavt innhold av mikromineraler (sinku, 8 kg ts)
Mineraldekning på grovfôr med middels eller lavt innhold av makromineraler (sinku, 8 kg ts)
Rasjon med FORMEL Ammeku Konsentrat 33
Men hva skal jeg bruke? Finn det produktet som passer hos deg! et allsidig produkt som dekker behovet Tildeling: Pluss Ammeku, Pluss Storfe Appetitt: Pulver, VMBlokk eller mineralstein Bolus kun mikromineraler! - Supplere med makromineraler Grå saltslikkestein ekstra kobber 34
Fôring av påsett Først: sett et mål! - Inseminerings/parringstidspunkt - Innkalvingsalder Lag en plan for oppfølging - Måling/veiing Vurder fôrgrunnlaget og sett opp en fôrplan 35
Noen mulige mål Ta utgangspunkt i din drift: - Når skal kviga kalve - Vekt ved innsett - Forskyving av kalvingstidspunktet? Nøkkel tall fra storfekjøttkontrollen (2016): Anbefalinger fra Nortura, Ammeku temaark Vekt ved avvenning Tilvekst fram til parring Tilvekst etter parring 36
Levendevekt kviger (fra storfekjøttkontrollen 2016) Parring/inseminering 60% av forventet voksen vekt 365 d 200 d Avvenning 37
Mål for kvigeoppdrettet Innkalvingsalder - uten kalvingsproblem Forventet voksen vekt - Parring/inseminering 60% av forventet voksen vekt - 1 kalving 80% av forventet voksen vekt Dette krever systematikk fra kalv til kvige (fôringsstrategi/kontroll av tilvekst) Vilje til å korrigere kursen underveis for å nå målet
Tilvekst, vekt på dyret og slaktetidspunkt er best å finne ved hjelp av vekt Vektregistrering gjør det mulig å korrigere fôring med bakgrunn av respons på tilvekst Tidlig tilvenning gjør storfe enklere å arbeide med/preging.
Avvenning på høsten Kalvene skal ha tilgang på kraftfôr i ukene før avvenning (overgangsfôring) da dette opprettholder tilvekst ved innsett Avvenning bør skje så snart som praktisk mulig - helst før 15 september Avvenn både oksekalver og kvigekalver samtidig Ideèll avvenningsalder ca 5 mnd
Fôring første vinteren Vekt v/6 mnd/avvening? (180 kg vs 230 kg) Mål 420-450 kg ved paring 14-15 mnd gamle Dette krever en tilvekst per dag på 920-1020 gram per dag, altså en meget god fôring - 2 kg kraftfôr per dag tilpasset grovfôret! - Fri tilgang på grovfôr - 50 100 gram mineralnæring per dag
Fôring andre vinteren Brystmål/veie kvigene i september. Vurder opplegg (innsettidspunkt/fôrstyrke) fram mot nyttår som sikrer tilveksten. Kontroller tilvekst annenhver mnd Mål: 21 mnd gammel 530-550 kg (75 % av voksen vekt) Ved vekt på 470-490 kg 15 sept (18 mnd) må tilveksten frem til nyttår være ca 500-600 gram per dag. Dette vil dyret klare på grovfôr + mineralnæring.
Fôring av kvigene frem mot kalving Fra 1 januar og frem til kalving i mars skal det fôres moderat for å unngå for stor vektutvikling på foster Vektmål ved kalving 550-570 kg (80 % av voksenvekt) Grovfôr/halm + mineralnæring Litt kraftfôr 0,5-1,0 kg (som tilvenningsfôr) siste mnd før kalving Fôring av kvigene frem til 21 mnd er hemmeligheten for å unngå kalvingsvansker, og fôringa første vinteren legger grunnlaget for paring til rett tid.
Grovfôret viktig her også Forskjellen på en forplan med 0,77 FEm i surfôret og 0,86 er stor 44
Hvordan lykkes? God plan på avlsarbeidet Gode beiter tilpass rase etter beiteressurser Riktig fôring gjennom hele året bruke hold vurdering aktivt Del inn i grupper for riktig fôring Optimale forhold rundt kalving Råmelk og godt stell til kalven God energibalanse fram mot og etter parringa Følg opp måla dine! 45
46