Styreleders tale til Genos årsmøte 2015

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno har lagt bak seg det første året i den nye strategiperioden fram til 2018. Jeg synes vi har klart å gire om, og ikke minst ha fokus på kjerneområdene i strategien. Fokuset ligger hele tiden på å skape merverdi for kunden. Dette skal skje gjennom tiltak på avl, en effektiv verdikjede, og ved å skape en innovativ og kommersiell organisasjon og ekspandere internasjonalt. Mye av dette står omtalt i årsberetningen, men jeg vil i løpet av talen komme inn på enkelte av temaene. Styret er først og fremst opptatt av helheten, og med gode rapporteringssystemer er det mulig å følge organisasjonen tett. Jeg vil på styrets vegne takke alle ansatte for jobben dere gjør. Geno leverer et regnskap for morselskapet på minus 1,2 million kroner og for hele konsernet et underskudd på 4,8 millioner kroner. For styret var dette forventet, men resultatet ble bedre enn budsjettert. På inntektssiden ligger årsaken til dette i godt salg og gode eliteokser med høy avlsverdi. På utgiftssiden er det fortsatt stor aktivitet på innovasjon i avlsavdelingen med modellberegninger og genomisk seleksjon. Videre er det også mye utviklingsarbeid i datterselskapene. At egenkapitalen ble redusert i fjor har blant annet med pensjonsmidlene å gjøre, men detaljene om regnskapet overlater jeg til økonomisjefens regnskapsgjennomgang senere i dag. Geno er en viktig leverandør av genetikk til den norske bonden, både på melk- og storfekjøttsiden. Det er en økning i salg av meieriprodukter i Norge, men hele veksten dekkes av økt import. I tillegg til utenlandske merkevarer, opplever vi at utenlandske aktører lager meieriprodukter for Norges- gruppen, Synnøve Finden og Q- meieriene for det norske markedet basert på utenlandsk melk. Her burde det i stedet vært rom for den norske melkebonden til å øke sin produksjon. Det ville gitt flere positive ringvirkninger som flere melkekuer, og dermed flere mordyr som produserer en kalv for storfekjøttproduksjon. Dette hadde minsket trykket på kvotepris og kapital ut av næringen siden det hadde vært et større produksjonsvolum tilgjengelig. I tillegg hadde dette gitt en enda mer effektiv verdikjede og for Geno flere storfe å inseminere. Når det gjelder storfekjøtt, har vi en kontinuerlig underdekning og dermed permanent import. Vi har for liten norsk produksjon, men betydningen av å ha tydelige kvalitetsfortrinn for norske produkter er viktig. Vi må være tydelige på hva som skal være de viktigste grunnene til at forbrukeren skal foretrekke norskproduserte varer. For Geno betyr dette at vi må ha en retning på avlsarbeidet som legger grunnlag for en effektiv produksjon og som samtidig bidrar til å bygge en merverdi inn i de produktene som er basert på norsk melk og storfekjøtt. Jeg mener at Geno kan bidra til å øke produksjonen av storfekjøtt. Melkeprodusentene må inseminere med mer kjøttfesæd. Dermed får vi et krysningsdyr som er bedre på kjøttproduksjon. Bruksdyrkrysning gir flere kilo slakt og en bedre klassifisering, og dermed

mer betalt til storfekjøttprodusenten. Blir det en kvigekalv, er det for tiden stor etterspørsel etter disse krysningene fra ammekuprodusentene og dette kan være en viktig bidragsyter til å øke antall ammedyr. Videre bør Geno bli vesentlig bedre på kjønnsseparering av sæd. Spørsmålet er om tiden er inne for å få teknologien på plass i Norge. I dag skjer separeringen hos Cogent i England. Til dere som husker ett år tilbake, så startet vi forrige årsmøte med et lite seminar i forkant. Fokuset var antibiotikabruk og antibiotikaresistens, også fra et avlssynspunkt. Det har vært utallige innlegg og diskusjoner om disse temaene det siste året, og selv om Norge er av de aller beste i verden, kan vi ikke hvile på laurbærene. Situasjonen i kylling-næringa viser at det hele tiden må søkes forbedringer. Nå er det MRSA-kampen i grisenæringa som pågår. Innen melk- og storfekjøttnæringa kan vi ikke slå oss til ro selv om statistikken viser at vi, sammen med Sveits, produserer melk med lavest celletall i Europa og at vi er best i klassen når det gjelder smittsomme sykdommer. Vi har et forbedringspotensial på produksjonssykdommer og andre land har satt antibiotikabruken på agendaen. For Geno er det viktig med full oppslutning om Kukontrollen med innrapportering av helseopplysninger, slik at avlen kan bidra også framover. Det er spennende å følge utviklingen på «frisklinje»-oksene i Geno, og kanskje er tiden inne for å tilby «helseokser». Dette er okselinjer som over generasjoner har hatt fokus på ekstremt gode helseegenskaper. I 2014 opplevde vi å selge 3700 sæddoser mer enn året før. Litt ulogisk da antall melkekuer har gått ned med ca. 10 000 dyr. Dykker vi ned i talla, så har vi like mange førstegangsinseminasjoner og noen flere 3. og 4. gangsinseminasjoner. Geno er i den sammenheng opptatt av at fruktbarheten ikke har blitt dårligere, men vi må finne årsaken til tendensen til nedgang i ikke-omløpsresutatene. NRF har en status som fruktbarhetsleverandør nummer 1 og den er viktig å beholde, ikke minst ovenfor våre kunder både nasjonalt og internasjonalt. Det var også noe mer salg av SpermVital-sæd i fjor, men dessverre opplevde Geno å ikke være fullt ut leveringsdyktige i toppsesongen. SpermVital-sæd på ungokser ført til at vi nå er tilbake på 40 prosent ungoksebruk. Det er kjempebra, for rett ungoksebruk gjør at vi får rett okseflyt gjennom venteoksefjøsa og ønsket avlsframgang. Et viktig spørsmål for styret i 2014 var om vi skulle søke medlemskap i Nordisk Avlsverdi Vurdering (NAV). Hvorfor vurderte Geno NAV som et alternativ til å gjøre avlsverdiberegningen med egne ressurser I prosessen har vi lært mye om NAV. Dette er et innovativt miljø med stadig fokus på implementering av nye egenskaper og forbedring av eksisterende egenskaper. Vi har fått klarhet om organisasjonsoppbyggingen i NAV, om kostnader med medlemskap og prisen på inngangsbilletten. Vi benyttet også anledningen til å ha med oss direktøren i NAV, Gert Pedersen Aamand, på ett av styremøtene for å gi oss en orientering, blant annet om hvordan Geno kunne bli representert i NAV ved et eventuelt medlemskap. Videre har vi i Geno gjennomført egne SWOT-analyser, hvor vi har sett på fordeler og ulemper, muligheter og utfordringer. Etter å ha systematisert all informasjonen, så vi at det var elementer ved et NAV-medlemskap som ville gi både positive og negative effekter i forhold til å videreutvikle vårt avlsarbeid på NRF.

En av hovedutfordringene var at vi i Geno måtte akseptere NAV sin regnemåte på alle delegenskapene i beregningene og vektleggingen av dem inn i delavlsverdier, som i sum gir total avlsverdi. Dette kan fort føre til at integriteten i avlsopplegget vårt på NRF blir borte. At vi kunne beholde eget avlsmål for NRF, var det aldri noen tvil om. Det var imidlertid en del usikkerhet i forhold til vår frihet til å gjennomføre FoU-prosjekter basert på norske forutsetninger. Det var ulikt syn i styret på hva som ville være riktig tilknytning til NAV, men styret samlet seg om følgende vedtak på styremøte i januar i år: «Geno er positiv til et videre nordisk samarbeid, og ser at NAV er et meget sterkt og innovativt miljø. Basert på diskusjonen i Geno ser vi likevel at det nå ikke vil være riktig å søke NAV-medlemskap. For å ivareta spesielle hensyn og integriteten i NRF sitt avlsopplegg, vil et NAV-medlemskap for Geno sin del måtte forutsette en del spesielle hensyn (avlsmål, delavlsverdier, definisjon av egenskaper og egenskaper med ulik registrering). Dette vil redusere effekten av NAV-medlemskap og vil være lite gunstig både for Geno og NAV. Det at Geno velger å ikke søke medlemskap i NAV endrer ikke situasjonen fra i dag. Geno vil arbeide videre med et mål om harmonisering av egenskapene, og vil bidra til et fortsatt godt samarbeid som vil styrke utviklingen av de nordiske røde populasjonene.» Det skjer mye i avlsavdelingen, både med nye medarbeidere og videre innovasjoner i modellberegningene. Etter at vi hadde en mislykket DNA-innsamling med nesesvaber på kuer, er det gledelig at blodprøvene innsamlet på ca. 1800 kuer gir oss en merverdi. Analysene kan inngå i beregning av GS-avlsverdier med økt sikkerhet. Dermed ligger alt klart for videre satsing på DNA-innsamling fra hundyr. Vi regner med at vi i løpet av høsten kan tilby en GS-analyse på besetningsnivå. Å lykkes med GS er kostnadsbesparende på sikt og et nyttig verktøy i avlsplanleggingen fremover. Geno har hatt avlsmålet ute på høring i høst/vinter og takk for alle innspill. Planen er at styret vedtar nytt avlsmål på aprilmøtet, slik at nytt avlsmål ligger til grunn for neste okseuttak. Vi har fått mange innspill og heldigvis er de fleste produsenter fornøyd med dagens avlsmål og NRF-ku. Men det er et gjennomgående ønske om bedre jureksteriør og mer vekt på celletall kontra klinisk mastitts. Likeens er det et gjennomgående ønske om en holdbarhetsindeks. Vi har tenkt å informere årsmøtet i morgen om hvordan innspilla fordeler seg, og årsmøtet vil få mulighet til å påvirke. Jeg ønsker å kommentere Geno Global litt. Selskapet har en lavere omsetning i år enn i fjor som skyldes at brunsthjelpemidlet P4 Rapid har hatt et lavere salg enn forutsatt. Selve distribusjonen av P4 er nå flyttet bort fra Geno Global. Ser vi på antall solgte doser internasjonalt, er det en økning på 7000 til totalt 475 000 doser. Av disse er det 403 000 NRF-doser. Til orientering eksporterte VikingGenetics 345 000 Viking Rød i fjor. Nye markeder kommer til, og spesielt i år er at Geno sammen med Nortura eksporterte livkviger til Bosnia. Totalt 377 NRF-kviger har fått nytt hjemland. Det er Jusuf Arifagic

gjennom sitt selskap Arifagic Investment som står bak kjøpet. Jeg fikk være med på den offisielle åpningen av fjøset i november og her var mange prominente gjester invitert. Det å bygge et fjøs som rommer 500 melkedyr i et land hvor 80 prosent av melkekubesetningen er på 4 kuer eller mindre, kan gi utfordringer. Derfor har vi sammen med Helsetjenesten for storfe regelmessig oppfølging av denne besetningen. Jusuf har også ønske om å bidra i den norske Kukontrollen. De har hatt over 100 kalvinger så langt. Dette fjøset, og ikke minst besetningen, blir et viktig vindu for NRF på Balkan. Jusuf Arifagic ba meg om å takke norske bønder for at han fikk kjøpt så mange flotte NRF-kviger til sitt livsverk. NRK Østnytt har laget flere reportasjer om Jusuf og TV2-redaksjonen «Vårt lille land» kommer med reportasje derfra snart. SpermVital fikk sitt endelige internasjonale gjennombrudd i fjor og solgte da flere SpermVital-doser utenlands enn i Norge. Det betyr at selskapet vokser og at teknologien er under kontinuerlig utvikling. At selskapet har potensial er de mange forskningsprosjektene som SpermVital er med i et bevis på. SpermVital bidro positivt i regnskapet i fjor. I Cryogenetics foregår det fortsatt mye forskning. I tillegg er det mye frysing av melke både i Norge og rundt omkring i verden. Geno var med på en emisjon i selskapet i fjor for å gi det muligheter for videre vekst. Etablering av nytt laboratorium i Boston med frysing av melke fra sebrafisk er meget spennende og ikke mist har dette gitt mange nye kunder. Her snakker vi om forskningsinstitusjoner som utvikler nye medisiner for bekjempelse av blant annet barnesykdommer, kreft og tuberkulose. Geno har ambisjon om å selge seg ut av Cryogenetics i løpet av noen år. Landbruk og landbrukspolitikk er stadig tema om dagen. I disse dager er det spesielt å se til våre naboland som sliter med lav melkepris. Den har falt med ca. 30 prosent det siste året, og nå står melkekvotene i EU for fall. Jeg var sammen med noen nordiske kollegaer sist uke i forbindelse med felles nordisk prosjekt på dataflyt, og jeg mottok lange blikk da de hørte om våre samvirkers årsresultat og utbetalingspris til eierne. Ingen tvil om at vårens jordbruksoppgjør blir en utfordrende reise med dagens regjering. Geno er i disse dager i ferd med å legge våre innspill til jordbruksoppgjøret fram for avtalepartene. Hovedmomenter fra Geno: Grovfôr kontra korn og kraftfôr Styrke storfekjøttet Investeringer Antibiotikaresistens Melk Tilskudd til utjamning av kostnadene med inseminasjonsreiser Er NRF-kua en klimaversting eller en klimaløser? Her er det mange forskjellige påstander om dagen. Jeg velger meg klimaløseren dr. Anita Idel, en tysk veterinær, forsker og landbruksrådgiver som besøkte Norge sist uke. I boka «Die Kuh ist kein Klima-Killer» hevder

hun at drøvtyggere kan gi et viktig bidrag til å berge klimaet. Hun har bidratt til å endre tysk debatt om ku og klima. Kuas og alle andre drøvtyggeres egenart, er at de fra skapelsen av ikke konkurrerer med menneskene om matfatet. Ved hjelp av drøvtygging og milliarder av mikrober i vomma omdannes den for oss mennesker utilgjengelige energien til melk og kjøtt. I Norge har vi mye gras som kua kan omdanne til menneskemat. Og når dyrene beiter bindes karbon og landskapet holdes åpent. Derfor tror jeg vår næring har en framtid, basert på hva som er våre ressurser, koblet sammen med et framtidsrettet avlsmål for NRF. FNs landbruksorganisasjoner har omtalt NRF som verdens beste ku. Vi er samlet her i Hamarområdet til årsmøte. Regionen har et sterkt avlsmiljø og sterkere skal det bli. Den 8. mai samlokaliserer Norsvin, Tyr og Geno seg i nyoppussede lokaler i den gamle Melkefabrikken i Hamar. Det vil skape mange sterke fagmiljøer og strategiplanen følges i forhold til å finne synergier og kostnadsbesparende tiltak. Jeg ønsker alle involverte ansatte lykke til på ny arbeidsplass. Da håper jeg på et konstruktivt og godt årsmøte!