Systematisk symptomkartlegging, - hvordan får vi det til hos oss? Senter for lindrende behandling (SLB) Sykehuset Østfold Kalnes, Regional samling, 19.januar 2018 Senter for lindrende behandling ØSTFOLD ca 300.000 innbyggere. 1
Senter for lindrende behandling Åpnet2005 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens eget hjem Stab 6 sykepleiere, hvorav en 80% stilling, en 90% stilling og resten 100% stillinger 1 overlege 1 LIS-lege i rullering 6 mdr. Tverrfaglig team, 2 møter per uke Faste deltakere: SLB-teamet 1-2 anestesioverleger 1-2 smertesykepleiere fra anestesiavd. 1 prest, men vi har 2 å spille på 1-2 fysioterapeuter Innkalles etter behov: Sosionom Klinisk ernæringsfysiolog 2
Omsorg i palliativ fase Symptomlindring under sykdomsforløpet Symptomlindring under dødsprosessen Omsorg for etterlatte Oversikt dødssted 2016 og aug.-des.2017, SLB-henviste pasienter 2016 Aug.-Des. 2017 Totalt antall konsultasjoner(senger, ambulant inne/ute, pol.klin. ) 2487 1182 Antall pasienter 341 186 Død ved SØK 65 17 Død i sykehjem hvor vi har bistått 122 57 Død hjemme 52 (22%) 26 (26%) Totalt antall døde 239 100 Pasienter som lever 88 86 Til Hospice Lovisenberg 2 1 Ikke oversikt over hvor døden inntraff 12 2 3
Studie på prevalens av symptomer vurdert som moderat/alvorlig hos palliative pasienter, n=1933 Symptom Selvrapport fra pasient Smerte 67 47 Fatigue 71 54 Generell svakhet 65 47 Appetittløshet 47 25 Depresjon 31 17 Forstoppelse 45 30 Søvnvansker 32 21 Tungpustenhet 30 16 Kvalme 27 14 Oppkast 14 6 Diare 14 6 Helsepersonell (leger og spl) Laugsand E, Health Qual Life Outcomes. 2010 Oppdager vi pasientens plager? Now that You Mention it, Doctor.., Clare White 2012 Studie på 50 inneliggende palliative kreftpasienter I gjennomsnitt 4 symptomer spontant oppgitt Smerte (72%), Fordøyelsesproblem(32%), Kvalme/oppkast(30%), Bevegelsesproblem(30%), Appetittløshet(24%) Ved systematisk kartlegging (38 items) i gjennomsnitt ytterligere 8 symptomer Symptomer hovedsakligoppdagetvedsystematiskkartlegging: Depressive symptomer, angst, munnhuleplager, ødem, hukommelsesvansker, søvnproblemer, tretthet Bruk av ESASrhos oss «ALLE» nyhenviste screenes med ESASr(trodde vi) MEN hvor mange har (systematisk) gjentatte ESASr? Mange har videre oppfølging vedrørende kun de symptomene som tidligere har hatt utslag på NRS, jfr veiledning PALLION 4
Retrospektiv registrering av dokumentert systematisk symptomkartlegging, uke 49 og 50, 2017 Uke 49 Uke 50 Totalt Antall pasienter, ikke i SLB-seng(amb./pol.klin.) 34 34 68 Antall konsultasjoner, ikke i SLB-seng 69 62 129 Antallbruk av full ESASr(screening av alle sympt.), ikke i SLB-seng og utenom nyhenv. Antall bruk av NRS på enkelt-symptomer, ikke i SLB-seng 8 6 14 3 4 7 Antall pasienter i SLB-seng 5 Antall bruk av ESASr, SLB-seng 3 Antall innlagte hvor ESASr ikke var mulig 2 Antall nyhenviste (utenom SLB-seng) 9 7 16 Antall nyhenviste med ESASr initialt 4 4 8 Antall nyhenviste hvor ESASr ikke var mulig 2 2 4 Kommentarer til resultater av opptellingen Vår opplevelse: Trodde vi var mye flinkere! Føler at vi bruker ESASr«hele tiden», men ofte «fokusert» Kommuniserer mye innad i SLB med forløp av NRS på enkeltsymptomer Hvorfor ikke mer ESASr? Vi kjenner at det kan bli unaturlig å gjenta hele ESASr hyppig Unngår antatt belastning for pasienten Konsekvenser: Vi tar skjerpning! MEN Kan vi være fornøyde med at vi kartlegger aktuelle symptomer mest intenst? Vi savner obstipasjon og munntørrhet som obligate parametre, - kan ofte glemmes bort 5
HVA ER CSNAT? Ved Kine Torgersen, SLB Kunnskapsbasert kartleggingsverktøy vedrørende pårørendes behov som omsorgsgivere ved alvorlig sykdom Utviklet ved UniversityofCambridge og UniversityofManchester, oversatt ved OUS og pilottestet ved OUS Avd.for Kreftbeh. og Kreftpol.klin.Orkdal, 2015 HENSIKT MED CSNAT CSNAT gir de pårørende mulighet til å: Vurdere, uttrykke og prioritere hvilke behov de har for støtte Diskutere behovene med en ansatt TILRETTELEGGING FOR BRUK AV CSNAT Bruken av CSNAT-innebærer 5 trinn Trinn 1: Introduksjon av CSNAT Trinn 2: Pårørendes vurdering av egne behov Trinn 3: Kartleggingssamtalen Trinn 4: Felles tiltaksplan Trinn 5: Felles ny gjennomgang På alle trinn gis pårørende anledning til å si hva som er mest viktig for dem på det aktuelle tidspunktet, og hva de tror kan bidra til å støtte dem 6
Nøkkelbudskapene som skal formidles til den pårørende ved introduksjonen er: Dette er begynnelsen på en kartleggingsprosess som vil pågå over tid Hensikten er å kartlegge pårørendes individuelle støttebehov (ikke pasientens behov) CSNAT er en anledning for pårørende til å vurdere sine behov, CSNATikke en forpliktelse til å fylle ut et skjema Pårørende kan bruke CSNAT for å vurdere ulike støttetiltak som andre i samme situasjon har hatt bruk for 7
SYSTEMATISK SYMPTOMKARTLEGGING - HVORDAN FÅR VI DET TIL HOS OSS? + REGIONAL SAMLING 2018 PALLIATIVE TEAM ELLEN KRISTINE HALVORSEN OVERLEGE ANESTESI/PALLIASJON DRAMMEN SYKEHUS SYSTEMATISK KARTLEGGING VED DRAMMEN SYKEHUS Presentasjon av Drammen sykehus av Palliativt senter Drammen sykehus av studien ifm NSCPM 2015-17. Hvordan gjør vi det i dag? 1
PRESENTASJON AV DRAMMEN SYKEHUS Drammen sykehus lokalsykehus for 7 kommuner og ca. 165 000 innbyggere Ca. 350 pasient senger ved sykehuset 9 senge poster Pasienetene skal henvises av PAL til Palliativt tilsyn. Henvisning på eget skjema med veiledning i Dips og E-håndboken link. PALLIATIVT SENTER DRAMMEN SYKEHUS Hvem er vi? Tverrfaglig team med godkjent palliativ kompetanse, 10 år i 2017 Ingen palliativ enhet med senger. Hvordan vi gjør jobben? Team inne: Team ute: Palliativ poliklinikk. PALLIATIV BEHANDLING I SYKEHUS ER DET MULIG? Tross avansert moderne medisin er det fortsatt sykdommer som ikke lar seg kurere. Symptomlindring blir da hovedsaken i medisinsk omsorg. Selv valgt oppgave NSCPM 2015-17 Oppgavens mål: Identifisering av inne liggende pasienter med palliative behov, i følge det inkluderte pleiepersonalets mening. 27 intervju ved 8 inkluderte poster 15 sykepleiere og12 leger tilfeldig valgt besvarte 15 sp. Ila 7 dager/ 5 uker 2
DEN PALLIATIVE PASIENTEN IDENTIFISERT AV PERSONALET PÅ POST. KJENNETEGN VED PASIENTER SOM TRENGER PALLIATIV BEHANDLING Doctor Nurse SURPRISE QUESTION - VILLE DET OVERRASKE DEG OM DISSE LEVER NESTE ÅR? Health care worker Medical Neurological Surgical Orthopedic Sum Nurse 3/3 1/1 7/0-11/15 YES/NO 73% Doctor YES/no 5/0 2/0 3/0 1/0 11/11 100% 3
SYSTEMATISK SYMPTOM KARTLEGGING Bruker dere ESAS systematisk? Included wards Medical Neurologic Surgical Orthopedi c Health care worker Nurse/Doc Nurse/Doc Nurse/Doc Nurse/Doc Yes 0/0 0/0 6/0 1/0 No 2/4 1/1 2/2 1/0 Don`t know 1/1 1/1 0/1 0/1 Sum 7 13 6 DE VIRKELIGE PALLIATIVE PASIENTENE 39 pasienter henvist fra post 36 (90%) advanced malignant diseases -18 gastro-intestinal cancer - 9 cancer mamma - 3 cancer urinary tract -7 lung cancer -3 myeloma * 3 (7,5%) incurable chronic pulmonary disease -2 cold -1 pulmonary fibrosis Chronic pulmonary disease ca. Urologica Myelomatosis ca. Mammae ca. Gastro intestinal ca. Pulmonis 11 patient (27%) were referred to palliative team the last two weeks of their lives. ESAS I HENVISNINGENE? Se journalene på henviste pas I uke 14(8.4.), 19(9.5),20(19.5),45,(10.11), 48(29.11) 4
KOMENTARER TIL BRUK AV ESAS -I FØLGE DE INKLUDERTE Nok et skjema. Lett for å glemme. Tidspress gjør det vanskelig Nei til ESAS, det holder med sykepleie innkomst og dokumentasjon Vanskelig å vite hvilke pasienter som har nytte av ESAS ESAS brukes ofte etter sykepleiers initiativ Presse leger til henvising palliativt tilsyn Fin åpning for samtale med pasienter om deres sykdom Burde også kunne brukes til andre pasienter enn de med kreft ESAS brukes oftest hos de pasientene en allerede har bestemt seg for å henvise. KONKLUSJON FRA STUDIEN ndg BRUK AV ESAS ESAS brukes systematisk ved Kir.1, 2b (palliative senger) Vet ikke hva ESAS er, til lett å glemme og ikke nødvendig. Kunn pasienter med malign sykdom uten onkologisk behandling Alle inkluderte følte seg lite kompetente og etterspurte støtte, veiledning og mer tilstedeværelse av teamet på post. PALLIATIVT TEAMS ERFARING MED ESAS Stor variasjon mellom avdelingene og postene En post bruker alltid ESAS ved 1.gangs henvisning Systematisk kartlegging lite i fokus ESAS papirverson el. i DIPS? ESAS ved oppfølging poliklinisk? ESAS i primær helsetjenesten? 5
TAKK etter så mange år med ESAS 6