Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Like dokumenter
Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Utvikling i dyretall

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Luserne kan gje god avling

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Rapport Beite til sau og storfe

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau

Anders Mona. 26. oktober 2010

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

VitaMineral in.no norm

Økologisk grovfôrproduksjon

Avlingsutvikling etter engalder

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Gjødslingsmøter 2016

Beiteressurser på innmark og i utmark

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

TILVEKST HOS KJE PÅ ULIKE BEITETYPER

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Grovfôrbasert norsk kjøtt

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Gjødsling Gaute Myren 1

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Økomøte Gjødsling / Jord

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Mineralforsyning hos kjøttfe

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/

Haustbehandling av fleirårig raigras

Mineraler og vitaminer til drøvtyggere Hva betyr de og hvordan dekker vi behovet?

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Innledning. Plantesammensetning i enga

veien til bedre dyrehelse

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Ugras når agronomien svikter

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Beitekurs - suppleringsplansjer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Nytt år og nye muligheter!

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Selén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

Biogjødsel til hvete 2017

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Transkript:

Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader 11. juni Finnbakken, Målselv Gammeleng med tofrøblada arter 12. juni Takvatn, Balsfjord Gammeleng uten tofrøblada arter 70 % engrapp, engkvein, rødsvingel. Skutt Løvetann, engsyre, krypsoleie 80% engrapp. Skutt Engkvein og rødsvi. Ikke skutt 15 kg fullgjødsel 22-3-10 (mai) Sauene slippes på beite med en gang det grønnes. Dette beitet hadde kommet forholdsvis langt i utvikling - men var i flg bonden fremdeles et atraktivt beite for sau og lam 4 tonn gylle, 20 kg kalksalpeter (mai) Engrappen hadde skutt, men mye vegetativ bladmasse i prøven 15. sept. Takvatn, Balsfjord 31. august Moen, Målselv Stubbhøgde: ca 3 cm Høst Gammeleng med litt tofrøblada arter Italiensk raigras 97 % engrapp, engkvein og rødsvingel. Kun vegetative skudd. 3 % løvetann Raigraset ca 40 cm høgt. Skyting (ca 5% av plantene) 5 tonn gylle (aug) Ungdyrene vraket løvetannen på beite 3,2 t pr daa (juli) Sådato: 6. juli (ca 55 dg til beiting). 4 kg Barpluto pr daa. Ikke pusset av før beiting. Hadde busket seg fint. Inga ugras 2

Gammeleng, Finnbakken i Målselv, 11. juni 2013 3

Gammeleng, Takvatn i Balsfjord, 12. juni 2013 4

Gammeleng, Takvatn i Balsfjord, 15. september 2013 (samme sted som forrige bilde) 5

Italiensk raigras, Moen i Målselv, 31. august 2013 6

Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Analyseresultat Uford. Vassl. FEm Råprot. PBV AAT PBV Fordøy. NDF NDF karboh Aske P Mg Ca K S Høstedato Sted Vår /kg ts % av ts g/kg ts g/kg ts g/fem % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts 11. juni Finnbakken, Gammeleng 0,888 18,1 39 82 44 71,1 49,9 8,9 13,3 6,3 0,30 0,22 0,43 2,6 0,28 Målselv med tofrøblada arter 12. juni Takvatn, Balsfjord Gammeleng uten tofrøblada arter 0,976 23,7 83 89 85 75,2 49,0 8,1 16,3 6,5 0,39 0,24 0,27 2,5 0,34 15. sept.takvatn, Balsfjord 31. aug. Moen, Målselv Høst Gammeleng 0,950 22,8 78 87 82 75,4 40,4 6,8 15,2 8,6 0,46 0,23 0,47 3,4 0,31 med litt løvetann (5%) Italiensk raigras 0,985 22,1 67 89 68 79,1 42,9 7,3 17,0 9,5 0,38 0,20 0,23 4,3 0,31 NIR-analyse på Bioforsk Løken. Analysemetoden for mineralinnhold er usikker! 7

Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Ts% FEm/kg ts Ts-avl pr daa Fem pr daa 11. juni Finnbakken, Målselv Gammeleng med tofrøblada arter 70 % engrapp, engkvein, rødsvingel. Skutt Løvetann, engsyre, krypsoleie 17,1 0,888 123 109 12. juni Takvatn, Balsfjord Gammeleng uten tofrøblada arter 80% engrapp. Skutt Engkvein og rødsvi. Ikke skutt 20,3 0,976 102 100 15. sept. Takvatn, Balsfjord 31. august Moen, Målselv Stubbhøgde: ca 3 cm Høst Gammeleng med litt tofrøblada arter Italiensk raigras 97 % engrapp, engkvein og rødsvingel. Kun vegetative skudd. 3 % løvetann Raigraset ca 40 cm høgt. Skyting (ca 5% av plantene) 14,5 0,950 118 112 11,0 0,985 272 268 8

Prosjekt: 'Mineralinnhold i gras 2001-2003' Midt-Troms regionen Gj.sn. innhold i mg/kg Variasjon Norm i fôrrasjon Uheldig Mikromineraler 2001 2002 2003 alle år Ku Storfe i vekst Sau for dyra Merknad Kobolt* 0,12 0,06 0,06 0,018-0,243 >0,11 >0,11 >0,11 For lite i 2 av 3 år Molybden* 1,31 1,93 0,35 0,165-3,26 1-2 1-2 0,5-3,5 For lite i 1 av 3 år Selen* 0,02 0,02 0,05 0,013-0,056 0,1 0,1 0,1 For lite i alle år Kopper 4,92 5,29 4,54 2,3-9,1 10 10 5-15 For lite i alle år til storfè Natrium 0,15-0,18 0,10-0,15 0,15 0,01, 4 prøver, 2. og 3 slått Jern 41 45 40 26-80 30-60 OK Sink 26 23 23 13-53 40-50 For lite i alle år Mangan 54 69 68 14-293 30-50 OK Makromineraler Gj.sn. innhold g/100g Kjeld.N 2,2 2,0 2,0 0,86-4,5 >3,0 Gj.sn. råprot.% 13,6 Fosfor 0,28 0,21 0,23 0,14-0,40 0,42 (0,35-0,36) 0,28-0,41 0,30-0,47 For lite i alle år Kalium 2,12 2,02 2,16 1,1-4,8 0,8 0,7 0,6 >3,0 For mye i alle år Kalsium 0,25 0,22 0,25 0,13-0,43 0,42-0,55 0,41-0,66 0,46-0,58 For lite i alle år Magnesium 0,16 0,14 0,15 0,09-0,27 0,18-0,25 0,1-0,16 0,07-0,14 For lite i alle år Svovel 0,13 0,14 0,1 0,06-0,29 0,14-0,20 På grensen til for lite Gj.sn. ph i jorda = 5,9 (variasjon: 4,9-7,2) 57 prøver ( * = 15 prøver) 9

Fra prosjekt 'Mineralinnhold i gras 2001-2003' Forholdstall Gj.sn for tre år 2,01 K/Na vektbasis 221 N/S vektbasis 18 Ca/P vektbasis 1 Cu/Mo vektbasis 5,9 Anbefalinger i fôrrasjoner Merknader K/Ca+Mg ekvivalent-basis <2,2 (uheldig for dyrene over 2,2-2,5) (kvotient > 3,5 og råprot. x K% >50) <8 11-20 1-2 6-10 (dansk anbefaling - høgt forhold hemmer Mg-abs.) (varierende anbefalinger) (>20, fare for kopperforgiftning, og <2, kobbermangel Kilder: Normtall i beitegras etter Volden og Ulvund Mineral i Grovfôr, litt.studium av O.M. Synnes 10

Oppsummering - Gammelenga bedre enn sitt rykte? - Avhengig av beitetidspunkt og arter - Raigras dobbel avling og høgt sukkerinnhold - Gjødsling (!) Beitegjødsel 21-3-8 til melkedyr - Kalking (!) 11

FKs Spire surfôr beite nord, Øverbygd i Målselv, 12. sept 2013 12