Mineralforsyning hos kjøttfe
|
|
- Jøran Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mineralforsyning hos kjøttfe Tekst: Øystein Havrevoll, spesialrådgivar fôring, Nortura SA Torstein H. garmo, førsteamanuensis, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Får dyra dine nok mineral? Tilgang på energi er mest avgrensande for vekst hos storfe, men nok protein, mineral, vitamin og andre næringsstoff er nødvendig for normal vekst og utvikling, ikkje minst god tilgang på reint og friskt vatn. Mineralstoffa vert vanlegvis inndelt i mengdemineral og sporstoff alt etter mengda det er behov for i fôret. Nokre mineral er viktige byggesteinar i skjelettet, andre mineral er nødvendig for væskebalansen i kroppen, eller for funksjon av nervar, musklar og i ulike enzym verksame i stoffskiftet hos dyra. Plantene inneheld mineral, og ein allsidig fôrrasjon er med og tryggjer ei god mineralforsyning. Behov for mineral vil variera med produksjon hos dyra, mens behov for tilskot vil variera både med behov hos dyra og naturleg innhald i fôr eller beite. Målet med denne artikkelen er at ammekuprodusenten skal få noko meir kunnskap om korleis mineralstoffa fungerer i dyret, næringsbehov til ulike produksjonar og litt om mineralinnhald i grovfôr frå eng og beite. Med dette som bakgrunn kan ein lettare vurdera praktiske rasjonar og fokusera på tilskot når det er nødvendig. Fôring med mineral {Forslag: I tidsskriftet rammast denne oversikten inn med fargesetting, står separat = VIKTIg!} Basisrasjon med surfôr eller beite kan dekka det meste av mineralbehovet. Men ofte er det behov for ekstra tilskot. Lista nedanfor syner ulike måtar å gi mineralblanding til storfe: Fri tilgang på kalvekraftfôr i kalvegøyme eller kraftfôrautomat, både inne og på beite Allsidig samansett grovfôrrasjon med minst 3 kg kraftfôr per dag for ungdyr i vekst (slaktedyr) Ammeku-konsentrat. Kraftfôr med spesielt høgt mineralinnhald. Om lag 0,5 1,0 kg per dag skal dekka behovet. Viktig med lik tildeling til alle dyr i same gruppe. Mineralblanding for storfe i mjølform. Kan vera tilsett ekstra kalsium (Ca) eller magnesium (Mg). Gis i mengder på gram per dyr og dag, gjerne saman med kraftfôr eller strøydd opp på surfôret. Kan gis i fri tilgang frå «microfeeder» på beite eller i lausdrift. Følg bruksrettleiinga nøye. Saltstein tilsett vitamin og mineral. Fri tilgang. Mineral- og vitamin-bøtter. Gis i fri tilgang på beite eller i lausdrift. Skal ikkje gi ekstra med salt/saltstein ved bruk av bøtter. Bolus gitt med sonde ved beiteslepp eller 2 3 månader før kalving. Ein bolus til ungdyr over 200 kg og to bolusar til ku over 550 kg. Bolusen frigir mineral litt etter kvart, og den kan rekka i opptil 6 månader. Ved fri tilgang på mineral, er problemet at ein ikkje veit kor mykje det enkelte dyret har ete. Det er ikkje gitt at alle storfe tek opp nok mineral frå saltsteinar, bøtter og liknande. Behov for mineral Husdyr har behov for minst 22 ulike mineral for å produsera og å oppretthalda god helse. Ei lang rekkje vitskapeleg forsøk har gitt grunnlag for mineralnormer eller mineralbehov til dyra. I tillegg til fysiologisk norm, brukar ein nedre grenseverdiar når mangel kan oppstå, eller øvre grenseverdiar for giftverknad av for mykje mineral. Nokre mineral samverkar med kvarandre. For eksempel kan for mykje kalium redusera opptak og utnytting av magnesium og kalsium. Vidare kan enkelte mineral binda seg til andre næringsstoff og bli mindre tilgjenge- 6 tyrmagasinet
2 leg i fordøyelsekanalen. Både for lite og for mykje mineral er skadeleg. Behov for mineral kan gis opp i gram (g) eller milligram (mg) per dag per dyr eller som innhald i totalrasjonen. For å samanlikna ulike produksjonar og rasjonar, oppgir me her innhald i g eller mg per kg tørrstoff. Mengde- eller makromineral er kalsium (Ca), forsfor (P), magnesium (Mg), natrium (Na) kalium (K), svovel (S) og klor (Cl). Bokstavar i parentes er kjemisk teikn som blir brukt over heile verda. Behov for nokre makromineral er vist i Tabell 1. Kalsium og fosfor er dei minerala det er mest av i kroppen. Omtrent 99 % av kalsium finst i beinbygning og tenner, men mineralet er også viktig for funksjon av nervar og musklar. Ved vekst av beinvev verkar kalsium saman med fosfor og ein bør vurdera behovet for desse to minerala i samanheng. Vitamin D er viktig for absorpsjon og utnytting av desse minerala. I kroppen utgjer forholdet mellom kalsium og fosfor 1,7 1,9. Dyra kan godt tola meir kalsium i høve til fosfor, men det er verre med for lite kalsium. I praktiske fôrrasjonar bør mengdeforholdet Ca: P vera opp mot 2:1. For lite kalsium, fosfor eller D-vitamin kan lett seinka tilveksten eller føra til svake bein. Fosfor er også viktig for utvikling av den mikrobielle populasjonen i formagane til drøvtyggaren. Magnesium har til dels same funksjon som kalsium. Det er ein viktig del av knoklane, men det er også nødvendig for normal nerve- og muskelfuksjon og for at enzym i kroppen skal vera aktive. Magnesium-mangel er direkte knytt til nivået i fôret. Mangel eller ubalanse av magnesium kan gi muskelkramper. Kronisk mangel kan gi vantrivnad på dyra og dårleg matlyst. Høgt kalium-nivå, lågt mengdeforhold Na:K og høgt nitrogen-nivå i fôret reduserer opptak av magnesium. Miljøskifte og stress hos dyra kan gi utslag i muskelkramper pga. for lite magnesium i rasjonen eller i beitegrøda. Natrium finn ein særleg i kroppsvæsker, nervar og knoklar. Det er spesielt viktig for å halda oppe væskebalansen i kroppen, og mangel kan gi uttørking av dyra. Nok natrium i fôrrasjonen verkar appetittvekkande og stimulerer fôropptaket. Natrium er eit mineral det fort blir mangel på sidan grovfôr og beite har lågt innhald i forhold til behovet hos dyra. Kalium er viktig for å halda oppe væskebalansen inne i cella og for å overføra nerveimpulsar saman med natrium i tillegg til å vera ein viktig komponent i enzymsystem. Høge kaliumverdiar i fôr eller beitegrøde kan ein lett få ved sterk husdyrgjødsling. Mykje kalium i rasjonen kan som tidlegare nemnt redusera opptak av magnesium og kalsium. Saman med høge PBVverdiar kan det gi rask passasjehastighet og blaut gjødsel. Til vanleg er det nok kalium i rasjonen både på innefôring og på beite. Behovet er 5 8 g per kg tørrstoff. Sterk gjødsling med nitrogen, fosfor og kalium kan redusera fruktbarheten hos kyrne. Svovel går inn i strukturelle vev i organismen slik som musklar, bindevev, brusk og knoklar, og det er ein del av alle enzym. Mangel på dei svovelhaldige aminosyrene metionin og cystin vil ha alvorlege konsekvensar for mange livsytringar og produksjonsforhold m.a. pelskvalitet. Svovel er eit av makrominerala det kan bli for lite av i grasbaserte fôrrasjonar (inkl. beite), då innhaldet kan vera lågare enn 2 g per kg tørrstoff, som er behovet i fôrrasjonen. Dessutan må ein sjå behovet for svovel (S) i høve til nitrogen (N) i rasjonen, slik at forholdet N:S bør vera lågare enn 13:1 av omsyn til mikroorganismanes forsyning med svovel til aminosyre-syntese i vomma. Bruk av svovel i mineralgjødsla er aktuelt. Dyr i vekst kg levande vekt Tilvekst 700 g/dag Tilvekst 1400 g/dag Dyr i vekst kg levande vekt Tilvekst 700 g/dag Tilvekst 1400 g/dag Dyr i vekst kg levande vekt Tilvekst 700 g/dag Tilvekst 1400 g/dag Ammeku Vedlikehald Drektig ku 1 0 mnd. før kalving Ammeku (10 liter mjølk/dag) Mikromineral eller sporstoff er i tal langt fleire enn makromineral. Dei viktigaste i fôringssamanheng er: jern (Fe), jod (I), kobolt (Co), kopar (Cu), mangan (Mn), molybden (Mo), selen (Se) og sink (Zn). Mangel på sporstoff kan føra til redusert appetitt, nedsett vekst, stygt hårlag eller generelt dårleg trivnad med redusert immunitet. Redusert fruktbarhet, svake kalvar ved fødsel og tilbakehalden etterbyrd er også problem som kan ha samanheng med mineralmangel. Overskot av mineral kan hopa seg opp i organismen og gi forgiftningssymptom. Kopar har trong grense mellom mangel og forgiftning, spesielt hos sau. Det same har selen som er svært giftig i for store konsentrasjonar. Kopar-opptak hos drøvtyggarar blir hemma av mykje molybden og svovel i rasjonen. Forhold Cu:Mo mindre enn 2 i fôret gir risiko for kopar mangel. Mangel kan gi utslag i avfarging av hårlaget, diaré, svak tilvekst, redusert fruktbarhet og mindre yting. Selen samvirkar med vitamin E og vernar cellemembranar mot oksydasjon (nedbryting). Det er lite selen i norsk jordsmonn og planter. Tilskot av selen er nødvendig. Beitegrøde har normalt bra med E-vitamin, men i andre grovfôrslag, t.d. halm, kan det vera svært lågt innhald. Mangel på selen og E-vitamin kan gi ernærings-betinga muskeldegenerasjon som ikkje er uvanleg på kalvar og ungdyr av kjøttfe i Norge. I surfôrbaserte rasjonar er det som regel behov for å tilføra ekstra selen og E-vitamin. Kobolt er ein del av vitamin-b12, og kobolt er ein nødvendig del av fleire enzymsystem, som Ca P Mg Na 5,5 6,0 9,0 10,0 5,5 6,5 8,0 9,5 5,0 5,5 7,5 8,0 3,5 4,0 3,6 4,2 6,0 7,0 3,5 4,0 5,5 6,0 3,2 3,8 4,5 5,0 3,5 3,8 4,5 5,0 2,2 2,7 2,3 2,8 3,6 4,0 1,2 1,5 1,4 1,8 1,2 1,5 1,4 1,8 1,1 1,7 1,3 1,8 1,6 1,8 1,6 1,8 2,0 2,5 1,2 1,6 1,2 1,6 1,2 1,6 0,8 1,2 1,8 2,2 Tabell 1. Behov for mineral i g/kg tørrstoff i totalrasjonen (INRA/Frankrike, 2007; Landsudvalget for Kvæg/Danmark, 1999; NJF/Nordisk arbeidsgruppe, 1975). er svært viktige for basale funksjonar i stoffomsettinga hos dyra. Vitamin-B12 blir syntetisert i vomma hjå drøvtyggjarane, men ved lågt nivå av kobolt i fôret, kan det bli mangel på dette vitaminet. Symptom på kobolt-mangel hjå drøvtyggjarane er utprega appetittmangel, stagnert vekst og vekttap. Storfe på utmarksbeite har vanlegvis større tilgang på kobolt enn på kulturbeite, då innhaldet i lauv er svært høgt samanlikna med i gras. Kløver er oftast mykje rikare på kobolt enn gras. tyrmagasinet
3 Jod-mangel er eit typisk innlandsproblem. Raps og liknande planter som inneheld jod-bindande stoff kan såleis bidra til mangel på jod. Mangel kan føra til struma (forstørra skjoldbrukskjertel), redusert fruktbarhet og gi svakfødte eller daudfødte kalvar. Jod-tilskot er nødvendig i store deler av landet. Behovet for mikromineral og nivå der det kan bli forgiftning er vist i Tabell 2. Tabell 2. Behov for mikromineral til storfe i mg/kg tørrstoff i rasjonen med grense for mangel og forgiftnings-symptom (INRA/Frankrike, 2007; Landsudvalget for Kvæg/Danmark, 1999, NJF/Nordisk arbeidsgruppe, 1975). Minimum Behov Forgiftning Kopar Molybden 0,1 0,1 0,5 3 Jern Mangan Sink Jod 0,15 0,3 8 Selen 0,1 0,1 0,5 Kobolt 0,07 0,1 10 Tabell 3. Mineralinnhald (g/kg tørrstoff) i artsreine prøver av timotei, engsvingel, og raudkløver i førsteslått eng på Ås frå prosjektet «Meir og betre grovfôr» (Garmo m.fl. Rapport grashaustinga 2006). Vekst Dato Ca P Mg K Na Timotei 29. mai 3,3 2,8 1,2 22,8 0,33 Timotei 06. juni 3,0 2,4 0,9 22,0 0,42 Timotei 12. juni 2,4 2,1 0,8 17,8 0,30 Engsvingel 29. mai 4,5 3,2 1,9 23,7 0,24 Engsvingel 06. juni 4,3 2,8 1,4 27,7 0,26 Engsvingel 12. juni 3,6 2,3 1,3 15,2 0,48 Raudkløver 29. mai 11,2 3,0 2,9 30,8 0,38 Raudkløver 06. juni 13,4 2,4 2,9 31,5 0,53 Raudkløver 12. juni 10,3 2,4 2,6 36,3 0,35 Utviklingsstadium timotei: 29. mai: Stengelstrekningsstadiet; 12. juni: Skytingsstadiet Figur 1 og 2 viser døme på innhaldet av mineral i desse tilfella kalsium kan variere svært mykje innan og mellom plantegrupper og planteartar gjennom beitesesongen på utmarksbeite. For storfe er det viktig med nok vitamin i fôret. Mangel på vitamin er ikkje så vanleg som for mineral. Men i fôringssamanheng bør ein ha fokus på vitamin A og vitamin E. Amerikanske normer (NRC 2000) opererer med behov på 2200 IU vit. A per kg tørrstoff, 275 IU vit. D og IU vit. E per kg tørrstoff for storfe i vekst (IU=internasjonal eining). Mineralinnhald i grovfôr og beite Innhald av mineral i plantene vil m.a. variera med tilgangen på mineral i jorda, ph i jordsmonnet, gjødsling, klima og utviklingsteg hos plantene. For eksempel vil lite selen i jorda, slik det er i her i landet, gi lite selen i plantene. Blad har oftast høgare innhald av mineral enn stenglar. Unge grasplanter har difor høgare innhald enn eldre planter etter skyting og fram til blomstring. Avlinga frå håslåtten er meir bladrik enn førsteslåtten. Eldre eng med meir bladrike grasartar og høgt innslag av urter er meir mineralrik enn timoteieng. Kløver har til dømes 2 3 gonger meir kalsium og magnesium enn timotei. Tilførsel av næring til plantene skal dekka behovet til plantene for å få ei normal og god avling, medan behovet til dyra kan dekkast dels via plantene og dels via ekstra tilskot i ulike former. Natrium, fosfor, magnesium, selen og kopar finst i planter frå eng og beite i eit slikt nivå at det ofte blir for lite for dyra under norske forhold. Nokre av desse elementa har spesifikk funksjon hos vom-mikrobar eller i dyra men ikkje tilsvarande i plantene. Dette gjeld for t.d. natrium, jod, selen og kobolt. Belgvekster som kløver, der bakteriar lever i symbiose med plantene og bitt nitrogen frå lufta, treng kobolt. Dette er årsaka til at innhaldet av kobolt er høgare i kløver enn i gras. Korleis mineralinnhaldet kan variere med ulike planteartar og hauste dato (utviklingssteg) hausta frå fulldyrka og gjødsla eng er vist i Tabell 3. Det var ein tendens til noko høgare innhald av kalsium, fosfor og magnesium i engsvingel enn i timotei. Raudkløver hadde eit mykje høgare innhald av kalsium (2 4 gonger) og magnesium (2 3gonger) enn gras i dette materialet. Utsett haustetid reduserer makromineralinnhald i plantene, særleg kalsium, fosfor og kalium. Figur 1. Variasjon i kalsiuminnhaldet (g/kg tørrstoff; middelverdi og lågaste og høgste verdi i beitesesongen) i ulike typar beitegrøde i fjellet; Jotunheimen, moh. (Garmo 1986). Figur 2. Kalsiuminnhald (g/kg tørrstoff) i ulike planter frå skogsbeite til ulik tidspunkt i beitesesongen; Ski, Akershus, moh. (Garmo 2005). 8 tyrmagasinet
4 Gjennom Tine sitt rådgjevingsapparat er det innsendt grovfôrprøver til mineralanalyser. I middel var det liten skilnad mellom vanleg surfôr (silo) og surfôr ensilert i rundballar (Tabell 4). Desse tala gjev eit godt bilde av kva nivå makrominerala for innhausta grasdominert grovfôr har her i landet, men bak middeltala vil det vera store variasjonar alt etter plantesamansetnad, gjødsling og jordsmonn på prøvestadene og haustetidspunkt (slått-nummer). Tabell 4. Mineralinnhald (g/kg tørrstoff) i prøver av surfôr frå silo og rundballe-surfôr i middel for åra i prøver frå heile landet (Tine Rådgiving). Illustrasjonsbilde inn her. Hvilket passer Surfôr-prøve Ca P Mg K Na Surfôr, ensilert i silo (1167 prøver) 4,2 2,6 1,7 20,8 1,50 Surfôr, ensilert i rundballar (1246 prøver) 4,5 2,9 1,8 23,3 1,13 Mest kalsium i grovfôr og mest fosfor i korn og frø Grovfôr er relativ rik på kalsium, men innhaldet av fosfor er relativt lågt i mest alt grovfôr særleg når det er hausta på eit seint utviklingssteg. Innhaldet av fosfor er mykje høgare i korn og frø spesielt av belgvekster og oljevekster, sjå tabell 5. Kraftfôrblandingar inneheld om lag dobbelt så mykje kalsium, fosfor, magnesium og natrium som middels godt grovfôr. Til dels har dette å gjera med tilsetting av ulike mineralkomponentar. A-K MASKINER din totalleverandør av tekniske løsninger til storfehold A-K maskiner leverer Reime innredning til kalv og kjøttfeproduksjon. Reime Agri er Norges største produsent av innredning og rekvisita til husdyrrom. Vi produserer en rekke varianter fronter i ulike høyder og lengder der utforming tar hensyn til dyras størrelse og byggets utforming. Reime tilbyr og Suevia vannutstyr, og uteforingsutstyr i form av rundballehekker og foringskasser til storfe. Nærhet til den norske bonden gjør at vi utvikler produkter og løsninger tilpasset norske bruksstørrelser og behov. Det er det vi legger i vårt motto: Sunt Bondevett! Ta kontakt med A-K maskiner for tilbud på utstyr til din kjøttfeproduksjon. tlf tlf tyrmagasinet
5 Tabell 5. Innhald av kalsium, fosfor og magnesium i ulike typar fôrmiddel, g/kg tørrstoff. (Fôrmiddel tabell 2008 / Forkorta fôrtabell). FÔRMIDDEL Kalsium (Ca) Fosfor (P) Magnesium (Mg) KORN Bygg 0,5 4,0 1,2 Havre 0,9 3,8 1,1 Kveite 0,5 4,1 1,2 Rug 0,5 3,4 1,0 FRØ Raps- og rybsfrø 4,9 7,6 3,0 Hestebønner 1,9 6,0 1,8 Erter 1,4 4,7 1,3 ROTVEKSTER Poteter 0,5 2,8 1,2 Kålrot 4,2 2,7 1,0 FERSKT MATERIALE Fôrmargkål 17,7 3,1 2,8 Fôrraps 18,2 4,5 - Grønfôrhavre, byrjande skyting 5,0 3,0 2,0 Kulturbeite, forsommar 4,7 4,0 2,0 SURFÔR Timotei/engsvingel, 1 2 veker før skyting 4,3 2,9 1,5 Timotei/engsvingel, 1 2 veker etter skyting 4,0 2,7 1,4 HALM Bygg 3,9 1,0 0,6 Havre 3,3 1,3 0,6 Kveite 2,4 1,0 0,6 Mangel på mikromineral i grovfôr og beite er ikkje uvanleg Gransking over mikromineralinnhald i beitegrøde frå ulike stader i landet (middeltal for heile landet, sjå Tabell 5) vart følgt opp med leverprøver frå ammekyr som hadde gått på desse beita. Resultata viser at mange område hadde lågt innhald av både kopar og selen (30 % av leverprøvene var under risikogrense for kopar og tilsvarande 50 % for selen). Tilskot av slikkestein/ mineralnæring hadde positiv effekt med omsyn til mikromineral-nivået i leverpøvene. Granskinga viste at det framleis er eit betydeleg forbetringspotensiale i forsyninga av sporelement til kjøttfe (ammeku) på beite her i landet. Det er særleg sporemna selen, kopar, kobolt og jod det blir mangel på i beitegrøda. Ulike urter kan utgjera ein ikkje liten andel av fôropptaket hos sau og storfe på utmarksbeite. Mineralinnhaldet i urter går mindre ned ut over beitesesongen enn gras. I urter er det også mykje kalsium og magnesium og meir kopar og jern enn i gras. Lauv frå tre og busker er rik på sink og kobolt, slik det går fram av Tabell 5. Storfe kan dessutan beite mykje halvgras (siv, storr) på myr og myrlende gjennom sommaren. Samanlikna med gras (smyle) i utmark har halvgras høgare innhald av svovel, kalsium, kopar og selen. Tabell 6. Innhald av ulike mikromineral (mg/kg tørrvekt) i plantemateriale (blanding av gras, urter o.a.) frå innmarksbeite og utmarksbeite til kjøttfe i 2007 og gras (smyle o.a.), lauv (vier) og urt (gullris) frå sauebeite i 2006 (Sivertsen m.fl. Husdyrforsøksmøtet 2009). Plantegruppe Cu Mo Cu/Mo Fe Mn Zn Se Co Innmarksbeite 7,4 2, ,04 0,14 Utmarksbeite 6,2 1, ,04 0,26 Gras (Smyle o.a.) 4,3 0, ,02 0,08 Lauv (Vier) 5,6 0, ,03 1,62 Urt (Gullris) 7,8 0, ,02 0,14 Granskinga til Sivertsen m.fl. synte at det er store variasjonar av sporstoffa kopar og molyben i utmarksbeite kringom i landet. Bruk av mineraltilskot Ved fôrplanlegging bør ein først bestemma seg for hold og produksjonsnivå på ammekua og behov for tilvekst hjå ungdyr til rekruttering og slakt. Når rasjonen er balansert med omsyn til energi og protein, bør ein deretter vurdera tilgang på mineral i rasjonen. Ekstra tilskot må vurderast ut frå innhald i fôret og behovet hos dyra. Dersom ein har svak tilvekst, utrivelege dyr eller problem med låg fruktbarhet sjølv om fôrtilgangen er god, bør ein vurdera å ta analyse av mineralinnhaldet i fôret, sjå: ( eller ( Dårleg appetitt på elles godt grovfôr er også eit signal om at noko stoff kan mangla i rasjonen. Hår laget på dyra er eit godt kjenneteikn. Blank og fin pels syner at dyret har fått god forsyning med protein (PBV), mineral og vitamin. Tilskot av mineral kan gis i form av tilsett mineral i kraftfôr (3 kg kraftfôr eller meir per dag) eller som spesialblanding gitt saman med kraftfôr, strøydd opp på surfôret eller gitt direkte i fôrkrubba. Vanlege rasjonar er gram per dag til ungdyr og ammekyr. Følg rettleiing på mineralsekken nøye. Kraftfôr konsentrert med mineral/vitamin kan også vera ei god løysing når alle dyra kan eta samtidig. Til bruk på beite blir det selt enkle automatar som let dyra få fri tilgang på mineralblanding frå automat såkalla «microfeeder» eller i form av mineral/vitamin-bøtter. At mineralblandinga er smakleg nok og fôringsmåten er slik at dyra verkeleg får i seg dei daglege tildelte mengdene, er svært viktig. Tilgang på salt i slike blandingar skal regulera opptaket av mineral. I slike situasjonar er det verken ønskeleg eller nødvendig at dyra har tilgang på saltsteinar. Når ein ikkje gir mineraltilskot elles, bør storfe ha tilgang til saltstein tilsett sporstoff på beite også i utmark. Det finst også på marknaden langtidsverkande tablettar eller bolus som ein kan få lagt inn i vomma på eldre ungdyr og vaksne storfe. Desse vombolusane kan innehalda enkelte mineral eller grupper av mineral som blir frigitt litt om litt i vomma på dyra. På dette området må ein rådføra seg med lokal veterinær både for å leggja inn bolus og vurdera effekten av slike tilskot. På kviger som skal inseminerast i beiteperioden eller etter innsett om hausten kan ein leggja inn ein bolus med selen, kopar, kobolt og jod ved beiteslepp. Hos vaksne kyr over 550 kg er det aktuelt med innlegg av 2 bolusar ca. 2 3 månader før kalving. Både Felleskjøpet, Norgesfôr, Fiskå Mølle og lokale kraftfôrleverandørar har alle tilbod om mineralblandingar eller kombinert mineral- og vitaminblandingar. Kraftfôrfirma vurderer også nå å levera mineralkapslar. Det er også nokre spesialfirma som leverer mineralnæring. God informasjon om mineraltilskot 10 tyrmagasinet
6 Figur 3. Mineralautomat til bruk på beite eller i lausdrift til husdyr og produktforklaring ligg på heimesida til Vilomix AS, tidlegare AS Norsk Mineralnæring ( og Jermin AS ( Ta gjerne kontakt med forhandlaren din og drøft både kva type tilskot, dosering og fôringsmåte du bør bruka under produksjonsforholda dine. Ver varsam med å bruka meir mineral enn det som blir tilrådd. Fleire firma leverer dansk produsert mineralautomat, «microfeeder», til bruk på beite eller i lausdrift. Her er det fleire typar, sjå figur 3. Bedre helse med Pluss Ammeku Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre. tyrmagasinet
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerVirkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr
Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerGrovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar
A. Johansen et al. / Grønn kunnskap7(3):13 111 Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar ASTRID JOHANSEN Planteforsk Kvithamar forskingssenter KARI LJØKJEL Felleskjøpet
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerMineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling
Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse
DetaljerMineraler til mjølkeku, ammeku og sau
Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau Tore Sivertsen Institutt for produksjonsdyrmedisin, NVH Grovfôrmøter, Slitu og Hvam 09.12.2013 Nødvendige grunnstoffer (for pattedyr) H He Li Be B C N O F Ne Na Mg
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
Detaljerveien til bedre dyrehelse
veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerMineraler og vitaminer til drøvtyggere Hva betyr de og hvordan dekker vi behovet?
Mineraler og vitaminer til drøvtyggere Hva betyr de og hvordan dekker vi behovet? Tore Sivertsen Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, NMBU Fagmøte, Sortland 12.03.2015 Nødvendige grunnstoffer
DetaljerAvlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag
Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerStorfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen
Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøttproduksjon Formel for suksess i fjøset Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig
DetaljerVeterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute
Norwegian VeterfriItçIute Kontaktpersonar for rådyrinnsamlinga 2002 RISOR KOMMUNE fjjli LO/"'H- 2 8 JUL 2011 Oslo Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum - 0106 Osto albord 23 21 60 00 - Faks 23 21 60 01
DetaljerPå sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Mikromineraler - Sporstoffer kroppen trenger i små mengder for å fungere optimalt - Mangler
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerKalvehelse med fokus på selen og E-vitamin
Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte
DetaljerVitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite
VitaMineral Normal VitaMineral Normal er et allsidig og bredt sammensatt tilskuddsfôr som gir alle drøvtyggere et grunnleggende tilskudd av makromineraler, mikromineraler og vitaminer. VitaMineral Mg-rik
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerLauvfôr næringsinnhald og bruk til sau
næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,
DetaljerFra prosjektet: Mer og bedre grovfôr
Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4
DetaljerFôring med lite grovfôr til geit
1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon
DetaljerVinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerVårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri
Vårmøte 2018 Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Agenda Grovfôranalyser (NIR og mineralar) Produktsortiment kraftfôr og tilskotsfôr Grovfôrmangel, kva no? Fôring fram til og omkring beiteslepp
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 96/8/EF. av 26. februar 1996. om næringsmiddel til bruk i kalorifattige diettar med sikte på vekttap(*)
13.11.1997 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.48/57 KOMMISJONSDIREKTIV 96/8/EF av 26. februar 1996 om næringsmiddel til bruk i kalorifattige diettar med sikte på vekttap(*) (Tekst som
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerFakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt
Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?
DetaljerEksamen. 19. mai LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 19. mai 2017 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerMineralforsyning til sau i innefôringsperioden
NSG - Norsk Sau og Geit Mineralforsyning til sau i innefôringsperioden Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT-sau, Animalia Tore Tollersrud, HT-sau, Animalia Finn Avdem, Team Sau, Nortura Tore Sivertsen, NMBU
DetaljerMikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam
30 S. Rivedal et al. / Grønn kunnskap 7(4) Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam Synnøve Rivedal / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset Astrid
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerGod fortørking er lønsamt spesielt i rundballer
Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerNYHETSBREV GRIS. Vitaminer og mineraler til Gris. April Selen og vitamin E.
www.vestfoldmollene.no NYHETSBREV April 2018 GRIS Vitaminer og mineraler til Gris Selen og vitamin E Selen og E-vitamin er viktige antioksidanter for grisen. Det er relativt lite selen i jordsmonnet i
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerInnledning og problemstilling
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerGrovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerParasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!
Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon
DetaljerInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no
1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
Detaljer05-2013. tilskuddsfôr!
05-2013 tilskuddsfôr! Pluss hjelper deg å ta ansvar! Mineraler og vitaminer for god helse Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for
DetaljerKor norsk kan kraftfôret bli?
Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerSelén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge
Selén i gras Anders Rognlien, Yara Norge Selèn - helsestatus Total dyregruppe 104 melkekyr Selén mangel Se tilstrekkelig Kuer med mastitt 22 12 Mastitt behandlinger 32 17 treatment Nedsatt fruktbarhet
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
DetaljerKvar kjem maten vår frå?
Kvar kjem maten vår frå? Jobben til den norske bonden er å skaffe alle god mat. I denne boka kan du lære meir om korleis dyr og plantar på garden blir til mat for deg og meg. På garden jobbar bonden. Det
DetaljerYaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
DetaljerDyras beste tilskuddsfôr!
Dyras beste tilskuddsfôr! PLUSS HJELPER DEG Å TA ANSVAR! er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for å bidra til en optimal fôring gjennom
DetaljerHer beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.
Her beitar kyr Ei ku som mjølkar 25 liter mjølk kvar dag et 50 kg fôr og drikk 50-60 liter vatn. Dei fleste kyr får ein kalv i året og er mjølkekyr i fire år. Ein kalv av hokjønn vert kalla kvige. Kviga
DetaljerMål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber
Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader
DetaljerFôring av sau og lam
Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerAtomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
Detaljer#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerIkkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras
Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800
DetaljerFELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010
FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerLærarrettleiing 3. Grove kornprodukt
Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukt. Skilnaden mellom grove og fine produkt blir forklart, og fordelen ved å ete grovt blir vektlagt. Brødskala
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
Detaljer