Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007
Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet økologisk produksjon
Vektlegging i dag Avling pr. daa Ikke så viktig i dag Blir langt viktigere igjen Effektivitet Meget viktig Erosjon Avrenning Miljø Matvarekvalitet Trygg og sikker mat Økologisk produksjon
Areal og driftsenheter i Norge År Areal (ha) Enheter 1969 955 330 155 000 1979 953 530 125 300 1989 991 080 99 400 1999 1 038 250 70 700 2003 1 040 000 59 000 2006 1 030 000 51 200
Utviklingen i hvetearealene og i hvetedyrkingen 1970 20 30 000 dekar 1975 150 000 dekar 2006 852 000 dekar Fra 0 til 80 % sjølforsyning av mathvete
Avling, kg/daa Avlingsutviklingen i korn i Norge 600 500 400 300 200 100 Havre Bygg Hvete Rug 0 1945 1960 1975 1990 2005 Årstall
Andel norsk mathvete i % Norsk hveteproduksjon (i 1000 tonn) Andel norsk hvete i matmel (i %) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel norsk mathvete i det norske melet 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 År
Kvalitetsklasser mathvete Sterk proteinkvalitet Svak proteinkvalitet Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Bastian Bjarne Zebra Bjørke Mjølner Avle Magnifik Portal Olivin 50% 25% 25% Nødvendig med godt samsvar mellom dyrkingskvantum av ulike klasser og industriens behov!
Hovedkonklusjon Naturgitte forhold for kornproduksjon er ikke de mest optimale i Norge Kort vekstsesong Relativt lite høstkorn Avlingsnivået vil derfor ligge vesentlig under mange andre land Men vi har vist at vi kan produsere korn med meget god kvalitet! Mathvete fra 0 til 80 % på 30 år!
Hva med bygg og havre? Mer bygg og havre til mat Tilsvarende utvikling som i hvete Flere kvalitetsklasser Kontraktdyrking av ulike kvaliteter til ulike formål Har vi noen fortrinn?? Oljevekster og korn til biodrivstoff??
Større fokus på alle kvalitetsegenskaper i korn Proteinkvalitet Aminosyresammensetning Stivelseskvalitet Kostfiber (beta-glukan i bygg og havre) Resistent stivelse Antioksidanter Teknologiske egenskaper
Nye resultater og muligheter Det store kraftfor-prosjektet ga Klare indikasjoner på ulik stivelseskvalitet ved dyrking ved ulik temp. under kontrollert forhold Stivelseskvalitet meget vanskelig å undersøke Nytt analyseutstyr gir nye muligheter Samarbeid i hele verdikjeden
Ny spennende prosjektsøknad Fokuserer på konkurransefortrinn ved dyrking i nordisk klima Dyrking ved ulike dyrkingsforhold Sorter bygg/havre med ulike egenskaper Nord-sør akse (Tyskland-Namdalen) Ulike jordarter og gjødsling Følges opp med kvalitetsanalyser Deltagelse fra hele verdikjeden
Deltakere UMB Bioforsk MATFORSK Graminor Felleskjøpet/Unikorn/Fiskå Mølle og bakeribedrifter Innovasjon Norge
Renhet Norge profilert som et rent land Langt mot nord, fjorder, fjell, snø, breer. Meget store utmark og fjellområder, lav befolkningstetthet og lite industri i forhold til arealet Her har vi et fortrinn i forhold til de fleste land! Under forutsetning av kvalitetsproduksjon! Og priser i nærheten av verdensmarkedet.
Korn og oljevekster til biodrivstoff Jordbruksarealene i Norge bør i hovedsak brukes til matproduksjon Må ikke være noe enten/eller men et både/og Produsere det samfunnet og kundene etterspør Meget sterkt fokus på matkvalitet vil gi Kornpartier uegnet til mat eller for Bør brukes til brensel/biodrivstoff Produksjon av biodrivstoff kan dempe presset på areal som går ut av produksjon
Prisutviklingen på korn Korn er en meget viktig vare i verdenshandelen Svært betenkelig med store prisvariasjoner Høyere pris enn det vi er vant med vil vedvare Mais og korn til biobrensel Store befolkningsgrupper spiser mer kjøtt Oftere flom og tørkeskader i store jordbruksområder Ønske om at norsk landbruk kan utnytte dette vinduet som ser ut til å åpne seg Det kan gi store forskningsoppgaver framover
Perioder SFL 1975-1995 Vekstperiode for landbruket Trygg og god periode. Lønninger og budsjetter tildelt. Lite arbeid med NFR-søknader. Innvilging ga ren bonus. Planteforsk1995-2005 Langt større krav til inntjening Stor vekt på økonomisk resultat (3 % overskudd) Konflikt forskning/økonomi Bioforsk 2005 - Enda større krav til inntjening Forskningen enda mer styrt av NFR og ledelsen
NFR og prosjekter Forskningen skal være fri Forskningen skal ligge i forkant av utviklingen Forskningen skal være innovativ Dette gjelder etter hvert i svært liten grad den anvendte forskningen som vi bedriver
Administrasjon/byråkrati (HK) 1975 (SFL 2 ansatte) 1977 6 ansatte 1987 10 1997 17 2007 27
Prosjektstyring/byråkrati I tillegg til stor økning i adm. personell så har adm. oppgaver blitt overført til forskerne (prosjektstyring, timelister,kontorfunksjoner) Mye mer tid til adm. og mindre tid til forskning. Sentrene må ha et støtteapparat for at forskerne skal få konsentrert seg om forskningen.
Litt om virksomheten på Apelsvoll 1975 16 ansatte 1978 20 422 forsøk 1981 22 448 1984 23 577 1988 20 462 2007 38 300 (ca.)
Strategiske satsingsområder i Bioforsk Klimaendringer Miljøgifter Kostnadseffektivt landbruk Matkvalitet og mattrygghet Planter til andre formål enn mat Kulturlandskap og driftssystemer i landb. Bioteknologi Økologisk landbruk Nordområdene FoU knyttet til innføring av intern. miljøregelverk Metoder og modeller for beslutningsstøtte
Kunder/Samarbeid Kundebegrepet er blitt utvidet - Like viktig å ta vare på gamle kunder som å arbeide seg inn på nye områder - Finne vår rolle når det gjelder nye områder Kulturlandskap, turisme Verdikjedetenkingen vil utvides - Viktig med gode samarbeidspartnere - Være bevist på hva en skal gjøre selv og hva en skal samarbeide med andre om - Skikkelige avtaler med samarbeidspartnerne
Hva skal Bioforsk være?? Forskningsinstitusjon?? - Forholdene må legges til rette for forsøk og eksperimenter slik at det produseres nye resultater - Antall forskere kan ikke økes mer i forhold til antall teknikere - Teknisk personell meget viktig - Forsøksvirksomheten er et eget kompetanseområde og kan ikke kjøpes eller outsourses - Stadig større krav til nøyaktighet og teknisk utstyr Konsulent/utredningsfirma?? - Krever lite infrastruktur, billig - Farlig retning for Bioforsk
Takk til alle for godt samarbeid gjennom 35 40 år! Lykke til videre!