HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.06.2017 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 06 80 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/17 17/1034 SAKSLISTE Årsberetning og regnskapsavslutning 2016 Uttalelse fra rådet for eldre og funksjonshemmede 5/17 17/1055 Tertialrapport pr. 30.04.17 Utalelse fra rådet for eldre og funksjonshemmede 6/17 17/1035 Utvidelse av barnehagekapasiteten i kommunen Uttalelse fra rådet for eldre og funksjonshemmede 7/17 17/1036 Utredning - svømmebasseng Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede 8/17 17/992 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR BOSETTING AV FLYKTNINGER I HERØY KOMMUNE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 9/17 17/994 HELHETLIG ARBEID MED TILFLYTTING OG INNVANDRING - TILFLYTTERPROSJEKTET UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 10/17 17/995
Eldredagen 2017 11/17 17/1004 Felles eldrerådsmøte for HALD-kommunene Herøy, 14.06.17
Sak 4/17 Årsberetning og regnskapsavslutning 2016 Uttalelse fra rådet for eldre og funksjonshemmede Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/1034 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Råd for eldre og funksjonshemmede 21.06.2017 Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 2 Geir Berglund (arkivsak 17/346) Saken skal behandles i formannskapet 20.06.17 og i kommunestyret 29.06.17 og rådmannens innstilling er: 1. Herøy kommunes regnskap for 2016, med et regnskapsmessig mindreforbruk på 13 318 864 kroner, godkjennes. 2. Overskuddet avsettes til disposisjonsfondet, av dette settes 8 634 552 kr av til et øremerket flyktningefond. 3. Årsmeldingen for 2016 godkjennes. 4. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Bakgrunn: Kommunen skal i henhold til Kommunelovens 48, hvert kalenderår utarbeide et årsregnskap og en årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte kommunens driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, samt økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret, på grunnlag av formannskapets innstilling. I formannskapets innstilling skal det gis forslag til bruk av et eventuelt overskudd, eller inndekning av et underskudd. Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap. Et eventuelt underskudd skal føres i inneværende års investeringsbudsjett. Årsberetningen skal utformes i henhold til krav i Kommunelovens 48, punkt 5, og skal behandles av kommunestyret, sammen med årsregnskapet innen utgangen av 1. juli året etter. Merknader fra revisjonen:
Sak 4/17 Ytre Helgeland kommunerevisjon gav i sin revisjonsberetning for regnskapsåret 2016, Herøy kommune følgende merknad: «Kommunen har ikke hatt tilfredsstillende rutiner for å sikre registrering og dokumentasjon av at utgifter til variabel lønn i samsvar med anordningsprinsippet, jf. god kommunal regnskapsskikk.» Det har vært praksis i kommunene i HALD at variabel lønn opptjent desember blir periodisert i januar året etter. Denne praksisen har kommunerevisjonen vært godt kjent med i mange år, og aldri blitt kommentert i tidligere revisjonsberetninger. Dette er en bevilgningssak. Skal praksisen endres, anbefales det å gjøre det i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan. Dette fordi en da vil komme i en situasjon der en vil måtte budsjettere med 13 måneder med variabel lønn det første året., mens en de påfølgende år vil budsjettere med 12 måneder med variabel lønn Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget i Herøy kommune har i møte den 22. mai 2017 behandlet kommunens regnskap for 2016. Sammen med regnskapet forelå det også revisjonsberetning og årsmelding for 2016 fra rådmannen. Kontrollutvalget bemerker at netto driftsresultat utgjør 4,3 % av totale driftsinntekter, netto lånegjeld 122,2 % av driftsinntekter og at disposisjonsfond pr. 31.12 utgjør 12,7 % av driftsinntektene. Kontrollutvalget vurderer det slik at det er redegjort for vesentlige avvik mellom utgiftene i årsregnskapet, og bevilgningen til ulike formål i regulert budsjett. Det samme gjelder ved avvik mellom inntektene i årsregnskapet og regulert budsjett. Kontrollutvalget konstaterer at uttalelsen om øvrige lovmessige krav har forbehold knyttet til budsjettoppfølging. Kontrollutvalget fremhever betydningen av presisjon i budsjettarbeidet, og om bestemmelsene i kommunelovens 47 om årsbudsjettets bindende virkning herunder kravet om å foreta nødvendige endringer i løpet av året. Kontrollutvalget konstaterer videre at uttalelsen om øvrige lovmessige krav har konklusjon med forbehold knyttet til registrering og dokumentasjon av variable lønnsutgifter. Kontrollutvalget legger vekt på betydningen av at periodiseringen av driftsutgifter er i tråd med anordningsprinsippet og i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Kontrollutvalget har ut over dette ingen ytterligere kommentarer eller merknader til årsregnskapet for 2016. Saksutredning: Herøy kommunes visjon er «et hav av muligheter». Det er et sentralt element i vår omdømmebygging. Det ligger en klar ambisjon om å være utviklingsorientert og offensiv. Dette følges opp i kommuneplanens samfunnsdel med hovedsatsingsområdene «økt bosetting» og «næringsutvikling». Målsetningene bærer preg av vekst, utvikling, attraktivitet, kompetanseoppbygging og tilgjengelighet. Resultatene er bl.a.: Befolkningsvekst. 2,6 % vekst siste år, og 1,6 % i løpet av siste femårsperiode. Side 4 av 42
Sak 4/17 En vekst i biltrafikken (PBE) på 27 %, og en vekst i passasjertallet på 30 % i fergesambandet Brasøy Herøy Austbø Søvik i perioden 2013 2016. Herøy Barnehage skåret best i landet på brukertilfredshet i 2015, og har like høy brukertilfredshet i 2016. Eldreomsorgen i Herøy er blant de beste i landet. Frafallet i videregående skole er redusert fra 45 % til 17 % de senere år. Kommunen ligger nå under landsgjennomsnittet. Kommunen er i gang med tidenes opprusting av kommunale tjenester gjennom en rekke strategiske investeringsprosjekter. Dette gjelder først og fremst: o Bygging av nytt helsehus o Utbygging av flere omsorgsboliger i tilknytning til Herøy sykehjem o Utbygging av lagerfasiliteter ved Herøyhallen o Bygging av ny kantine ved Herøy skole o Bygging av ny ballbinge ved Herøy skole o Opprusting og utbygging av kommunalt treningssenter og frisklivssentralen o o Bygging av nytt høydebasseng på Langåsen Videre utbygging av Herøy marine næringspark, gjennom tilrettelegging for gassterminal for BraKasser AS I tillegg til den store byggeaktiviteten i kommunen i 2016, har året også vært preget av at kommunen har iverksatt kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger. Kommunens flyktning- og integreringstjeneste ble etablert med virkning fra 01.01.16. Høsten 2015 bosatte Herøy kommune 21 syriske flyktninger. I løpet av 2016 har kommunen bosatt ytterligere 18 flyktninger. I tillegg til dette har kommunen også bosatt 20 personer i løpet av 2016 gjennom familiegjenforening. Totalt er det bosatt 59 flyktninger i kommunen etter kommunestyrets vedtak i juni 2015. Kommunen planlegger å bosette 10 15 personer hvert år framover. Regnskapet for 2016 viser at Herøy kommune gikk med et økonomisk overskudd på 13,3 mill kroner. Dette føyer seg inn i en trend over tid der kommunen har hatt et positivt driftsresultat. Driften på enhetene har vært stram, og økonomikontrollen god. Samlet sett har enhetene drevet med et overskudd på 10 706 689 kroner. Det er likevel behov for å advare, da overskuddet er forårsaket av at kommunen har brukt 4,2 mill kroner av fondsmidler i 2016. En annen viktig faktor er kommunens bosetting av flyktninger. Vi bosetter generelt sent på året, og får utbetalt tilskudd for ett helt års drift. Det er viktig å merke seg at utgiftene som disse midlene er ment å dekke vil komme på et senere tidspunkt. Disse midlene bør derfor settes av på et flyktningefond. Dette har gjort at kommunen har et overskudd på 8,6 mill kroner på driften av flyktning- og integreringstjenesten i 2016. Samlet sett er det reelle overskuddet i 2016, på 0,4 mill kroner. Kommunestyret har hatt fire møter, og behandlet 40 saker i 2016. De viktigste sakene var: Årsberetning og regnskapsavslutning 2015 Tertialrapport per 30.04.16 Helgeland Kraft etablering av konsern Organisering av omsorgstjenesten Utbygging av omsorgsboliger Innkjøpssamarbeid Ny samarbeidsavtale om drift av interkommunalt barnevern Frivillighetspris i Herøy Side 5 av 42
Sak 4/17 Ny avtale om interkommunalt krisesenter Tertialrapport per 31.08.16 Stillingene som kommunalleder 3 og enhetsleder teknisk enhet Vurdering av deltakelse i Helgeland havn IKS Kontrollutvalgets rapport bygging av nytt legesenter og omsorgsrom ved HOS Budsjett 2017 økonomiplan 2017 2020 Tilstandsrapport for oppvekstsektoren høsten 2016 Kunnskapsgrunnlag folkehelse Alkoholpolitisk plan 2016 2019 - revidering Herøy kommune er saksøkt av Contractor bygg AS (org. 911 644 835) og EntrepreTor AS (org.nr 970 892 370) for brudd på regelverket for offentlige anskaffelser med krav om å kjenne kontrakt uten virkning og krav om erstatning. Saksøkerne har nedlagt påstand om å bli tilkjent erstatning begrenset oppad til hhv. kr 250 000,- til Contractor Bygg AS og kr 6 915 000,- til EntrepreTor AS. Saken er anlagt til Alstahaug tingrett og hovedforhandling var berammet til 12.6.17. Vi vet nå at saken vil bli utsatt til september 2017. I 2016 hadde Herøy kommune 123,5 årsverk i faste stillinger. Antall ansatte har variert litt gjennom året, men lå per 31.12.16 på 180. 74 % av de faste ansatte er kvinner mens det er 26 % menn. Gjennomsnittsalderen for de faste ansatte er 46,3 år, en nedgang på 0,4 år fra 2015. I 2016 hadde kommunen et samlet sykefravær på 6,8 %. Dette var en nedgang på 2,9 prosentpoeng fra 2015. Av det samlede fraværet på 6,8 %, var 3,3 % korttidsfravær på under 17 dager, og 3,5 % var langtidsfravær. Kommunen vil fortsette sitt arbeid med å redusere sykefraværet, og har i sin overordnede målsetting for IA-arbeidet, og komme ned på et sykefravær på 5,6 % innen utgangen av 2018. Siste gjennomførte medarbeiderundersøkelse blant kommunens ansatte ble gjennomført i 2014. Samlet sett er resultatet på undersøkelsen lik landsgjennomsnittet, og resultatene for de enkelte vurderingstemaene er også nært landsgjennomsnittet. Enhetene analyserer resultatene av undersøkelsen og lager toårige handlingsplaner. Vurdering: Årsmeldingen gir et godt bilde av kommunens drift på et overordnet nivå, og årsmeldingen fra enhetene viser god økonomikontroll og et tilfredsstillende tjenestetilbud. Herøy kommune er fremdeles i en oppbyggingsfase i forhold til å bygge opp nye tjenester rundt flyktning- og integreringstjenesten. Dette har vært svært arbeidskrevende i forhold til å opparbeide tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i tjenesten, og vi er enda ikke helt i mål. Vi vet at vi med stor sannsynlighet må opparbeide kapasitet på å kunne gi grunnskoleopplæring for voksne. Dette tilbudet er ikke på plass i dag. Vi har også behov for å få på plass et norskopplæringstilbud til arbeidsinnvandrere uten rett og plikt, da dette er et av de sterkeste integreringstiltakene vi kan gjennomføre, for å sikre at innvandrerne blir i kommunen over tid. Det er med bakgrunn i dette at kommunen har søkt om, og blitt tildelt plass i Nordland fylkeskommunes tilflytterprosjekt. Vi har hatt en sterk befolkningsøkning i kommunen i løpet av 2016. Dette har ført til at vi vil ha kapasitetsproblemer i barnehagene allerede i løpet av vårhalvåret 2018. Prognosene tilsier Side 6 av 42
Sak 4/17 at dette er en langsiktig utfordring, og det er behov for å bygge ut kapasiteten i kommunen med en ny barnehageavdeling. Dette vil gi kostnader både til utbygging, og til oppbemanning av en ny avdeling. Det tekniske anlegget til svømmebassenget ved Herøy skole er ikke lenger mulig å ha i drift, og kommunen er for tiden uten svømmetilbud lokalt. Vi belager oss på å kjøpe tjenester av Alstahaug kommune til vi har løst problemet. Vi arbeider for å få utredet løsningsalternativer i løpet av sommeren 2017, og planlegger at et forprosjekt kan startes opp i løpet av høsten 2017. I økonomiplanen for perioden 2017 2020 har kommunen lagt opp til at vi skal bruke nærmere 9,0 mill kr av ubundne fondsmidler til drift. Vi vet også at vi vil få økt avdragsutgiftene våre med rundt 2,0 mill kr i 2020, da den avdragsfrie perioden på en lånemasse på 63,93 mill kr kroner slår inn. Kommunen må derfor stramme inn forbruket, slik at vi ikke lenger bruker fondsmidler for å få økonomien til å gå rundt. Den høye gjeldsbelastningen for kommunen gjør at en hver renteøkning på større lån vil kunne ha stor betydning på kommunens finansutgifter. Det er likevel slik at vi sannsynligvis vil få redusert renteutgiftene i løpet av 2018 og 2019, da vi har flere lån med fastrenteavtale som utløper i disse årene, der dagens rentesats sannsynligvis er betydelig høyere enn det forventede rentenivået. Side 7 av 42
Sak 5/17 Tertialrapport pr. 30.04.17 Utalelse fra rådet for eldre og funksjonshemmede Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 17/1055 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 Råd for eldre og funksjonshemmede 21.06.2017 Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 2 Geir Berglund (arkivsak 17/1023) Saken skal behandles i formannskapet 20.06.17 og kommunestyret 29.06.17 og rådmannens innstilling er: 1. Framlagt tertialrapport per 30.04.17 godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjettet i henhold til vedlagte føringsskjema godkjennes. Bakgrunn: Rådmannen skal etter Økonomireglementet for Herøy kommune punkt 6.1 avlegge tertialrapport pr. 30. april og 31. august. I tertialrapporten skal det innenfor hver enhet framgå avvik i forhold til måloppnåelse, avvik i forhold til politiske vedtak, regnskapsavvik på drift og regnskapsavvik på investeringer. Rapporten skal også inneholde forslag til å rette opp avvik. Vedlagte tertialrapport gir en grundig rapportering på alle tiltak i gjeldende kommuneplan og beskriver alle regnskapsmessige forhold når det gjelder drift og investering. Regnskapstallene per 30.04.2017 viser at det er nødvendig å gjøre noen omdisponeringer i budsjettet for å få det i balanse. Hendelsene som har størst betydning per 30.04.17 for endringsbehov i driftsbudsjettet for 2017 er: Innarbeiding av kommunestyrets vedtak i sak 38/16 om innføring av nettbrett for medlemmene av kommunestyret med 90 000 kr. Innarbeidelse av utgifter i forbindelse med søksmålet mot kommunen i forbindelse med anskaffelse av nytt helsehus med 600 000 kr.
Sak 5/17 Oppretting av underbudsjettering av lønn for 2017. Dessverre har innarbeidelsen av den generelle lønnsøkningen for 2017 falt ut dette utgjør 1 400 000 kr. Rammen det skal forhandles om i lokale lønnsforhandlinger er klar, og den er 660 000 kr. Dette må innarbeides i budsjettet. Rapport fra KLP per 20.04.17, viser at kommunens pensjonsutgifter vil øke med 363 000 kr ut over det som allerede er budsjettert. Leirfjord kommune rapporterer om utgiftsøkning innenfor barnevernet som for oss utgjør 200 000 kr for 2017. Herøy kommune mottok en ekstraordinær regning i 2017 for veterinærvakt for 2016. Dette gir en ekstrautgift på 123 000 kr som må innarbeides i budsjettet for 2017. Kommunestyrets vedtak i sak 7/16 om styrking av tilskuddet til kirken i økonomiplanperioden med 20 000 kr per år ble dessverre ikke regulert inn i verken 2016 eller 2017. Dette gjør at kommunen må øke denne posten med 40 000 kr i 2017. Herøy barnehage har behov for å styrke inventarposten, vikarposten og kursposten i 2017 med til sammen 125 000 kr. Det er behov for å utvide barnehagekapasiteten i kommunen allerede fra 01.08.17. Dette gjør at lønnsbudsjettet til Herøy barnehage må styrkes med 225 000 kr. Herøy kommunes utgifter til økonomisk sosialhjelp har økt vesentlig i løpet av første halvår i 2017. Det er behov for å styrke denne budsjettposten med 700 000 kr. Kommunen planlegger å reasfaltere veistrekninger på Seløy og Svinøya i løpet av 2017. Dette gir en utgift på 650 000 kr som må dekkes inn i budsjettet. Det planlegges et skisseprosjekt for et utsiktspunkt på Langåsen. Dette er kostnadsberegnet til 99 000 kr, som må innarbeides i budsjettet for 2017. Kommunen arbeider for å få på plass et helhetlig låsesystem for alle kommunale bygg. For å få dette til må det utarbeides en egen låseplan. Utarbeidelsen av en slik plan er kostnadsberegnet til 100 000 kr, som må innarbeides i budsjettet for 2017. Opplysninger om utbytte fra Helgeland Kraft for 2017 viser at kommunen har overbudsjettert denne inntekten med 230 000 kr. Regnskapet per 30.04.17 viser også at det er mulig å frigjøre midler, og at kommunen får økning i inntekter. Dette gjelder: Prosjektet for ny utredning av fastlandsforbindelse vet vi nå først vil komme i gang i løpet av 2018. Dette betyr at det kan frigjøres 160 000 kr som var øremerket til dette. Side 9 av 42
Sak 5/17 Stillingen som kommunalleder 3 har vært vakant i tre måneder. Dette gjør at det kan frigjøres 150 000 kr i lønnsmidler. I budsjettet for 2017 ble det antatt at vi ville få økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det ble derfor satt av 550 000 kr i budsjettet til Flyktning- og integreringstjenesten til dette. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp kommer via NAV. Disse midlene kan derfor frigis. Stillingen som psykiatrisk sykepleier har stått vakant i to måneder i 2017, og lønnsutgiftene kan derfor reduseres med 60 000 kr. Det ble satt av 790 000 kr til stillingen som teknisk sjef i budsjettet for 2017. Denne stillingen vil bli holdt vakant i 2017. Disse midlene kan derfor frigis. Revidert nasjonalbudsjett for 2017 viser at Herøy kommune vil få økt rammeoverføringene for 2017 med 540 000 kr. Når det gjelder investeringene, er regnskapet så langt preget av at investeringsregnskapet for 2016 ikke ble avsluttet med en tredje budsjettregulering, og det ble ikke vurdert på dette tidspunktet om det var nødvendig å flytte prosjekter helt eller delvis fra 2016 til 2017. Disse vurderingene, og finansieringen av investeringsprosjekter fra 2016 til 2017 vil derfor bli gjort nå per 30.04.17. Følgende investeringsprosjekter må videreføres fra 2016 til 2017, og kan finansieres med ubrukte lånemidler: 17651 Herøy vannverk 10. byggetrinn, med 4 000 000 kr. 17667 Henrikvalen med 200 000 kr. 17669 Kantine og fasade aula, samt låssystem skolen og møbler kantina med 431 000 kr. Følgende vedtatt investeringsprosjekter for 2017 må få styrket sine rammer med ubrukte lånemidler: 17657 Nytt helsehus, med 2 802 000 kr 17 659 Utbygging av omsorgsboliger, med 5 423 000 kr. Følgende nye investeringsprosjekter må opprettes per 30.04.17 og kan finansieres med ubrukte lånemidler: 17310 Utbygging Herøy barnehage, med 500 000 kr. 17641 Asfaltering, med 550 000 kr. Samlet bruk av ubrukte lånemidler blir da 13 906 000 kr. Herøy kommune har per 01.01.17, til sammen 17 216 783 kr i ubrukte lånemidler. Vurdering: Side 10 av 42
Sak 5/17 Hvis man ser på regnskapstallene for 2017 og kjente endringsbehov, så er det behov for å øke det samlede driftsbudsjettet med 3 355 000 kr. Rådmannen foreslår at dette dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Side 11 av 42
Sak 6/17 Utvidelse av barnehagekapasiteten i kommunen Uttalelse fra rådet for eldre og funksjonshemmede Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1035 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Råd for eldre og funksjonshemmede 21.06.2017 Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 2 Geir Berglund (arkivsak 17/727) Saken skal behandles i formannskapet 20.06.17 og kommunestyret 29.06.17 og rådmannens innstilling er: 1. Herøy barnehage bygges ut, og bygges om i samsvar med vedlagt skisseprosjekt. 2. Kostnadsrammen for prosjektet er 7,2 mill kr eks. mva. 3. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere arkitekt og konsulenter for å utarbeide tilbudsgrunnlag og innhente tilbud. 4. Herøy kommune tar opp lån på inntil 7,2 mill kr til finansiering av prosjektet. Dette innarbeides i budsjettet for 2018. 5. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor nevnte låneramme. 6. Tilbudene legges fram for formannskapet for antakelse av leverandør. Bakgrunn: Herøy kommune har i løpet av de siste sju årene vært gjennom to intensive perioder med befolkningsvekst. I perioden fra 2010 2013 vokste befolkningen med 8,7 %. I perioden fra 2014 2017 har folketallet steget ytterligere, og vi hadde en befolkningsvekst på 3,2 %. Disse vekstperiodene har hatt stor innvirkning på behovet for barnehagekapasitet i kommunen, og fra høsten 2017 er barnehagekapasiteten sprengt. Årsaken til dette er sammensatt. Vi har hatt noe større fødselskull enn normalt i 2015 og 2016. Andelen av barn 1-2 år som går i barnehage har økt fra 68 % i 2011 til 87 % i 2015. I tillegg til dette har kommunen bosatt flyktninger i 2015 og 2016, og satset på barnefamilier.
Sak 6/17 (Tall pr 15.12) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Herøy bh (72 plasser) 70,4 76,2 70,2 62,8 69 72 76 92 Solli bh (30 plasser) 27,7 33,7 30,4 26,7 31 31,5 30 30 Sum 98,1 109,9 100,6 89,5 100 103,5 106 122 Ledig kapasitet 3,9-7,9 1,4 12,5 2-1,5-4 -20 I slutten av forrige vekstperiode hadde Herøy kommune et underskudd på 7,9 plasser. Den gangen løste vi problemet med å kjøre med litt overkapasitet i begge barnehagene en kortere periode. I 2013 og 2014 gikk behovet for barnehageplasser noe ned igjen, men siden 2015 har kapasiteten vært brukt fullt ut, og høsten 2016, hadde vi igjen flere barn i barnehagene, enn det de i realiteten var godkjent for. Denne situasjonen var hovedårsaken til at Kommunestyret vedtok å innarbeide et eget tiltak for beredskap for barnehagekapasitet i «Sektorplan for oppvekst og kultur 2012 2015». Dette tiltaket har følgende skrivelse: Folketallet i Herøy kommune har i løpet av de siste tre årene vært i rask endring, og dette har også påvirket barnehagesektoren. Kommunen har som en konsekvens av dette utvidet kapasiteten i barnehagesektoren fra 72 plasser høsten 2011 til totalt 108 plasser i dag. Hvis vi ser framover så spår SSB i sin befolkningsframskriving at folketallet i alderen 0-5 år i Herøy vil øke med rundt 20 % fram mot 2020. Hvis dette stemmer vil det være behov for å utvide barnehagekapasiteten med fra 9-18 plasser i forhold til dagens kapasitet. Tiltaket innebærer at kommunen fortsatt eier bygget til gamle Silvalen barnehage ut planperioden, og at det settes av driftsmidler til dette i økonomiplanen. Det bør også settes av investeringsmidler i slutten av perioden for å kunne begynne å innrede og utstyre bygget som en ny barnehageavdeling. Den 23.06.15 vedtok kommunestyret at Herøy kommune skulle bosette 20 flyktninger i 2015 og 20 flyktninger i 2016. Deretter 10-15 flyktninger per år. Det var da behov for å kunne få på plass en organisasjon som kunne ivareta dette oppdraget. Kommunen hadde en prekær mangel på lokaler til dette, og rådmannen tok da beslutningen om at gamle Silvalen barnehage, skulle bygges om til lokaler for voksenopplæringen og flyktningetjenesten. Kommunalleder 2 skrev et notat til rådmannen i forbindelse med gjennomføringen av ledermøte den 1. februar 2017, der det ble orientert om bekymringene rundt manglende barnehagekapasitet. Saken ble drøftet på ledermøte, og det ble besluttet å avvente tiltak til hovedopptaket for barnehageåret 2017/18 var gjennomført, slik at man hadde konkrete tall. Hovedopptaket ble lyst ut med frist 1. mars 2017, og møte i opptaksnemda ble gjennomført den 10. mars 2017. Tallene på dette tidspunktet viste at kommunen ville ha en ledig barnehagekapasitet på 1,4 plasser fra 1. august 2017, og at kommunen manglet 11 barnehageplasser fra 1. januar 2018. Med bakgrunn i notatet, ble utarbeidet en sak til formannskapet den 7. april 2017, der det ble vedtatt å etablere en arbeidsgruppe som fikk mandat til å utrede forslag til barnehageutvidelse, Side 13 av 42
Sak 6/17 som skal sendes til kommunestyret senest juni 2017. Arbeidsgruppen består av følgende medlemmer: Steinar Furu politisk representant leder Geir Berglund kommunalleder 2 nestleder Steinar Stien kommunalleder 3 Line Olsen Roan styrer Astrid Nilsen ansatt- og brukerrepresentant Christian Cleve Broch sivilarkitekt Det første møte i arbeidsgruppa ble gjennomført søndag den 23. april. Til stede på dette møte var Steinar Furu, Line Olsen Roan, Christian Cleve Broch, Bjørn Sortland og Geir Berglund. Det ble gjennomført en befaring i barnehagen for å avklare ytre begrensninger i forhold til en utvidelse av bygget. Det ble laget en skisse til romprogram, og skaffet digitalt underlag for bygget og området rundt, for å kunne starte prosessen med utforming av barnehageutvidelsen. Neste møte i arbeidsgruppa var mandag den 24. april. Årsaken til at møtene var så nært på hverandre var for å få med brukerrepresentanten, og for å komme raskt videre i prosessen. Mulighetene i bygget ble diskutert, og ulike løsningsforslag ble drøftet. Man kom fram til at det mest hensiktsmessige var å bygge ut personalfasiliteter i den østlige delen av bygget, og bygge ut for ekstra barnehagekapasitet mot vest. I etterkant av møtet i arbeidsgruppen den 24. april har det kommet inn flere barnehagesøknader, som gjør at vi vet at vi mangler 4 barnehageplasser fra august 2017 og 20 plasser fra januar 2018, hvis alle som har behov for barnehageplass, skal få barnehageplass. De som har søkt barnehageplass etter hovedopptaket har per definisjon ingen juridisk rettighet til barnehageplass før høsten 2018, men å ikke kunne tilby disse plass vil være i strid med alle tidligere politiske signaler i forhold til barnehagekapasitet. En annen konsekvens av dette, er at vi nå vet at det ikke holder å bygge ut en ny barnehageavdeling, vi må bygge to. Dette har konsekvenser for arealdisponeringen og hvilket behov man vil ha for økning av leke- og oppholdsareal. Dette gjorde arbeidet for arbeidsgruppa vanskelig, da vi i praksis måtte gå tilbake til start og tenke helt på nytt. Dette gjaldt arealbehov, bemanning i barnehagen, og som følge av bemanningsøkning, behov for styrking av personalfasilitetene. Til sist, men ikke minst, hvordan vi skal klare å løse utfordringene med at vi trengte barnehageplasser allerede fra høsten 2017. Den korte tiden arbeidsgruppa har hatt til å fullføre dette oppdraget, og de nye utfordringene som har dukket opp underveis, har gjort det svært krevende å klare å gjennomføre en prosess i dette arbeidet. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre en del uformelle møter der bare Steinar Furu, Line Olsen Roan, Steinar Stien og Geir Berglund har vært til stede, der vi har diskutert de prinsipielle sidene ved arbeidsoppdraget og hvilke løsningsforslag vi skal utrede til politisk behandling. Vi har blitt enige om følgende prinsipper: Vi løser utfordringene høsten 2017, med å godkjenne Herøy barnehage på nytt med en kapasitet på 76 plasser. Dette kommer som en egen sak til politisk behandling. Side 14 av 42
Sak 6/17 Herøy barnehage bygges ut med en økning i kapasitet på 36 plasser, slik at barnehagen kan godkjennes for inntil 108 plasser. Dette betyr at leke- og oppholdsarealet må økes med inntil 144 m 2. Barnehagen bygges ut mot øst for utvidelse av leke- og oppholdsarealet med 45 m 2. Alle arealer i dag som er knyttet til personalfasiliteter, som kontorer, garderobe og personalrom, bygges om til leke- og oppholdsareal. Dette gir en utvidelse av leke- og oppholdsarealet med 87 m 2. Leke- og oppholdsarealet som mangler bygges som en del av nybygg mot vest. Nybygget mot vest må være i to etasjer, der 1. etasje består av garderobefasiliteter for de ansatte, utvidelse av leke- og oppholdsarealet, og eventuelt en ny garderobe for barn, hvis ikke den bygges i eksisterende arealer. I tillegg bør det settes av areal til lager. Byggets 2. etasje skal bestå av fem kontor, et personalrom og et møterom. Det vil være nødvendig å ha heis i bygget for å oppfylle kravene til universell utforming. Barnehagen skal organiseres med seks pedagogiske ledere, og nok assistentressurser til å kunne drive en forsvarlig pedagogisk virksomhet. Side 15 av 42
Sak 6/17 En foreløpig skisse som beskriver arealdisponering, ser slik ut: Vurdering: I kostnadsvurderingene av utbygging er følgende lagt til grunn: Kvadratmeterpriser er basert på en utredning av Norconsult for bygging av ny barnehage i Verran kommune i 2013. Kvadratmeterprisen var her beregnet til mellom 16 729 kr/m 2 og 17 565 kr/m 2. Vi har valgt å ta den største summen og prisjustert denne opp til 2017-nivå, og legger til grunn en kvadratmeterpris på 21 000 kr/m 2 for nybygg og 10 000 kr/m 2 for renoverte arealer. I tillegg er det nødvendig å ruste opp begge kjøkken i barnehagen, for å kunne i ivare et større antall barn. Antatt pris for dette er vurdert til 7 500 kr/m 2. Det vil være behov for å utruste nybygde arealer med inventar og utstyr. Dette er sjablongmessig satt til en samlet kostnad på 500 000 kr. Utgifter til arkitekt, byggeledelse og annen konsulentbistand, er vurdert til rundt 5 % av byggekostnadene. Side 16 av 42
Sak 6/17 Det legges til en sikkerhetsmargin på 10 % i prosjektet. Med bakgrunn i dette får vi følgende kostnadsramme og finansieringsplan for prosjektet: Utgifter: Areal Pris/m 2 Sum Nybygg 274,9 21 000 5 772 900 Renovering 112,8 10 000 1 128 000 Renovering kjøkken 44,2 7 500 331 500 Nytt inventar og utstyr 500 000 Konsulenttjenester 5 % av byggekostnader 386 620 10 % usikkerhet 811 902 Sum 8 930 922 Inntekter: MVA refusjon 1 786 184 Låneopptak 7 144 738 Sum 8 930 922 I kostnadskalkylen er kommunens byggekostnader i prosjektet vurdert til rundt 7,2 mill kr. Dette er kun en grov kostnadskalkyle basert på erfaringstall. Kommunen vil få utfordringer i forhold til barnehagedrift og kapasitet allerede fra 1. august 2017, det er derfor viktig at prosessen fram mot utsending av totalentreprise på Doffin, og deretter byggestart er effektiv og god. Vi foreslår følgende tidslinje for prosjektet: Juni 2017 Avklaring kommunal behandling Juli/August 2017 Avklaring av arkitekt og prosjektleder September 2017 Ferdigstille tegninger og beskrivelser Oktober 2017 Sende ut totalentreprise på Doffin November 2017 Kontrahering av entreprenør (signere kontrakt) Januar 2018 Byggestart April 2018 Tett bygg Juni 2018 Overlevering av bygget (fra entreprenør til byggherren) August 2018 Oppstart av drift i nye lokaler Tidslinjen innebærer at Herøy kommune må finne midlertidige lokaler for en barnehageavdeling på 18 plasser så snart som mulig i løpet av høsten 2017, slik at kommunen kan oppfylle behovene for barnehageplass. Side 17 av 42
Sak 7/17 Utredning - svømmebasseng Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: D2 Arkivsaksnr.: 17/1036 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 Råd for eldre og funksjonshemmede 21.06.2017 Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 2 Geir Berglund (arkivsak 17/777) Saken skal behandles i formannskapet 20.06.17 og kommunestyret 29.06.17 og rådmannens innstilling er: 1. Kommunestyret tar rådmannens utredning til etterretning og ber om det utarbeides et skisseprosjekt med kostnadsoverslag for et nytt 12,5 m opplæringsbasseng. 2. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere arkitekt og konsulenter for utarbeidelse av skisseprosjekt innenfor en ramme på kr 500.000 som innarbeides i budsjettet for 2017. 3. Ferdig utarbeidet skisseprosjekt, kostnadsoverslag og finansieringsplan legges frem for kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2022. Bakgrunn: I forbindelse med byggingen av Herøy sentralskole i 1968, ble det bygget et 12,5 m x 5,6 m svømmebasseng. Dette har stort sett vært i kontinuerlig drift fram til 2016. I 2016 sviktet flere sentrale komponenter i det tekniske anlegget, der det viktigste var avfuktingsanlegget. Det tekniske anlegget er nå så gammelt at det ikke er mulig å få tak i reservedeler, og bassenget ble derfor stengt. Bakgrunn: I møte den 13. desember 2016, i sak 33/16, gjorde Kommunestyret i Herøy følgende vedtak: Herøy kommune er for tiden uten svømmetilbud noe som skyldes havari av avfuktingsanlegget. Svømmehallen er utgått på dato og kommunestyret vil stå ovenfor valget mellom å bygge ny eller å renovere den gamle. I budsjettet er det lagt inn midler for å få utredet et nytt svømmeanlegg. Kommunestyret ber rådmannen prioritere dette tiltaket slik at sluttrapporten kan forelegges kommunestyret før sommeren 2017.
Sak 7/17 I brev av 11. april 2017 nedsatte rådmannen en utredningsgruppe bestående av: Steinar Furu Politiker Leder Geir Berglund Kommunalleder 2 Nestleder Steinar Stien Kommunalleder 3 Lars Olav Mogård-Larsen Rektor Bjørn Åge Remman Hovedverneombud Mari Haave Dvergsdal Frisklivskoordinator Christian Cleve Broch Sivilarkitekt Rådmannen gav utredningsgruppen følgende mandat: 1. En kortfattet behovsbeskrivelse for et nøkternt framtidig svømmebasseng i Herøy, eventuelt i flere alternativer. 2. Nåværende svømmebasseng. a. På et relativt overordnet teknisk nivå å avklare om det er mulig å renovere nåværende svømmebasseng med tilhørende fasiliteter. Kortfattet begrunnelse. b. Overordnet beskrivelse av hva en renovering vil omfatte. c. Kostnadsestimat med en usikkerhetsmargin på +/- 25 % (hvis mulig). d. Estimat over årlige driftskostnader. 3. Nytt svømmebasseng (forutsatt lokalisert til Herøy skole). a. Utarbeide et overordnet romprogram, evt. i flere alternativer. b. Vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å benytte nåværende fasiliteter som garderober, fyringsanlegg m.m. c. Utarbeide skissemessig(e) løsningsforslag. d. Kostnadsestimat med en usikkerhetsmargin på +/- 15 %. e. Estimat over årlige driftskostnader. Rådmannen stiller kr 100 000 til rådighet for utredningsgruppen. Leder/nestleder kaller inn til første møte så snart som mulig. Rapporten skal foreligge innen 1. juni 2017. Forutsetninger for rapporten fra arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa har hatt meget korte frister til å gjennomføre dette arbeidet, og utredningsarbeidet bærer preg av dette. Vi håper likevel at fakta og vurderinger som er hentet fram er tilstrekkelig for kommunestyret til å kunne gjøre et prinsippvedtak sommeren 2017 om hvilket alternativ man skal gå videre med i utredningsarbeidet. Arbeidsgruppa hadde sitt første møte lørdag, den 22. april 2017. Til stede på møtet var Steinar Furu, Bjørn Sortland, Christian Cleve Broch, Lars Olav Mogård-Larsen og Geir Berglund. Målet med møtet var å gå gjennom eksisterende anlegg, for å gjøre vurderinger om hvilket nivå man skulle legge en utredning om totalrenovering på, og avklare løsninger for eventuelle kjøp av konsulenttjenester. Det ble også gjennomført en befaring av mulig tomt for nytt basseng. Det ble også gjennomført en befaring av aulaen, for å se på muligheter og utfordringer med en eventuell ombygging og opprusting av aulaen til et komplett kulturhus. Side 19 av 42
Sak 7/17 Møte nummer to i arbeidsgruppen ble gjennomført mandag den 8. mai 2017. Til stede på møtet var Steinar Furu, Lars-Olav Mogård-Larsen, Christian Cleve Broch og Geir Berglund. I møtet ble det orientert om at rådmannen ønsket at vi skulle bruke Norconsult AS til utredning av renovering av eksisterende bassenganlegg. Andre konsulentalternativer ble da lagt på is. Arbeidsgruppa gikk gjennom flere kjente nybygg av opplæringsbasseng både med 12,5 m lengde og 25,0 m. Det ble avklart at det er vesentlig forskjell på støtteordningene mellom disse to bassengtypene. Vi avgjorde at vi ikke kom til å bruke tid på å utrede konkurransebasseng på grunn av kostnadsbildet. Arbeidsgruppa spilte inn muligheten for å kunne ha opprusting av kulturhus som en opsjon ved bygging av nytt basseng. Siste møte i arbeidsgruppen er planlagt 12. juni, 2017, som er siste frist for levering av saker til politisk behandling til Formannskapsmøtet den 20. juni. Planen er at arbeidsgruppa da skal gå gjennom dette dokumentet for å kvalitetssikre dette. Vår nye kommunalleder for tekniske tjenester, Steinar Stien, tiltrådte sin stilling i løpet av mai 2017. Han har blitt oppdatert på saken i egne møter. I tillegg ble det gjennomført ytterligere en befaring av eksisterende anlegg den 1. juni 2017, der følgende var til stede: Steinar Furu, Morten Sandbakken, Steinar Stien, Lars Olav Mogård-Larsen, Leif Ole Edvardsen og Geir Berglund. Ut over dette er det gjennomført flere ad-hoc-møter mellom Steinar Furu og Geir Berglund for å få framdrift i saken. Arbeidsgruppas forslag til alternativer: Arbeidsgruppa har jobbet ut med tre ulike alternativer, som vi har sett som realistiske. 1. Alternativ 1 er en totalrenovering av eksisterende svømmeanlegg 2. Alternativ 2 er bygging av et 12,5 m opplæringsbasseng i et frittstående bygg i tilknytning til skolen. 3. Alternativ 3 er bygging av et 25,0 m opplæringsbasseng i et frittstående bygg i tilknytning til skolen. Renovering av eksisterende badeanlegg: Renoveringsalternativet har vært det klart vanskeligste å utrede. Det viste seg at Norconsult AS ikke hadde kapasitet til å utrede dette før tidligst i juli 2017. Det ville derfor ikke være mulig å få en slik utredning med i dette dokumentet. Tilstanden og mulighetene i dagens anlegg er likevel relativt godt dokumentert gjennom en tilstandsrapport og forprosjekt for en renovering av eksisterende svømmeanlegg, laget av VVS Plan AS i 2009. Dette utredningsarbeidet baserer seg på en befaring av anlegget i 2006. Denne rapporten konkluderer med at dagens svømmeanlegg ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mv. Anlegget mangler også driftsinstruks og en vedlikeholdsplan. Rapporten konkluderer med at eksisterende svømmeanlegg kan settes i stand innenfor en total ramme på 13,06 mill kr. Dette prosjektet innebefatter da følgende arbeider: Bygningsmessige arbeider VVS anlegg 4,18 mill kr 2,70 mill kr Side 20 av 42
Sak 7/17 Elektroanlegg Generelle ytelser Uforutsette kostnader Sum eks mva Sum inkl mva 1,44 mill kr 1,15 mill kr 0,98 mill kr 10,45 mill kr 13,06 mill kr Målet med dette renoveringsprosjektet var å sette eksisterende bassenganlegg i funksjonell stand. Utfordringene her vil være at byggekravene i dag er strengere, slik at bassenganlegget ved en totalrenovering må være i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK 10). Dette innebærer blant annet at en slik renovering vil ha utfordringer i forhold til krav om universell utforming. I 2015 utarbeidet Norconsult et kostnadsoverslag for rehabilitering av de tekniske anleggene ved eksisterende svømmeanlegg, for å få dette funksjonelt igjen. Man anbefalte da å gjennomføre følgende arbeider, med kostnadsoverslag: Nytt renseanlegg 1,75 mill kr Nytt ventilasjonsanlegg 0,70 mill kr Rørleggerarbeid 0,25 mill kr Elektriske arbeider 0,30 mill kr Bygningsmessige arbeider 0,35 mill kr Sum eks mva 3,35 mill kr Sum inkl mva 4,19 mill kr I etterkant av befaringen som ble gjennomført den 1. juni 2017, har kommunalleder for tekniske tjenester laget et notat der han har gjort vurdering av vesentlige usikkerhetsmomenter ved en totalrenovering av eksisterende svømmeanlegg. I notatet har Steinar Stien følgende hovedkonklusjon: Ut fra min faglige vurdering vil det være uhensiktsmessig å starte arbeidet med rehabilitering av eksisterende basseng med tanke på de store kostnadene som dette ville medføre. Resultatet vil bli bra på det anlegget som er der i dag ved å gjennomføre de utbedringene som var planlagt i 2009. Men etter at TEK 10 forskriften trådte i kraft er det ikke lengre mulig å gjøre denne ombyggingen uten å måtte forholde seg til denne forskriften. Skal det kunne innfri disse kravene vil det bli enn helt annen kostnad som trenger et eget forprosjekt på å gjennomføre. Et slikt forprosjekt kan antas å koste kr 670 000,- fordelt på RIA kr 300 000,- RIE kr 70 000,- RIV kr 150 000,- RIB kr 150 000,- Tidsperspektivet for levetid på et totalrenovert bassenganlegg bør også tas med i betraktning. Dagens basseng ble bygget i 1968, og har så langt hatt en levetid på 49 år. Et totalrenovert basseng eller nybygg bør ha en forventet levealder på 50 60 år. I et slikt perspektiv bør det vurderes om det er forsvarlig å koste på større beløp i et bygg som har vesentlige begrensinger i areal, og som i utgangspunktet er gammeldags. Et annet vurderingspunkt er om et totalrenovert anlegg innenfor dagens bygg vil kunne driftes på en rasjonell måte. Dagens bassengløsning er varmet opp av varmeanlegget i skolen som er gammeldags, dyrt i drift og mangler energistyringssystem. I tillegg vil oljefyrdelen av anlegget bli ulovlig i løpet av 2018. En totalrenovering av bassenget vil kreve en totalrenovering og styrking av dagens varmesystem for å kunne driftes på en forsvarlig måte. Side 21 av 42
Sak 7/17 Det finnes en rekke eksempler på utfordringer med å totalrenovere gamle bassenganlegg som har hatt uforutsette utfordringer som har skapt utfordringer og økonomiske overskridelser. Vi kan her vise til følgende eksempler: Tastahallen i Stavanger Bassenget i Tastahallen i Stavanger ble totalrenovert etter 30 års drift. En totalrenovering ble kostnadsberegnet til 44,0 mill kr. Prosjektet hadde en budsjettsprekk på 19 % med en total kostnad på 52,5 mill kr. Prosjektet hadde store utfordringer. Taket kollapset underveis på grunn av omfordeling av singelballastering. Badeanlegget fikk legionellaproblemer rett etter nyåpning, og det var omfattende oppsprekking av flis på grunn av produksjonsfeil på repmørtel. Kippermoen svømmehall i Vefsn Vefsn kommune startet en totalrehabilitering av Kippermoen svømmehall i 2012, med bakgrunn i utfordringer med legionellabakterier og sopp. Prosjektet hadde vesentlige økonomiske overskridelser, og svømmeanlegget har hatt store problemer med oppsprekking av fliser, og deler av bassenganlegget har i perioder vært stengt på grunn av reparasjoner og vedlikehold, noe som førte til en større ned gang i besøkstall, med påfølgende inntektstap. Poenget med disse eksemplene er å vise til usikkerheten med å renovere gamle bygg, og at det er vanskelig å klare å lage moderne og gode løsninger innenfor rammene av et gammelt bygg. Det som er gammelt vil fortsatt fremstå som gammelt, selv når det er renovert. Når det gjelder driftskostnadene til videre drift av eksisterende anlegg er det et innsparingspotensial i forhold til drift av anlegget, da dette har vært manuelt styrt, og har vært svært tidkrevende. Når det gjelder oppvarmingsutgifter, så har det ikke vært noen endring i dette i løpet av 2016, selv om bassenget har vært ute av drift siden høsten 2016. Dette kan tyde på at manglende styringssystem for varmeanlegget gir en større kostnad enn de årlige oppvarmingskostnadene for vann til basseng. Det er i så tilfelle bekymringsfullt. Arbeidsgruppa tilrår at det ikke legges mer ressurser i å utrede en totalrenovering av eksisterende bassenganlegg, men at ressursene i stedet brukes til å utrede en ny og moderne bassengløsning. Bygging av nytt, frittstående bygg med opplæringsbasseng 12,5 m Arbeidsgruppa har i stor grad hentet inn erfaringstall for å kunne gi en pekepinn på muligheter og kostnadsrammer for nybygg. For 12,5 m basseng har vi sett på følgende byggeprosjekter: 1. Basseng 12,5 m x 8 m ved Onøy/Lurøy skole bygget i 2015, med en total ramme på 27,0 mill kr. 2. Utredning av svømmebasseng 12,5 m x 8,5 m i Hvaler i 2014 med en samlet ramme på 39,9 mill kr. 3. Utredning av 12,5 m x 8,5 m svømmebasseng i Tana i 2014, med en samlet kostnad på 27,1 mill kr. Side 22 av 42
Sak 7/17 Basseng 12,5 m x 8 m - Onøy/Lurøy skole Bassenget ved Onøy/Lurøy skole ble bygget i 2015, og er et frittstående bygg med et bruttoareal på ca. 500 m 2. Selve bassenget er 12,5 m x 8 m og er en konstruksjon i rustfritt stål. Bygget har hatt følgende finansiering: Utgifter: Total brutto kostnad Inntekter: MVA refusjon Spillemidler Kommunale lån 27,0 mill kr -5,4 mill kr -4,5 mill kr -17,1 mill kr Årlige driftsutgifter for bassenget er ikke kjent. Basseng 12,5 m x 8,5 m - Hvaler Bassenget i Hvaler ble utredet i 2014. Bygget har et samlet brutto areal på 1 435 m2, og består av et opplæringsbasseng på 12,5 m x 8,5 m, 4 elevgarderober og 4 lærergarderober, sosiale Side 23 av 42
Sak 7/17 rom inkludert kafé. Det er også eget vaktrom og andre servicerom tilknyttet driftspersonalet. I tillegg til dette kommer lager og tekniske rom. Bygget har følgende finansiering: Utgifter: Total brutto kostnad Inntekter: MVA refusjon Spillemidler Kommunale lån 43,4 mill kr -8,7 mill kr -3,5 mill kr -31,2 mill kr Årlige driftsutgifter for bassenget er ikke kjent. Side 24 av 42
Sak 7/17 Basseng 12,5 m x 8,5 m - Tana Bassenget i Tana er utredet i 2014. Bygget har et samlet brutto areal på 764 m2, fordelt på kjeller og 1. etasje. Bygget har et opplæringsbasseng på 12,5 m x 8,5 m, garderober, badstu og lager. Bygget er finansiert på følgende måte: Utgifter: Total brutto kostnad Inntekter: MVA refusjon Spillemidler Kommunale lån 27,1 mill kr -5,4 mill kr -3,5 mill kr -18,2 mill kr Årlige driftsutgifter er beregnet til 1,5 mill kr. Dette er inkludert lønnsutgifter. Side 25 av 42
Sak 7/17 Bygging av nytt, frittstående opplæringsbasseng på 25,0 m Arbeidsgruppa har brukt følgende prosjekter for å innhente erfaringstall for 25,0 m opplæringsbasseng: 1. Utredning av 25 m x 15,5 m opplærings-/konkurransebasseng og lite varmebasseng i Tana i 2014 med en samlet kostnad på 68,3 mill kr. 2. Utredning av 25 m x 15,5 m konkurransebasseng i Tynset i 2014, med en samlet kostnad på 63,5 mill kr Basseng 25,0 m x 15,5 m Tana Bassenget i Tana er utredet i 2014. Bygget har et samlet brutto areal på 1 883 m2, fordelt på garderobeanlegg, lager, utvidelse av kafé, badstu, bassengrom og areal for et lite varmebasseng. Bygget er finansiert på følgende måte: Utgifter: Total brutto kostnad Inntekter: MVA refusjon Spillemidler Kommunale lån 68,3 mill kr -13,7 mill kr -18,0 mill kr -36,6 mill kr De årlige driftsutgiftene er beregnet til 3,3 mill kr. Dette er inkludert lønnsutgifter. Side 26 av 42
Sak 7/17 Basseng 25,0 m x 15,5 m - Tynset Bassenget i Tynset er utredet i 2014. Bygget består av bassengrom, garderobeanlegg, badstu, administrative lokaler, lager og tekniske rom. Bygget er finansiert på følgende måte: Utgifter: Total brutto kostnad Inntekter: MVA refusjon Spillemidler Kommunale lån 63,5 mill kr -12,7 mill kr -18,0 mill kr -32,8 mill kr De årlige driftsutgiftene er beregnet til 3,1 mill kr. Dette er inkludert lønnsutgifter. Side 27 av 42
Sak 7/17 Vurdering: Arbeidsgruppa har ikke hatt anledning til å gjøre større vurderinger i forhold til hensiktsmessighet og behov knyttet til svømmebasseng. Vi har gjennom vårt mandat tatt styringssignalene om at det er sterkt ønsket av Herøy kommune igjen har et bassengtilbud. De vurderinger som gjøres her er derfor i stor grad påvirket av saksbehandlers syn, og gjennom synspunkter fra politisk valgt leder av arbeidsgruppa. Vurderinger i forhold til en totalrenovering av dagens svømmeanlegg Når det gjelder vurderinger av hensiktsmessigheten og usikkerhet rundt en totalrenovering av eksisterende anlegg har nytilsatt kommunalleder 3, Steinar Stien bidratt sterkt. Med bakgrunn i gjennomgang av relevante dokumenter, og befaring av anlegget den 1. juni, har Steinar Stien utarbeidet et notat der han drøfter utfordringer rundt mulighetene for å sette dagens bassenganlegg i en stand som oppfyller lovkrav til slike anlegg, og nye byggeforskrifter. Stien konkluderer med at vi sannsynligvis vill kunne få et funksjonelt basseng innenfor rammen som ble utredet i 2009, på 13,1 mill kr. Dette tilsvarer i 2017 en ramme på 16,7 mill kr. Hvis man legger til en usikkerhetsrisiko på 25 % gir det en total ramme på 20,9 mill kr. Utfordringen vil være at det renoverte bassenganlegget ikke vil oppfylle dagens krav i henhold til byggeforskriften (TEK 10/17). Dette gjelder særlig universell utforming av bygget. Denne beregningen av totalkostnad har heller ikke tatt høyde for endringer av et lite hensiktsmessig romprogram etter dagens standard. Selv om man totalrenoverer et gammelt bygg vil ikke gammelt bli som nytt, uansett. Hvis man ser dette opp mot utfordringer rundt i landet der gamle bassenganlegg har blitt totalrenovert, ser vi at det er risiko for utfordringer med å renovere et gammelt bygg, som det er vanskelig å ta høyde for uten en ordentlig utredning. Steinar Stien har kostnadsberegnet en slik utredning til 670 000 kr. Vurderinger i forhold til nytt 12,5 m basseng Når det gjelder vurderinger i forhold til en mulig nyanskaffelse av et 12,5 m basseng, er det mest hensiktsmessig å bruke bassenget som ble bygget ved Onøy/Lurøy skole og 12,5 m basseng som ble utredet i Tana, som mal. Spesifikasjonene og romplanen for disse byggene er ganske lik. Bassenget i Tana har et lite varmtvannsbasseng og er 0,5 m bredere enn bassenget på Onøy. Til tross for dette er den samlede kostnaden i begge disse prosjektene nesten identisk. For å kunne gjøre en vurdering av den økonomiske konsekvensen av å bygge et slikt bassengbygg i Herøy, må vi prisjustere disse til dagens nivå. I tillegg bør det også legges til en usikkerhetsmargin. Rådmannen har angitt ønsket margin til 15 %. En grov kostnadskalkyle kan da se slik ut: Utgifter: Prisjustert kostnad (27,1 mill kr * 1,03 * 1,029 * 1,025) 29,4 mill kr Anbudsunderlag, arkitekt, byggeledelse 5 % 1,5 mill kr Usikkerhetsmargin på 15 % 4,6 mill kr Total kostnadsramme 35,5 mill kr Inntekter: Side 28 av 42
Sak 7/17 Spillemidler MVA refusjon Lån Sum 4,5 mill kr 7,1 mill kr 23,9 mill kr 35,5 mill kr Vurdering i forhold til nytt 25,0 m opplæringsbasseng Det har vært utfordrende å finne aktuelle case med rene opplæringsbasseng på 25,0 m. De fleste som bygger så store basseng øker bredden, og setter areal til tribune, slik at anlegget kan godkjennes som konkurranseanlegg. Et opplæringsbasseng på 25,0 m vil sannsynligvis bli noe billigere enn eksemplene vi har trukket frem, men disse vil allikevel gi et bilde på prisforskjellene og forskjellene i støtteordninger. I dette eksempelet velger saksbehandler derfor å ta utgangspunkt i det billigste bassengalternativet, som er bassenget som ble prosjektert i Tana, som hadde en samlet kostnad i 2014 på 63,5 mill kr. En grov kostnadskalkyle kan da se slik ut: Utgifter: Prisjustert kostnad (63,5 mill kr * 1,03 * 1,029 * 1,025) 69,0 mill kr Anbudsunderlag, arkitekt, byggeledelse 15 % 10,4 mill kr Usikkerhetsmargin på 15 % 10,4 mill kr Total kostnadsramme 89,8 mill kr Inntekter: Spillemidler MVA refusjon Lån Sum 17,0 mill kr 18,0 mill kr 54,8 mill kr 89,8 mill kr Vurdering av økonomiske konsekvenser Alle vurderingene av økonomiske konsekvenser baserer seg på lån med 30 års løpetid og en gjennomsnittlig lånerente for perioden på 3,0 %. Det er svært vanskelig å vurdere de økonomiske konsekvensene av en totalrenovering av eksisterende svømmehall, da det er mange usikkerhetsmomenter som ikke er vurdert. Tar man utgangspunkt i en prisjustert kalkyle basert på vurderingene som ble gjort i 2009, vil de årlige driftsutgiftene være rundt 0,9 mill kr. Bygging av et nytt bassenganlegg med 12,5 m opplæringsbasseng, vil gi kommunen økte årlige driftsutgifter med 1,2 mill kr. Bygging av et nytt bassenganlegg med 25,0 m opplæringsbasseng vil anslagsvis gi en økning i årlig driftsutgift på 2,7 mill kr. Da dette er en betydelig investering for kommunen, som kommer på toppen av en rekke andre tunge investeringer for kommunen de senere år, vil rådmannen på det sterkeste anbefale at prosjektet utredes nærmere for å få et sikrere underlag før endelig beslutning tas. Det omfatter en arkitektonisk løsning i form av et skisseprosjekt, en nøyaktigere kostnadsberegning og ikke Side 29 av 42