Referat - 11.-12. oktober 2016 Møte mellom Departementsgruppen, Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Møtested: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Miljødirektoratet, Helsfyr, Oslo Dato: 11. og 12. oktober 2016 Side 1 av: 9 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. TIRSDAG 11. OKTOBER Del I: Felles møte mellom departementsgruppen, direktoratsgruppen og nasjonal referansegruppe. 1. Velkommen Anders Iversen, Miljødirektoratet, ønsker velkommen og oppsummerte kort tidligere møter mellom departementsgruppen, nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen. Lindis Nerbø, Klima- og miljødepartementet (KLD), ledet resten av fellesmøtet. Dagsorden for møtedagen ble godkjent. 2. Godkjenningen av regionale vannforvaltningsplaner Tor Simon Pedersen, KLD, presenterte den sentrale godkjenning av planene. Se presentasjonen for detaljer. Det er viktig at man har fått på plass miljømål, infrastruktur (datasystem), og at kunnskapsgrunnlaget er hevet. Vi har fått til økt overvåking, og vannforvaltning er inne på statsbudsjettet. Noen av utfordringene var at sektormyndighetene var ikke godt nok involvert i planene, heller ikke organisasjonene, og en av tingene som må forbedres i neste runde er kostnytte vurderinger. De viktigste endringene er i karakteriseringen (SMVF), endring av miljømål og unntak for vannkraft, samferdsel og fremmede organismer. Endringene følges opp med tilsvarende korrigering av Vann-Nett. Når det gjelder unntak, så brukes tidsutsettelser der gjennomføring av tiltak er teknisk vanskelig, og hvor kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til at man på en meningsfull måte kan sette miljømål. 1
Ambisjonsnivå opprettholdes for de fleste sektorer, med unntak av vannkraft, samferdsel, fremmede arter og forurensning. Det er laget en positivliste for vannkraft, men er ikke vannforekomsten på denne listen så betyr det ikke automatisk at foreslåtte tiltak ikke kan gjennomføres. KLD har fått mange spørsmål om godkjenningsdokumentene, en del vil bli besvart via Vannportalen eller i oppfølgingsmøter. Når det gjelder sektorvis oppfølging av planen med vedtak og ressurser må ikke tiltaket være gjennomført, men en beslutning må være tatt (medfører at tiltaket er operativt) innen 2018. Planene skal revurderes og oppdateres om nødvendig for perioden 2022-2027 KLD ser for seg at det vil være et visst behov for en oppdatering. Malin Fosse, KLD, gjennomgikk de juridiske virkningene av planene og forholdet til plan- og bygningsloven. Planvedtakene skaper forpliktelser for offentlige myndigheter. Disse forpliktelsene er ikke absolutte, dersom det forekommer endringer i forutsetningene, som oppdatert kunnskap eller andre særlige grunner. Tiltaksprogrammet har ikke samme status, her skal sektormyndighetene vurdere de foreslåtte tiltakene i tiltaksprogrammet. Klima- og miljødepartementet har vurdert at plan- og bygningsloven 8-4 (3) om varsling til vannregionmyndighetene (VRM) om at planen vil bli endret omhandler en annen type situasjon, hvor saken ikke er bragt inn for departementet etter annet ledd, og hvor det heller ikke ved lov eller forskrift er bestemt at planen alltid skal godkjennes av departementet. Det ble også nevnt at departementet ved brev til alle vannregioner av 7. mars 2016 bekreftet å ha mottatt planene for sentral godkjenning, og blant annet informerte om at departementet i forbindelse med godkjenningen kan fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser, Spørsmål og kommentarer fra salen: Geir Taugbøl, Energi Norge synes det bra at listene som viser hva som skal endres er tydelige og bidrar til opprydding. Energi Norge presenterte sine synspunkter på det som er positivt og negativt med godkjenningen og planene. Det er viktig med konsistens i Vann-Nett, og kostnader/nytte er for dårlig, noe som understreker viktigheten av å rapportere miljømål/tiltak som gir et fortsatt nasjonalt handlingsrom i sektorbehandlingen. Den forenklete innføring av standard naturforvaltningsvilkår som er varslet må samtidig innebære en klarere innramming av kompetanse og virkeområde for å bli et effektivt virkemiddel i vannressursforvaltningen. Kristen Uleberg, VRM Agder, presenterte synspunkter og spørsmål fra vannregionmyndighetene. Vannregionmyndighetene er fornøyd med å ha godkjente planer. Det er uheldig at man ikke har blitt varslet over endringene som er gjort, og endringene er vanskelige å tolke. Det savnes også en faglig begrunnelse for endringene som er gjort. Dette er også diskutert med KS. Videre ønsker VRM at Vann-Nett åpnes snarest, med en endringslogg. En kontaktperson hos KLD som kan svare på faglige spørsmål etterlyses. Det fryktes at det blir dårlig tid i denne planleggingsrunden også det er vanskelig å planlegge når vannforskriften ikke er oppdatert med frister for neste planleggingsfase. Til kommende runde forventes nasjonale avklaringer tidligere. Lindis Nerbø, KLD, understrekte at felles, generelle svar på Vannportalen prioriteres fordi dette vil gi svar på mange av spørsmålene fra de enkelte aktørene. Det er en del spørsmål som er nyanser 2
av de samme problemstillingene det er ønskelig å samle opp flere spørsmål innenfor samme tema og gi felles svar. Trygve Homme, KLD, svarte på spørsmål om Vann-Nett det er en del mangler og behov for oppdateringer som må på plass før rapportering. Dette krever en del forarbeid, og at departementene er enige i en rekke beslutninger. Videre må endringer registreres, og endringslogg vil komme på plass. Wencke Langlie, Olje- og Energidepartementet (OED), føyde til at positivlistene ble laget for å ha en oversikt over hvor miljømålene skulle oppnås. Katrine Erikstad, VRM Nordland, spurte om tiltak blir slettet. Det blir de ikke. Dette blir ikke rapportert til ESA. Silje Helen Hansen, SABIMA. SABIMA stiller seg bak at det er positivt av det nå er planer for plass for hele landet, men stiller seg spørrende til de endringene som er gjort og prioriteringene som er tatt. Er dette en forskuttering av revisjonsprosessen? Eksempel fra Nordland gis, hvor revisjon er åpnet i et vassdrag hvor lokalbefolkningen er engasjert i å redde en laksestamme. Vassdraget ble nedprioritert i godkjenningen grunnet rikspolitiske interesser, til tross for 1.1 prioritering i revisjonsrapporten fra NVE og Miljødirektoratet. Samme dag som godkjenningen kommer, sendte Statkraft et brev til Narvik kommune hvor det ble uttrykket at minstevannføring er utelukket med bakgrunn i godkjenningen. Hva betyr disse vedtakene for verktøyene vi har? Tor Simon Pedersen, KLD svarte at det ikke stemmer at godkjenningen medfører at tiltak i vannforekomster som ikke står på positiv-listen ikke skal gjennomføres, og det høres ut som Statkraft har misforstått. Katrine Erikstad, VRM Nordland, føyer til at dette illustrerer utfordringene med godkjenningen det er uklart hva dette betyr det for vannforekomster som ikke står på listene. Det er heller ikke klart hvilken effekt et redusert miljømål vil ha for andre sektormyndigheter som har tiltak i de aktuelle vannforekomstene. Line Fjellvær, Miljødirektoratet, legger fram Miljødirektoratet sine synspunkter. Direktoratet er fornøyd med at planene er godkjente. En omfattende evalueringsprosess er gjennomført, men vi skal fortsette å jobbe fremover. Vi må også telle suksesser og se på hva vi har fått til. Miljødirektoratet vil ha en teknisk rolle i arbeidet med Vann-Nett. Departementene må være klar over konsekvensene av et stengt Vann-Nett over lang tid konsekvenser for neste planperiode og planleggingen. Morten Nicholls, Mattilsynet, kommenterte at det burde ha vært med en setning om forholdet mellom nasjonale mål for helse og vannforskriften i godkjenningsdokumentene. 3. NIBRs sluttrapport om erfaringer fra vannforvaltningsarbeidet 2013-2015 Gro Sandkjær Hansen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, presenterte resultatene fra følgeforskningen av vannforskriftsarbeidet 2013-2015. Se presentasjonen for detaljer. Det er en positiv oppfatning av at en inndeling i vannregion/vannområde fungerer og tilfører et mer helhetlig perspektiv. Det er litt mindre, men likevel positiv innstilling, til vannregionutvalg og 3
vannområdeutvalg. Det er tydelig at man opplever vannforvaltningsarbeidet som gode informasjons- og læringsarenaer, men færre responderer godt på at man endrer sin egen atferd og oppnår synergier. I sektorene fiskeri, vannkraft, landbruk er det vanskeligst å oppnå enighet, og det er økt vanskelighet i 2015 konfliktene ble spisset rundt ferdigstillelsen av planene. De som opplever målkonflikter størst er det regionale leddet, og det oppleves at departementene ikke tar tak i de avklaringene som må på plass for å gjøre det regionale arbeidet lettere. NIBR anser at det er bekymringsverdig hvis arbeidet ikke er tilstrekkelig forankret lokalt og regionalt. NIBR mener derfor at det fortsatt må være fokus på å få med kommunene enda bedre i neste periode. Noen regionale myndigheter er tydelig på at de ikke velger å følge planen, og direktoratsgruppen og departementsgruppen må ta tak i dette. Det regionale samordningspotensialet blir ikke fullt utnyttet, og krever tilstedeværelse fra sektormyndighetene. Det er også viktig at man følger opp det man har jobbet fram. Hva blir følgene/eierskapet til planen når departementet endrer resultatet av dette arbeidet på så kort tid og uten dialog (godkjenningen)? Forpliktelser i arbeidet må styrkes, enten i lovverket eller i styringsinstruksene. Man bør også måles på dette. Kan alternative gjennomføringsinstrumenter innføres for regionale planer (f.eks. etter mal av byutviklingsavtaler som er basert på partnerskap)? Tor Simon Pedersen, KLD, argumenterer med at man har forankret underveis med å gi nasjonale føringer. Gro Sandkjær Hansen, NIBR mener det nasjonale føringene må korrigeres underveis, og det må åpnes for regionale forskjeller. Departementene har lagt opp til et regionalt arbeid og må være åpne for resultatene. Tor Simon Pedersen, KLD ser at sektordeltakelsen varierer, og noen vannregioner har vært flinkere enn andre til å trekke med aktører. Departementene gir styringssignaler, men vi må kanskje jobbe med forankringen i større grad. Vi må også tenke på at det er første gangen vi gjør denne øvelsen, og det er forbedringspotensial. Henrik Hareide, Fiskeridirektoratet føyer til at samordningsbegrepet blir forstått som en plass å styre og ikke en plass hvor gode beslutninger blir tatt. Akvakultur har vært en av utfordringene, og beskrives ulikt i plandokumentene gjennom planperioden. Mye ressurser kan nok spares på å investere ressursene i å få på plass et omforent kunnskapsgrunnlag i forkant av planprosessen, så vil det bli mindre utfordringer senere. Gro Sandkjær Hansen, NIBR påpeker at dette kun tilsvarer de to første trinnene i samordningsstigen, hvis jobben gjøres bedre her, så vil man kanskje oppnå bedre resultater for de to siste trinnene. NIBR har lest alle høringsinnspillene, og forbedring i kunnskapsgrunnlaget går igjen. Men hvordan skal dette bygges for at alle skal ha tillit til det? Statlige myndigheter slår hverandre i hodene med forskningsrapporter som sier ulike ting. Spørsmålet er: hvor mye kunnskap må man ha? Hva er tilstrekkelig, og hvor mye ressurser skal vi bruke for å få dette på plass? Kunnskapsgrunnlaget som Fiskeridirektoratet ønsker er kanskje ikke mulig å få på plass for alle vannforekomster i landet. Wencke Langlie, OED, kommenterer at kunnskapsgrunnlaget må være mer overordnet i planen enn i sektorbeslutningen. Hvor mye kunnskap man skal ha på bordet er en vanskelig oppgave, 4
spesielt f.eks. for NVE, som må se på enkelte vannforekomster. Man kan ikke binde seg sterkere til tiltak og miljømål, for det er ikke mulig å ta slike avgjørelser i planarbeidet. Line Fjellvær, Miljødirektoratet vil i neste runde jobbe med hvordan Miljødirektoratet kan delta bedre på det regionale nivået, for vi ser at det ikke har vært godt nok. Regionale møter med vannregionmyndighetene tidlig i planprosessen kan være en løsning. 4. Direktoratsgruppens råd om forbedringstiltak, fellesføringer og framdriftsplan Anders Iversen, Miljødirektoratet gikk gjennom rådene som direktoratsgruppen har oversendt til departementsgruppen. Se presentasjonen for detaljer. Det er viktig å merke seg av vanndirektivarbeidet fortsetter også etter 2033, med seks års planperioder. Lindis Nerbø, KLD takket for presentasjonen og sa at KLD og departementsgruppen vil ha en grundig gjennomgang av rådene, og har signalisert at det er behov for å se på organiseringen av arbeidet. Det minnes også om at Riksrevisjonen vil lage en rapport om evaluering av arbeidet, som vil bli presentert på Nasjonal vannmiljøkonferanse i november. Line Fjellvær, Miljødirektoratet stiller spørsmål ved om det er en god idé å fremskynde høringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål når Vann-Nett ikke er åpent og en oppdatering av vannforskriften ikke er foretatt. Fylkesmannen har uttrykt bekymring for hvordan aktørene skal gjennomføre/oppdatere karakteriseringen innenfor de foreslåtte tidsrammene for å rekke høring i starten av 2018. Katrine Erikstad, VRM Nordland understreker at sektormyndigheter må være tydelig på hvor og når de har tenkt å delta i planprosessen, slik at man ikke kommer skjevt ut senere. Det er viktig at dette skisseres i planprogrammet. Henrik Hareide, Fiskeridirektoratet foreslår at det bør åpnes for andre måter å delta i arbeidet, og etterlyser en avklaring på hva samordningsarbeidet krever. Kan det legges opp til mer systematisk samordning ved f.eks. tildelingsbrev? Knut Kroepelien, Energi Norge pekte på vannforskriften og direktivet hvor det fremgår at neste planrunde skal være en oppdatering og eventuell revisjon, ikke en full ny prosess. Energi Norge anførte at det derfor blir viktig å diskutere fordelingen av myndighetsrollene ved neste prosess og gi sentrale myndigheter en mer sentral posisjon på vannkraftområdet. Energi Norge mener også at en styrking av vannregionene og vannområdene ikke er godt nok begrunnet, og det bør være fokus på hvorvidt det foreligger ny kunnskap og konsekvenser av slik ny kunnskap. Energi Norge stiller spørsmål ved om plan- og bygningsloven og vannforskriften går godt sammen. Bedre metodikk for overslag over kostnader og nytte er fremdeles viktig på et overordnet nivå i planprosessen spesielt knyttet til klima og flom. Line Fjellvær, Miljødirektoratet oppklarer noen av rådene. Mer midler til vannområdene betyr ikke at det lokale arbeidet skal bli mer komplekst, men at det er noen steder hvor dette ikke har kommet i gang. Det er viktig å ta vare på det lokale leddet i dette arbeidet. Flere støttet dette utsagnet. Helga Gunnarsdottir, Miljødirektoratet klargjorde at prosjektene under direktoratsgruppen allerede har satt i gang oppfølging av rådene og resultatene fra evalueringen, og det jobbes med tanke på at planene skal revurderes og eventuelt revideres. Dette innebærer også en revidering av veiledningsmateriell, ettersom dette ble laget for pilotfasen og første planfase. 5
Torfinn Sørensen, Miljødirektoratet understrekte at de godkjente planene utgjør en prioriteringsliste framover. Man må ha et godt kunnskapsgrunnlag før pålegg gis, og ønskes et godt samarbeid med regulantene og Energi Norge om dette. Anders Iversen, Miljødirektoratet føyer til at man skal ha en oversikt over hvilke tiltak er operative innen 2018 (sektorbeslutning er tatt), noe som medfører at detaljutredningen må være gjort. Her må det tas hensyn til at sektormyndighetene er ulike og har ulikt regelverk og virkemidler. 5. Oppsummering og avslutning Tilbakemeldingene fra første del av møtet var gode, og flere ønsker slike fellesmøter med departementsgruppen oftere. Del II: Møte mellom nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen Referat fra møte 19. april ble godkjent. 6. Informasjonspunkter Line Fjellvær, Miljødirektoratet orienterte om programmet for Nasjonal vannmiljøkonferanse og minnet om fristen for påmelding (14. oktober). Se presentasjonen for detaljer. Kerry Agustsson, Miljødirektoratet orienterte om arbeidet med heftet "Tiltak i vann". Heftet blir ferdigstilt til Nasjonal vannmiljøkonferanse i november. Se presentasjonen for detaljer. Anders Iversen, Miljødirektoratet orienterte om status i felles europeisk strategi for gjennomføring og norsk deltakelse. Se presentasjonen for detaljer. Kerry Agustsson, Miljødirektoratet orienterte om oppstart av arbeidet med veiledning i økonomisk analyse. Økonomiprosjektet hadde sitt første møte 5. oktober, og de foreslåtte prioriteringene framover er å få på plass kostnader og nyttebeskrivelser av de foreslåtte tiltakene. Se presentasjonen for detaljer. 7. Oppsummering og avslutning av første møtedag Det ble diskutert om det er behov for et ekstraordinært møte i 2017 når departementenes beslutninger knyttet til evalueringen og veien videre foreligger. Line Fjellvær, Miljødirektoratet påpekte at det skjer en del arbeid i prosjektene som kan bety at man har behov for flere møter. Anders Iversen tilføyde at svar fra departementene på rådene som ble oversendt i juli kan også bety behov for flere møter (nye signaler). Ordinære møter planlegges for april og oktober. Katrine Erikstad, VRM Nordland påpekte behovet for å se på erfaringene med bruken av 12, og utveksle disse. Anders Iversen, Miljødirektoratet informerte om at det har allerede gått en 6
henvendelse fra juristen i Miljødirektoratet om bruk av 12 til sektormyndighetene, blant annet som forberedelse til den europeiske wokshoppen som skal være i desember om bruk av vanndirektivets artikkel 4.7. Lene Røkke Mathisen, Kystverket, opplyste om at et konsulentselskap arrangerte i dag en konferanse om bruken av 12 i vannforskriften. Kan dette være en god kilde til å innhente erfaringer? F.eks. veiutbygging? Anders Iversen, Miljødirektoratet foreslår at det planlegges et slikt møte i januar/februar. Neste ordinært møte blir i april 2017, forslag til dato sendes ut sammen med referat. Møtets første dag ble avsluttet kl.16:30. 7
ONSDAG 12. OKTOBER Del II: Møte mellom nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen (fortsetter). 1. Velkommen til andre møtedag 2. Evaluering av Miljødirektoratet som koordinerende Fra 08.30 til 12.00 ble møtet ledet av KYBRI v/mathilde Blichfeldt Mjønes, som fasiliterte en evaluering av Miljødirektoratet som nasjonalt koordinerende. Representantene fra Miljødirektoratet som koordinerende deltok ikke i denne delen, men kom inn på slutten for å høre oppsummeringen. Inger Staubo (NVE), Henrik Hareide (Fiskeridirektoratet) og Ole Rosing Eide (Vegdirektoratet) lager en arbeidsgruppe og jobber videre med konkrete forbedringspunkter basert på resultatene fra evalueringen. Tema blir tatt opp igjen ved neste møte for nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen. En person fra referansegruppen bør også være med i arbeidsgruppen (Energi Norge foreslås). Fellesmøtet mellom nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen ble avsluttet med lunsj kl.12:00. 8
VEDLEGG: Deltakere i møte mellom Departementsgruppen, Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 11. oktober 2016: Til stede i møte var: Fra organisasjoner tilknyttet Nasjonal referansegruppe: Silje Helen Hansen, Åsa Renman (SABIMA, Norsk Friluftsliv og SRN-organisasjonene). Geir Taugbøl, Knut Kroepelien (Energi Norge) Knut A. Hjelt (Sjømat Norge) Aksel Hillestad (Landsamanslutninga av vasskraftkommunar) Toril Wikesland (Norges Bondelag) Arne Haarr (Norsk Vann) Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Torfinn Sørensen, Marit Jerpseth (Miljødirektoratet) Eirik Bjørkhaug, Carsten Jensen, Inger Staubo (NVE) Bjarne Bjørshol, Morten Nicholls (Mattilsynet) Henrik Hareide (Fiskeridirektoratet) Elisabeth Voldsund Andreassen, Lene Røkke Mathisen (Kystverket) Ola Rosing Eide (Vegdirektoratet) Johan Kollerud, Bjørn Huso (Landbruksdirektoratet) Katrine Erikstad, Kristin Uleberg (Vannregionmyndighetene) Berit Aarsnes (KS) Atle Dagestad (NGU) Fra departementsgruppen (deltok i møtets første del, fram til 15.00 den 11. oktober): Lindis Nerbø, Tor Simon Pedersen, Malin Fosse, Linn Helmich Pedersen, Ove Bakken, Trygve Homme (Klima- og miljødepartementet) Wenche Langlie, Håvard Hamnaberg (Olje- og Energidepartementet) Vegard Haukeland (Nærings- og fiskeridepartementet) Lisbeth I. Boye Brynildsen (Helse- og omsorgsdepartementet) Line Meinert Rød (Landbruks- og matdepartementet) Lise Davanger Häusler, Line Klethagen (Samferdselsdepartementet) 9