DETTE ER KS
Dette er KS Kartgrunnlag Copyright Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS 430 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter som har 495 000 ansatte 11 500 politikere 350 milliarder kroner Nesten 5 millioner innbyggere som får gode tjenester fra vugge til grav KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
KS visjon Med faglige kunnskaper, dokumentasjon og ekspertise skal KS og medlemmene utvikle: En selvstendig og nyskapende kommunesektor
Visjonen skal styrke rolleforståelsen KS er : En medlemsorganisasjon KS er ikke: et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som skal instruere medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene
KS er: Tydelig og samlende Kjennetegn Støttespiller og pådriver i medlemmenes endringsarbeid KS har: Høy kompetanse på kommunale forhold Møteplasser og nettverk hvor medlemmene deltar aktivt KS skal være: både en kraftfull interesseorganisasjon og en aktiv samarbeidspartner
KS som interesseorganisasjon
KS som interesseorganisasjon: Styrke det lokale demokratiet Arbeide for regionalt og lokalt selvstyre Arbeide for mindre statlig detaljstyring Påvirke statlige rammebetingelser Arbeide for samsvar mellom oppgaver og ressurser Fremme kommunene som inngangsporten til velferdssamfunnet Arbeide for at kommunesektoren kan ivareta innbyggernes behov
Det største forhandlingsområdet i offentlig sektor: 4 sammenslutninger - 43 forbund Fra venstre: Ole Jakob Knudsen (Akademikerne) Gunn Olander (YS) Sigrun Vågeng (KS), Per Kristian Sundnes (KS) Jan Davidsen (LO Kommune) og Mimmi Bjerkestrand (Unio).
KS som arbeidsgiverorganisasjon: KS arbeider for: stor lokal frihet til å utforme en lønnspolitikk som ivaretar lokalt prioriterte oppgaver en lønnspolitikk som stimulerer fornyelse i offentlig sektor og gir enda bedre tjenester til befolkningen at kommunesektoren tiltrekker seg kompetent arbeidskraft effektive løsninger som sikrer god økonomi
En verden i endring = forventninger i endring Brukere om tjenesten: fra nok og god, til mer og bedre Ansatte om jobben: fra trygg og god til fleksibel og spennende Næringslivet om samarbeidet: fra ikke legg hindringer til legg bedre til rette
Kostnadene til velferdstjenestene vil øke oljeinntektene vil avta 6,0 5,0 Årlig økte utgifter pga demografi, mrd 2009-kr Samme metode som TBU, befokningsfremskrivning altern. MMMM fra SSB Årlig merutgift Fra 2030 gjennomsnitt pr år for 5 års intervaller 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 Gitt uendret standard og dekningsgrad!
Utfordringer: - Rikdommens dilemma - Pålitelig velferd over tid - Ubalanse mellom demografisk utvikling og økonomi - Flere eldre, mens oljeinntektene vil gå ned - Ubalanse mellom områder i landet med vekst og områder med nedgang - Statlig detaljstyring setter demokratiet under press
KS som utviklingspartner Komparative fortrinn kan bli styrende også for offentlig oppgaveløsning? Generalistkommunen er under press? Nye krav kan føre til at oppgaver i framtiden går på tvers av forvaltningsnivåene? Og på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor? KS skal være i stand til å møte nye utfordringer.
Viktige oppgaver Konsultasjoner med staten/rammebetingelser Forhandlinger med arbeidstakerorganisasjoner Rådgivning i juridiske, økonomiske og administrative saker FoU-prosjekter, utredning, dokumentasjon Utvikler og gjennomfører opplæring for administrasjon og folkevalgte Organisasjonsutvikling
KS er tilstede i fylkene Lokalnivåets hovedfunksjon Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse inn i organisasjonen Fange opp behov fra medlemmene og arbeide med saksområder som er spesifikt lokale, uten at dette bringes videre inn i organisasjonen Iverksette/gjennomføre vedtak og planer
KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner er politisk styrt og velger derfor politikere til styrende organ i KS. Bedrifter er administrativt styrt og er administrativt representert i styrende organer. Styremedlemmene er folkevalgte i sine kommuner og fylkeskommuner, ikke i KS. I KS er man medlemsvalgt.
Landstinget for kommuner og fylkeskommuner Styrende organer Generalforsamling for bedrifter Fylkesmøtene Fylkesstyrene Fylkesvise rådmannsutvalg Landsstyret Hovedstyret Styret for bedriftsmedlemmer Rådmannsutvalget
KS styrende organer i fylkene Fylkesmøtet øverste organ i fylket. forankre viktige prinsipielle saker blant KS medlemmer gi retning for Fylkesstyrets arbeid og behandle Fylkesstyrets årsmelding Fylkesstyret lede KS politiske virksomhet i fylket. være Fylkesmøtets utøvende organ og rapportere tilbake til Fylkesmøtet om sin aktivitet
Medlemskommunikasjon ks.no Elektroniske nyhetsbrev fra Hovedstyret Medlemsmøter, konferanser, seminarer, kurs KS Aktuelt i Kommunal Rapport Rundskriv om arbeidsgiverforhold Faglig dokumentasjon og veiledningshefter EU på norsk KS datterselskaper er viktige kanaler for etterspurt informasjon og skreddersydde verktøy
Datterselskap
KS administrative organisasjon Kommunikasjon og strategiområdet Interesseområdet Arbeidsgiverområdet Område regioner, satsinger og utvikling KS Bedriftsområde Medlemsarbeid KS i regionene med fylkeskontorer: Egne fylkesstyrer, rådmannsutvalg og fagutvalg
Å være folkevalgt - ulike roller KS Folkevalgtprogram 2011
Tre roller Lederrollen Ombudsrollen Styringsrollen KS Folkevalgtprogram 2007
Du velger din egen politikerrolle KS Folkevalgtprogram 2007
Folkevalgtrollen i endring? Fra overordnet kunnskap til detaljkunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring? Fra beslutning til prosess? Fra enkeltsak til helhet? Fra tiltak til mål og resultat? KS Folkevalgtprogram 2007
Går det opp eller ned? KS Folkevalgtprogram 2007
Lederrollen innebærer at jeg som politiker skal: Ombudsrollen innebærer at jeg som politiker skal: Individuell refleksjon Styringsrollen innebærer at jeg som politiker skal: Arbeidsgiverrollen innebærer at jeg som politiker skal: KS Folkevalgtprogram 2007
Hvem er du som folkevalgt? Sett ring rundt 3-4 av boksene nedenfor. Bruk gjerne egne ord om du finner de mer dekkende. Diskuter deretter i gruppen de ordene dere har sirklet inn. Begrunn hvorfor Ideolog Forhandler Idealist Generalist Analytiker Detaljorientert Folkets representant Revolusjonær Arbeidsgiver Utvikler Ansvarlig Pådriver Beslutningstager Løsningsorientert Prosessdeltager Retoriker Idéskaper KS Folkevalgtprogram 2007
To og to refleksjon Lederrollen, ombudsrollen og styringsrollen er ulike, men alle viktige elementer i rollen til den folkevalgte. Hvilke av disse rollene er du mest opptatt av? Hvilke forventninger har du til deg selv i forhold til disse rollene?
Å være i samme båt Samspillet med administrasjonen - respekt og tillit KS Folkevalgtprogram 2011-15
Kunsten å være en tydelig bestiller
«Å være rådmann er risikosport» De siste årene har 14 prosent av rådmennene sluttet hvert år. Kvinner slutter etter kortere tid enn de mannlige kollegene. Hvorfor slutter de? 1.Oppnådd aldersgrense 2.Rekruttert til annen stilling 3.Hensyn til familie 4.Samarbeidsproblemer 5.Lønn
Administrasjon Politikk Hvor tydelig bør skillet mellom politikk og administrasjon være? Er det slik at jo tydeligere, desto bedre er det? Hva er kritiske faktorer i forhold til å ha et flytende skille mellom politikk og administrasjon?
Suksessfaktorer for godt samspill Politisk og administrativ organisering som fremmer samspill Felles verdier og gjensidige krav til handling og samhandling Velutviklet planverk, planprosesser og rapporteringssystemer Klare spilleregler, rutiner, saksgang Relasjonen ordfører - rådmann Gode arenaer for samspill Gode avstemminger ved skifte av politisk ledelse Tydelig delegasjon. God rolleforståelse og -aksept Gode kunnskaper innen ledelse, arbeidsgiverrollen, samspillkompetanse Relasjonskompetansen utgjør kjernen i samspillet
Godfot-teorien 1. Man er god eller dårlig sammen med noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon. 2. Man skal først og fremst få lov til å bli bedre på det man er god til - plussegenskaper må få bli til plussferdigheter. 3. Sett flest mulig av dine samhandlingspartnere i situasjoner de behersker best mulig, da blir resultatet best mulig.
KS Folkevalgtprogram 2011-2015 Folkevalgt i kommunen
Det lokale demokratiet Kommunene løser offentlige oppgaver gjennom et lokalt demokrati Kommunene blir styrt av folkevalgte representanter for innbyggerne Gjennom valg gir innbyggerne et oppdrag til de folkevalgte, og ved valg står de folkevalgte til ansvar overfor innbyggerne 2
De grunnleggende oppgavene Være en lokalpolitisk institusjon Yte offentlige tjenester Drive samfunnsutvikling Utøve myndighet 3
De folkevalgte er fundamentet Representerer innbyggerne Tydeliggjør uenighet og løser interessekonflikter Utøver politisk skjønn, klokskap og sunt folkevett Politisk styring Gjør vedtak og kontrollerer at de blir effektuert Lek står over lærd Balanse mellom helhet og enkeltsaker 4
Forutsetninger for kommunalt selvstyre - god oppgaveløsning til det beste for innbyggerne Innbyggerne mulighet for påvirkning og for kontroll Folkevalgte mulighet til å gjøre reelle og legitime prioriteringer og tilpasninger Administrasjonen må ha tilgang til relevant kapasitet og kompetanse Folkevalgte Innbyggerne Administrasjonen 5
Statlige styringsvirkemidler Juridiske: Lover, forskrifter (lovfestede rettigheter, plikter for kommunene, klageregler, statlig innsigelsesrett i plansaker og statlig tilsyn) Økonomiske: Inntektsrammer, skatteregler, øremerkede tilskudd, handlingsplaner og gebyrtak Pedagogiske/andre: Konsultasjonsordningen mellom stat og kommune, dialog, statlige utviklingsprosjekter, veiledninger, håndbøker, rapportering 6
Kommunestyret bestemmer Kommuneloven 6: Ingen andre enn kommunestyret, samlet møte, kan ta avgjørelser på vegne av kommunen (Med mindre noe annet er sagt uttrykkelig i lov eller forskrift eller kommunestyret selv har delegert myndigheten videre) 7
Delegering Delegasjonsreglement vedtas i begynnelsen av hver periode Til andre politiske organer Til administrasjonen (rådmannen) 8
Etikk i kommunen KS Folkevalgtprogram 2011
Etikk, kan det brukes til noe? Behov for åpenhet i forvaltningen og integritet hos den enkelte Kommunenes mangfoldige oppdrag Behov for etisk bevissthet
Hva er etikk? - for deg og meg Oppføre seg ordentlig. Være rettskaffen Holde avtaler Ta ansvar Hjelpsom Lojal Etikk er del av vår oppdragelse, et indre kompass..
Hva er etikk? - i arbeidslivet Følge lover og regler Måten man opptrer på overfor kunder, brukere, innbyggerne Organisasjonskultur Arbeidsplassens / kommunestyrets moralske standard Etikk setter grenser for vår oppførsel
Etiske utfordringer for folkevalgte aktuelle områder? Forholdet til administrasjonen Ivareta en enkeltpersons behov opp mot kommunestyrets prioriteringer Statlige krav og forventninger opp mot hva som er ressursmessig mulig Kjent entreprenør og utbygger som gjerne vil bidra med en lekeplass i gave til kommunen Mulige interessekonflikt mellom private interesser og rollen som folkevalgt
Etiske utfordringer?
Aftenposten vs kommunenorge..?
Etisk utfordring..? fotballstadion i Hamar
Folkevalgte er balansekunstnere
Start 1. Hva er dilemmaet? 10. Hva lærte vi? Reflekter og evaluer. 9. Tåler valget å få søkelys på fra presse, brukere, familie m.m. 8. Kan valget begrunnes? 7. Konsekvenser av handlingene? Etisk søkesirkel 6. Valg av handling 2. Hvem er involverte parter og hva er deres syn og interesser? 3. Hva sier lover, regler og rutiner? 4. Er handlingen i tråd med verdiene: kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert? 5. Alternative handlingsmuligheter?
Kommunen under press Utømmelige behov Sårbare brukere Monopolsituasjon Varierende kompetanse Vanskelig rekrutteringssituasjon Manglende ressurser Muligheter for overgrep, maktmisbruk, dårlige tjenester, korrupsjon Kommunen må forsvare sin oppgave som tjenesteleverandør etiske snarveier eller tabber kan bli veldig store Jo mindre ressurser og større oppgaver, jo viktigere blir kanskje etikken?
Tillit til politikernes integritet Folk har stor tillit til ordfører og kommunestyret 1. Domstolene 2. Ordføreren 3. Kommunestyret Folk er mer skeptisk til om de folkevalgte greier å sette til side personlige interesser Kilde: Rose og Pettersen, 2009
Styrevervregisteret for åpenhet og innsyn Etablert og eid av KS, driftes av Kommuneforlaget Mål: Åpenhet om folkevalgtes interesser Verv, eiendom, økonomiske interesser kan registreres Frivillig, baseres på vedtak i kommunestyret 342 kommuner - 57 selskaper - 8.261 registrerte, mer enn doblet på ett år!
Kommunesektorens Etikkutvalg www.etikkutvalget.no
Etikkportalen - www.etikkportalen.no
Metodiske grep Etikk
Test etikken din www.etikkportalen.no
Tåler gaven dagens lys? Bør ikke ta imot gaver av mer enn ubetydelig verdi 3 kontrollspørsmål ved gaver: Hva er gavens verdi? Hvorfor får akkurat jeg denne gaven? Er det ok om det står om gaven i avisa i morgen? Kommunen bør ha retningslinjer om gaver og sikre felles forståelse for sitt etiske regelverk. De samme regler bør gjelde for politikerne som de ansatte i kommunen
Grunnleggende etiske spørsmål Er det ok at det jeg gjør blir en norm for mine kolleger? Hvordan vil jeg reagere hvis noen av mine kolleger gjør det samme? Kan dette oppfattes som en fordel jeg oppnår i kraft av min posisjon? Er det ok at det står i avisa i morgen?