SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nam Lammy, Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/1033-1 ETABLERINGSTØTTE OG STIPEND FOR FLYKTNINGER BOSATT I KRAGERØ Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Kragerø kommune bekrefter ordningen med etableringspakke til flyktninger bosatt etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Etableringspakken dekker følgende etter behov: Møbler og utstyr inntil kr 30 000.- pluss evt. inntil kr 3 000,- per familiemedlem. Klær inntil kr 4 500 ved direkte bosetting fra utlandet. Nødvendig førstegangs tannbehandling, inklusive utgifter til tolk. Flyktningetjenesten administrerer ordningen med etableringspakke i henhold til NAVs vedtak. Etableringspakken utgiftsføres ansvar 8000/NAV Kragerø etter refusjonskrav fra Flyktningetjenesten. 2. Kragerø kommune oppretter stipend for å erstatte ordningen med supplerende sosialhjelp for flyktninger, bosatt etter avtale med IMDI, som tar grunn- og videregående skole. Stipendet dekker utgifter til livsopphold opptil sosialhjelpnormen i kommunen. Stipendet fra Statens lånekasse inngår i regnskapet. Stipendet administreres av flyktningtjenesten i samarbeid med NAV Kragerø og utgiftsføres ansvar 7000/ Flyktningetjenesten. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under hjelpeoverskriftene nedenfor denne linja Kragerø, den 16.04.12 Ole Magnus Stensrud Rådmann
SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Enhet for kompetanse og integrering Flyktningetjenesten NAV Kragerø Som trykte vedlegg følger: Saken er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Det er ikke ytterligere dokumenter i saken. Bakgrunnen for saken Siden 1986 har Kragerø nesten uavbrutt bosatt flyktninger i samarbeid med Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (IMDI). Fram til og med 2012 har kommunestyret gjort vedtak om bosetting av inntil 35 flyktninger per år, herav fem enslige mindreårige, dvs ungdommer under 18 år og uten foreldre i Norge. Kragerø kommune har valgt å organisere flyktningarbeidet ved å ha en egen flyktningtjeneste, inngår i enhet for kompetanse og integrering, som har ansvar for bosetting og integrering av flyktningene. Fram til våren 2011 hadde flyktningtjenesten også ansvaret for å fatte evt. nødvendige sosialhjelpsvedtak overfor flyktninger. En endring i lov om sosiale tjenester gjør at dette nå må gjøres i NAV. (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, Lov 2009-12-18 nr 131, regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet karakter). Saksbeskrivelse Kommunen må nå omorganisere sine tjenester slik at de blir lovlig gjennomført og samtidig sikre at man får de samme gode resultatene som hittil. Noen kommuner har nå valgt å flytte hele flyktningtjenesten til NAV. I Kragerø er dette vurdert, men kommunen har til nå hatt svært gode resultater ved å ha et tett samarbeid med voksenopplæringen og har derfor valgt å ikke flytte flyktningtjenesten inn i NAV. Ved å være organisert sammen med voksenopplæringen er det lettere å ha et stort fokus på kvalifisering, noe som er i tråd med intensjonene i introduksjonsloven. Samarbeid med NAV er ivaretatt i en god samarbeidsavtale som sikrer at NAV er aktivt involvert i bosettingen av flyktninger som får gode tjenester i forbindelse med å søke arbeid for eksempel gjennom samarbeidsprosjektet Veivalg som er et arbeidsforberedende kurs der kommunen dekker lønn til lærerne og NAV dekker livsoppholdet til kursdeltakerne. Det viser seg også at flyktningtjenester som er blitt organisert i NAV sjeldent er tilfreds med ordningen. Årsaken er nok at flyktninger har behov for svært tett oppfølging med mye praktisk opplæring de første årene i en kommune. I motsetning til andre som har behov for sosiale tjenester, vil flyktninger ha grunnleggende behov for å forstå alt fra søppelsortering, strøm og sanitære innretninger i en leilighet til bank-, lignings-, post- og helsevesenet blant mye annet.
De siste årene har de fleste flyktninger bosatt i Kragerø kommet fra Eritrea, Somalia, Burma og Bhutan. Mange kommer fra landsbygda eller flyktningleir uten moderne innretninger. SAKSVURDERING Det er særlig på to områder kommunens tjenester må tilpasses den nye loven. Det gjelder utgifter til etablering og støtte til livsopphold i utdanningsløp. De viktigste sider ved saken Etablering Da kommunen gjorde vedtak om bosetting av flyktninger i 1986, ble det også gjort vedtak om en etableringspakke. Dette innebærer at flyktningtjenesten har kjøpt inn hvitevarer, møbler og utstyr til engangsetablering i en bolig. Innkjøp gjøres etter en utstyrsliste slik at alle får omtrent det samme. I tillegg til møbler og hvitevarer inkluderer utstyret det som er nødvendig for renhold, vedlikehold og matlaging. Per i dag kan en flyktning få utstyr for inntil kr 30 000,- pluss ev kr 3 000,- per familiemedlem til slik etablering. Det er flyktningtjenesten som handler inn og utstyrer leiligheten og der det er mulig kjøpes brukte gjenstander. Alt som kjøpes inn har nøktern standard. Det som ikke er absolutt nødvendig må de skaffe selv etter hvert. Mye utstyr og møbler har flyktningtjenesten fått eller kjøpt for en billig penge i brukthandel eller på loppemarked. Av den grunnen har man ofte kunnet etablere en familie for adskillig mindre enn det vedtatte maksimumsbeløpet. I tillegg til møbler og utstyr har flyktningtjenesten også dekket etablering av tv, internett og telefon, ett års innboforsikring, og ett års medlemskap i Kragerø bolig og byggelag. Det viser seg at flyktninger ikke har hatt forståelse for nødvendigheten av å ha en forsikring og ved å dekke det første året kommer de inn i systemet. Det er den samme begrunnelsen som ligger til grunn for medlemskap i boligbyggelaget. Når det gjelder tv og internett er dette utgifter som flyktningtjenesten mener er svært viktig for at flyktninger kan lære norsk så fort som mulig. Kragerø Læringssenter bruker Fronter, og Migranorsk som læringsplattform og det gis lekser på denne måten. Utgiftene til abonnement og drift utover etableringen må flyktningene dekke selv. Overføringsflyktninger som kommer direkte til Norge har også kunnet få penger til vinter (kr 2500) og sommerklær (kr 2000), inntil kr 4500,- totalt. Dette er igjen behovsprøvd. Flyktninger som kommer fra flyktningmottak og som har bodd i Norge i en del tid, får ikke ekstrahjelp til klær. Flyktningtjenesten ønsker å fortsette med denne praksisen også etter at sosialhjelpsvedtak er overført til NAV. Ordningen innebærer at vi har en annen praksis for flyktninger enn for andre sosialhjelpsmottakere hvor det gjøres individuelle vurderinger knyttet til den enkelte sosialhjelpsmottaker. Dette innebærer videre at kommunestyret bekrefter at man har en kommunal etableringspakke for flyktninger. Utdanning Kragerø har som kjent hatt gode resultater med bosetting av flyktninger. I stor grad skyldes dette at man hele tiden har hatt fokus på kvalifisering. De aller fleste flyktninger som er bosatt i kommunen har lite skolegang fra sitt hjemland og de har sjeldent vært kvalifisert til arbeid selv etter at de har lært tilstrekkelig norsk. Derfor har flyktningtjenesten oppfordret alle flyktninger, særlig de yngre, til å satse på en utdanning og et fagbrev.
I noen tilfeller har det lykkes oss å få en lærekontrakt i bedrift, men som oftest må man gå veien om den videregående skole, noe som også sikrer at språkferdighetene og forståelse for det norske samfunnet blir godt. Flyktninger som har fått politisk asyl i Norge får et flyktningstipend for skolegang til og med videregående skole. Dette innebærer at de får kr 85 000,- per år pluss ev forsørgertillegg. Dersom de har en rimelig bolig er de da økonomisk uavhengige. Flyktninger som har opphold på humanitært grunnlag får bare kr 34 000 i stipend. Flyktningtjenesten har derfor supplert stipendet med sosialhjelp. Det er flere grunner til at det er klokt å dekke utgiftene til og med innføringsklasse for flyktninger. De fleste flyktninger som begynner på grunnskole for voksne, og som derfor søker stipend, har rett til et introduksjonsprogram og en stønad tilsvarende to ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs kr 151 252,- per år. Flyktningtjenesten vil unngå at flyktninger velger bort skolegang fordi de kan få mer penger ved å gå på introduksjonsprogrammet. Dette er et korttenkt valg fordi de fleste ikke bare trenger å lære norsk, men også å få en yrkeskvalifikasjon. Vår erfaring er at flyktninger som ikke velger skolegang bruker lengre tid til å komme i arbeid. De blir ofte gående svært lenge i praksisplasser og dersom de er heldig nok til å få et vikariat, mister de ofte jobben når bedrifter skal innskrenke eller omstille produksjonen. I enkelte kommuner er det opprettet kommunale stipend for flyktninger. Dette vil gjøre det mulig for flyktningtjenesten å støtte flyktninger som satser på skolegang fram til avsluttet videregående opplæring uten at flyktningene må søke sosialhjelp fra NAV. Flyktninger som begynner på høyskole eller universitet må selvsagt søke lån og stipend på lik linje med andre. Det er viktig å presisere at det ikke søkes om å innføre en ny ordning. Kragerø kommune har dekket utgiftene til etablering og til skolegang til og med videregående skole fra 1986 til i dag. Målsettingen Målsettingen for alt flyktningarbeidet er å gjøre flyktninger selvhjulpne og selvforsørgende fortest mulig. For mange betyr det lang varig opplæring for å ta igjen det som nordmenn har bygg opp gjennom 10-årige grunnskole og rett til gratis videregående skole. Det er en lang, men det er en nødvending vei dersom våre nye landsmenn skal kunne få varig arbeid og delta aktivt i demokratiske prosesser og deres barn oppdragelse. Dette legitimerer at Kragerø kommune har ulike ordninger for flyktninger og sosialhjelpsmottakere ellers. Forslag til løsning 1. Kragerø kommune bekrefter ordningen med etableringspakke til flyktninger bosatt etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Etableringspakken dekker følgende etter behov: Møbler og utstyr inntil kr 30 000.- pluss evt. inntil kr 3 000,- per familiemedlem. Klær inntil kr 4 500 ved direkte bosetting fra utlandet. Nødvendig førstegangs tannbehandling, inklusive utgifter til tolk.
Flyktningetjenesten administrerer ordningen med etableringspakke i henhold til NAVs vedtak. Etableringspakken utgiftsføres ansvar 8000/NAV Kragerø etter refusjonskrav fra Flyktningetjenesten. 2. Kragerø kommune oppretter stipend for å erstatte ordningen med supplerende sosialhjelp for flyktninger, bosatt etter avtale med IMDI, som tar grunn- og videregående skole. Stipendet dekker utgifter til livsopphold opptil sosialhjelpnormen i kommunen. Stipendet fra Statens lånekasse inngår i regnskapet. Stipendet administreres av flyktningtjenesten i samarbeid med NAV Kragerø og utgiftsføres ansvar 7000/ Flyktningetjenesten. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Det er ingen nye økonomiske konsevenser fordi dette er en ordning som blir praktisert i dag. Administrative konsekvenser NAV Kragerø slipper å behandle sosialhjelpssøknader for etablering og livsopphold under grunn- og videregående skole for flyktninger. Flyktningetjenesten har nærhet til brukeren og god kompetanse med å følge opp den enkelte og påse at vedkommende fullføre skolegangen raskest mulig. Næringsmessige konsekvenser Ingen Miljømessige konsekvenser Ordningen fører til at flere flyktninger gjennomfører utdanning, får bedre kunnskaper om det norske samfunnet og kan bidra positivt til utviklingen av lokamiljøet. Andre konsekvenser Ingen... Sett inn saksutredningen over denne linja