De helsefaglige utdanninger dimensjonering, samhandling og innhold

Ketil Normann Instituttleder Institutt for helse- og omsorgsfag Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø De helsefaglige utdanninger dimensjonering, samhandling og innhold

Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) IHO er et nytt institutt under Det helsevitenskapelige fakultet som ble opprettet 1.8.2009. Instituttet har ca. 1000 studenter og 100 ansatte og tilbyr et bredt spekter av helsefaglige utdanninger på grunn- og videreutdanningsnivå samt masterstudier. IHO har som mål og gi utdanning og utføre faglig utviklingsarbeid og forskning innen våre fagområder. De 3-årige grunnutdanningene fører frem til bachelorgrad som igjen kvalifiserer for opptak til videreutdanninger og masterstudier. IHO har også desentraliserte utdanninger. For eksempel har IHO sykepleierutdanning som er fast lokalisert på Finnsnes, Bardufoss, Skjervøy og i Nordreisa. Videre har IHO desentraliserte videreutdanninger og delemner lokalisert på ulike steder i Nord-Norge. Senter for omsorgsforskning er knyttet til IHO. 2

Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009-2013 Noen sentrale utvalgte mål for utdanningsvirksomheten 2009-2013: UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeids- og samfunnsliv. Universitetet skal i samarbeid med praksisfeltet ha en nyskapende tilnærming til praksis i utdanningene. UiT skal være nasjonalt ledende innen fleksible utdanninger. UiT skal tilby studier på et nivå og med en kvalitet som tilfredsstiller nasjonale og europeiske standarder. 3

Strategiplan 2010-2013 Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Utdanning: Noen utvalgte mål for utdanning: 1. Fakultetet skal tilby utdanningsløp som er rettet mot befolkningens og arbeidslivets fremtidige behov for kompetanse ved å videreføre og videreutvikle etablerte profesjonsutdanninger og relevante masterutdanninger med tanke på best mulig kvalitet i utdanningstilbudene etablere nye mastertilbud som er relatert til befolkningens behov for helsetjenester, sikrer effektiv ressursutnyttelse i fagmiljøet og har et stabilt rekrutteringsgrunnlag videreutvikle bruk av praksis i utdanningene og ta i bruk flere undervisningsarenaer for alle profesjonsstudenter i kommunehelsetjenesten, ved helseforetakene og ved andre helseinstitusjoner i landsdelen skape en vinn-vinn-situasjon der veiledning av studenter bidrar til økt faglig kompetanse ved praksisstedene utvikle og tilby veilederopplæring i samarbeid med praksisfeltet 4

skape fellesfaglige arenaer for utveksling av pedagogisk kompetanse og undervisningserfaringer, herunder årlig utdanningsseminar/-konferanse i samarbeid med praksisfeltet utvikle nye læringsarenaer via nettløsninger og i klinisk praksis der tverrfaglig utredning, pleie og behandling av reelle pasienter inngår etablere et ferdighets- og simuleringssenter (SimSenter Nord) i samarbeid med UNN og andre aktører, og nytte simulerte læringssituasjoner for å trene på sammensatte og vanskelige kliniske problemstillinger videreføre etablerte desentraliserte profesjonsutdanninger og arbeide for å utvikle studietilbud som kan gjennomføres på deltid og med større innslag av campusuavhengig undervisning utarbeide evalueringsformer som har fokus på studentenes læringsutbytte og kandidatenes sluttkompetanse i samarbeid med profesjonsfeltet og tidligere studenter etablere en enhet for helsefaglig pedagogikk. Enheten skal bidra til at miljøet ved fakultetet kan søke status som Senter for fremragende utdanning (SFU) 5

SAMHANDLINGSREFORMEN (St. meld. Nr. 47 (2008-2009) Rett behandling på rett sted til rett tid) Samhandlingsreformen vil stille nye krav til helsepersonellets kompetanse, noe som igjen vil kreve endringer av innholdet i utdanningene. Endring av innholdet i utdanningene vil kreve ny kunnskap fremskaffet ved forskning. Profesjonsutøvelsen skal være forskningsbasert, og regjeringen har som mål å styrke relasjonene mellom utdanning, praksis og FoU i de kortere profesjonsutdanningene (jf. St.meld. nr 30 (2008-2009) Klima for forskning) Utdanningene i helsefagene må gjøres i stand til å styrke fagpersonalets forskningskompetanse og bygge på solide forskningsmiljøer. (Det helsevitenskapelige fakultet har egen studieretning i helse- og omsorgsfag i Ph.D-programmet. Per dags dato er 16 Ph.D-studenter som får veiledning av vitenskapelige ansatte fra IHO. Siden november 2007 har vi hatt 8 disputaser. Denne våren regner vi med 3 disputaser. Den offentlige forskningsinnsatsen må innrettes slik at problemstillingene i primærhelsetjenesten får en større plass i medisinsk og helsefaglig forskning (s. 126). 6

Bærebjelken i den norske velferdsmodellen: Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Dette forutsetter blant annet: Mange nok og et kompetent helsepersonell i alle deler av helsetjenesten Desentraliserte utdanningstilbud Utdanningstilbud organisert som deltidsstudier (kan kombineres med jobb) Fortrinnsregler ved opptak Gode stipendordninger Sterkere satsing på kommunale helsetjenester ved at kompetanse kanaliseres til kommunehelsetjenesten Tverrfaglige utdanningstilbud og tverrfaglig samarbeid. Mer bruk av IKT i utdanning, diagnostisering, behandlings- og pleieforløp. 7

Hovedutfordringene i fremtidens helsetjeneste: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil true samfunnets økonomiske bæreevne ALLE DISSE FORHOLD MÅ FREMTIDENS UTDANNINGER AV HELSEPERSONELL TA OPP I SEG 8

DEMOGRAFISK UTVIKLING OG ENDRINGER I SYKDOMSBILDET: ELDRE: En betydelig økning av antallet eldre frem mot 2050: Aldersbæreevnen: I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens koeffisienten for aldersbæreevne reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050. Utfordring: - Klarer vi å rekruttere nok personell til helsefagutdanningene i fremtiden? 9

ØKNING I LIVSSTILS- OG ALDERSRELATERTE SYKDOMSGRUPPER: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS/astma) Diabetes Kreft Demens Psykiske lidelser (spes. depresjon) Rus og psykiatri Sykdomsutviklingen gir store og økende samhandlingsbehov mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten som helsefagutdanningene i fremtiden spesielt må vektlegge. Utfordringen blir å utdanne helsepersonell som er i stand til å møte denne typen utfordringer i både spesialist- og kommunehelsetjenesten og som har både interesse, vilje, mot og kompetanse på samarbeid mellom tjenestene. 10

UTDANNING AV HELSEPERSONELL Kompetanse til å møte fremtidens helseutfordringer opparbeides gjennom det formelle utdanningssystemet og videreutvikles i arbeidslivet. Helsetjenesten har viktige roller inn mot det formelle utdanningssystemet som både praksisarena og som fremtidig arbeidsgiver og avtalepart. Ivaretakelse av utdanningsoppgavene er en av flere lovfestete hovedoppgaver for spesialisthelsetjenesten og finansiering i forhold til dette inngår i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (fremkommer som styringskrav i det årlige oppdragsdokumentet). Kommunene plikter også å medvirke til utdanning av helsepersonell og må ivareta dette innenfor sine rammebetingelser (formidles ikke konkrete styringskrav til den enkelte kommune). Med tanke på de utfordringer Samhandlingsreformen gir for kommunene, blir spørsmålet om ikke også kommunene i fremtiden burde få konkrete styringskrav for utdanningsoppgaver tilknyttet helsepersonell? 11

FREMTIDIGE UTFORDRINGER FOR FORMELLE HELSEFAGLIGE UTDANNINGER I FORHOLD TIL SPESIALIST- OG KOMMUNEHELSETJENESTEN: Helsetjenesten må sikres et tilstrekkelig antall kompetent helsepersonell i alle deler av tjenestene. I Nasjonal helseplan 2007-2010 vises det til tre viktige forhold: - (1) Dimensjonering av og (2) innhold i utdanningene, samt (3) fordeling av helsepersonell Dimensjonering av helsefaglige grunnutdanninger (bachelorutdanningene) ved høgskolene og universitetene blir fastsatt av Kunnskapsdepartementet etter samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. Norge skal være mest mulig selvforsynt med helsepersonell. Lov om universiteter og høgskoler gir utdanningsinstitusjonene faglig frihet og ansvar for å sikre det faglige innholdet i utdanningene, men samme lov gir også departementet hjemmel til å fastsette nasjonale rammeplaner for utdanninger. Departementet kan og har for mange av helsefagutdanningene fastsatt rammeplaner. I fremtidens rammeplaner blir det spesielt viktig å ta hensyn til de utfordringer i helsevesenet som den fremtidige Samhandlingsreformen gir. 12

KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET: Kunnskapsdepartementet fastsatte 20. mars 2009 et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, blant annet som en oppfølging av europeisk utdanningssamarbeid i Bolognaprosessen og EU/EØS-området. I kvalifikasjonsrammeverket beskrives forventet nivå for læringsutbytte for de ulike gradene (bachelor, master og Ph.D) når det gjelder kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (arbeidet skal være i mål innen utgangen av 2012). Formål med kvalifikasjonsrammeverket: Å flytte oppmerksomheten fra undervisning til læring. Kvalifikasjonene skal bli mer forståelige for arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner Det skal bli lettere å få godkjent kvalifikasjoner over landegrenser Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket gir helsefagutdanningene en gylden anledning til å tilpasse utdanningene til de endringer i helsevesenet som Samhandlingsreformen medfører. 13

Videre- og etterutdanninger: I følge Samhandlingsreformen vil etter- og videreutdanning i stor grad avgjøres og bestemmes i et samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, der kompetansebehovene i tjenestene er viktig å ta hensyn til. Helseforetakene og kommunene, som arbeidsgivere, har innflytelse og betydning for etterspørselen av videre- og etterutdanning. 14

Helsepersonellets kompetanse: Helsepersonellets kompetanse er en kombinasjon av teoretiske kunnskaper, praktisk erfaring og personlige egenskaper og egnethet. Det er grunn til å tro at arbeidsplassen får økt betydning som læringsarena i de kommende årene. Dette fordi læringsprosessene som skjer på arbeidsplassen vanskelig kan gjenskapes andre steder. Samhandlingsreformens intensjon om en ny fremtidig kommunerolle, er en utvikling som også vektlegges i andre land. I for eksempel Danmark pågår det et arbeid for etablering av en rolle som klinisk ekspertsykepleier i kommunehelsetjenesten. Deres kompetanse rettes inn mot pasienter med kroniske lidelser som kols, astma, diabetes, epilepsi og hjertelidelser. I England arbeider kliniske ekspertsykepleiere hos fastlegene, i walk-in -klinikker (et lavterskeltilbud), i eldresenter og i oppsøkende virksomhet. Samhandlingsreformen vil med stor sannsynlighet medføre nye roller for helsefaggrupper i Norge og som må få konsekvenser for helsefagutdanninger. 15

Studieprogram ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) 1. Bachelorprogram i ergoterapi 180 stp-3 år (heltid) 2. Bachelorprogram i fysioterapi 180 stp-3 år (heltid og deltid) 3. Bachelorprogram i radiografi 180 stp-3 år (heltid) 4. Bachelorprogram i sykepleie 180 stp-3 år (heltid og deltid) 5. Helsesøsterutdanning 60 stp-1 år (deltid) 6. Jordmorutdanning 120 stp (2 år) (heltid) 7. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge 60 stp-1 år (deltid) 8. Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 stp-1 år (deltid) 9. Tverrfaglig videreutdanning i relasjons- og nettverksarbeid 60 stp-1 år (deltid) 10.Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg 60 stp-1 år (deltid) 11.Videreutdanning i anestesisykepleie 90 stp-1 ½ år (heltid) 12.Videreutdanning i barnesykepleie 90 stp-1 ½ år (heltid) 13.Videreutdanning i intensivsykepleie 90 stp-1 ½ år heltid) 14.Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 stp-1 ½ år (heltid) 15.Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner 60 stp-1 år (deltid) 16

16. Videreutdanning i kreftsykepleie 60 stp-1 år (deltid) 17. Paramedic-utdanning 60 sp-1 år (deltid) 18. Tverrfaglig videreutdanning innen demens og alderspsykiatri 30 stp-1/2 år (deltid) 19. Tverrfaglig praksisveilederutdanning 10 stp-1/3- del semester (deltid) 20. Etterutdanning i psykisk helsearbeid for helsesøstre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 15 stp-1/2 semester (deltid) 21. Mastergradsprogram i helsefag 120 stp-2 år med følgende studieretninger: - flerfaglig studieretning. Tverrfaglig (heltid/deltid) - klinisk nevrologisk fysioterapi barn og voksne (heltid) - psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (deltid) 22. Videreutdanning i angiografi 60 sp-1 år (deltid) 17

Kapasitet antall studieplasser per år ved IHO i forhold til nasjonal andel For å sikre nordnorsk helsetjeneste det personell man har behov for bør kapasiteten i nord være > 15 % av kapasiteten i landet. Utdanning IHO antall Norge antall % Nord- Norge antall % Ergoterapeut 24 195 12 Fysioterapeut 26 274 9 Sykepleier 145 3938 3,7 476 12 Radiograf 26 173 15 Jordmor 25 140 18 ABIKO 65 640 10 98 15 18

Kapasitet antall studieplasser per år i forhold til nasjonal andel noen flere utdanninger For å sikre nordnorsk helsetjeneste det personell man har behov for bør kapasiteten i nord være > 15 % av kapasiteten i landet. Utdanning UiT Norge % antall antall Bioingeniør 21 202 10 Farmasøyt 35 125 28 Lege 100 580 17 Psykolog 35 220 16 Tannlege 40 150 26 Tannpleier 17 101 17 19

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 20