Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand



Like dokumenter
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

FLERSPRÅKLIGE ELEVER I KLASSEN ELLER I SNO KURS 5: OM KARTLEGGING AV SPRÅKKOMPETANSE HOS FLERSPRÅKLIGE ELEVER

Veiledningsforum Oppland 7. mars, Hedmark, 9.mars 2017

I fleksitiden jobber elevene med lekser/arbeidsoppgaver/arbeidsplaner

Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Organisering av mottak, undervisning og integrering i en flerkulturell skole.

KARTLEGGINGSMATERIELL SPRÅKKOMPETANSE I GRUNNLEGGENDE NORSK

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

Nygård skole, grunnskolen

Underveisvurdering og VFL

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Arbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc.

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk

KOMPETANSE FOR MANGFOLD

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Mal for vurderingsbidrag

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

Foreldremøte 8. trinn 29.august 2018

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( )

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Skolesystemet i Norge

Elevundersøkelsen ( )

JORDAL SKOLE. Informasjon til foresatte

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

SAMARBEID SKOLE - HJEM

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

Verdilinje. Minoritetsspråklige barn må snakke norsk i friminuttene.

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Ca halvparten av skolene skal ha halvdagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde heldagsmøte i 2015.

Rutiner i Sandnes kommune, fra barnehage til skole. Fokus på foreldre som ressurs.

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Målet for opplæringen i et innføringstilbud er at elevene så raskt som mulig skal lære seg norsk og bli i stand til å:

FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Enkeltvedtak. Veilederkorpset IVL

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Særskilt språkopplæring

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Velkommen til Osloskolen

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Oppgaver knyttet til filmen

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Multi Smart Øving. Multiaden 2019

Foreldreundersøkelsen

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 1.TRINN

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Læring med digitale medier

Transkript:

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1

Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned og legg det i mappe på maskinen din. Bruk gjerne Nafo sine sider. 2

Oppbevaring Stinta skole: Kartleggingsmateriellet ble kopiert opp og lagt inn i fysiske mapper til hver elev. (høsten 2007) 3

Språkbiografi (1.del) Kartleggingssamtale ved skolestart med elev, foreldre og tolk. A. Personlige opplysninger. B. Mine språk C. Min språklæring Samtale med elev og tospråklig lærer etter noen måneder. 4

Min språkbiografi A. Mine personlige opplysninger Navn Adresse Fødselsdato Fødested Ev. ankomst til Norge Dato for utfylling 5

B. Mine språk Jeg har lært språket (hjemme, i barnehagen, på skolen, blant venner osv) Jeg har lært språket (i antall år/måneder) Jeg kan forstå språket Jeg kan snakke språket Jeg kan lese språket (flytende\ godt\ litt) Jeg kan skrive språket Jeg bruker språket sammen med 6

C. Min språklæring Jeg lærer språket fordi.. Jeg lærer språket best når jeg..(snakker med familie, snakker med venner, arbeider i grupper, gjør lekser, leser bøker, bruker internett, ser på film osv) Når jeg ikke forstår, eller når jeg trenger hjelp til å lære.. (spør jeg medelever, ber jeg lærer om hjelp, bruker jeg ordbok, spør jeg hjemme, bruker jeg internett osv) Dette ønsker jeg å kunne på språket.. For å lære mer av språket vil jeg.. 7

Aktiv bruk av språkbiografien: Bygger opp stolthet rundt det som eleven allerede kan. Styrker elevens bevissthet om hvordan de lærer norsk. Skaper motivasjon for å lære språk. Kan vise om eleven har endret mål for språkundervisningen. Hjelper eleven til å ta medansvar for sin egen språkopplæring. 8

Bruk av kartleggingsverktøyet (del 2) NB! Vi setter datoer inn i rutene. Noen ruter lar vi stå tomme. Noen nivå-ark tar vi ikke i bruk. De første datoene ble plottet inn før jul for de fleste elevene. Våren 2008 har mange elever både tre og fire datoer i sine papirer. Nederst: Påbegynt dato.. Avsluttet dato.. 9

Bruksområder for læreren: Kartleggingsverktøyet er et hjelpemiddel for å kartlegge elevenes kunnskaper og vurdere om læringsmål er nådd. Kartleggingsverktøyet er til hjelp i undervisningsplanleggingen. Beskriver kompetansemålene. Forberedelse til konferansene Kan brukes i samarbeid med kontaktlærer\ faglærer. Overgang til ny lærer, overgang til ny skole Kartleggingsverktøyet er en støtte i skolens vurdering av når en elev kan gå over i ordinær undervisning. 10

Noen språklærere vil kjenne igjen trekk fra Europeisk språkperm 13-18 år. Kartleggingsverktøyet skaper større forståelse blant lærerkollegiet ellers om den jobben det er å lære seg et nytt språk 11

Bruksområde for eleven: (særlig for de litt større elevene) Innsikt i kartleggingsverktøyet øker bevisstheten hos eleven om hvordan han lærer norsk. Det er viktig for eleven å vite om målene for undervisningen og hva han blir vurdert etter. Kartleggingsverktøyet er en dokumentasjon på språkferdigheter. 12

Bruksområde for foreldrene Ved bruk av kartleggingsmateriellet i forbindelse med konferanser kan det gi foresatte innsikt i elevens språkutvikling, hva det må arbeides mer med og hva foreldrene kan støtte eleven med i læringsprosessen. 13

Elevens språkmappe (del 3) Fra veiledningen: Samling av arbeider som dokumenterer elevens språklige ferdigheter og kunnskap om språk og kultur. En fysisk mappe legger til rette for dette. Digitale dokumenter kan også skrives ut og legges der. Eksempler kan være presentasjoner som eleven har hatt i klassen; om seg selv, en bok eller om en arbeidsdag på foreldrenes arbeidsplass. Vi legger også inn prøver og tekster elevene har jobbet med. 14

Elevens profil (del 4) Dersom det fylles ut profilark med jevne mellomrom, vil både elev og lærer være seg bevisst både elevens framgang og ståsted til enhver tid, og det vil bli klart hvilke områder eleven har særlig behov for å arbeide mer med. 15

Muligheter Kartleggingsverktøyet gir oss muligheter til å øke elevenes motivasjon for og bevissthet om læring. Materiellet gir læreren et redskap til å planlegge og holde oversikt. Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter gir oss klare føringer for innholdet i undervisningen. Dette bidrar til større likhet i undervisningstilbudet. Kartleggingsverktøyet er et godt diskusjonsgrunnlag i et fagteam. Hva gjør vi i undervisningen for å oppnå kompetansemålene? 16

Behov Det kan være behov for mer detaljerte lokale eleven kan - lister i begynnerundervisningen. Det skaper motivasjon. Det kan være behov for en skriftlig rapport i tillegg. Eleven har stor måloppnåelse i en trygg atmosfære i norsk-2-undervisning, men er ikke i stand til å benytte dette i klasseromssituasjonen eller livet ellers. 17

Hva kartleggingsverktøyet ikke sier noe om: Skoleferdigheter Sosiale ferdigheter Orienteringsemner (Gebursdager, turdager, høytider, 17.mai, avslutninger etc.) 18

Hindringer Mangel på nye lærebøker Store elevgrupper Tid Til elevsamtaler Til samarbeid med kontaktlærere og faglærere. Til samarbeid med tospråklige lærere 19

Vi har: Kompetansen Viljen Trua 20