Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

Transkript

1 Kartlegging av norskferdigheter Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

2 Hva er kartlegging? Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter. En prosess, ikke en test. Målet med kartlegging: Finne tiltak for bedre tilpasset opplæring Bidra til mer forståelig opplæring Utvikle språk på en systematisk måte Dokumentere om eleven har behov/ ikke lengre har behov for særskilt språkopplæring

3 Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk 1. Min språkbiografi a. Personlige opplysninger b. Mine språk c. Min språklæring 2. Kartleggingsverktøyet a. Nivåbeskrivelser b. Eleven kan -utsagn 3. Elevens språkmappe

4 Språkferdighetsnivåer Elementært nivå Selvstendig nivå Avansert nivå A1 A 2 B1 B 2 C1 C 2 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

5 Hovedområder i læreplan i grunnleggende norsk Hovedområder grunnleggende norsk Lytte og tale Lese og skrive Språklæring Språk og kultur Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

6 Nivåbeskrivelser Ferdig heter LYTTE Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Forstår enkle beskjeder. Forstår sentrale ord og uttrykk for å dekke grunnleggende behov i skolen og fritiden. Forstår ytringer knyttet til dagligdagse hendelser og gjøremål og til personlige forhold. Oppfatter beskjeder og informasjon knyttet til ulike situasjoner. Forstår det som sies om kjente og også om en del ukjente emner. Oppfatter hovedinnholdet i filmer, teaterstykker, radio- og tv-programmer.

7 Elevens språkprofil Språklige ferdigheter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lytte Tale Lese Skrive Språk og kultur Språklæring

8 Kartlegging første samtale Rett før eller kort tid etter skolestart Bør gi et bilde av elevens skolefaglige og språklige bakgrunn Bør sjekke lesing, skriving, lytte- og taleferdigheter på norsk Velg fagrelevante tekster til lesing og samtale Gi oppgaver som viser forståelse både muntlig og skriftlig Gi en relevant skriveoppgave for egen tekstproduksjon Plasser eleven grovt på nivå ut fra dette

9 Kartlegging - Underveis i opplæringen Kartleggingsverktøyet bør brukes i undervisning og være sentralt i elevsamtaler. Elevene skal kjenne målene og vite hvor de står. Nivå 2+, nivå 3- i ulike ferdigheter Fokus på lytte, tale, lese, skrive Bruk elevtekster skrevet uten hjelp for nivåplassering skriftlig Snakk med faglærere om hvordan det går i fagene Årsplan: når skal det være notert framgang for hver elev? To, tre, fire ganger pr år?

10 Kartleggingsverktøyet gir muligheter øker elevenes motivasjon for og bevissthet om læring. gir læreren et redskap til å planlegge og holde oversikt. gir klare føringer for innholdet i undervisningen. er et godt diskusjonsgrunnlag i et fagteam. kan brukes i elevsamtaler og foreldresamtaler for å begrunne og synliggjøre elevens behov for særskilt språkopplæring. letter overgang til ny lærer og ny skole

11 Konkret bruk av kartleggingsverktøyet Noen bruker det digitalt Noen velger å kopiere opp og legge i perm 6 ark pr nivå (totalt 18 ark) Man kan velge å bruke bare noen av sidene Conexus har laget en digital versjon som kan kjøpes av skoleeier (VOKAL) Erfaringer viser at arbeidet gir best resultater når kartleggingsverktøyet er en integrert del av opplæringen og brukes jevnlig, men ikke nødvendigvis lenge om gangen

12 Noen kompetansemål for lese og skrive nivå 1 beherske det norske alfabetet med små og store bokstaver gjenkjenne navn, tall, logoer og skilt skrive enkle tekster og beskjeder med funksjonell håndskrift og digitalt lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng forstå hovedideen i enkle faglige tekster, informasjonstekster og beskrivelser fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger

13

14 Noen kompetansemål for lese og skrive nivå 2 lese og forstå ulike typer tekster bruke grunnleggende regler for tegnsetting uttrykke egne følelser og meninger i egen skriving ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning skrive enkle fagtekster, sammensatte tekster, fortellinger og brev finne frem til og gjengi med egne ord informasjon i enkle fagtekster

15

16 Noen kompetansemål for lese og skrive nivå 3 bruke et variert ordforråd for å uttrykke følelser og meninger i egen skriving strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt produsere sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på Internett

17

18 Vurdering av elevtekster Ta utgangspunkt i kompetansemål og nivåbeskrivelser. Hva forventes på nivå 1, 2 og 3? Se på trekk ved teksten som syntaks, semantikk, tegnsetting, tekstbinding, tekstoppbygning, morfologi. Hvilket nivå vurderer du teksten til? Hvorfor? Hvilke råd trenger denne eleven for å komme videre? Hvordan kommenterer man feil på ulike nivå?

19 Jeg tenkte å intervjue en av vennene mine i dag, og det er en gutt som heter F. han ble født i Norge, men som er opptatt av landet sitt. Jeg var mest interessert om hva han synes om forskjellige ting som har noe med språket/morsmålet å gjøre, og hva som er viktig for ham. Han er en gutt fra Iran, han har aldri vært der siden det er folk som kriger der, og det er nesten umulig for ham å dra dit uten å gå uten skader. Han har bodd i Norge hele sitt liv, moren hans ville beskytte ham og tokk ham til et land hvor han skal ha det bra og ha store muligheter. Jeg spurte ham om «han vill dra tilbake til Iran en gang?», men han så litt forvirra ut, men så svarte han «Ja, en dag skulle jeg ønske å besøke landet mitt og kjenne den bedre enn hit til, men jeg må vente til det roer seg ned.» Siden han kan begge språkene, så tenkte jeg å spørre hvordan det føles for ham, hva slags følelse er det? Det han sa var noe jeg egentlig forventa det var at «det føles helt fantastisk, siden man gan flere språk muligheter.». Det jeg lurte på var om F kunne språket sitt, og om han ville forbedre den hvis han hadde fått en mulighet.

20 Så svarte han «jeg kan kommunisere i språket mitt, har ingen problemer, men det hadde vært fantastisk å kunne enda mer. Det er viktig å kunne språket som familien min snakker på.» Men siden han bor i Norge så svarte han bestemt at det er veldig viktig å kunne eller lære seg den norske kulturen, «det handler om å tilpasse seg til et nytt land, respektere landet man skal bo i resten av sitt liv.» Det er også veldig viktig å lære seg de normene som er i stedet du bor i, for da blir man også akseptert av samfunnet og man føler at man passer der. Jeg spurte F om han vet hvorfor det er viktig å beholde sin kultur? Fikk svar lik som fra alle andre «For å ta være på kulturen sin, uten sin kultur er du ingen du vet ikke hvem du er, eller hvor du er fra.» Det kan kanskje være vanskelig å tilpasse seg til et nytt sted, men hvis man mestrer så får man alltid det man vil. Det er viktig å vise respekt for andre mennesker og vise seg selv, hvem vi er for da blir vi akseptert og føle oss tryggere. Polsk jente Ankomst 2008 Skrevet Vg1YF februar 2012

21 Har du noe språk som ikke jeg kan snakker? Føler du deg trygg på det språket som du kan snakke? Eller glemmer du det litt noen ganger? Hva er vanskelig best med innvandrer? Hvor snakker du norsk bare skolen eller noe? Intervju: Jeg spør om hva like du best i Norge? Hun sa at hun liker fint vær best. Kisanet sa hun liker best går på skolen. Hva er vanskelig med dere? My sa at hun vanskelig med språk. Kisanet sa at hun er vanskelig med skolen og vanskelig matte. Hun sa at hun ikke flink og gjøre matteoppgave. Hvor lenger bor du i Norge? My sa at hun bor 1 og halv år. My sa at hun er ofte lei seg og hun føler ikke bra hun vil snakket med mye norsk. Hun sa at hun vil bor i Norge så lenge og jobbe hun i norge. Vietnamesisk elev ankomst mars 2008 skrevet februar 2012

22 jeg så en film indisk somme heter kochi kochi hota hai han hetre sarukh khan det var kajal selveste med det var lange håret nedover skulderene hun hadde flyttet til london før eid guttene var den finest jenta i klassen og nå var hun kommet tilbake han vil møte med gutt prøve til han han syns ikke hun er noen pen det hele tatt.hva syns du? jeg syns han er kjempestygg hviskrt han læreren dukket smilende opp bake hun la hånden på skulderen hennes og skjøv henne foran seg mot tavla vennen til han de andra i klassen det var glade læreren smilte og hysjet dett var en stor afghansk gutt ankomst 08 skrevet i innføringsklassen januar 2011

23 Den tekster som skrevet den Johannes Bangum er løyn. Den gutt er bare 18 år, han forstår ikke live so helt bra, derfor han syns at foreldre gjør alt feil, men noen ganger som barn å bli trist, alle mennesker syns at barn er misfornøyd med sine foreldre. I barnevernet vil de ha å hjelpe alle barn som trenger hjelp, men noen ganger dem ser ikke at barn er bare trist, fordi mor eller far er syk, eller andre personer fra familie er dårlig. I den teksten de vil ha å hjelpe den polske jente, men den jenta er bare trist, fordi bestemor hennes å bli syk, og mor må reise til Polen veldig mye, men hun er ikke misfornøyd med sine foreldre, de fra barnevernet syns feil, og sendt den jente til fosterfamilie, men hun vil ikke bor sammen med dem. Når barnevernet ringe til foreldre å si at datter er i fosterfamilie, dem ringe til mann, som kommer fra Polen til Norge, han stjålet jente, etterpå dem reise til Polen, fordi norsk barnevernet ikke kan importere henne tilbake til Norge. Polsk jente Ankomst januar 2008 Skrevet mai 2012

24 Oppgave 1:- Hva er viktig for et språk? Grammatikk er den viktigste ting at du burde vite det, og det andre viktigste nye ord. Vi deler grammatikk i verb, adjektiv, substantivet og preposisjoner osv. Nye ord er også substantiv, adjektiv og verb osv. Hva hjelper grammatikk? Grammatisk hjelper å plassere verb, adjektiv og substantiver i riktige plasser. Når mann prøver å lære et språk. Det er viktig at man kunne grammatikker og nye ord. Grammatikk hjelper korrektere språket, og nye ord hjelper å forstå mer. Da begynte jeg å lære norsk. Først begynte jeg å lære nye ord. Men etterhvert skjønte jeg at det hjelper ikke bare å lære nye ord. For å plassere de ordene på riktige plasser mann må kunne grammatikken. Oppgave 2:- Morsmålet mitt er Dari. Det er ikke så likt på norsk, men det er veldig ulikt. I dari skriver vi fra høyre side til venstre, men i norsk skrives fra venstre til høyre. Dari alfabeter ligner mest på arabisk, men norsk alfabeter ligner mest på engelsk. Den hovedforskjellen mellom dari og norsk er grammatikken. I norsk kommer verb på andre plass men i dari kommer verb på forskjellige steder. Jeg syns det er vanskelig å lære norsk fordi det er veldig ulikt fra morsmålet mitt dari.

25 Oppgave 3:- Vi bruker de forskjellige språkene på forskjellige steder. Jeg bruker dari i Afghanistan og norsk i Norge. Det er 200 land i verden. Alle de ulike landene har forskjellige språkene. For å klare snakke med dem eller lære fra dem historie, så bør vi vite de 200 forskjellige språkene. Det er ikke så lett å lære 200 språk. Noen folk klarer å lære 7-8 språket, og det veldig få. Hvordan skal vi løse dette problemet? Engelsk klarer å løse dette problemet fordi engelsk er et internasjonalt språk. Hvorfor engelsk er et internasjonalt språk? Fordi engelsk snakkes i mange stor og mektige lander som USA, Storbritannia, India, Canada osv. Hva er et internasjonalt språk? Et intensjonalt språk er et språk som snakkes i hele verden og hele verden bruker det for å prate med fremmede folk. Afghansk gutt ankomst desember 2009 skrevet i 1ST mars 2012