Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/7603-28 Dato: 09.02.2017 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER Vedlegg: Høringsuttalelser. Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen å opprettholde Ekrom og Kringsjå skoler som to skoler fram til 1.8.2019, samtidig som det ansettes én felles rektor for de to skolene. Elevene på Ekrom og Kringsjå fortsetter på sine respektive skoler i byggeperioden. Når den nye skolen står ferdig, får den navnet Nordre Ål skole. Rådmannen foreslår at de to tidligere kretsene Ekrom og Kringsjå slås sammen til én ny krets Nordre Ål skolekrets når den nye skolen er ferdigstilt. Bakgrunn: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 24.11.16 i sak 87/16 følgende: 1. Rådmannen bes legge frem en sak om fremskyndelse av nedleggingen av Ekrom og Kringsjå skoler med den hensikt at skolene slås sammen til én skole med felles ledelse fra 01.08.17. 2. Ekrom og Kringsjå skoler inviteres i fellesskap til å foreslå et navn på den nye skolen i Nordre Ål. Navnet bør knyttes til skolens beliggenhet, eller til en kjent person fra Lillehammer, men ikke være beslektet med noen av de tidligere skolenes navn. Forslaget må være klart innen 31. januar 2017. 3. Rådmannen bes legge frem en sak om kostnader og organisering av skoledriften i Nordre Ål i byggeperioden senest innen utgangen av første kvartal 2017. 4. Rådmannen bes legge frem en revidert forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune som følge av at Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen. Sakene ble sendt ut på høring 29.11.2016 med svarfrist 1.februar 2017. Prosjekteringen av ny skole i Nordre Ål er igangsatt, og byggesak vil fremmes i 2017. I forbindelse med forarbeidene til byggeprosjektet er det blitt definert et behov for at overgangen fra gammel til ny struktur, så langt det er mulig, avklares allerede nå. Dette gjelder spesielt skolens ledelsesstruktur og organiseringen av elevenes undervisning i byggefasen. Fakta:
Rådmannens saksutredning til kommunestyresak 16/87 og kommunestyrets vedtak utgjorde faktagrunnlaget for høringsrunden, og ligger sammen med høringssvarene til grunn for rådmannens videre vurderinger i saken. Det er innkommet 19 skriftlige høringssvar. 10 av svarene er fra skolenes elever, foreldre og ansatte. Videre har hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Delta levert svar. De øvrige svarene er fra privatpersoner med tilknytning til skolene. Høringsinstanser Kommunestyret ba under drøfting av sak 87/16 om en åpen høring. Alle som er direkte berørt har vært høringsinstanser i saken. Høringsbrev er sendt til: Oppland fylkeskommune Utdanningsforbundet, hovedtillitsvalgt Skolelederforbundet, hovedtillitsvalgt Fellesorganisasjonen, hovedtillitsvalgt Delta, hovedtillitsvalgt Fagforbundet, hovedtillitsvalgt Lillehammer kommunale foreldreutvalg (KFU) Ekrom skole v/ skolemiljøutvalget, tillitsvalgte, FAU og elevråd Kringsjå skole v/ skolemiljøutvalget, tillitsvalgte, FAU og elevråd I tillegg er høringen kunngjort med annonse i avisen og på kommunens hjemmesider. I praksis har dette derfor vært en helt åpen høring der alle som oppfatter seg berørt av saken, har hatt anledning til å svare. Høringsspørsmål: I høringsbrevet som ble utsendt ble det spesielt bedt om innspill vedrørende sammenslåing av de to skolene under én ledelse og til plassering av elevene i byggeperioden. Spørsmål til framskyndet nedleggelse av Ekrom og Kringsjå skoler med den hensikt at skolene slås sammen til én skole med felles ledelse og i én skolekrets fra 1.8.2017 1. Er det positive sider ved framskyndet sammenslåing av de to skolene under en felles ledelse og i én skolekrets til 1.8.2017? 2. Er det innsigelser mot framskyndet sammenslåing av de to skolene under en felles ledelse og i én skolekrets til 1.8.2017? 3. Er det forslag til andre justeringer av skolekretsgrensene i forbindelse med revidert forskrift om skolekretsgrenser? Spørsmål til de fire framlagte alternativene til plassering av elevene i byggeperioden:
1. Er det positive sider ved noen av alternativene til plassering av elevene som ikke kommer fram i saksutredningen? 2. Er det innsigelser mot noen av alternativene til plassering av elevene? 3. Er det andre forslag til plassering av elevene i byggeperioden som er pedagogisk, økonomisk eller samfunnsmessig mer fordelaktig enn de alternativene som kommer fram av saksutredningen? I tillegg ble elever, foreldre og ansatte ved skolen bedt om å komme med forslag til navn på den nye skolen. Høringssvar FAU på Ekrom og Kringsjå har avholdt foreldremøter på trinnene og sendt høringssvar som sammendrag av møtene. Elevene har drøftet spørsmålene i klassene etter en mal, og skolene har videresendt elevenes synspunkter. De ansatte har svart gjennom personalmøter og klubbmøter ved de to skolene. Alle høringssvar kan leses i sin helhet i vedlegg til saken. Elevtallsutvikling I dag er det 348 elever på Kringsjå og 110 elever på Ekrom. De fordeler seg slik på skolenes sju trinn: Skoleåret 16/17 Skoleåret 17/18 Skoleåret 18/19 19/20 Trinn Ekrom Kring sjå Sum Ekrom Kring sjå Su m Ekrom Kring sjå Sum Ny skole 1. 18 47 65 23 64 87 29 30 59 59 2. 15 51 66 18 47 65 23 64 87 59 3. 16 54 70 15 51 66 18 47 65 87 4. 15 39 54 16 54 70 15 51 66 65 5. 9 59 68 15 39 54 16 54 70 66 6. 18 52 70 9 59 68 15 39 54 70 7. 19 46 65 18 52 70 9 59 68 54 SUM 110 348 458 114 366 480 125 344 469 460 Elevene på Ekrom er organisert med én klasse på hvert trinn. På Kringsjå er det to klasser på hvert trinn, med unntak av 5. trinn, hvor de er tredelt på grunn av det store elevtallet. Det betyr at det er 22 klasser på de to skolene til sammen. 23 av elevene på Kringsjå har fri skoleskyss hele eller deler av året, mens det tilsvarende tallet på Ekrom er 2. Ledelsesressurs Kringsjå skole og SFO har i dag 3 årsverk til ledelse og administrasjon, 24,8 lærerårsverk, 3,9 årsverk til assistenter og en merkantilressurs på 0,7 årsverk. Tilsvarende har Ekrom skole og SFO 2,07 årsverk til ledelse og administrasjon, 11,4 lærerårsverk, 1,38 årsverk til assistenter og en merkantilressurs på 0,3 årsverk.
I rådmannens budsjettforslag for 2017 er det synliggjort at å samle skolene under én ledelse vil ha en økonomisk effekt tilsvarende ett årsverk. Den nye skolens navn Ekrom og Kringsjå skoler er invitert av kommunestyret til å foreslå navn på den nye skolen. Kommunestyret la som føring at navnet bør knyttes til skolens beliggenhet, eller til en kjent person fra Lillehammer, men ikke være beslektet med noen av de tidligere skolenes navn. Så vel elever, foreldre og ansatte ved de to skolene har vært involvert i navneprosessen og har sendt inn forslag til navn på den nye skolen. Skoledrift i byggeperioden Byggeperioden for den nye skolen vil etter planen strekke seg over ett og et halvt skoleår fra januar 2018 til høsten 2019. De gamle skolelokalene på Kringsjå skal rives, og arealet bygningene står på, skal enten romme deler av den nye skolen, eller omdisponeres til uteområde. Det vil ikke være mulig å slå skolene fysisk sammen før ny skole står ferdig i 2019. Fram til da må skolen bestå av to skoleanlegg, ett på Ekrom og ett enten på nåværende Kringsjå eller ved Lysgårdsbakken (avhengig av hvilket alternativ for plassering av elevene som velges). Rådmannen har utredet de fire opprinnelige alternativene til plassering av elevene, samt ett alternativ som har kommet fram gjennom høringen. Fire av alternativene medfører at elevene som skal gå sammen på den nye skolen, blandes allerede fra høsten 2017. Disse fire alternativene innebærer videre flytting av elever, leie av et varierende antall provisorier ved Ekrom skole og eventuelt leie av lokaler i Olympiaparken og av to provisorier som tilhører NTG. Det er lagt vekt på at organiseringen skal medføre minst mulig belastning på elever og ansatte. Alternativ 1: Elevene blir på nåværende Ekrom og Kringsjå skoler. Det vil være mulig å bygge den nye skolen parallelt med fortsatt skoledrift i de gamle lokalene. En slik løsning vil forlenge ferdigstilling av uteområdet med ett år, og muligens innskrenke optimal utnyttelse av tomta ved at man mister noe av handlefriheten vedrørende plassering av skolebygget. Utearealet på Kringsjå i byggeperioden vil være på ca 14 400m² mens den anbefalte normen for de 366 elevene er på 16 650m². Skoleåret 2019-2020 vil det være 460 elever ved den nye skolen. Den anbefalte arealnormen for 460 elever er 18 750², mens arealet dette året vil være på ca. 15 600m². Merkostnaden ved dette er lengre riggperiode Behovet for skyss vil ikke endres. Kostnader alternativ 2 Merkostnader ved lenger riggperiode: kr. 300.000,- Alternativ 2:
Elevene på neste års 1.-4.trinn får sin undervisning på Ekrom skole. De elevene som går på 4.trinn skoleåret 2017/18, flytter til avdeling Lysgårdsbakken når de går i 5.klasse. Dersom elevene fortsetter på avdeling Lysgårdsbakken, vil avdeling Ekrom ha 288 elever. Det vil være behov for fem provisoriske klasserom og et ekstra arbeidsrom for lærerne i størrelsesorden over 70 kvm. Alle elever på 5.-7.trinn må flytte til andre skolelokaler. Elevene på 4.trinn på Kringsjå må flytte to ganger først til Ekrom, deretter til Lysgårdsbakken. Blir det satt opp 5 provisoriske klasserom og arbeidsrom for lærere på over 70m² på tomten til Ekrom skole, blir det gjenværende utearealet på 14 040m². Den anbefalte arealnormen er 14 440m². Kostnader alternativ 2: Brakker/moduler ca. 660m2: opp/nedrigg og grunnarbeider/tilknytning. Kr. 2.300.000,- Leie 2 år Kr. 2.800.000,- NTG/Olympia parken Leie 2 år Kr. 2.450.000,- Mulige ekstra kostnader skoleskyss 2 år Kr. 100 000,- Flyttekostnader Til/fra Kr. 300.000.- Sum Kr. 7.950.000,- Alternativ 3: Elevene på neste års 1.-4.trinn får sin undervisning på Ekrom skole. De elevene som går på 4.trinn skoleåret 2017/18, fortsetter på Ekrom skoleåret 2018/19 Dersom elevene skal få fortsette sin undervisning ved avdeling Ekrom, betyr det at avdelingen skoleåret 2018/19 vil ha 347 elever. Det vil være behov for å sette opp åtte provisoriske klasserom og bygge et kontorlandskap til lærerne i størrelsesorden over 100m². Åtte provisorier til klasserom og arbeidsrom for lærere vil oppta ca 1040m². Det er plass på tomten til å rigge dette. Det anbefalte arealet for 347 elever er 16 175m². Velges dette alternativet, gjenstår det 13 660m² uteområde. Kostnader alternativ 3: Brakker/moduler ca. 1040m2: opp/nedrigg og grunnarbeider/tilknytning. Kr. 3.500.000,- Leie 2 år Kr. 4.500.000,- NTG/Olympia parken Leie 2 år Kr. 2.450.000,- Mulige ekstra kostnader skoleskyss 2 år Kr. 100.000,- Flyttekostnader Til/fra Kr. 300.000.- Sum Kr.10.850.000,- Alternativ 4: Elevene som i dag går på 4.-6.trinn på Kringsjå skole, får sin skolegang på avdeling Lysgårdsbakken, mens de øvrige elevene får sin undervisning på avdeling Ekrom. Dette vil gi et elevtall på avdeling Ekrom på henholdsvis 330 og 371 elever i de to byggeårene. Det vil være behov for 11 provisoriske klasserom og et arbeidsrom til lærerne på minimum 114 kvm.
11 provisorier til klasse- og arbeidsrom vil oppta ca. 1 390m² av utearealet. Det er plass på tomten til Ekrom dersom man bygger provisorier i to etasjer. Anbefalt norm for 371 elever er 16 775m². Med 11 provisorier vil det gjenså 13 310m². Kostnader alternativ 4: Brakker/moduler ca. 1390m2: opp/nedrigg og grunnarbeider/tilknytning. Kr. 4.700.000,- Leie 2 år Kr. 6.000.000,- NTG/Olympia parken Leie 2 år Kr. 2.450.000,- Mulige ekstra kostnader skoleskyss 2 år Kr. 200.000,- Flyttekostnader Til/fra Kr. 300.000.- Sum Kr.13.650.000,- Andre forslag til plassering av elevene i byggeperioden Alternativ 5: I hovedsak er dette en variant av alternativ 1 og de øvrige alternativene som er foreslått, og kan oppsummeres slik: Nye elever starter i sammenslåtte klasser fra første dag på skolen. Kan lokaliseres på Ekrom. Eksisterende elever fortsetter i de klasser de har. Elever på Ekrom fortsetter der. Elever fra Kringsjå fortsetter der. Dersom det IKKE er ønskelig å benytte Kringsjå som skole under byggeperioden, kan disse elevene flyttes til NTG. Ekrom må da utvides med 4 klasserom slik at de kan romme opptil 11 klasser og et utvidet antall lærere. Kringsjå vil ha henholdsvis 12 og 10 klasser disse to skoleårene. På Kringsjå er det plass til dette i dag. (Dersom NTG skal brukes som et alternativ, må det i tilfelle utvides med nødvendig antall brakker der.) Kostnader alternativ 5: Brakker/moduler ca. 545m2: opp/nedrigg og grunnarbeider/tilknytning. Kr. 1.900.000,- Leie 2 år Kr. 2.300.000,- Flyttekostnader Til/fra Kr. 100.000.- Sum Kr.4.400.000,-
Lokal forskrift om skolekretsgrenser Den lokale forskriften om skolekretsgrense ble vedtatt i mai 2016, og var da gjenstand for en bred høring. Når Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen til én, vil det uansett tidspunkt være nødvendig å revidere lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer. Rådmannen anbefalte i sak 87/16 å begrense endringen av den lokale forskriften til at alle bostedsadressene som nå tilhører Kringsjå og Ekrom skolekretser, skal tilhøre en felles skolekrets når skolene slås sammen. Vurdering: Skoledrift i byggeperioden Spørsmålet som berører flest og engasjerer mest, er spørsmålet om hvor elevene skal plasseres i byggeperioden. Det er et sterkt ønske fra skolene, men ikke minst fra foreldre og elever at dette blir besluttet nå. Alternativ 1: Elevene blir på nåværende Ekrom og Kringsjå skoler. Svært mange av høringsuttalelsene uttrykker at dette er det foretrukne alternativet. Det understrekes betydningen av at elevene får bli i vante omgivelser i byggeperioden. Videre at det er liten tid til planlegging og gjennomføring av flytting, sammensetting av gode, nye klassemiljøer, legging av timeplaner og fordeling av lærere i løpet av tida fram til sommeren. I følge flere av høringsuttalelsene er den største fordelen ved dette alternativet at elevene og skolen slipper å flytte mer enn én gang. Økonomisk er dette den gunstigste løsningen da man slipper utgifter til provisorier og leie av lokaler. Ulempen ved dette alternativet er at deler av uteområdet ikke vil kunne ferdigstilles før til skolestart 2020. Først må man bygge den nye skolen, deretter rive den gamle skolen og så etablere uteområdet. Dette innebærer at uteområdet reduseres og at elevene får et mindre uteområde enn anbefalt arealnorm fra byggestart i 2018 og særlig i 2019-2020, det første året den nye skolen tas i bruk. Andre ulemper som påpekes ved å fortsette drift på Kringsjå i byggeperioden, er anleggsvirksomheten og -trafikken i forbindelse med bygging. Uavhengig av om elevene skal være på Kringsjå under ombyggingen eller ikke, må byggeplassen sikres på best mulig måte da den ligger midt i et boligområde. Det er særlig på tidspunkt hvor det ikke er aktivitet på byggeplassen, dvs. kveld-helger-ferier, det erfaringsmessig skjer ulykker med barn på byggeplasser. Alternativet med skoledrift på Kringsjå skole under byggeperioden, er en del av konkurransegrunnlaget som er brukt for prosjektet. Det betyr at entrepenøren som velges, har ansvaret for forskriftsmessig sikring av byggeplassen. Skoledrift i kombinasjon med rehabilitering, nybygg av skoler er relativt vanlig.
Skal elevene være på Ekrom/NTG vil byggeplassen ligge langs skoleveien for mange og anleggsveger og byggeplass må derfor sikres deretter. Lillehammer kommune har god erfaring med å bygge ut skoler og renovere skoler samtidig som det er elever på området. Dette ble gjort ved de tre ungdomsskolene, ved utbygging av SFO på Hammartun, av ekstra klasserom på Kringsjå og ved bygging av gymsal på Ekrom. Alle disse prosjektene ble gjennomført uten sikkerhetsmessige problemer av noen art. Blir elevene ved Kringsjå skole under utbyggingen, vil de heller ikke være på en byggeplass slik som tilfellet var i byggeprosjektene over, men ved siden av en byggeplass. En ser for seg at avgrensingen vil være et byggeplassgjerde langs oversiden av gangvegen/tverrløypa som krysser tomten. Det vil si at det blir skole nedenfor gangvegen og byggeplass ovenfor gangvegen. En premiss for at tomten der Kringsjå står nå kan benyttes for nye Nordre Ål skole, er at det opparbeides fortau lang Gamle Kringsjåveg. I gjeldende reguleringsplan for området ligger det inne fortau langs denne vegen. Dette skal opparbeides i løpet av sommer/høst 2017, slik at det er på plass før utbyggingen starter, og må gjøres uavhengig av om elevene blir ved Kringsjå under utbyggingen eller skal være ved Ekrom/NTG. Gamle Kringsjåveg vil uansett være skoleveg under byggeperioden. Det vurderes at støyplagene blir relativt små da ingen klasserom vender mot anleggsområdet. Uteområdet ved Kringsjå skole vil etter dette alternativet ligge under anbefalt norm med ca. 2 000m² i byggeperioden og med 3 000m² det første året den nye skolen tas i bruk. Alternativ 2: Elevene på neste års 1.-4.trinn får sin undervisning på Ekrom skole. De elevene som går på 4.trinn skoleåret 2017/18, flytter til avdeling Lysgårdsbakken når de går i 5.klasse. Dette er det rimeligste av de tre alternativene som innebærer at elevene får sin skolegang på hhv Ekrom og Lysgårdsbakken. I dette alternativet får de yngste elevene gå på Ekrom skole i byggeperioden. Dessuten vil arealet provisoriene opptar, ikke forringe uteområdet i særlig stor grad. De yngste elevene vil bli blandet og godt kjent før de starter opp i det nye skolebygget. I tillegg blir personalet blandet og får dermed mulighet til å utvikle en felles pedagogisk praksis. De eldste elevene blandes også i Lysgårdsbakken, noe som kan skape sosiale bånd på tvers av de nåværende skolene. 5.trinn kan ta dette med seg over i den nye skolen. For høstens 4.trinnselevene fra Kringsjå innebærer dette alternativet to flyttinger før det nye skolebygget står ferdig først til Ekrom, deretter til Lysgårdsbakken. I høringsinnspillene påpekes det fra alle berørte, både elevene selv, foreldre og ansatte, at dette vil medføre en stor belastning for de elevene det gjelder. Særlig barn med ekstra behov for trygge, stabile rammer vil lide under en slik løsning. De voksne som har kommet med innspill, uttrykker også bekymring for at kostnadene til midlertidige lokaler blir trukket fra byggebudsjettet, noe de mener vil forringe den nye skolen. I tillegg påpeker en del foreldre ulempene det medfører å ha barna på to forskjellige
steder. Samtidig er flere av de voksne positive til at elevene ikke blir på Kringsjå, mens mange av elevene på Kringsjå selv uttrykker at de ønsker å være nær byggeområdet for å følge med på utviklingen. Alternativ 3: Elevene på neste års 1.- 4.trinn får sin undervisning på Ekrom skole. De elevene som går på 4.trinn skoleåret 2017/18, fortsetter på Ekrom skoleåret 2018/19 For kringsjåelevene på neste års 4.trinn er dette en bedre løsning enn alternativ 2 da de slipper å flytte tre ganger. For alle elevene på 1.-4.(5.)trinn innebærer det at de vil gå på Ekrom skole de to berørte skoleårene. 5. (6.) 7.trinn vil også etter dette alternativet få sin skolegang i Lysgårdsbakken. Høringsinnspillene fra de som er positive til at de to skolene slås sammen fra 1.8.19, prioriterer alle dette alternativet. Innsigelsene går i hovedsak på de høye kostnadene 10 850 000kr - og mulighet for at dette vil gå ut over budsjettet til det nye skolebygget. Foreldre påpeker også her ulempene ved at barna deres går på to steder. Blant de høringssvarene som går i mot sammenslåing og ønsker alternativ 1, er det færre innsigelser mot alternativ 3 enn mot alternativ 2. De 347 elevene som etter dette alternativet skal ha sin skolegang på Ekrom, fordrer oppsett av 8 provisorier. Det er plass til å rigge dette på tomten til Ekrom, men elevenes uteområde reduseres ved dette med drøyt 2 500m² Alternativ 4: Elevene som i dag går på 4.-6.trinn på Kringsjå skole, får sin skolegang på avdeling Lysgårdsbakken, mens de øvrige elevene får sin undervisning på avdeling Ekrom. I dette alternativet får elevene på Ekrom fortsette på sin nåværende skole, mens elevene ved Kringsjå blir plassert hhv på Ekrom (1.-4.trinn) og i Lysgårdsbakken (5.-7.trinn). Det må settes opp 11 provisorier som sammen med leieutgifter, gir en kostnad på 13 650 000kr. I tillegg blir uteområdet på Ekrom redusert med i overkant av 3 400m². Det er liten oppslutning for dette alternativet i høringssvarene. Argumentene går nettopp på kostnader og uteområdet, i tillegg til at en del foreldre også her påpeker ulempen ved å ha barna på to «skoler». I høringssvarene fra elevene blir det i forhold til alternativ 2 og 3, og fra kringsjåelevene også til alternativ 4, trukket fram at de vil savne den såkalte fadderordningen. Dette er en ordning der 6.tinnselever er faddere for 1.trinn og 7.trinnelever for 2.trinn. Denne ordningen vil etter alternative 2-4 falle bort fordi de største og minste elevene vil ha forskjellig skolested. Andre innspill til plassering av elevene i byggeperioden: Alternativ 5: Foreldrene på 4.trinn på Ekrom skole foreslår i høringen at alle elevene som begynner i 1.klasse høsten 2017 og høsten 2018 på de to skolene, begynner sammen på Ekrom skole. I
forslaget forutsettes det at elevene på neste års 2. 7.trinn får fortsette på Ekrom. Det vil være behov for 11 klasserom samt utvidet behov for arbeidsrom for lærere. Til sammen må det settes opp provisorier til fire klasserom og et arbeidsrom for lærere, noe som vil komme på 3,5 4mill. Ved å bli på henholdsvis Ekrom og Kringsjå i byggeperioden får elevene mulighet til å bli i kjente, stabile omgivelser og slipper å flytte før de skal inn i den nye skolen. Mange foreldre påpeker dette i høringsinnspillene. Også mange av elevene ønsker å bli der de er. De ønsker å gå på samme skole som søsken, beholde klassene sine, beholde fadderordning og Kringsjåelevene vil gjerne se på at bygget reiser seg. Økonomisk er også alternativ1 langt mere gunstig enn de øvrige som innebærer flytting av elever. Alternativene 2-5 forutsetter alle at det opprettes to avdelinger; én avdeling for de yngste og én for de eldste elevene, én avdeling for de yngste og to avdelinger for de eldste eller én avdeling for elevene på Ekrom pluss hhv 1.trinn og 1.og 2.trinn fra Kringsjå og en avdeling på Kringsjå. Alle alternativene bortsett fra alternativ 1 forutsetter at skolene legges ned, slås sammen og at det opprettes en skole med to avdelinger. Svært mange - særlig foreldre, men også en del lærere er negative til å blande elevene og til dels også lærerne. De peker på ulempene flere «skolebytter» medfører, særlig for utsatte barn og barn som har opplevd mange lærerskifter. Foreldrene uttrykker også at de ønsker å ha barna sine på samme skole. Ut fra antakelsen om at trygge foreldre gir tryggere barn, er det nærliggende å tenke at alternativ 2-5 ikke vil være til barnas beste. I alternativ 5 vil det bli stående flere klasserom tomme på Kringsjå samtidig som det settes opp provisorier på Ekrom, noe som i tillegg til andre betenkeligheter, vurderes som en for lite effektiv utnytting av romkapasiteten ved Kringsjå. Uteområdet på Kringsjå vil i alternativ 1 bli redusert med til ca. 2000m² under anbefalt norm mens den nye skolen bygges og med ca. 3 000m² det første året skolen tas i bruk. I alternativene 2-4 vil uteområdet på Ekrom bli redusert; til hhv 300m², 2 500m² og noe over 3 400m² under anbefalt norm i. Alternativ 5 fordrer 3 provisorier og vil ikke redusere uteområdet vesentlig. Alternativ 2 og 5 gir minst reduksjon av elevenes uteområde i byggeperioden. Påvirkning av uteområdet er større, men ikke er vesentlig forskjellig i alternativ 1, 3, og 4. Alle alternativene 2-5 forutsetter leie av lokalene til Olympiaparken, leie av provisorier av NTG og/eller oppsett av provisorier på Ekrom. Kostnadene vil beløpe seg til mellom 7 950 000kr og 13 650 000 kroner (4,4mill kr for alternativ 5). Siden sak 87/16 ble fremmet i november 2016 har byggesakprosessen gått videre og åpnet for at det er fullt mulig å drive skole på Kringsjå samtidig som det bygges ny skole. Byggetomten vil bli forsvarlig sikret og fortau langs Gamle Kringsjåveg skal bygges. Det rent praktiske behovet for å flytte elevene ut av Kringsjå er dermed borte. Å bli på Kringsjå
oppleves av mange foreldre som det tryggeste for barna forutsatt at sikkerheten til barna er ivaretatt. En samlet vurdering av de framlagte og innkomne alternativene til plassering av elevene i byggeperioden, ligger til grunn for at rådmannen anbefaler alternativ 1. Denne anbefalingen tar hensyn til så vel et flertall av høringsuttalelsene og det som vurderes som barnas beste, samt til en vurdering av kostnadene. Framskyndet nedleggelse med den hensikt å slå skolene sammen under én ledelse Velges alternativene 2 til 5 må de to skolene slås sammen til en ny skole under én felles ledelse fra høsten 2017. Velges alternativ 1, er det også en løsning å ha en rektor for begge skolene fram til nytt skolebygg står ferdig. Flertallet av de som har sendt innspill, har innsigelser mot en framskyndet sammenslåing av de to skolene. Innsigelsene synes å være sterkere mot en sammenslåing av elevene enn mot at skolene får én ledelse. Mange er urolige for hvordan elevene vil oppleve det hvis klassene brytes opp i en overgangsperiode som de mener uansett blir belastende. I andre høringsinnspill framkommer det imidlertid tilslutning til å legge ned de to skolene med den hensikt å slå skolene sammen under én ledelse. I disse fokuseres det på at det er viktig at lederen for den nye skolen allerede nå kan starte prosessen med å etablere en felles kultur og planlegge oppstart ved den nye skolen i god tid før den står ferdig. Å bygge en ny skole er et mye større prosjekt enn å bygge nye skolebygg og ny infrastruktur rundt skolen. Den kanskje største og mest tidkrevende oppgaven er nettopp å skape en ny skolekultur og et nytt læringsmiljø for elever, foresatte og ansatte. Rådmannen mener at denne prosessen bør starte opp parallelt med at skolen bygges. Ansvaret for å bygge den nye skolens kultur ligger først og fremst hos rektor og skolens øvrige ledere. Gjennom å samle de to skolene under én leder, vil rektorsituasjonen på den nye skolen være avklart, noe som vil bidra til å gi organisasjonen større forutsigbarhet og ro. De ansatte og deres fagorganisasjoner etterlyser dette i sine innspill. Rektor vil sammen med de to skolenes/avdelingenes øvrige ledere kunne sette sitt preg på de to skolene/avdelingene og framstå som en tydelig, ansvarlig vegviser i byggeprosessen. For prosjektleder og entreprenør vil det også være mer hensiktsmessig å skulle forholde seg til én rektor. Ved å ha én felles ledelse/rektor vil det gjennom god planlegging være mulig å organisere de to skolene/avdelingene slik at de to nåværende personalene får mulighet til å samles jevnlig for å utarbeide en felles visjon, bygge en felles pedagogisk plattform og drive felles pedagogisk utviklingsarbeid. På denne måten vil det ligge bedre til rette for at elever og foreldre i 2019 møter en skoleledelse, lærere og andre ansatte som baserer sin virksomhet på et felles, omforent verdigrunnlag.
Utdanningsdirektoratet viser i et brev til Fylkesmannen i Oppland 4.2.2013 til opplæringsloven og sier at en skole i utgangspunktet ikke kan ha flere avdelinger som ikke er geografisk samlet og at dersom kommunen likevel etablerer det, «kan det skape forvirring og utfordringer i forhold til flere bestemmelser i regelverket ((rådsorganer, ordensreglement, skyss).» Loven tar her for seg permanente ordninger, og ikke tidsbegrensede, midlertidige løsninger. Loven må her forstås å ha en innskrenkende virkning. Å opprette ulike underavdelinger er en vanlig måte å løse plassering av elever på i en byggeperiode. Ofte er det snakk om at ett eller flere trinn får sin undervisning et annet sted enn de øvrige, slik som under ungdomsskoleutbyggingen på Lillehammer. Vi finner også slike løsninger i andre kommuner, eksempelvis i Oslo der bl.a.. Ruseløkka skoles elever spres på ulike erstatningsavdelinger i byggeperioden, og i Tromsø der en plasserte elevene på flere lokaliseringer under byggingen av ny ungdomsskole. Kommuneadvokaten har vurdert spørsmålet dit hen at dette juridisk sett er innenfor den handlingsfrihet kommunen må ha for å løse praktisk tilrettelegging av opplæringen i en begrenset, midlertidig periode som en byggeperiode er. Det framgår i brevet fra Utdanningsdirektoratet, at det heller ikke er noe i vegen for at de to skolene kan bestå som i dag, men ha én, felles rektor: «Det går fram av ordlyden i opplæringsloven 9-1 at hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringen i skolen skal ledes av rektor. Det står videre at rektor skal holde seg fortrolig med den daglige virksomheten i skolen og arbeide for å videreutvikle virksomheten. Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole. Kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunnskoler og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor.» Det heter videre at den geografiske avstanden mellom skolene rektor leder, ikke må være for stor, og mellom de to aktuelle skolene er det gangavstand. Ved å ha én felles rektor for de to skolene kan man oppnå mye av det samme som ved å slå skolene sammen under én felles ledelse. Rektor kan starte byggingen av en ny kultur som beskrevet over. Det blir kontinuitet i skolens øverste leder fra starten av byggeprosessen og inn i ny skole. Selv om elevene ikke blir samlet, vil de dra nytte av det arbeidet personalene og ledelsen legger ned i forhold til å skape en felles visjon og pedagogisk plattform innen sammenslåingen når den nye skolen står ferdig. I vurderingen av de fire (fem) alternativene til plassering av elevene i byggeperioden, anbefaler rådmannen alternativ 1. Dette alternativet kan vedtas uavhengig av om de to skolene legges ned og slås sammen i 2017 eller i 2019.. Rådmannen mener det jfr. høringsuttalelsene, vil oppleves forhastet å slå skolene sammen allerede nå, ettersom plasseringen av elevene i henhold til alternativ 1 i byggeperioden ikke krever det. De to FAU-ene består og kan ivareta den enkelte skoles interesse, samtidig som det etablerte interim-fau kan fokusere på den nye skolen. De siste kan også berede grunnen for et felles
FAU når den nye skolen åpner. De nåværende opptaksområdene, kretsgrensene, blir beholdt og det skapes ikke usikkerhet i forhold til f.eks. skyss og ordensregler. Basert på dette er det rådmannens vurdering at den beste løsningen for nåværende Ekrom og Kringsjå skoler er at de opprettholdes med felles rektor i byggeperioden. De to skolene ligger nært nok til at rektor kan holde seg fortrolig med virksomheten begge steder, og det vil samtidig gi mulighet til å videreutvikle de to skolene mot en felles skolekultur i byggeperioden. Navn på den nye skolen i Nordre Ål Elever, foreldre og ansatte har kommet med forslag til navn på den nye skole. Et overveldende flertall foreslår at den nye skolen får navnet Nordre Ål skole. Rådmannens vurdering er at dette navnet oppfyller de krav kommunestyret vedtok i sak 87/16 at skulle gjelde. Navnet er geografisk og vurderes å gi et godt grunnlag for å gi en felles identitet for elever, foreldre og ansatte ved den nye skolen. Lokal forskrift om skolekretsgrenser Når Ekrom og Kringsjå skoler slås sammen til én, vil det uansett tidspunkt være nødvendig å revidere lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer. I enkelte høringsinnspill blir det påpekt at man bør vurdere alle skolekretsgrensene i Lillehammer på nytt, i andre at man må vurdere grensene mellom Ekrom/Kringsjå, Hammartun og Søre Ål. I de fleste høringsinnspillene framkommer det imidlertid et ønske om at man ved en framskyndet sammenslåing av Ekrom og Kringsjå, begrenser seg til å slå sammen de to nåværende skolekretsene. Basert på at de fleste høringsinnspillene støtter opp om rådmannens tidligere vurdering av spørsmålet, holder rådmannen fast ved sin anbefaling om å begrense endringen av den lokale forskriften om skolekretsgrenser til at alle bostedsadressene som nå tilhører Kringsjå og Ekrom skolekretser, skal tilhøre en felles skolekrets når skolene slås sammen. Konklusjon: Rådmannen foreslår etter en samlet vurdering av ledelsesstruktur og plassering av elevene i byggeperioden, at elevene blir værende på henholdsvis Ekrom og Kringsjå skoler i byggeperioden og at de to skolene får felles rektor. Videre at den nye skolen får navnet Nordre Ål skole og at de to nåværende skolekretsene Ekrom og Kringsjå slås sammen til Nordre Ål skolekrets når det nye skolebygget står ferdig. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Elevene på Ekrom og Kringsjå skoler fortsetter ved sine respektive skoler i byggeperioden.
2. Det ansettes én felles rektor for de to skolene fra 1.8.2017. 3. Den nye skolen får navnet Nordre Ål skole. 4. Nåværende Ekrom og Kringsjå skolekretser slås sammen til Nordre Ål skolekrets når den nye skolen står ferdig. Lillehammer, 9.2.2017 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef