Endelig tilsynsrapport

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Opplæringsloven kapittel 5 spesialundervisning Kautokeino kommune

1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3. Forsvarlig system 4. Rutiner for å fange opp elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte 5. Sakkyndig vurdering og PPT 6. Elev og foreldremedvirkning 7. Vedtak 8. IOP og halvårsrapporter 9. Saksbehandlingstid 10. Fylkesmannen pålegg etter tilsynet 11. Oppfølging av tilsynsresultatene 12. Klageadgang Vedlegg 1 Vedlegg 2 Oversikt over Fylkesmannen dokumentgrunnlag Oversikt over deltakere i tilsynet

1. Tema for tilsynet Hovedtema for tilsynet er opplæringsloven kapittel 5 om spesialundervisning. Tilsynet har kontrollert om skoleeier oppfyller lovens krav til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Undertema for tilsynet er opplæringsloven 13-10 annet ledd om at kommunen skal ha et forsvarlig system. Formålet med tilsynet er å fokusere på kommunens oppfyllelse av krav innenfor spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og om kommunen har et forsvarlig system som sikrer at rettigheter til barn under skolepliktig alder og elever blir oppfylt. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen. Fylkesmannen har gjennomført tilsvarende tilsyn i 2009. Kautokeino kommune fikk følgende pålegg: Fylkesmannen pålegger Kautokeino kommune å etablere et forsvarlig system for å ivareta kravene i opplæringsloven 13-10 annet ledd knyttet opp mot bestemmelsene i opplæringsloven Kap. 5. 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 første ledd fører Fylkesmannen tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner oppfyller pliktene de er pålagte i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1 16. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere skriftlig dokumentasjon og sammenstille dokumentasjonen mot gjennomførte intervju. 2.1 Gangen i tilsynet Kautokeino kommune ble varslet om tilsynet i brev datert 14.06.13 Etterspurte dokumenter ble sendt fra Kautokeino kommune i brev datert 05.08.13 Åpningsmøte ble gjennomført 06.09.13 Intervju ble gjennomført 06.09.13 Foreløpig tilsynsrapport datert 15.10.13 Sluttmøte ble gjennomført 12.11.13 Endelig tilsynsrapport datert 18.11.13 3. Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang : Opplæringsloven 13-10 andre ledd lyder: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Forarbeidene til bestemmelsen er blant annet Ot.prp. nr 55 (2003-2004). Her framkommer det at: Systemet skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift.

Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. For å sikre at systemet er kontinuerlig, konsistent og robust mot personelle og organisatoriske endringer i organisasjonen, må systemet være skriftlig. Skoleeier står fritt til å forme ut sitt eget system, men systemkravet innebærer at beskrivelsen må inneholde rutiner for kartlegging, vurdering og kommunikasjon/samhandling. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Dette forutsetter at kommunen har kjennskap til hva som foregår i virksomhetene og at kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om praksis samsvarer med loven. Det må videre være avklart hvem som har ansvar for hva og hvordan de enkelte lovkravene skal oppfylles. : I delegasjonsreglementet for Kautokeino kommune kommer det fram at rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre søknader om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. I praksis er det skolefaglig rådgiver som fatter vedtak etter 5-1 spesialundervisning og enhetsleder for kultur og barnehage som fatter vedtak etter 5-7 spesialpedagogisk hjelp. Det foreligger en videredelegering fra rådmann til enhetsleder for kultur og barnehager, der enhetslederen gis vedtaksmyndighet. Kommunen bekrefter både før og etter intervjuene at de ikke finner videredelegering fra rådmann til skolefaglig rådgiver. Det kommer fram i intervjuene at de som skal treffe vedtak etter 5-1 og 5-2 er usikre på innholdet i opplæringsloven kapittel 5 og hvordan vedtak etter forvaltningsloven skal utformes. : Skoleeier ikke har sørget for at de som skal fatte vedtak har god nok kunnskap om forvaltningsloven og om regelverket som gjelder spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Kommunen bør sørge for at den som skal fatte vedtak har kunnskap og myndighet til det. 4. Rutiner for å fange opp elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte : Skoleeier skal ha rutiner for å fange opp elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen jfr. opplæringsloven 5-1. Disse rutinene vil være en del av det forsvarlige systemet som skal sikre at alle elever får den opplæringen de har krav på. Opplæringsloven 5-4 sier at undervisningspersonalet skal vurdere om en elev har behov for spesialundervisning, og melde fra til rektor. Rektor plikter å sette i gang de undersøkelsene som er nødvendig for avklare om eleven har rett til spesialundervisning. Kommunen har ansvar for å sikre at barn før opplæringspliktig alder får spesialpedagogisk hjelp dersom det er behov. Dette er uavhengig om barnet går i barnehage eller ikke jfr. 5-7 i opplæringsloven. Opplæringsloven regulerer ikke hvordan tilmelding til PP-tjenesten skal skje. Skoleeier står fritt til å finne fram til de mest tjenelige prosedyrer og rutiner innenfor de rammene som loven gir, jfr. 13-10 annet ledd. Som nevnt i kapittel 3 må systemet være skriftlig.

Vedtak skal kunne fattes gjennom hele året jfr. 5-1. spesialundervisning: Det opplyses i intervjuene at lærerne aktivt vurderer alle elevene, og at lærerne gjør halvårsvurderinger av alle elever. I tillegg benyttes kartleggingsprøver som bearbeides av kontaktlærer. Disse vurderingene er blant annet grunnlag for å vurdere om en elev har behov for spesialundervisning. Kautokeino kommune kan vise til rutinebeskrivelse for spesialundervisning. Rutinebeskrivelsen har et utdrag av kapittel 5 i opplæringsloven, avklaringer og definisjoner av tilfredsstillende utbytte, ordinær opplæring, spesialundervisning, samarbeid med hjemmet og saksgang knyttet til spesialundervisning. Kommunen har også en rutinebeskrivelse for tilpasset opplæring og spesialundervisning i Kautokeino kommune. Denne rutinebeskrivelsen viser hvem som har ansvar for hva og tidsplan for enkelte tiltak. I intervjuene kom det fram at disse rutinene var kjent både blant lærere, rektorer, PPT og kommuneadministrasjonen. Rutinebeskrivelsene er digitalt tilgjengelig for alle. Rutinebeskrivelsene oppgir ikke dato for når det kan søkes spesialundervisning, og det bekreftes i intervjuene at det kan søkes om spesialundervisning hele året. I rutinebeskrivelse for videreføring av spesialundervisning opplyses det om at søknadsfrist er 15. februar. spesialpedagogisk hjelp: Kautokeino kommune har håndbok for spesialpedagogiske tiltak i barnehagen. Håndboken skisserer hvem som har ansvar for hva og at barnehagens personale har ansvar for aktivt å observere (kartlegge) barn for å kunne oppdage barn som trenger hjelp. I intervjuene bekreftes det at håndboken er kjent hos PPT, hos styrere, pedagogiske ledere og i kommuneadministrasjonen, Håndboken tilgjengelig digitalt eller i papirform. Kautokeino kommune kan ikke dokumentere at det finnes skriftlige retningslinjer/rutinebeskrivelser for hvordan kommunen skal følge opp barn under skolepliktig alder som ikke benytter seg av barnehageplass og som har behov for spesialpedagogisk hjelp. Under intervjuene kom det fram at det er etablert en praksis hvor helsesøster kan henvise til PPT, men at det mangler et skriftlig system som sikrer disse barnas rett til spesialpedagogisk hjelp. Det råder noe usikkerhet om hvem i kommunen som har ansvar for å utarbeide slike rutiner. : Kautokeino kommune har et skriftlig system som sikrer spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehage. Kommunen har imidlertid ikke et system som sikrer spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder som ikke benytter seg av plass i barnehage. 5. Sakkyndig vurdering og PPT : PPT skal ha en selvstendig faglig rolle i forbindelse med sakkyndighetsarbeidet, og de skal ta stilling til innhold, organisering og omfang i den sakkyndige vurderingen, jfr. opplæringsloven 5-6 og 5-3. Den sakkyndige vurderingen skal vurdere: elevens utbytte av det ordinære tilbudet lærevansker hos eleven eller andre forhold som er viktige for opplæringen realistiske opplæringsmål for eleven

om hjelpen kan gis innenfor det ordinære tilbudet hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud Punktene om elevens utbytte og hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud gjelder ikke for spesialpedagogisk hjelp. Her må vurderingen være knyttet til hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling. Det stilles krav om konkretiseringsgrad i den sakkyndige vurderingen både for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Utdanningsdirektoratet tilrår at ressursbehovet skal angis i årstimer og klokketimer. Vurdering og dokumentasjon: I dokumentasjonen som Fylkesmannen har fått oversendt mangler de sakkyndige vurderingene krav til hva vurderingen skal inneholde. Den sakkyndige vurderingen består i hovedsak av opplisting av hvilke dokumenter vurderingen bygger på. I den sakkyndig tilrådning slår PPT fast at eleven ikke vil ha fullt utbytte av den ordinære opplæringen eller at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. I tillegg har ikke sakkyndig vurdering tatt stilling til hvem som skal organisere hjelpen og hvordan barnets hjelp skal organiseres. I rutinebeskrivelse for spesialundervisning i Kautokeino kommune står det: PP-tjenesten er i tett dialog med foreldre og skole i prosessen med å utforme et adekvat tilbud. Derfor er den sakkyndige uttalelsen ikke så detaljert som det ellers hadde vært nødvendig. Vi vil understreke at det er positivt at kommunen har tett dialog med foreldre i hele prosessen, men denne dialogen kan ikke erstatte kravene som er satt til sakkyndig vurdering. Rapporten bør være utfyllende både når det gjelder utredninger og tilrådninger ettersom den er grunnlag for vedtak som skal fattes. I sakene om spesialundervisning brukes det begreper som teorifag og praktiske fag når det skal beskrives hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning i. Det spesifiseres ikke hvilke fag teorifag gjelder og om det er ulike opplæringsmål i de ulike fagene. Den sakkyndige vurderingen må være utformet slik at skole/skoleeier og foreldre kan forstå innholdet i vurderingen. Det opplyses i intervjuene at kommunen opererer med årstimer, noe de sakkyndige vurderingene og vedtakene som gjelder spesialundervisning også viser. Derimot viser de sakkyndige vurderingene som gjelder spesialpedagogisk hjelp at PPT tilrår ressursomfanget i form av prosenter av spesialpedagogisk ressurs og ikke årstimer. Under intervjuene kom det fram at man var usikker på om prosentene gjaldt stillingsstørrelse eller prosenter av barnets oppholdstid i barnehagen. Selv om PPT hører inn under kommunen både organisatorisk og økonomisk, kan ikke kommunen instruere hva de sakkyndige vurderingene skal gå ut på. Det opplyses i intervjuene at kommunen ikke legger press på sakkyndighetsarbeidet til PPT. : Den sakkyndige vurderingen har ikke utredet eller tatt stilling til momentene som en sakkyndig vurdering skal inneholde hverken for spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp. Den sakkyndige tilrådningen har ikke til angitt omfanget av spesialpedagogisk hjelp i årstimer.

6. Elev og foreldremedvirkning: : Elev- og foreldremedvirkning skal sikres i saksbehandlingen. Før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialundervisning, skal elev/foreldre samtykke. PPT har plikt til å rådføre seg med foreldre/eleven i arbeidet med å utforme et tilbud om spesialundervisning. Tilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med eleven/foreldre, jfr. 5-4. En tilsvarende plikt har vedtaksorganet der en ikke følger tilrådningen fra PPT. Dette gjelder også for spesialpedagogisk hjelp. Vurdering og dokumentasjon Retningslinjene som Kautokeino kommune har utarbeidet for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp ivaretar elev og foreldremedvirkningen, noe også intervjuene bekrefter. Når det gjelder spesialpedagogisk hjelp for barn som ikke benytter seg av plass i barnehage, er ikke foreldre på samme måte sikret medvirkning ettersom kommunen mangler et skriftlig system som ivaretar dette. : Kautokeino kommune sikrer foreldre/elevmedvirkning for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Kommunen sikrer ikke foreldremedvirkning for barn som ikke går i barnehage og som har behov for spesialpedagogisk hjelp. 7. Vedtak: : Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1 og spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, jfr. 5-3 og 13-10. Vedtakene om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp skal være klare og tydelig, dvs. det skal klart og tydelig angi hva slags opplæringstilbud eller spesialpedagogisk hjelp eleven/barnet skal ha. Vedtakene skal begrunnes og inneholde opplysninger om klageadgang, klageinstans og klagefrist, jfr. forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling. Vedtak som avviker fra sakkyndig vurdering, skal begrunnes særskilt jfr. 5-3. Det er fastsatt krav om at spesialpedagogisk hjelp skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning, jfr. 5-7. Det er opp til kommune å avgjøre hvordan dette skal gjennomføres. Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis, jfr. opplæringsloven 5-7. Vurdering og dokumentasjon: I vedtakene som gjelder spesialundervisning opplyser kommunen om klagefrist, klageinstans og lovhjemmel for vedtaket. Vedtakene truffet etter 5-7 mangler henvisning til lovhjemmel. Vedtakene om spesialundervisning viser at det er fattet vedtak om X antall årstimer i skoleåret. I vedtakene som gjelder 5-7, angir vedtaket barnets behov til å være ressurser i prosentstørrelser. Det er uklart om prosentstørrelsen gjelder barnets oppholdstid i barnehagen eller om det er prosentsats for en stillingsstørrelse. Intervjuene bekrefter utydeligheten omkring omfanget av spesialpedagogisk hjelp. Der er nærliggende å tolke vedtaket dit hen at det gjelder prosentstørrelser av stillinger. Det er ikke de ansattes avtale om arbeidstid som skal styre ressursene til barnet, men barnets behov og faktiske oppholdstid i barnehagen. Det anbefales at vedtak om spesialpedagogisk hjelp angis i årstimer. At omfanget angis i timer er også avgjørende for fritak i foreldrebetalingen.

Alle vedtakene begrunnes med at det vises til sakkyndig vurdering. I praksis kan det være tilstrekkelig om det i enkeltvedtaket står at den sakkyndige vurderingen skal ligge til grunn. Dette forutsetter at den sakkyndige vurderingen er tilstrekkelig klar. Vedtaket skal klart og tydelig angi hva slags tilbud barnet/eleven skal ha. Ettersom vedtakene fra kommunen begrunnes med sakkyndig vurdering som ikke tilfredsstiller lovens krav til innhold, mener Fylkesmannen at vedtakene ikke er tydelig nok og at det kan skape tvil om hvilket opplæringstilbud/spesialpedagogisk hjelp eleven/barnet har krav på. Jfr. opplæringsloven 5-7 skal spesialpedagogisk hjelp være gratis. Ved beregning av hvor mye av oppholdstiden som det skal gis fradrag for, er det den direkte hjelpen overfor barnet selv som teller, dvs. at planleggingstid, pauser, veiledning/opplæring og foreldrerådgivning ikke skal være en del av fradraget. Kommunen har ikke sikret at spesialpedagogisk tilbud er gratis selv om de praktiserer det, noe som bekreftes av intervjuene. Det er fastsatt krav om at spesialpedagogisk hjelp skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning. Vedtakene inneholder ikke tilbud om foreldrerådgivning og det er heller ikke sikret i rutinebeskrivelsene. : Vedtakene som er fattet etter 5-1 og 5-7 er begrunnet med sakkyndig vurdering som ikke tilfredsstiller lovens krav til innhold. Vedtak som er fattet etter 5-7 oppgir ressursomganget i prosentstørrelse og ikke årstimer og de mangler tilbud om foreldrerådgivning. Kommunen har ikke sikret at hjelp som er definert som spesialpedagogisk hjelp er gratis. 8. Saksbehandlingstid: : Opplæringsloven setter ingen tidsfrister for behandling av søknad om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, men det må forstås slik at saken må avgjøres innen rimelig tid og at saksbehandlingen må være forsvarlig. Det framgår av forvaltningsloven 11 a at i forbindelse med enkeltvedtak skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. I vurderingen av hva som er lang saksbehandlingstid, vil elevens/barnets behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder er for lang saksbehandlingstid. Dersom et enkeltvedtak ikke kan treffes innen en måned etter at henvendelsen er mottatt, skal det gis et foreløpig svar, jfr. forvaltningsloven 11a. Vurdering og dokumentasjon: Det kom fram i intervjuene at man har opplevd at saksbehandlingstiden hos PPT kunne vare opptil ½ år. Ved gjennomgang av dokumentene ser vi at enkelte saker har opptil 5, 7 og 8 måneders saksbehandlingstid, fra søknad er datert til det foreligger et vedtak. Det kom også fram i intervjuene at grunnen til lang saksbehandlingstid er at skolene ikke har videresendt henvisningene til PPT når de har mottatt dem eller innen fristen som er satt i rutinebeskrivelsen. Det ble opplyst om at skolene og PPT er uenige om når skolen skal sende inn henvisningene og søknadene. PPT vil ha de raskest mulig, mens skolene vil vente til de er sikre på om eleven vil ha behov for spesialundervisning.

I de sakene hvor saksbehandlingen har oversteget tre måneder, er ikke foreldrene varslet med et foreløpig svar. : Saksbehandlingstid på 5-8 måneder er uforsvarlig lang saksbehandlingstid for elever som har behov for spesialundervisning. 9. IOP og halvårsrapporter: : For elever som har rett til spesialundervisning, skal det etter at det er truffet enkeltvedtak utformes en individuell plan for eleven, jfr. 5-5. Planen skal vise mål og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjøres. Skolen skal hvert halvår utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling. Halvårsvurderingen skal sendes foreldre og kommunen, jfr. 5-5. Fra 1. august 2013 er det gjort endringer i opplæringsloven 5-5. Skolen skal fra nå av utarbeide en skriftlig oversikt en gang i året. Vurdering og dokumentasjon: I retningslinjene som Kautokeino kommune har utarbeidet for spesialundervisning, står det at IOP skal utarbeides til alle elver som har spesialundervisning. Dette er ikke sikret med tidsangivelse etter at vedtak er truffet. Det opplyses i intervjuene at det utarbeides foreløpig IOP før vedtak blir truffet. Planen vurderes og redigeres på nytt ved skolestart av inspektør ved skolen. Vi blir også opplyst om at foreløpig IOP ofte sendes med søknad om spesialundervisning til PPT og at den kan være en del av grunnlaget som sakkyndig vurdering baserer seg på. I tillegg kommer det fram at det ikke er alltid at PPT mottar ferdigstilt IOP. IOP skal ferdigstilles etter at vedtaket er truffet, dvs. at enkeltvedtaket skal være grunnlag for IOP, ikke motsatt. Skolen kan med fordel starte arbeidet med en foreløpig IOP før det foreligger et vedtak, men vi understreker at skolen ikke kan begynne å bruke en IOP før det foreligger et vedtak. Når det gjelder spesialpedagogisk hjelp er det ikke påkrevd med IOP Kommunen bruker flere begreper om IOP i sine rutinebeskrivelser som: foreløpig IOP, IOP, utvidet IOP, forenklet IOP og til sist ITP. Det ble forklart at foreløpig IOP lages før tilmelding, IOP er vanlig individuell plan, utvidet IOP er når eleven trenger litt mer, forenklet IOP er når assistent er satt inn og ITP er individuell tilpasset plan. Uansett hvilke andre begreper kommunen bruker i tillegg til IOP, skal en IOP gjenspeile målsettinger fra sakkyndigvurdering og enkeltvedtaket. Det vil si at en IOP ikke kan ha et annet innhold enn det sakkyndig vurdering og vedtaket sier. Det skal utarbeides halvårsrapporter for alle elever med spesialundervisning og IOP, også for spesialpedagogisk hjelp selv om det ikke er påkrevd med IOP. Kommunens rutinebeskrivelse for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp mangler rutiner om halvårsrapporter og hvor de skal sendes. Det kom fram ulike opplysninger om hvorvidt skole og barnehage sender halvårsrapportene til kommunen eller ikke. Skoler og barnehager sier de sender rapportene til kommunen (skolefaglig rådgiver/enhetsleder), mens kommunen sier de ikke har sett noen rapporter. Kommunen har heller ikke etterspurt rapportene, og har derfor ikke kontrollert

rapportene opp mot innholdet i de individuelle planene. Alle var enige om at rapportene sendes foreldre og PPT. : Kommunen benytter ikke rapportene til å kontrollere om spesialundervisningen er gjennomført eller for å sikre at barnet/eleven har fått den hjelpen/opplæringen de har krav på. Kommunen har ikke sikret at rapportering skal skje og hvor den skal sendes. 10. Fylkesmannens forhåndsvarsel om pålegg etter tilsynet Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 og det som framgår av kaitlene 3-9 gis Kautokeino kommune varsel om følgende pålegg: Ansvarsomfang og forsvarlig system - 13-10 annet ledd 1. Kautokeino kommune skal sørge for å etablere et system som: a) Sikrer spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder som ikke benytter seg av plass i barnehage. b) Sikrer at spesialpedagogisk hjelp er gratis og at tilbudet inneholder tilbud om foreldrerådgivning. c) Sikrer at saksbehandling og vedtak om spesialundervisning avgjøres innen rimelig tid. d) Sikrer rutiner for at det utarbeides halvårsrapporter/årsrapporter og hvor de skal sendes. e) Sikrer at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning blir gjennomført. Sakkyndig vurdering og kommunens vedtak - 5-3 og 5-4 2. Kautokeino kommune skal sørge for at kravene til innhold i sakkyndig vurdering og vedtak er i tråd med regelverket: a) Sakkyndig vurdering skal inneholde krav fastsatt i opplæringsloven. Dette gjelder både krav til innhold og konkretisering av ressursomfanget for spesialpedagogisk hjelp. Den sakkyndige vurderingen skal ta standpunkt til elevens utbytte av det ordinære tilbudet, lærevansker hos eleven eller andre forhold som er viktige for opplæringen, realistiske opplæringsmål for eleven, om hjelpen kan gis innenfor det ordinære tilbudet hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud. Sakkyndig vurdering skal også ta stilling til hvordan den spesialpedagogiske hjelpen skal organiseres og av hvem. b) Den sakkyndige vurderingen må konkretisere ressursbehovet til spesialpedagogisk hjelp i årstimer/klokketimer. c) Vedtakene om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp skal oppfylle kravene til innhold: vedtaket skal lovhjemles og det skal tydelig framgå av vedtaket hva eleven/barnet har krav på, både i innhold, organisering og omfang.

13. Oppfølging av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Kautokeino kommune skal gi en skriftlig erklæring på at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er 1. februar 2014. 14. Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klage vises det til forvaltningsloven 32. Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversikt over Fylkesmannens dokumentgrunnlag Oversikt over deltakere i tilsynet

Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon: 1. Politisk delegasjonsreglement for Kautokeino kommune 2. Enhetsleder Kautokeino barneskole 3. Enhetsleder for kultur og barnehager 4. Årsrapporter og årsmelding for PPT, skolene og barnehagene 5. Håndbok for spesialpedagogiske tiltak i barnehagen 6. Rutinebeskrivelse for spesialundervisning i Kautokeino kommune 7. Retningslinjer for saksgang ved videreføring av spesialpedagogiske tiltak 8. Anonymiserte vedtak og sakkyndig vurdering for barn under opplæringspliktig alder. 9. Anonymiserte vedtak, sakkyndig vurdering, IOP og halvårsrapporter for spesialundervisning Andre kilder: GSI Basil Vedlegg 2: Oversikt over deltakere i tilsynet: Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Marit K. H. Sara Lærer Kautokeino X X X barneskole Bodil U. Vars Rektor Kautokeino X X X barneskole Elle R. Sara Styrer Beazedieva X X X barnehage Berit I. A. E. Buljo Helsesøster X X X Britt Ørnebakk Enhetsleder for kultur og X X X barnehager Kirsten S. Loggje Skolefaglig rådgiver X X X Marit Triumf Leder PPT Telefonintervju X Fra Fylkesmannen deltok Marianne Fjellheim og Liv-Hanne Huru.