FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Kommunens ansvar for spesialundervisning.

Transkript

1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Kommunens ansvar for spesialundervisning Nannestad kommune Vår 2013

2 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Innhold 1. Tema og formål Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet: kommunens dokumentasjon og redegjørelse, Fylkesmannens vurdering, Fylkesmannens konklusjon 4 4. Pålegg om endring Oppfølging av tilsynet Klageadgang 23 Vedlegg 1: Oversikt over tilsendt dokumentasjon og redegjørelse fra Nannestad kommune Vedlegg 2: Oversikt over deltakere ved tilsynet

3 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Tema og formål 1.1 Tema for tilsynet Tema er om kommunen sikrer at kravene i opplæringsloven kapittel 5 blir oppfylt. Fylkesmannen skal kontrollere om kommunen har etablert og iverksatt et forsvarlig system for å sikre at elever får oppfylt sine rettigheter, jf. opplæringsloven 13-10, andre ledd Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynsvirksomheten etter opplæringsloven kapittel 5 er å sikre at elever får det tilbudet de har krav på etter loven. Elever med rettigheter etter kapittel 5 skal gis et opplæringstilbud som samlet gir et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til de andre opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Tilsynet skal bidra til at tilstanden i Nannestad kommune er i samsvar med kravene i regelverket. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag Fylkesmannen skal kontrollere om kommuner og fylkeskommuner oppfyller de pliktene de er pålagt i medhold av opplæringslovens kapittel 1-16, jf. opplæringsloven Reglene i kommuneloven kapittel 10A gjelder for tilsynet. 2.2 Metoden i tilsynet Det er innhentet skriftlig dokumentasjon fra Nannestad kommune, Nannestad ungdomsskole og Eltonåsen skole. Tilsynet innebærer at dokumentasjon blir gjennomgått og vurdert i forhold til lovkrav i opplæringsloven. I tillegg er det gjennomført intervjuer med sentrale personer i ansvarslinjen i kommunen, og personalet på de utvalgte skolene. Fylkesmannen har sett på informasjon på nettsidene til kommunen og tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Dokumentasjon og verifisering i intervju danner grunnlag for å vurdere om kommunen oppfyller lovkravene på tilsynstema. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av kommunens ansvar for spesialundervisning. Rapporten omhandler kun områder som har vært kontrollert i tilsynet. Tilsynet kan resultere i pålegg. Et pålegg blir gitt når det avdekkes et lovstridig forhold. Et pålegg innebærer at forholdet må utbedres i samsvar med aktuelle lovbestemmelser, jf. kommuneloven kapittel 10A.

4 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Oppsummering av fremdriften i tilsynet: Tilsynsaktivitet Tid Varsel om tilsyn Frist for innsending av dokumentasjon Intervjuer 23.5 og Foreløpig rapport varsel om pålegg Sluttmøte Frist for uttalelse fra kommunen Endelig tilsynsrapport med vedtak om pålegg om endring Frist for erklæring og redegjørelse fra kommunen Dokumentgrunnlag Nannestad kommune ble bedt om en redegjørelse med tilhørende dokumentasjon for hvordan kommunen arbeider for å sikre at kravene i opplæringsloven kapittel 5 blir oppfylt. I den forbindelse ba vi om en beskrivelse og dokumentasjon av kommunens forsvarlige system etter opplæringsloven 13-10, jf. kapittel 5 om spesialundervisning. Kommunen ble bedt om å dokumentere og redegjøre for følgende: 1. Kort beskrivelse av kommunens system for å vurdere om kravene i kap. 5 blir oppfylt, herunder hvordan kommunen følger opp de vurderinger som blir gjort. 2. Hvordan sikrer kommunen at alle som har ansvar for elever har nødvendig kompetanse om opplæringsloven kap. 5? 3. Hvordan sikrer kommunen at elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen fanges opp? 4. Hvordan sikrer kommunen forsvarlig saksbehandling, herunder forsvarlig saksbehandlingstid, i forbindelse med spesialundervisning? 5. Hvordan sikrer kommunen foreldremedvirkning i forbindelse med spesialundervisning? 6. Hvordan sikrer kommunen at det foreligger en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om spesialundervisning, og at innholdet er i tråd med kravene i loven? 7. Hvordan sikrer kommunen at PPT har kapasitet til å utføre sine oppgaver, og at de har en selvstendig faglig rolle? 8. Hvordan sikrer kommunen at vedtak om spesialundervisning er klare og fullstendige i forhold til hva slags tilbud barnet skal få? 9. Hvordan sikrer kommunen at vedtakene om spesialundervisning gjennomføres? I tillegg ble kommunen bedt om å sende inn følgende dokumentasjon: Organisasjonskart i samsvar med ny organisasjonsstruktur Kommunens delegasjonsreglement som er i samsvar med ny organisasjonsstruktur Stillingsbeskrivelser til sentrale personer i kommuneadministrasjonen i samsvar med ny organisasjonsstruktur Kommunens rutiner/retningslinjer for behandling av saker om spesialundervisning Mal for vedtak om spesialundervisning Dokumentasjon fra Eltonåsen skole og Nannestad ungdomsskole: informasjon/faktiske opplysninger om skolen og eventuelle rutiner/retningslinjer for behandling av saker om spesialundervisning ved skolene

5 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Når det gjelder vedtak knyttet til spesialundervisning, ber Fylkesmannen om å få tilsendt 10 saker på forhånd, fem fra hver skole fra skoleåret Vi ønsker kun sakkyndige vurderinger, vedtak, IOP, halvårsrapporter. Øvrige dokumenter kommunen mener er relevant for tilsynet 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forsvarlig system og spesialundervisning Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med kommunens plikt til å sørge for at elever med behov for spesialundervisning får det de har krav på, finnes i opplæringsloven 5-1. Opplæringsloven andre ledd stiller krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Dermed skal også kravene til spesialundervisning ivaretas gjennom et forsvarlig internkontrollsystem. Rettslige krav Ansvarsomfang Kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Opplæringsloven første ledd stiller krav til skoleeier om at ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylte ved å ta i bruk nødvendige ressurser til dette. Andre ledd stiller krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Dermed skal også kravene til spesialundervisning i opplæringsloven kapittel 5 ivaretas gjennom et forsvarlig internkontrollsystem. Systemkravet innebærer et krav til skoleeier om aktiv, planmessig og kontinuerlig styring for å sikre at kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter til enhver tid blir oppfylt. Dette forutsetter regelmessige rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeiers administrasjon og underliggende virksomheter (skoler/ppt). Med rutiner menes opplysninger om hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er en forutsetning at systemet/rutinene kan dokumenteres skriftlig, og det skal være implementert i organisasjonen. For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må kommunen kunne dokumentere følgende: a) at det foreligger rutiner som sikrer at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til spesialundervisning har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante

6 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår b) at det foreligger rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer på skolene c) at det foreligger rutiner for at denne informasjonen blir vurdert i forhold til lovkravene d) at det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene e) Delegering Et sentralt element i et forsvarlig system er en beskrivelse av hvordan skoleeiers myndighet i opplæringsloven er delegert, og hvordan myndigheten er fordelt mellom de ulike nivåene i skoleeiers styringssystem. Kommunen har anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet til den enkelte virksomhetsleder, men ansvaret kan ikke delegeres bort fra kommunenivået. Myndighet til å fatte vedtak om spesialundervisning kan delegeres internt i kommunen. Skoleeier må kunne dokumentere at en eventuell delegering er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, og det må være tydelig hvilken myndighet som er delegert. Dersom skoleeier delegerer myndighet til å fatte enkeltvedtak, må dette komme tydelig frem i delegeringsreglementet. Fylkesmannen har kontrollert: a) Sikrer kommunen at alle som har ansvar for elever med spesialundervisning har nødvendig kompetanse og kunnskap innenfor kapittel 5 og forvaltningsloven? Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannen har mottatt dokumentet System for kvalitetsvurdering opplæringslova med tilhørende Sjekkliste og Flytskjema. Dokumentet er datert februar 2013 og er kommunens grunnlagsdokument i forhold til opplæringsloven I intervju ble det opplyst at dette dokumentet hadde eksistert siden 2008, men at kommunalsjef har endret datoen på forsiden. Kommunen har vist til dokumentet kommunens System for kvalitetsvurdering opplæringslova når det blir redegjort for hvordan de sikrer kompetanse om opplæringsloven kapittel 5. I oversendelsesbrevet fra kommunen datert fremgår at ovennevnte system gir en oversikt over alle kravene i opplæringsloven og om hvordan disse kravene skal følges opp i Nannestad kommune. Dette skal skje gjennom forpliktende rutiner, maler og andre verktøy. Det presiseres at systemet inneholder en forpliktende del om hvordan praksis skal følges opp gjennom oppfølgingssamtaler fra kommunalsjefens side med rektorene. Her henvises det til dokumentet Sjekkliste som beskriver hvem som har ansvar for hva. Kommunen henviser også til dokumentet Flytskjema som synliggjør rutiner og saksgang med linker til gjeldende maler. Dokumentet Kommunens system for kvalitetssikring jf er digitalt tilgjengelig for både ledere og lærere. Det henvises til at denne kompetansen blir ivaretatt ved at det avsettes tid på rektormøter og skoleledermøter årlig til å gjennomgå opplæringsloven kapittel 5. Det fremgår at PPT-leder deltar på rektormøtene for at kapittel 5

7 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår skal være et kontinuerlig tema også utenom den årlige gjennomgangen. Det fremgår at rektorene sørger for at lærere får årlig en redegjørelse av bestemmelser knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning. En påminnelse om lovkravene og kommunens rutiner knyttet spesialundervisningsfeltet skjer hovedsakelig via gjennomgang av Flytskjema og gjeldende Maler. I dokumentet Tilstandsrapport for grunnskolen Nannestad 2011/2012 fremgår Nannestads kommunes system for internkontroll og oppfølging av tilstanden i grunnskolen. Her blir det redegjort for Nannestad kommunes administrative delegeringsreglement, Nannestad kommunes system for kvalitetsvurdering opplæringslova 13-10, Balansert målstyring med målkort og oppfølgingssamtaler med rektorene samt kompetansehevingstiltak og særskilte satsinger. I dokumentet Årsmeldingen inneholder det en beskrivelse av Målkort. Der presiseres det blant annet at rektor på alle skolene har en plikt til å følge opp alle bestemmelsene i opplæringsloven. Planleggingsdager, felles planleggingstid og teamtid brukes blant annet til å gjennomgå opplæringsloven kapittel 5. Kommunen sikrer seg også at nyutdannede lærere får denne kompetansen gjennom at dette er en obligatorisk del av kursrekke for disse. Dette fremgår av dokumentet Veiledning av nyutdannede lærere. Det eksisterer også et system for opplæring av nye rektorer. Disse blir ivaretatt gjennom veiledning, oppfølging og kurs. I tillegg til det ovennevnte fremgår det at opplæringsloven kapittel 5 med jevne mellomrom blir løftet frem som eget tema for kompetanseutvikling. Det fremgår i dokumentet Tilstandsrapporten at Nannestad kommune hvert år utarbeider en plan for kompetanseutvikling for lærere. Det fremgår også at kommunen deltar i effektiviseringsnettverk i regi av KS hvor tema er spesialundervisning som fordypningsområde. Dette skal foregå i perioden jan.- april 2013 og skoleledere og PPT-leder deltar. I intervju ble det opplyst fra kommunalsjef at kommunen har system for å følge opp rektorene med tre oppfølgingssamtaler i året. Det blir opplyst av rektor at kommunen sørger for at rektorene får den kompetansehevingen som anses nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver innenfor spesialundervisningsfeltet. I intervju med PPT-leder fremgikk det at virksomhetsleder for Støttetjenester for barn og unge er hennes nærmeste leder og at det er han som har oppfølgingsansvaret når det gjelder å vurdere kompetanseheving innenfor spesialundervisningsfeltet. Fylkesmannens vurdering En forutsetning for å kunne vurdere om praksis er i samsvar med gjeldende regelverk, er at de ansatte som har oppgaver knyttet til spesialundervisning, har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de ulike bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 5. I oversendelsesbrevet opplyses det at kommunalsjefen ivaretar at ledere har denne kompetansen gjennom at tema settes årlig på dagsorden på rektormøter og skoleledermøter der også PPT-leder er tilstede. Gjennom dokumentasjon og intervju bekreftes det at kommunalsjefen ivaretar dette. Fylkesmannens inntrykk etter intervjuene, er at de ansatte i Nannestad kommune har mye kunnskap om spesialundervisning. Denne kompetansen fremstår blant annet som et resultat av at kommunen har rutiner som sikrer og opprettholder denne kunnskapen.

8 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens rutiner i forhold til å sikre nødvendig kunnskap og kompetanse i samsvar med kravene til et forsvarlig system. b) Har kommunen rutiner for å sikre at de får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer på spesialundervisningsområdet? Kommunens dokumentasjon og redegjørelse I tilsendt dokumentasjon fremgår det i Interne arbeidsrutiner for Nannestad PPT at kommunen har skriftlige rutiner på hvordan skolene og PPT skal arbeide med elever med spesialundervisning. Det fremgår av rutinene hvordan skolen arbeider trinn for trinn med bekymringer knyttet til enkeltelever. I dokumentet Flytskjema synliggjøres rutiner og saksgang knyttet til spesialundervisning med linker til gjeldende maler. Kommunen har utarbeidet dokumentet Sjekkpunkt/kommunens praksis som inngår i dokumentet Nannestad kommunes system for kvalitetsvurdering opplæringslova Kommunen opplyser at denne brukes til å kartlegge blant annet områder i kapittel 5. Det fremgår i dette dokumentet at under punkt om opplæringsloven 5-1 at skolen har kartleggingsrutiner for å avdekke behov for spesialundervisning. I intervju ble det opplyst fra kommunalsjef at kommunen har system for å følge opp rektorene med tre oppfølgingssamtaler i året. Ifølge kommunalsjefen får hun regelmessig informasjon fra PPT-leder samt virksomhetsleder som er nærmeste leder til PPT-leder. Det blir opplyst at spesialundervisning ofte diskuteres på kommunenivå. Det blir opplyst fra PPT-leder at hennes nærmeste leder er virksomhetsleder for Støttetjenester for barn og unge. PPT-leder rapporterer til virksomhetsleder som rapporterer videre til kommunalsjef. I intervju opplyser PPT-leder at hun hver høst rapporterer til sin nærmeste leder om status i PPT. Han følger opp det administrative, men gir ikke tilbakemelding eller kvalitetssikrer PPT sitt sakkyndighetsarbeid. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen vurderer at dokumentet Sjekklisten brukes systematisk til å kartlegge praksis på skolene vedrørende rutiner for spesialundervisning. Kommunen har mange forskjellige møtearenaer hvor spesialundervisning av og til kan være tema. I disse møtene kan kommunen få informasjon om praksis. Det vises til systematikk og kontinuitet i forhold til kartlegging av praksisen. Etter Fylkesmannens vurdering har kommunen etablerte rutiner for å sikre at de får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer på spesialundervisningsområdet. Fylkesmannen anser at disse rutinene er i samsvar med kravene til et forsvarlig system.

9 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår c) Har kommunen rutiner for å vurdere informasjon om det som faktisk skjer på skolene i forhold til lovkravene? Kommunens dokumentasjon og redegjørelse I dokumentet System for kvalitetsvurdering - Opplæringslova presiseres det dette er et system som skal være et aktivt redskap for å sikre at Nannestad kommune tilfredsstiller kravene i opplæringsloven I følge dette dokumentet skal kommunen ivareta kvalitetskontroll i forhold til bestemmelsene i kapittel 5 og sikre at vurderinger i og av skolen skal bli fulgt opp. Det fremgår at dokumentet består av aktuelle styringsdokumenter, sjekkliste med henvisning til rutinebeskrivelser og verktøy for å vurdere kvaliteten på opplæringen. Det tilhørende dokumentet Årshjulet skal sikre at Sjekkliste og vurderingsverktøy skal brukes systematisk og bli en del av innarbeidede rutiner. Årshjulet innehar tidspunkt, oppgave, ansvarlig og dato og signatur for utført. Det fremgår at arenaer som felles rektormøter, individuell oppfølgingssamtale og medarbeidersamtale blir brukt systematisk for å vurdere status. I dokumentet Sjekklisten er det beskrivelse av ansvar, krav til dokumentasjon, henvisning til interne rutiner samt tidsangivelse. Det fremgår at kommunalsjefen er ansvarlig for at Sjekklisten blir gjennomgått hvert år og at nødvendig oppdatering blir gjort og kommunisert. I dokumentet Tilstandsrapport fremgår at dokumentet System for kvalitetsvurdering - Opplæringslova er et system for internkontroll og oppfølging av tilstanden i grunnskolen. I Tilstandsrapporten opplyses det blant annet at viktige redskaper for å vurdere tilstanden på skolene, er elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og skolens egenutarbeidede undersøkelser. Det fremgår at kommunalsjefen har samtale med den enkelte rektor om gjennomføring, bruk og resultater av undersøkelsene. I oversendelsesbrevet fremgår at Årsmeldingen synliggjør Nannestad kommunes form for balansert målstyring. Dette innebærer at rådmannen utarbeider et overordnet Målkort som alle virksomheter har som utgangspunkt for virksomhetens målkort. Skolenes målkort har som sitt første mål at opplæringen skal være i tråd med opplæringsloven. Det fremgår videre at skolene skal rapportere på dette i oppfølgingssamtale med kommunalsjef og i skriftlig rapport hver tertial. I intervju med kommunalsjef opplyses at hun har dialog med rektor når det foreligger klage på vedtak om spesialundervisning. Det diskuteres blant annet om klagen skal taes til følge. Rektor behandler klagen og har myndighet til å sende saken til Fylkesmannen. Det opplyses videre i dette intervjuet at det er enkelt å holde oversikt over fem rektorer og hva som skjer på de fem skolene til enhver tid. I intervju med rektor blir det opplyst om at dokumentet Sjekkliste blir rutinemessig redegjort for i rektormøtene. Rektor opplever at kommunalsjef kjenner til skolens praksis. Videre blir det opplyst i intervju med rektor at det foregår jevnlige drøftinger med kommunalsjef når det kreves. I intervju med PPT-leder fremgår at hun ikke kjenner til at hun eller hennes nærmeste leder ikke har noen ansvarlig-poster på Sjekklisten. Hver høst rapporterer hun til sin nærmeste

10 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår leder som er virksomhetsleder for Støttetjenester for barn og unge om status i PPT. Når det gjelder det faglige er det ingen i kommuneledelsen som rapporterer tilbake til PPT-leder. Hun opplyser at ingen i kommuneledelsen kvalitetssikrer eller gir tilbakemelding på for eksempel malene til PPT eller til ferdig utarbeidet sakkyndig vurdering. Det blir opplyst at det er PPTleder som har utarbeidet malen til sakkyndig vurdering. Fylkesmannens vurdering I tilsendt dokumentasjon fremgår det at kommunen ikke benytter Sjekklisten til kontinuerlig evaluering av praksis på skolene. Sjekklisten inneholder ingen evaluering av om oppgavene har blitt utført og hvordan de har blitt utført. Etter Fylkesmannens vurdering mangler Sjekklisten en kolonne som konkluderer i forhold til om oppgaven har blitt utført og hvilke beslutninger som skal tas. I intervjuer opplyses det at kommunalsjef har jevnlige møter og er i kontinuerlig dialog med rektorer og PPT-leder om problemstillinger knyttet til spesialundervisningsfeltet. Imidlertid fikk Fylkesmannen heller ikke gjennom intervjuer informasjon om at kommunen systematisk evaluerer og gir rutinemessig tilbakemelding på rektorenes og PPT-leders faglige oppgaver. Dette samsvarer med at Fylkesmannen vurderer at Sjekklisten ikke er fullstendig hva gjelder å evaluere om oppgavene er utført, på hvilken måte og hva som gjøres videre. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at kommunen ikke har etablerte rutiner for å vurdere om det som faktisk skjer på skolene er i henhold til lovkravene.. d) Har kommunen rutiner for å iverksette tiltak dersom brudd avdekkes? Kommunens dokumentasjon og redegjørelse I oversendelsesbrevet fremgår at kommunen på ulike måter har lagt tilrette for at selve saksbehandlingen i PPT skal gli enklest mulig effektivt for alle parter. Fylkesmannens vurdering I tilsendt dokumentasjon fremgår det at kommunen har faste møter med rektorer og PPTleder, men Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har etablerte rutiner for å iverksette tiltak dersom brudd avdekkes. Intervjuer bekreftet at kommunen ikke har et etablert system for å iverksette tiltak. Som en følge av manglende dokumentasjon av kartlegging av praksis, (jf. ovennevnte punkt c), vurderer Fylkesmannen at kommunen ikke har rutiner som viser at det iverksettes nødvendige tiltak, dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene. e) Har kommunen et oppdatert delegeringsreglement som viser tydelig delegering? Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannen har mottatt dokumentet Administrativt delegeringsreglement for Nannestad kommune datert I dette dokumentet er det beskrevet gjennomgående bestemmelser for delegering. Delegering av myndighet for opplæringsloven med forskrifter er i følge Nannestad kommunes delegeringsreglement delegert til virksomhetsleder.

11 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår I Sjekklisten fremgår det at rektor (virksomhetsleder) har blitt delegert myndighet til å fatte vedtak om spesialundervisning og at kommunalsjef er ansvarlig for at dette faktisk gjøres i henhold til lovverket. Virksomhetslederne er delegert et selvstendig fag-, økonomi- og personalansvar, med de begrensninger som følger av fullmakter gitt til økonomisjef, personal- og organisasjonssjef og kommunalsjef. I intervju med kommunen fremgår det at delegeringsreglementet er oppdatert. I intervjuer fremkom det at rektor fatter enkeltvedtak om spesialundervisning og behandler klagesaker. Det fremkom at alle virksomhetslederne er delegert faglig myndighet, personalansvar og økonomiansvar. Det fremkommer ikke i organisasjonskartet hvor skolefaglig rådgiver er plassert. På grunn av sykdom, fikk ikke Fylkesmannen intervjuet denne personen. I intervju ble det opplyst at skolefaglig rådgiver er i stab hos kommunalsjef og svarer på spørsmål og drøfter problemstillinger knyttet til spesialundervisningsområdet med kommunalsjef, rektorer og PPT-leder. Det blir opplyst at hun blir oppfattet som juristen på spesialundervisningsfeltet. Fylkesmannens vurdering Det fremgår av kommunens delegeringsreglement Administrativt delegeringsreglement for Nannestad kommune at rektor er delegert myndighet til å forestå saksbehandling, fatte vedtak om spesialundervisning, bestemme avvik fra læreplanen samt gjennomføre og rapportere om spesialundervisning for elever ved egen skole. Dette betyr at enkeltvedtak om spesialundervisning blir fattet av personer som formelt har denne myndigheten. Tilsvarende gjelder for behandling av klager på enkeltvedtak om spesialundervisning. Det fremkommer av kommunens delegeringsreglement at den enkelte rektor kan behandle klager på enkeltvedtak. Etter Fylkesmannens vurdering fremkommer det noe utydelig i organisasjonskartet hvor virksomhetsleder for Støttetjeneste for barn og unge - område oppvekst og kultur er plassert. I intervju ble det opplyst at denne virksomhetslederen er PPT-leders nærmeste leder og rapporterer til kommunalsjefen. Virksomhetsleder har ansvar for oppfølging av PPT-leder sine oppgaver. Virksomhetsleder for Støttetjeneste for barn og unge - område oppvekst og kultur er altså å betrakte som bindeleddet mellom PPT-leder og kommunalsjef når det gjelder spesialundervisningsområdet. Fylkesmannen vil også bemerke at skolefaglig rådgiver sine oppgaver, ansvar og myndighet ikke fremkommer tydelig i tilsendt dokumentasjon fra kommunen. Imidlertid vurderer Fylkesmannen at hun i intervjuer blir omtalt som en viktig person når det gjelder spesialundervisningsfeltet. Til tross for at det fremstår noe utydelig hvor virksomhetsleder og skolefaglig rådgiver er plassert i forhold til kommunalsjefen, rektorer, virksomhetsleder for barn og unge samt PPTleder, vurderer Fylkesmannen at Nannestad kommune har et oppdatert delegeringsreglement som viser tydelig delegering. Fylkesmannen anser at dette delegeringsreglementet er i samsvar med kravene til et forsvarlig system.

12 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Fylkesmannens konklusjon Nannestad kommune har ikke et forsvarlig system for å sikre at alle kravene i opplæringsloven kapittel 5 blir oppfylt. Nannestad kommune må utarbeide: skriftlige rutiner som sikrer at det gjøres kontinuerlige vurderinger av om praksis er i samsvar med kravene i regelverket (Ovennevnte punkt c)) skriftlige rutiner som sikrer at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovens krav (Ovennevnte punkt d)) Nannestad kommune har innen fristen gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel om pålegg i foreløpig rapport i forhold til pkt. 3.1 Nannestad kommune skriver at de har skriftlige rutiner som sikrer at det gjøres kontinuerlige vurderinger av om praksis er i samsvar med kravene i regelverket (ovennevnte punkt c)), og skriftlige rutiner som sikrer at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovens krav(ovennevnte punkt d)). Kommunen viser til at den har flere møtepunkter mellom skolefaglig rådgiver/kommunalsjef og leder PPT. Videre vises til at det rapporteres tre ganger per år fra skolene vedrørende blant annet opplæringslovens kap. 5 og at kommunalsjefen har medarbeidersamtaler. Kommunen viser til et eksempel der kapittel 5 har blitt vurdert, og at det har blitt satt inn ekstra ressurser til barn med ekstra behov. Fylkesmannens vurdering av ny dokumentasjon Fylkesmannen registrerer at det skjer mye kommunikasjon mellom kommunalsjefen og rektorene / PPT-leder slik det følger av Fylkesmannens tidligere vurdering, men denne kommunikasjonen kan ikke anses å være forankret i et tilfresstillende skriftlig system. Kommunen viser til et eksempel fra rapportering fra Eltonåsen skole på at forhold rundt kapittel 5 (spesialundervisning) er vurdert, men dette er etter Fylkesmannens vurdering heller ikke dokumentasjon på et skriftlig system. Fylkesmannen opprettholder på denne bakgrunn tidligere konklusjon. 3.2 Rett til spesialundervisning Lærers meldeplikt og foreldrenes rettigheter Rettslige krav 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven

13 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Krav som kan utledes av 5-4: - Undervisningspersonalet vurderer av eget tiltak om elever har behov for spesialundervisning, og melder fra til rektor - Skolene gjør de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut om en elev trenger spesialundervisning eller hva slags opplæring eleven trenger, dersom elevene eller foreldrene krever det - Elev- og foreldremedvirkning i saksbehandlingen Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Kommunen opplyser at lærerne i Nannestad kommune melder fra til rektor om elevers behov for sakkyndig utredning. Det følger av dokumentet Kontaklærerens rolle og ansvarsområde, som er en del av Nannestad kommunes internkontrollsystem, at Kontaktlæreren skal melde til skolens ledelse om bekymringsfulle forhold knyttet til eleven og at kontaktlæreren har Ansvar for oppfølging av spesielle behov hos eleven i samarbeid med skolens ledelse. Gjennom intervjuer med ansatte på begge skolene fremkom at alle har et selvstendig ansvar for å melde fra, og at avdelingslederne på trinnene på Nannestad ungdomskole har et særskilt ansvar for oppfølging av elever på sitt trinn med mulig behov for spesialundervisning. Det følger av mal for tilmeldingsskjema til PPT at foreldrene signerer på at Det samtykkes til at PP-tjenesten foretar en sakkyndig vurdering. Videre følger det av mal for samtykkeerklæring at foreldrene signerer på at de også samtykker til at det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Av Flytskjema følger at foreldrene skal samtykke til både utredning og at det fattes enkeltvedtak. I intervjuer ble det opplyst at det ble innhentet samtykke ved tilmelding til PPT, og innhentet samtykke før vedtak blir fattet. På spørsmål om skolene gjør de undersøkelser av elever som er nødvendig for å finne ut om en elev trenger spesialundervisning viser kommunen til dokumentet Tidlig innsats strategi for tverrfaglig innsats for barn 0-8 år rullering Her fremgår at det gjennomføres kartleggingsprøver i norsk for alle elevene i kommunen på 1. og 2. trinn. Videre at alle barn sikres oppfølging ved overgang mellom barnehage og skole i samarbeid med PPT. Videre er det gjort kartlegging og analyse av omfanget av spesialundervisingen ved alle skolene i kommunen. Dette fremgår av dokumentet Spesialundervisningen har økt med 2 % på tre år som omhandler økning av spesialundervisning fra Kommuneadministrasjonen, PPT-leder og rektorene ved begge skolene opplyste i intervju at de har gode rutiner for kartlegging og testing av elever.

14 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen har undersøkt praksis ved to skoler, Eltonåsen skole og Nannestad ungdomsskole. Mottatt dokumentasjon og opplysninger gitt i intervjuer viser at skolene sikrer at lærerne av eget tiltak melder fra til rektor om behov for utredning av elever. Videre legger Fylkesmannen til grunn at det følger av mal for tilmeldingsskjema og mal for samtykkeerklæring, samt Flytskjemaet at foreldrene i Nannestad kommune gir sitt samtykke til at PPT foretar en sakkyndig utredning av elever, og at det gis samtykke til at det fattes enkeltvedtak. Fylkesmannen vurderer at praksis ved de to skolene viser at skolene gjennomfører nødvendig kartlegging av elever som for å finne ut om elevene trenger spesialundervisning. Fylkesmannens konklusjon Nannestad kommune oppfyller lovens krav til saksbehandling i forbindelse med vedtak om spesialundervisning Sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning Rettslige krav 5-1 Retten til spesialundervisning Elevar som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for elever som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære, tilpassede opplæringstilbudet. Mens tilpasset opplæring er for alle, er retten til spesialundervisning knyttet til et enkeltvedtak basert på sakkyndig vurdering. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal fanges opp og gis tilbud om spesialundervisning. Det skal tas utgangspunkt i læreplanmålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) og hva som bør kunne forventes av elevene på ulike klassetrinn. 5-3 Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevansker hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven

15 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Krav som kan utledes av 5-3 jf. 5-1: - Det foreligger sakkyndig vurdering før hvert enkeltvedtak om spesialundervisning fattes - Forsvarlig saksbehandlingstid fra PPT har mottatt melding om behov for sakkyndig vurdering og til vedtak foreligger, jf. forvaltingsloven 11a - Den sakkyndige vurderingen er utformet i samsvar med kravene i opplæringslova. I dette ligger at PPT som sakkyndig instans skal selvstendig redegjøre for og ta standpunkt til innhold, organisering og omfang av spesialundervisningen i den sakkyndige vurderingen - Vedtaket er så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få. I dette ligger at: dersom en elev har sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning skal det fattes vedtak, enten spesialundervisning tilrådes eller ikke vedtaket skal omhandle innhold, organisatorisk gjennomføring og omfang av opplæringen dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering og tilråding, skal det gis en særskilt begrunnelse, jf. 5-3 siste ledd. Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannen har fått tilsendt de seks nyeste vedtakene om spesialundervisning fra Eltonåsen skole og fem fra Nannestad ungdomsskole, med tilhørende sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner (IOP) og halvårsrapporter. Sakkyndig vurdering Det fremgår av mal for sakkyndig vurdering fra PPT at alle strekpunktene i 5-3 annet ledd skal omhandles i en sakkyndig vurdering, se sitat fra lovteksten ovenfor. I malen er hvert av strekpunktene gjort til et eget kulepunkt. Det følger videre av malen at vurderingen gjelder fra dagens dato til det fattes en ny sakkyndig vurdering i saken, begrenset oppad til skolebytte. Av de sakkyndige vurderingene Fylkesmannen har vurdert ser vi at malen følges av de som skriver de sakkyndige vurderingene. Organiseringen av spesialundervisningen er i sakkyndige vurderinger beskrevet på følgende måter (eksempler):

16 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår eneundervisning, gruppeundervisning og innenfor klasserommets rammer eneundervisning og gruppeundervisning liten gruppe, individuelt eller som individuell oppfølging i klassen, en til en eller i liten gruppe ukentlige tilbud i norsk og matematikk i kortere perioder i full gruppe, i mindre grupper og noe en til en tiltakene er veiledende, og må tilpasses elevens forutsetninger organiseringen av timene vi skje i samråd med skolen organiseringen vil fremgå av IOP timene organiseres som ukentlig faglig drypp PPT-leder opplyste i intervju at ved å angi organiseringen på denne måte, åpnet man opp for fleksible løsninger på skolene, samtidig som det var et forsøk på å tilpasse den sakkyndige vurderingen til det skolene kunne greie. Omfanget av elevenes behov for spesialundervisning er i de sakkyndige vurderingen angitt i årstimer. Det fremgår ikke av malen at omfang av spesialundervisningen skal omtales. Omfanget skrives i de sakkyndige vurderingene som Fylkesmannen har vurdert inn under overskriften Elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (sitat fra første strekpunkt i 5-3 annet ledd). Behovet for særskilt kompetanse og ekstra personale som må settes inn er ikke beskrevet, det kalles kun for spesialundervisning eller spesialpedagogiske timer. Ingen av de sakkyndige vurderingen bruker begrepet assistent. PPT-leder opplyste i intervju at når de bruker begrepet spesialundervisning mener de ofte at det er ønskelig med spesialpedagog, men at de vet at de ikke har mange spesialpedagoger på skolene, og de derfor ikke setter krav om dette. Saksbehandlingstid I sakene Fylkesmannen har mottatt går det frem at elevene må vente 4-6 måneder fra tilmelding til det foreligger en sakkyndig vurdering. De fleste av vedtakene Fylkesmannen har vurdert er truffet i desember 2012/januar 2013 for skoleåret 2012/13, ofte to-tre måneder etter at datoen som er angitt på sakkyndig vurdering. Kommunen opplyste i intervjuer at PPT har hatt mye sykefravær og at saksbehandlingstiden har vært og er for lang, men at det har bedret seg noe i det siste. Det ble opplyst i intervju at saksbehandlingstiden hos PPT er mellom 4 og 6 måneder. PPT-leder opplyste i intervju at datoen for de sakkyndige vurderingene ofte ble satt til den datoen de begynte å arbeide med saken, og at datoen burde vært satt den dagen de var ferdige med den sakkyndige vurderingen, og sendte den fra seg.

17 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Vedtak Fylkesmannen har mottatt en ny mal for enkeltvedtak vedrørende spesialundervisning, som kommunen opplyser har blitt justert i forbindelse med dette tilsynet. I denne malen er det presisert at det skal angis dato for sakkyndig vurdering som det henvises til. I intervju med skolene ble det opplyst at vedtak treffes fortløpende hele året. Når det gjelder organiseringen av spesialundervisningen er det i de fleste vedtakene vist til sakkyndig vurdering, samtidig som at organiseringen vil fremgå av individuell opplæringsplan. Når det vises til sakkyndig vurdering er det ikke vist til dato for den sakkyndige vurderingen. Videre er organiseringen av spesialundervisningen i mange av vedtakene fra Eltonåsen skole beskrevet med fornavn på den læreren som skal ha eleven i det enkelte fag, ofte engelsk, norsk og matematikk. Behovet for særskilt kompetanse er ikke beskrevet, det står kun spesialundervisning. I to av IOP-ene fra Nannestad ungdomsskole er organiseringen av spesialundervisningen beskrevet som Nuskos-kurs 3 x 2 uker i løpet av skoleåret. Nuskos er forkortelsen for Nannestad ungdomsskoles kurs- og opplæringssenter. PPT opplyser i intervju at mye av spesialundervisningen av elevene på Nannestad ungdomsskole foregår som ukeskurs på Nuskos, og at dette bestemmes i elevens IOP. PPT opplyste videre at PPT ofte ikke var enig i skolens beslutning om at spesialundervisningen skulle foregå som ukeskurs på Nuskos. Omfanget av elevenes behov for spesialundervisning er i vedtakene angitt i årstimer. Det er kun angitt hvor mange timer eleven skal ha samlet, ikke hvor mange timer som skal anvendes i det enkelte fag. Fylkesmannens vurdering Sakkyndig vurdering De mottatte sakkyndige vurderingene vi fikk tilsendt viser at saksbehandlere i PPT benytter mal for sakkyndig vurdering fra PPT. Alle strekpunktene i 5-3 annet ledd er omhandlet i de sakkyndige vurderingene. Fylkesmannen vurderer at de sakkyndige vurderingene på en tilfredsstillende måte beskriver innholdet i spesialundervisningen. Mottatte eksempler på sakkyndige vurderinger viser at organiseringen av spesialundervisningen beskrives på ulike måter. Fylkesmannen anser ovennevnte formuleringer å fremstå som vage og upresise. Hva PPT tilrår blir følgelig uklart både for foreldre og skole. PPT viser til at de ønsker å legge til rette for at skolene selv skal finne fleksible løsninger. Ved at PPT ikke tydelig tilrår hvordan spesialundervisningen skal organiseres, er det imidlertid Fylkesmannens vurdering at de sakkyndige vurderingene ikke oppfyller kravet til organisering.

18 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Omfanget av spesialundervisningen er angitt i årstimer. Det er ikke vist til hvor mange timer som skal brukes i enkelte fag. At omfanget av spesialundervisningen beskrives under overskriften Elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet gjør det uklart for leseren av den sakkyndige vurderingen å forstå det man leser. Sakkyndige vurderinger spesifiserer i flere tilfeller ikke tiden som skal fordeles på ulike organisatoriske løsninger, og behovet for særskilt kompetanse fremstår som uklart. I mange av vurderingene beskrives ikke krav om kompetanse i det hele tatt, det står kun at eleven skal tilbys spesialundervisning. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at sakkyndige vurderinger ikke oppfyller kravet til å angi omfanget av elevens behov for spesialundervisning. Saksbehandlingstid Det fremgår av forvaltningsloven 11a at i forbindelse med enkeltvedtak, skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dette kravet gjelder for skoleeier/skolen samt PPT. Det følger av Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet av 2006 (heretter kalt Veilederen) pkt at saksbehandlingstiden fra det meldes til PPT til det treffes vedtak om spesialundervisning ikke bør være mer enn tre måneder. Det fremgår av dokumenter og intervjuer at det gjennomgående er lang saksbehandlingstid fra elever tilmeldes til PPT til det er utarbeidet en sakkyndig vurdering, samt at det er flere elever som venter på sakkyndig vurdering. I realiteten opereres det med ventelister i Nannestad kommune. Videre fremgår at det i mange tilfelle går 2-3 måneder etter at datoen for sakkyndig vurdering før det treffes vedtak. Fylkesmannen vurderer at saksbehandlingstiden fra PPT har mottatt melding til rektors vedtak foreligger ikke er forsvarlig i Nannestad kommune. Vedtak Et vedtak om spesialundervisning må være så klart formulert at det ikke er tvil om hva slags spesialundervisning som tilbys. Det betyr at vedtaket skal angi nøyaktig omfang, organisering og innhold i spesialunderisningen. Mottatte vedtak viser at anbefalingene i sakkyndig vurdering ligger til grunn for utformingen av vedtakene, og vedtakene har også henvisning til sakkyndig vurdering. Fylkesmannen mener at det burde vært vist til dato for sakkyndig vurdering. I mange tilfelle foreligger det flere sakkyndige vurderinger på en elev, og da er det viktig å presisere dato for å vise hvilken sakkyndig vurdering det henvises til. Hovedregelen er at vedtak om spesialundervisning bør gjelde for ett opplæringsår om gangen, jf. Veilederen pkt Dersom elevens behov antas å være rimelig stabilt, kan det treffes vedtak for mer enn ett år. En sakkyndig vurdering kan imidlertid gjelde for mer enn ett år, forutsatt at elevens behov ser ut til å være uendret. Mottatte vedtak, samt opplysninger fra skolene, viser at det i de fleste tilfeller gjøres vedtak for ett opplæringsår av gangen. Det fremkom i intervjuer at det foregår en kontinuerlig vurdering av elevenes behov.

19 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Fylkesmannen anser videre at vedtakene er tilfredsstillende med hensyn til å beskrive innholdet i spesialundervisningen. Fylkesmannen har ovenfor kommentert organiseringen i de sakkyndige vurderingene. Vedtakene viser til sakkyndig vurdering når det gjelder organisering, og vedtakene blir følgelig også vage og upresise. Dette fører til at det blir uklart for foreldrene hvordan skolen tenker å tilrettelegge spesialundervisning. Ved at organiseringen angis upresist, blir det vanskelig for foreldre å vite hva de eventuelt kan klage på. Fylkesmannen vurderer at vedtakene om spesialundervisning ikke er klare og tydelige med hensyn til å angi hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Som følge av at organiseringen av spesialundervisningen beskrives for vagt i både sakkyndig vurdering og vedtak, overlates beskrivelsen av organiseringen til IOP. IOP er et dokument som ifølge Veilederen (s. 79) er ment å være et arbeidsverktøy for skolen/læreren for å sikre at det opplæringstilbudet som eleven får, er innenfor de rammene som enkeltvedtaket har trukket opp. Det er ikke i IOP-en, men enkeltvedtaket som avgjør hva slags særskilt tilrettelegging eleven skal ha. I Nannestad kommune avgjøres elevens tilrettelegging ofte i IOP, og dette er ikke lovlig. Videre har Fylkesmannen tidligere kommentert omfanget av spesialundervisningen i de sakkyndige vurderingene. Som følge av at formuleringene i sakkyndig vurdering også her i stor grad legges til grunn ved utforming av vedtakene, vil mange av vedtakene ikke bli tilstrekkelig klare og tydelige. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at vedtak om spesialundervisning ikke tydelig angir omfanget av undervisningen. Fylkesmannens konklusjon Nannestad kommune oppfyller ikke lovens krav til sakkyndig vurdering og sikrer ikke at vedtak om spesialundervisning er klare og fullstendige jf. 5-3 og 5-1. Nannestad kommune må sørge for at: a) sakkyndige vurderinger er klare og tydelige når det gjelder å anbefale Organisering av spesialundervisningen Omfanget av spesialundervisingen b) saksbehandlingstiden fra elever tilmeldes til PPT til det er utarbeidet en sakkyndig vurdering er forsvarlig c) vedtak om spesialundervisning er klare og tydelige når det gjelder Organisering av spesialundervisningen Omfanget av spesialundervisingen

20 Nannestad kommunes ansvar for spesialundervisning vår Gjennomføring av enkeltvedtaket Rettslige krav 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidas individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleve, og til kommunen eller fylkeskommunen. Krav som kan utledes av 5-5: - Elever som får spesialundervisning har individuell opplæringsplan, og at planen viser mål, innhold og gjennomføring av opplæringen - Individuell opplæringsplan utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er truffet - Skolen utarbeider halvårsrapport hvert halvår; en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og gir en vurdering av utviklingen til eleven. I dette ligger at: vurderingen må skje med bakgrunn i IOP og de mål som er satt for eleven vurderingene i halvårsrapporten skal kunne gi grunnlag for å vurdere om spesialundervisningen kan avsluttes, bør endres eller videreføres - Skolen sender halvårsrapporten til eleven eller til foresatte og til kommuneadministrasjonen. Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannen har fått tilsendt individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter fra Eltonåsen skole og Nannestad ungdomsskole. Individuell opplæringsplan (IOP) Skolene opplyste at det alltid utarbeides IOP for de elevene som har vedtak om spesialundervisning, og at den gjelder for ett år. De benytter malen som knyttet til Flytskjemaet. Det følger av malen at kontaktlærer, faglærer og rektor skal signere IOP. Malen som benyttes viser hovedmålet for spesialundervisningen, samt at den har en kolonne for delmål og en kolonne for tiltak og organisering. I kolonnen for tiltak og organisering skal det fremgå hvordan undervisningen gis, hvilke tiltak settes i gang, hvem utfører undervisningen, bruk av materiell som PC og lydbøker, assistent, antall elever i basisgruppen, delingstimer, annen tilrettelegging. Av de fremlagte IOP-er går det frem at det ofte er i IOP-en at den særskilte tilretteleggingen av elevens opplæring er beskrevet, jf. det som er skrevet overfor under overskriften vedtak. Alle IOP-ene som er fremlagt fra Eltonåsen skole er datert I flere av sakene er dette flere måneder etter at vedtak ble truffet.