Barnehage- og utdanningsavdelingen Retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen [Tilsynsobjektet] ved [rådmann] TILSYNSRAPPORT Retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner Akershus fylkeskommune Folloregionen 2014

2 Side 2 av 23 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Akershus fylkeskommune Folloregionen Fylkesmannen fører tilsyn med offentlig opplæring Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Lesehjelp til tilsynsrapporten Om tilsynsrapporten Rett og plikt til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner, samt krav til forsvarlig system Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser av delegering Fylkesmannens vurdering av delegering Fylkesmannens undersøkelser av rutiner for tilbakemeldinger og oppfølging Fylkesmannens vurdering av rutiner for tilbakemeldinger og oppfølging Fylkesmannens vurdering av rutiner for å sikre kompetanse Fylkesmannens konklusjon krav til forsvarlig system Rett til spesialundervisning sakkyndig vurdering og vedtak Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser av sakkyndige vurderinger Fylkesmannens vurdering av sakkyndige vurderinger Fylkesmannens konklusjon - spesialundervisning Rett til å gå på nærskole Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser av rett til å gå på nærskole Fylkesmannens vurderinger av rett til å gå på nærskole Fylkesmannens konklusjon - rett til nærskole Frist for retting av lovbrudd Fylkeskommunens frist til å rette Vedlegg - oversikt over innsendt dokumentasjon... 23

3 Side 3 av 23 Sammendrag Tema og formål Tilsynet skal kontrollere om Akershus fylkeskommune oppfyller sitt ansvar for å sikre retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner etter opplæringslovens krav, jf. opplæringslovens I denne sammenheng skal tilsynet kontrollere om fylkeskommunen har et forsvarlig system for å sikre at elevene i barnevernsinstitusjoner får oppfylt sine rettigheter, jf opplæringsloven annet ledd. Formålet med dette tilsynet er at opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner i Akershus fylkeskommune er i samsvar med kravene i opplæringsloven Gjennomføring Tilsynet ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon som vi ba om i tilsynsvarselet, samt opplysninger fra intervju. Tilsynet ble innledet med et åpningsmøte Det ble gjennomført intervjuer og Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt, og Fylkesmannen avholdt sluttmøte Akershus fylkeskommune fikk frist til å uttale seg om innholdet i den foreløpige rapporten. Fylkesmannen har innen fristen mottatt tilbakemelding fra Akershus fylkeskommune, og har i denne endelige rapporten lagt disse tilbakemeldingene inn i teksten, og videre Fylkesmannens vurderinger av disse tilbakemeldingene. Avdekkede lovbrudd Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport: 1. Forsvarlig system, andre ledd jf 13-2 Akershus fylkeskommune må etablere et forsvarlig system for å sikre at alle kravene i opplæringsloven blir oppfylt for barn og unge i barnevernsinstitusjon. Akershus fylkeskommune må utarbeide 1.1 et delegeringsreglement som tydeliggjør hvilken myndighet rektor på de videregående skolene i Akershus har 1.2 skriftlige rutiner som sikrer oversikt over hvilke elever som til enhver tid er i barnevernsinstitusjoner 1.3 skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av at praksis er i samsvar med kravene i regelverket 1.4 skriftlige rutiner som sikrer at det gjøres kontinuerlige vurderinger av om praksis er samsvar med kravene i regelverket

4 Side 4 av skriftlige rutiner som sikrer at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovens krav 2. Rett til spesialundervisning, 5-3 jf Akershus fylkeskommune må oppfylle lovens krav til sakkyndig vurdering, og må sikre at vedtak om spesialundervisning er klare og fullstendige. Akershus fylkeskommune må sikre at 2.1 sakkyndige vurderinger er klare og tydelige når det gjelder å anbefale organisering av spesialundervisningen, samt at de er klare og tydelige når det gjelder å anbefale omfanget av spesialundervisningen 2.2 vedtak om spesialundervisning er klare og tydelige når det gjelder organisering av spesialundervisningen, samt at de er klare og tydelige når det gjelder omfanget av spesialundervisningen. 3. Rett til å gå på nærskole, 8-1 første ledd. Akershus fylkeskommune må oppfylle lovens krav om at rett til å gå på nærskolen også gjelder for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Akershus fylkeskommune må sikre at 3.1 det fattes tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1 og 5-3, eller annen dokumentasjon, når elever plasseres på den fylkeskommunale grunnskolen 3.2 inntaksvedtakene for elever har begrunnelse i tråd med forvaltningslovens 25. Vedtakene må følgelig vise til en lovhjemmel i opplæringsloven; enten 8-1 (nærskole) eller 5-1 jf. 5-3 (spesialundervisning), eller annen dokumentasjon - beskrive hvorfor eleven plasseres på angitt skole; beskrivelse av faktum i saken Status på rapporten og veien videre Akershus fylkeskommune har frist for å gi tilbakemelding til Fylkesmannen om at de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten er rettet, jf. kapittel 6. Fylkeskommunen skal da erklære at lovbruddene er rettet og kort gjøre rede for hvordan dette er gjort.

5 Side 5 av Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med Akershus fylkeskommunes ansvar for å oppfylle retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 3. november Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedtak pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2. Om tilsynet med Akershus fylkeskommune Folloregionen 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlig opplæring Fylkesmannen fører tilsyn med offentlig opplæring, jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 a. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlig opplæring er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd. Dette er uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Tilsynet skal kontrollere om Akershus fylkeskommune oppfyller sitt ansvar for å sikre retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner etter opplæringslovens krav, jf. opplæringslovens Tilsynet omfatter ikke plikt til spesialpedagogisk hjelp (før opplæringspliktig alder) etter 5-7, og heller ikke refusjon av utgifter jf I denne sammenheng skal tilsynet kontrollere om fylkeskommunen har et forsvarlig system for å sikre at elevene i barnevernsinstitusjoner får oppfylt sine rettigheter, jf opplæringsloven annet ledd. Fylkeskommunen skal med andre ord ha et forsvarlig system for å sikre at kravet i opplæringsloven 13-2 er oppfylt. Dette blir behandlet i kapittel 3. Som eksempel på praksis som følge av forsvarlig system, har vi valgt å se spesielt på spesialundervisning (sakkyndig vurdering og vedtak), samt rett til å gå på nærskole. Spesialundervisning og rett til nærskole er behandlet kapitlene 4 og 5. Formålet med tilsynet Formålet med tilsyn på opplæringsområdet er å bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven, og dette tilsynet skal bidra til at tilstanden i Akershus fylkeskommune er i samsvar med kravene i opplæringsloven Begrunnelse for valg av tema Riksrevisjonen uttalte i 2012 at barn i barnevernet har dramatisk mye dårligere utdanningsløp enn resten av befolkningen. Forskning har vist at dersom et barn i barnevernet greier å gjennomføre skolen på en god måte, er det store sjanser for at det klarer seg godt videre i livet.

6 Side 6 av Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Akershus fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder fylkeskommunens redegjørelse av , samt opplysninger fra intervju. Dokumenter som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Se vedlegg 1 Det ble gjennomført stedlig tilsyn og Det ble avholdt intervjuer med: Regiondirektør Hilde Kløvfjell Seksjonsleder Bengt Jacobsen Rådgiver Nina C. Steen Knutepunktkoordinator Siri Hamre Grunnskoleleder Agnar Hattestad Rektor Per Hedum, Vestby VGS Fagleder PPT Follo, Torill R. Ekeberg Lærer Gisle Halset, Vestby GS avd. Noreveien Lærer Tone Scheen, Vestby GS avd. Sole 2.4 Lesehjelp til tilsynsrapporten Hvert av kapitlene i denne rapporten har følgende inndeling: Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannes vurderinger Fylkesmannens konklusjon Under avsnittene «Fylkesmannens undersøkelser» i de ulike kapitlene er det satt opp overskrifter formulert som spørsmål. Spørsmålene avspeiler de rettslige kravene, og Fylkesmannen konkluderer i hvert av spørsmålene med hvorvidt kommunen/skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke. Dersom svaret er nei, fremkommer dette som korreksjonspunkt under «Fylkesmannens konklusjon». I tilsynsrapportens kapittel 6 er det en oppsummering av alle lovbrudd og tilhørende korreksjonspunkt. Fylkesmannen har i denne endelige rapporten lagt tilbakemeldinger på foreløpig rapport av fra Akershus fylkeskommune inn i teksten, og videre Fylkesmannens vurderinger av disse tilbakemeldingene. 2.5 Om tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av ulovlige forhold avdekket under tilsyn, jf. kommuneloven 60 d. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Frist for retting er 3. november 2014.

7 Side 7 av 23 Dersom forholdet ikke rettes innen rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting skal behandles etter reglene om enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 3. Rett og plikt til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner, samt krav til forsvarlig system 3.1 Rettslige krav Opplæringsloven 13-2 første ledd, første punktum Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Opplæringsansvaret etter 13-2 første ledd innebærer at fylkeskommunen der institusjonen ligger har det faglige, juridiske og økonomiske ansvaret for å oppfylle opplæringsrettighetene for beboerne i barnevernsinstitusjoner. Fylkeskommunen har dermed det fulle ansvaret for at opplæringen fyller kravene i opplæringsloven; at barn som bor i barnevernsinstitusjoner får en opplæring i henhold til opplæringslovens krav. Ethvert brudd på opplæringsloven innebærer også et brudd på Fylkeskommunen har ansvaret for opplæringstiltakene for alle barn og unge som bor i barnevernsinstitusjonene i fylket, selv om disse barna kommer fra andre fylkeskommuner. Hvis opplæringen skjer i institusjonen, er det barnevernsinstitusjonens eier som har ansvaret for at opplæringen har egnede lokaler, mens fylkeskommunen er ansvarlig for at opplæringen skjer i samsvar med opplæringsloven. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring for ungdom som bor på barnevernsinstitusjoner, er på linje med det ansvaret fylkeskommunen har for ungdommer forøvrig i fylket. Opplæringsloven andre ledd: Fylkeskommunen (.) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Systemkravet innebærer et krav til fylkeskommunen om aktiv, planmessig og kontinuerlig styring, slik at kravene i opplæringsloven til enhver tid oppfylles for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Dette forutsetter rutiner for regelmessig kommunikasjon og samhandling mellom fylkeskommunens administrasjon (sentraladministrasjonen) og underliggende virksomheter som for eksempel knutepunktskolene og fylkeskommunal PPT. Med rutiner menes angivelse av hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er en forutsetning at systemet/rutinene kan dokumenteres skriftlig, og er implementert i organisasjonen. Fylkeskommunen har anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet, men ansvaret kan ikke delegeres bort fra fylkeskommunenivået. Fylkeskommunen må kunne dokumentere at en eventuell delegering er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, og det må være tydelig hvilken myndighet som er delegert. Dersom fylkeskommunen delegerer myndighet til å fatte enkeltvedtak, må dette komme tydelig fram i delegasjonsreglementet.

8 Side 8 av andre ledd jf 13-2 Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet Rett og plikt til opplæring for beboere/pasienter i barnevern- og helseinstitusjoner, pkt 7, viser hvilke rutiner som kreves etter jf For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må fylkeskommunen blant annet kunne dokumentere at det foreligger rutiner som sikrer: at delegering er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, og at det er tydelig hvilken myndighet som er delegert systematiske tilbakemeldinger til fylkeskommunen vedrørende skolesituasjonen for hver enkelt elev, samt oppfølgning av disse tilbakemeldingene. Herunder a) oversikt over alle elever som til enhver tid er i en barnevernsinstitusjon (oversikt) b) at fylkeskommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer/om praksis på skolene (kartlegging) c) at informasjonen om det som faktisk skjer blir vurdert i forhold til lovkravet (vurdering) d) at det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene (tiltak) at alle som har oppgaver knyttet til opplæring av barn i barnevernsinstitusjoner har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante for dem Vi vil redegjøre for Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger knyttet til disse punktene i avsnittene under. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser av delegering Har fylkeskommunen rutiner som sikrer at delegering er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, og at det er tydelig hvilken myndighet som er delegert? Akershus fylkeskommune er inndelt i tre regioner; Follo, Romerike og Asker/Bærum. Det er etablert en «knutepunktfunksjon» ved en skole i hver region (knutepunktskoler). Knutepunktene skal utgjøre bindeleddet mellom institusjoner og skoler i fylket, og de har ansvar for å koordinere og kvalitetssikre opplæringstilbudet for barn og unge som bor i institusjoner i fylket. Dette gjelder både for elever som går på kommunale skoler og fylkeskommunale skoler i Akershus. I Folloregionen er knutepunktfunksjonen lagt til Vestby videregående skole. Ved hver knutepunktskole er det ansatt en koordinator i % stilling som følger opp disse elevene spesielt. I ingressen til Rutiner for samarbeid og saksgang i Knutepunkt - Follo står det at Akershus fylkeskommune har delegert ansvar til fylkeskommunale skoler i tre regioner, deriblant Vestby videregående skole i Folloregionen. Gjennom intervju med Akershus fylkeskommune sentralt (heretter sentraladministrasjonen) ble det opplyst om at det er rektor ved knutepunktskolene som har fått delegert ansvaret for grunnskoleopplæringen for barn i institusjoner, og at rektor støtter seg faglig på knutepunktkoordinator. Fylkesmannen har mottatt Akershus fylkeskommunes Delegasjonsreglement Av dette fremgår det at fullmakt fra fylkesrådmannen vedrørende opplæringsloven er

9 Side 9 av 23 videredelegert til fylkesdirektør for videregående opplæring. Denne myndigheten fremstår ikke som videredelegert i delegasjonsreglementet. 3.3 Fylkesmannens vurdering av delegering Fylkesmannens undersøkelser av Akershus fylkeskommunes organisering og delegering viser at vesentlig myndighet er delegert til rektorene ved knutepunktskolene. Fylkesmannen finner ikke skriftlig dokumentasjon på delegering fra fylkesdirektør til rektorene i Akershus generelt, og heller ikke når det gjelder myndighet over elevene som bor i barnevernsinstitusjoner i fylket spesielt. Etter Fylkesmannens vurdering kan ikke fylkeskommunen dokumentere at delegeringen er gjort på en formelt riktig og forsvarlig måte, og det er ikke tydeliggjort hvilken myndighet som er delegert. Dersom fylkeskommunen har delegert myndighet innenfor opplæringsloven, må dette komme tydelig fram i delegasjonsreglementet. Akershus fylkeskommune har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel om pålegg i foreløpig rapport i forhold til pkt 3.3 om delegering I følge Akershus fylkeskommune følger av ettersendte dokumenter at delegeringen til rektorene på knutepunktskolene er gjort på formelt riktig og forsvarlig måte, og at det er tydeliggjort hvilken myndighet som er delegert. Videre vises det til at det ikke er noe forvaltningsmessig krav at alle delegeringer skal være samlet i ett dokument. Fylkesmannens vurdering av ovennevnte tilbakemelding Fylkesmannen registrerer at det følger av nevnte dokumenter at rektorene er delegert myndighet til å treffe vedtak om spesialundervisning, herunder også vedtak om plass ved fylkeskommunal grunnskole 5-1, jf Videre er det gjennom retningslinjenes pkt 3.7 også spesifisert at Fylkeskommunal grunnskole er delegert myndighet til å fatte vedtak om skoleplass ved kommunal nærskole, jf Etter det Fylkesmannen kan se fremgår det imidlertid ikke hvem som har myndighet til å treffe øvrige enkeltvedtak som følger av opplæringsloven, slik som for eksempel permisjon etter 2-11, særskilt språkopplæring etter 2-8 eller fritak fra opplæringsplikten etter 2-1, 5. ledd. Vi kan heller ikke se at det fremkommer hvem som har myndighet når det gjelder enkeltvedtak for elever i videregående opplæring. Fylkesmannen er enig i at ikke alle delegeringer må være samlet i ett dokument. Fylkesmannen mener imidlertid at delegering av myndighet til rektorene som følger av opplæringsloven er en så vesentlig delegering at dette bør være tydelig og lett tilgjengelig, eksempelvis i Akershus fylkeskommunes delegasjonsreglement. Fylkesmannen mener at det ikke er tydelig ut fra fylkeskommunens redegjørelse om det utelukkende er vedtak om spesialundervising og inntak til kommunal nærskole som er delegert til rektorene. Det er derfor fortsatt ikke tydelig for Fylkesmannen hvilken myndighet som er delegert. På denne bakgrunn opprettholder Fylkesmannen tidligere konklusjon.

10 Side 10 av Fylkesmannens undersøkelser av rutiner for tilbakemeldinger og oppfølging Har fylkeskommunen rutiner som sikrer systematiske tilbakemeldinger til fylkeskommunen (sentraladministrasjonen) vedrørende skolesituasjonen for hver enkelt elev, samt oppfølging av disse tilbakemeldingene? Herunder a) at fylkeskommunen har oversikt over alle elever som til enhver tid er i en barnevernsinstitusjon i Akershus fylke (oversikt) b) at fylkeskommunen kartlegger praksis på skolene/det som faktisk skjer (kartlegging) c) at informasjonen om det som faktisk skjer blir vurdert i forhold til lovkravet (vurdering) d) at det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene (tiltak) a) Fylkeskommunens oversikt over elevene I «Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere i barnevernsinstitusjoner» pkt 3.1 står det at institusjonene skal melde nye beboere til fylkeskommunal skole. Meldingen skal gis på fastsatt skjema som institusjonen får av skolen. Videre står det også i Rutiner for samarbeid og saksgang i Knutepunkt - Follo pkt 4.1 at institusjonen skal ta kontakt med Vestby vgs ved koordinator, så snart som mulig ved innflytting, samt at institusjonen skal fylle ut skjemaet melding om flytting. Tilsvarende skal institusjonen melde om utflytting med samme skjema (pkt 4.11). Knutepunktkoordinator har i sin arbeidsinstruks at han/hun skal ha oversikt over alle beboere i barnevernsinstitusjoner i regionen, og av intervju fremgikk det at knutepunktskolen holder oversikt over de elevene som blir meldt til Knutepunktskolen. I fylkeskommunens redegjørelse skriver de at det er en forutsetning at institusjonene melder fra om nye beboere. Knutepunktskolen opplyste imidlertid videre at de ønsker seg et bedre system for å holde oversikt, enn at skolen lager egne lister. Videre fremgår det av fylkeskommunens «Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere i barnevernsinstitusjoner» pkt at skolene skal rapportere til fylkesrådmannen dersom de får kjennskap til nye institusjoner, eller endringer i institusjonene som påvirker fylkeskommunens opplæringsansvar. Fylkeskommunen skriver i sin redegjørelse at det er en utfordring å få informasjon om etablering av nye institusjoner i regionen, og at det ikke er noen rutine for at BUF-etat melder om nye godkjente institusjoner til fylkeskommunen. Dette ble også bekreftet ved intervju. I pkt 6.2 fremgår det at det skal foreligge elevmapper for elevene, og det beskrives hva disse elevmappene skal inneholde. Av intervju fremgikk at det kun er skolene som bruker dette arkivet, ikke sentraladministrasjonen. Av pkt 6.3 fremgår det at disse elevene skal registreres i SATS og Vigo (videregående), men i intervju ble det opplyst om at denne registreringen ikke gir noen god oversikt over hva elevene i realiteten får av opplæring, da det ikke er mulig å registrere den faktiske opplæringen og fraværet. Det ble gjennom intervju også opplyst om at SATS var under utvikling, slik at det skulle være enklere å kunne registrere også informasjon om grunnskoleelevene her. Sentraladministrasjonen opplyste gjennom intervju at de ikke systematisk henter ut oversikt over elevene som bor i barnevernsinstitusjoner utover det som er registrert i SATS og GSI. Videre ble det opplyst at det var vanskeligere å holde oversikt over institusjonselevene som går i de kommunale skolene.

11 Side 11 av 23 b) Fylkeskommunens kartlegging av praksis Når det gjelder tilbakemelding fra institusjon/skoler til knutepunktskolen følger det av intervjuer at knutepunktkoordinator holder tett kontakt med institusjonene slik at de vet hvordan det går med elevene. Det ble videre opplyst at knutepunktskolen er trygge på at dersom noe ikke fungerer, så tar skolen/institusjonen kontakt. Av pkt i Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere ved barnevernsinstitusjoner følger det at Skolene skal ha et system for internkontroll som sikrer at gjeldende lover og retningslinjer følges opp for denne elevgruppen. Gjennom intervju opplyste sentraladministrasjonen at de forutsetter at skolene har et system for internkontroll. Rektor informerte derimot om at de jobber for å få et internkontrollsystem også på dette området, men at dette ikke var på plass enda. Vedrørende tilbakemelding fra knutepunktskolen til sentraladministrasjonen står det videre i Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere ved barnevernsinstitusjoner pkt at skolen ellers må rapportere til fylkesrådmannen etter avtale og ved forespørsel. Ved intervju sa rektor at han ikke kjente til hvilke anledninger fylkesrådmannen hadde bedt om slike rapporter. I tilsendt dokumentasjon fremgår det i Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere ved barnevernsinstitusjoner pkt 6.1 at De fylkeskommunale virksomhetene som har ansvar for opplæring av beboere ved barnevernsinstitusjon [ ] følges opp fra fylkesrådmannen på samme måte som øvrige virksomheter. Det følger videre av intervjuer at Vestby vgs følges opp av sentraladministrasjonen gjennom styringsdialog hvert år, samt oppfølgingsmøter året i mellom. Videre ble det gjennom intervju opplyst at denne elevgruppen ikke omfattes av styringsdialog og oppfølgingsmøter. Det fremgår av intervjuer at det er tett dialog mellom sentraladministrasjonen ved institusjonsansvarlig og grunnskoleleder/koordinator på Vestby om utfordringer som dukker opp. Det ble opplyst gjennom intervjuer at det er nylig planlagt at det skal være årlige samarbeidsmøter med skolene som har ansvar for institusjonsundervisning. På grunn av at institusjonsansvarlig har hatt et lengre fravær, har det vært mindre oppfølging av knutepunktskolene i den senere tid. Verken i Tildelingsbrev for 2014 Vestby videregående skole eller Styringsdialogsdokumentene omtales denne elevgruppen eksplisitt. Gjennom intervju opplyste fylkeskommunen ved sentraladministrasjonen at noe av hensikten med den nye omorganiseringen av sentraladministrasjonen er at regionsdirektørene skal få tettere oppfølging av knutepunktskolene. c) og d) Fylkeskommunens vurdering av praksis og tiltak ved avvik Koordinator har i sin arbeidsinstruks at han/hun skal samarbeide med aktuell skole, samt ha jevnlige møter med institusjonen hvor man gjennomgår skolestatus for elevene. Gjennom intervju ble det informert om at koordinator også er med på ansvarsgruppemøtene til elevene, men i hovedsak inntil skolesituasjonen er etablert. Etter det holder knutepunktskolene tett kontakt med skolene og institusjonene. Det følger av intervjuer at sentraladministrasjonen rykker ut dersom det avdekkes at opplæringen av elever i denne elevgruppen ikke skjer i tråd med lovkravene. Verken «Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere ved barnevernsinstitusjoner» eller «Rutiner for samarbeid og saksgang i Knutepunkt Follo» omtaler vurdering av praksis/det som faktisk skjer eller tiltak ved avvik.

12 3.5 Fylkesmannens vurdering av rutiner for tilbakemeldinger og oppfølging Side 12 av 23 a) Fylkeskommunens oversikt over elevene Det følger av rundskriv Udir vedrørende opplæring i institusjoner, pkt 7, at lovens krav til forsvarlig system etter opplæringslovens innebærer at fylkeskommunen skal ha rutiner som sikrer oversikt over de elevene som til enhver tid er i en barnevernsinstitusjon. Som redegjort for ovenfor holder knutepunktskolen oversikt over de elevene som er meldt til koordinator, og koordinator har i sin instruks at hun/han skal holde oversikt over disse elevene. Etter Fylkesmannens vurdering er det en svakhet med fylkeskommunens system at de er avhengig av at institusjonene faktisk melder om nye barn, og at det er overlatt til enkeltpersoner på den enkelte knutepunktskole å holde oversikt. Fylkesmannen forstår at det er en utfordring at fylkeskommunen ikke får informasjon om nyetablerte institusjoner, og dermed ikke får informert om rutinene om at institusjonen skal melde fra om nye barn. Etter Fylkesmannens vurdering bør imidlertid fylkeskommunen etablere rutiner som sikrer bedre at de får informasjon om nye godkjente institusjoner i regionen, samt de barn og unge som flytter inn i nye institusjoner. Fylkesmannen mener videre at sentraladministrasjonen heller ikke har etablert tilstrekkelige rutiner for å sikre oversikt over elevene, da de ikke systematisk henter ut oversikt over elevene utover det som er registrert i SATS og GSI. Slik Fylkesmannen forstår, er det heller ingen i sentraladministrasjonen som har som sin oppgave å jevnlig frembringe oversikt over hvilke elever som er i institusjoner i fylket. b) Fylkeskommunens kartlegging av praksis Ut fra tilsendt dokumentasjon og på bakgrunn av informasjon gitt gjennom intervjuer mener Fylkesmannen at kartleggingen som knutepunktskolen gjør av hva slags opplæring elevene ved kommunale skolene faktisk får, ikke er basert på systematisk og regelmessig kommunikasjon slik kravet til forsvarlig system krever. Det fremkom også at det ikke var etablert et internkontrollsystem for denne gruppen elever på skolene. Fylkesmannen kan heller ikke se at det foreligger noen skriftlige rutiner for å sikre en slik kartlegging. Når det gjelder sentraladministrasjonens kartlegging av praksis, så ser det for Fylkesmannen ut som om dette er lagt utenfor de formelle styringslinjene. Denne elevgruppen er for eksempel ikke en del av styringsdialogen med skolene, men rapportering går gjennom enkeltsaksbehandlere i de to nivåene, i tillegg til at knutepunktskolene kan bli bedt om å rapportere ved avtale og forespørsel. Fylkesmannen mener at dette ikke er et tilstrekkelig system for at det skal kunne betegnes som en aktiv, planmessig og kontinuerlig kartlegging av praksis gjennom skriftlige rutiner. c) og d) Fylkeskommunens vurdering av praksis og tiltak ved avvik Tilsendt dokumentasjon inneholder ikke rutiner for fylkeskommunens vurdering av om elever i barnevernsinstitusjoner i Akershus får den opplæringen de har krav på. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Akershus fylkeskommune ikke har etablert rutiner for å vurdere det som faktisk skjer når det gjelder om opplæringen er i henhold til lovkravene for denne elevgruppen. Tilsendt dokumentasjon inneholder heller ikke rutiner for fylkeskommunens iverksetting av tiltak dersom de oppdager at elever ikke får den opplæringen de har krav på.

13 Side 13 av 23 På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Akershus fylkeskommune heller ikke har etablert rutiner for å iverksette tiltak dersom de oppdager at opplæringen ikke er i henhold til lovkravene for denne elevgruppen. Fylkeskommunen opplyste gjennom intervju at det er tett dialog og oppfølging, samt at sentraladministrasjonen rykker ut dersom noe oppstår. Forsvarlig system krever imidlertid regelmessige rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom fylkeskommunens administrasjon (sentraladministrasjonen) og underliggende virksomheter, samt en angivelse av hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Akershus fylkeskommune har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel om pålegg i foreløpig rapport i forhold til pkt 3.4 og 3.5 Akershus fylkeskommune viser til at den nye registreringen av elevene i SATS gir en god oversikt over hvilken opplæring elevene har fått. De skriver at det gjøres regelmessige registreringer gjennom skoleåret, både av hvilke elever som bor i barnevernsinstitusjoner og hvilken opplæring disse elevene har fått og skal få. Fylkesmannens vurdering av ovennevnte tilbakemelding Fylkesmannen registrerer at SATS gir mer informasjon enn det Fylkesmannen tidligere har forstått, og at Akershus fylkeskommune har gode muligheter for å sikre oversikt over hvilke elever som til enhver tid er i barnevernsinstitusjoner, og for å sikre at det kartlegges at elevene får den opplæringen de har krav på. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at sentraladministrasjonen har etablert rutiner for regelmessig å hente ut informasjon om hvilke elever som bor i barnevernsinstitusjoner, eller hvilken opplæring disse elevene har fått. Fylkesmannen legger til grunn at Akershus fylkeskommune har et system de kan bruke for å få nevnte oversikt, men Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon på hvem i Akershus fylkeskommune som har ansvar for å gjøre dette, og når det skal gjøres. Fylkesmannen vurderer at rutinene er mangelfulle og at de ikke er implementert. Fylkesmannen opprettholder tidligere konklusjon på bakgrunn av dette. Det er fortsatt ikke dokumentert at det er etablert rutiner som sikrer at sentraladministrasjonen får informasjon om nye godkjente institusjoner i regionen, samt om de får informasjon om barn og unge som flytter inn i nye institusjoner. 3.6 Fylkesmannens undersøkelser av rutiner for å sikre kompetanse Sikrer fylkeskommunen at alle som har oppgaver knyttet til opplæring av barn i barnevernsinstitusjoner har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante for dem? I tilsendt dokumentasjon fremgår det av koordinatorens arbeidsinstruks at han/hun skal være oppdatert faglig. Det ble gjennom intervjuer opplyst om at Akershus fylkeskommune arrangerer grunnskolenettverk for de som arbeider med elever som bor i institusjon. Dette blir nevnt av flere gjennom intervju som en arena for kompetanseheving og erfaringsdeling. Koordinator har også møter med de to andre knutepunktkoordinatorene en gang i måneden for erfaringsutveksling. Videre følger det av Lokal kompetanseplan for Vestby vgs at kompetanseutvikling for ansatte i grunnskoleavdelingen er inkludert i denne planen. Gjennom intervju fremkom det at Akershus fylkeskommune også arrangerte jevnlige samlinger om spesialundervisning.

14 Side 14 av Fylkesmannens vurdering av rutiner for å sikre kompetanse En forutsetning for å kunne vurdere om praksis er i samsvar med gjeldende regelverk, er at de ansatte som har oppgaver knyttet til opplæringen av barn og unge i barnevernsinstitusjoner, har tilstrekkelig kunnskap om fylkeskommunens ansvar etter opplæringsloven. Etter Fylkesmannens vurdering har Akershus fylkeskommune rutiner for å sikre slik kompetanse gjennom at de har arenaer for erfaringsutveksling og kompetanseheving, samt at kompetanseplan for Vestby videregående også omfatter de ansatte som jobber med denne elevgruppen. 3.8 Fylkesmannens konklusjon krav til forsvarlig system Akershus fylkeskommune har ikke et forsvarlig system for å sikre at alle kravene i opplæringsloven blir oppfylt for barn og unge i barnevernsinstitusjon, jf annet ledd og Akershus fylkeskommune må utarbeide et delegeringsreglement som tydeliggjør hvilken myndighet rektor på de videregående skolene i Akershus har skriftlige rutiner som sikrer oversikt over hvilke elever som til enhver tid er i barnevernsinstitusjoner (se pkt. a) skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av at praksis er i samsvar med kravene i regelverket (se pkt. b) skriftlige rutiner som sikrer at det gjøres kontinuerlige vurderinger av om praksis er samsvar med kravene i regelverket (se pkt. c) skriftlige rutiner som sikrer at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovens krav (se pkt. d).

15 Side 15 av Rett til spesialundervisning sakkyndig vurdering og vedtak 4.1 Rettslige krav 5-1 Retten til spesialundervisning Elevar som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevansker hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for elever som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære, tilpassede opplæringstilbudet. Mens tilpasset opplæring er for alle, er retten til spesialundervisning knyttet til et enkeltvedtak basert på sakkyndig vurdering. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal fanges opp og gis tilbud om spesialundervisning. Det skal tas utgangspunkt i læreplanmålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) og hva som bør kunne forventes av elevene på ulike klassetrinn. De rettslige kravene til 5-3 jf. 5-1, og som vi har kontrollert i tilsynet, er følgende: Den sakkyndige vurderingen til PPT skal være utformet i samsvar med kravene i opplæringslova. I dette ligger at PPT som sakkyndig instans selvstendig skal redegjøre for, og ta standpunkt til, innhold, organisering og omfang av spesialundervisningen. Vedtaket om spesialundervisning skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få. I dette ligger at vedtaket skal omhandle innhold, organisatorisk gjennomføring og omfang av opplæringen.

16 Side 16 av 23 Disse kravene følger av forarbeidene til opplæringsloven, Ot.prp nr. 46 ( ), under merknadene til 5-3 (s. 169). 4.2 Fylkesmannens undersøkelser av sakkyndige vurderinger Tar PPT som sakkyndig instans selvstendig standpunkt til innhold, organisering og omfang av spesialundervisningen i de sakkyndige vurderingene? Fylkesmannen har fått tilsendt dokumenter fra elevmapper for ti elever som bor i barnevernsinstitusjon i Folloregionen, herunder sakkyndige vurderinger i seks av disse sakene. Det fremgår av «Mal for sakkyndig vurdering fra Veiledningssenteret» at alle strekpunktene i 5-3 annet ledd skal omhandles i en sakkyndig vurdering, se sitat fra lovteksten ovenfor. Under følger noen eksempler på hvordan organiseringen av spesialundervisningen blir beskrevet i de sakkyndige vurderingene som Fylkesmannen har lest: som tolærer inne i klassen, ved behov kan elev og lærer gå ut av klasserommet ( ) tilbudet organiseres både med en-til-en tilbud med en lærer, og som tilbud med to lærere i klasserommet. Skolen må hele tiden vurdere (...) og være fleksibel ( ) Opplæringen bør hovedsakelig organiseres i mindre grupper. Eneundervisning kan benyttes ( ) Organiseringen foregår mest som eneundervisning og noe undervisning sammen med en, kanskje to andre elever. PPT-leder opplyste i intervju at organiseringen i noen tilfeller ble beskrevet på denne fleksible måten i samråd med skolen, fordi det er skolen som skal utføre undervisningen. Det ble også vist til at disse elevene ofte var svært labile elever, og at det er vanskelig å planlegge undervisningen. I de sakkyndige vurderingene er omfanget av elevens behov angitt i årstimer. I de fleste sakene vi har sett på er det angitt hvor mange timer eleven skal ha samlet i fagene, ikke hvor mange timer som skal anvendes i det enkelte fag. 4.3 Fylkesmannens vurdering av sakkyndige vurderinger De sakkyndige vurderingene vi fikk tilsendt viser at saksbehandlere i PPT benytter mal for sakkyndig vurdering fra Veiledningssenteret. Det er positivt at alle strekpunktene i 5-3 annet ledd er omhandlet i de sakkyndige vurderingene. Fylkesmannen vurderer imidlertid at beskrivelsene av organiseringen av spesialundervisningen i overnevnte eksempler fremstår som vage og upresise. Det blir følgelig uklart både for foresatte og skole hva PPT faktisk tilrår. PPT viser til at de ønsker å legge til rette for at skolene selv skal finne fleksible løsninger. Ved at PPT ikke tydelig tilrår hvordan spesialundervisningen skal organiseres, er det imidlertid Fylkesmannens vurdering at de sakkyndige vurderingene ikke oppfyller kravet til beskrivelse av organisering. Det er i flere av de sakkyndige vurderingene ikke vist til hvor mange timer som skal brukes i de enkelte fagene. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at beskrivelsen av omfanget

17 Side 17 av 23 i spesialundervisningen også blir upresis. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at de sakkyndige vurderingene ikke oppfyller kravet til å angi omfanget av elevens behov for spesialundervisning. PPT som sakkyndig instans skal selvstendig redegjøre for, og ta standpunkt til, innhold, organisering og omfang av spesialundervisningen. På bakgrunn av vurderingen over mener Fylkesmannen at dette ikke blir gjort. 4.4 Fylkesmannens undersøkelser av vedtak om spesialundervisning Er vedtakene så klare og fullstendige at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få? Omhandler vedtakene innhold, organisering, gjennomføring og omfang av spesialundervisningen? Fylkesmannen har fått tilsendt dokumenter fra elevmapper for ti elever som bor i barnevernsinstitusjon i Folloregionen, herunder vedtak om spesialundervisning og individuelle opplæringsplaner (IOP er) i seks av disse sakene. Fylkesmannen har mottatt mal for enkeltvedtak vedrørende spesialundervisning. Når det gjelder organiseringen av spesialundervisningen er det i vedtakene vist til sakkyndig vurdering, og det er angitt dato for den sakkyndige vurderingen. Omfanget av elevenes behov for spesialundervisning er i vedtakene angitt i årstimer. Det er i flere tilfeller kun angitt hvor mange timer eleven skal ha samlet, ikke hvor mange timer som skal anvendes i det enkelte fag. I IOP ene Fylkesmannen har mottatt fremgår hvordan elevenes opplæring skal tilrettelegges i det enkelte fag. 4.5 Fylkesmannens vurdering av vedtak om spesialundervisning Et vedtak om spesialundervisning må være så klart formulert at det ikke er tvil om hva slags spesialundervisning som tilbys. Det betyr at vedtaket skal angi nøyaktig omfang, organisering og innhold i spesialundervisningen. Mottatte vedtak viser at anbefalingene i sakkyndig vurdering ligger til grunn for utformingen av vedtakene. Fylkesmannen har i punkt 4.3 kommentert beskrivelsen av organiseringen i de sakkyndige vurderingene. Når vedtakene som fylkeskommunen fatter viser til sakkyndig vurdering når det gjelder organisering, blir vedtakene følgelig også vage og upresise. Dette fører til at det blir uklart for foresatte hvordan skolen tenker å tilrettelegge spesialundervisningen. Ved at organiseringen angis upresist, blir det vanskelig for foresatte å vite hva de eventuelt kan klage på. Fylkesmannen vurderer at vedtakene om spesialundervisning ikke er klare og tydelige med hensyn til å angi hvordan spesialundervisningen skal organiseres. Som følge av at organiseringen av spesialundervisningen beskrives for vagt i både sakkyndig vurdering og vedtak, overlates beskrivelsen av organiseringen til IOP. En IOP er ikke et enkeltvedtak, og det er derfor ikke klagerett på IOP. IOP er et dokument som ifølge Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet er ment å være et arbeidsverktøy for skolen/læreren for å sikre at det opplæringstilbudet som eleven får, er innenfor de rammene som enkeltvedtaket har trukket opp. Det er ikke IOP-en, men enkeltvedtaket som skal avgjøre hva slags særskilt tilrettelegging eleven skal ha. I Akershus fylkeskommune, Vestby vgs, beskrives

18 organisering av spesialundervisningen først i IOP, og IOP en blir dermed ikke kun en konkretisering av det som er beskrevet i vedtak og sakkyndig vurdering. Side 18 av 23 Videre har Fylkesmannen i punkt 4.3 også kommentert omfanget av spesialundervisningen i de sakkyndige vurderingene. Som følge av at formuleringene i sakkyndig vurdering også her i stor grad legges til grunn ved utforming av vedtakene, blir vedtakene ikke tilstrekkelig klare og tydelige på hvilket omfang av spesialundervisning som blir vedtatt. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at vedtak om spesialundervisning ikke tydelig angir omfanget av spesialundervisningen. 4.6 Fylkesmannens konklusjon - spesialundervisning Akershus fylkeskommune oppfyller ikke lovens krav til sakkyndig vurdering og sikrer ikke at vedtak om spesialundervisning er klare og fullstendige jf. 5-3 og 5-1. Akershus fylkeskommune må sikre at sakkyndige vurderinger er klare og tydelige når det gjelder å anbefale organisering av spesialundervisningen, samt at de er klare og tydelige når det gjelder å anbefale omfanget av spesialundervisningen vedtak om spesialundervisning er klare og tydelige når det gjelder organisering av spesialundervisningen, samt at de er klare og tydelige når det gjelder omfanget av spesialundervisningen 5. Rett til å gå på nærskole 5.1 Rettslig krav 8-1 Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. ( ) Det følger av brev fra Utdanningsdirektoratet til Fylkesmennene at opplæringsloven 8-1 om rett til å gå på nærskolen også gjelder også for barn i barnevernsinstitusjoner. Dette vil si at barna har rett til å gå på den nærmeste skolen til institusjonen hvor barnet faktisk bor. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser av rett til å gå på nærskole Ivaretas retten til å gå på nærskolen for barn som bor i barnevernsinstitusjoner i fylket? Det følger av «Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere ved barnevernsinstitusjoner» punkt 3.3 at skolen må vurdere hvilket opplæringstilbud som skal gis og hvor tilbudet skal gis. ( ) Dersom ordinær grunnskole eller videregående skole ikke gir et likeverdig tilbud eller ikke er praktisk gjennomførbart, kan elevene gis tilbud i en fylkeskommunal skole/skoleavdeling.

19 Side 19 av 23 Det følger av intervjuer at det er ønskelig at elevene går på den kommunale nærskolen, men på grunn av tidspress hender det at elever plasseres på den fylkeskommunale grunnskolen (Noreveien) før det foreligger sakkyndig vurdering fra PPT og vedtak om spesialundervisning. Videre ble det i intervju opplyst om at det i blant kan være vanskelig å få ressurser på plass på nærskolen midt i et skoleår. I intervju med PPT kom det frem at PPT prøver å motvirke at elevene plasseres for fort i grunnskoleavdelingen/noreveien, eller at de plasseres i Noreveien i en mellomperiode før skoletilbudet er avklart. Det fremgår av «Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere ved barnevernsinstitusjoner» punkt at dersom en sakkyndig vurdering fra fylkeskommunal PPT ikke foreligger ved skolestart, kan eleven tas inn på fylkeskommunal grunnskole på grunnlag av sterke indisier om at dette er det riktige opplæringstilbudet. I flere av de sakkyndige vurderingene om spesialundervisning som Fylkesmannen har lest, blir det lagt til grunn i rapporten at eleven allerede går på den fylkeskommunale grunnskolen/noreveien. PPT tar ikke eksplisitt stilling til hvilken skoletype eleven trenger. Når en elev mottar et opplæringstilbud fra fylkeskommunen treffes et enkeltvedtak om inntak, jf. «Retningslinjer for opplæringstilbud for beboere ved barnevernsinstitusjoner» punkt 3.6. Fylkesmannen har mottatt eksempler på slike inntaksvedtak. I disse vedtakene fremgår det ikke hva som er lovhjemmelen for vedtaket. Det gis heller ingen begrunnelse for de faktiske forhold; hvorfor eleven plasseres på den skolen som er angitt i vedtaket. 5.3 Fylkesmannens vurderinger av rett til å gå på nærskole Fylkesmannens inntrykk er at noen av elevene som flytter til barnevernsinstitusjon i Folloregionen blir plassert på kommunal nærskole, men at flere av elevene blir plassert direkte på den fylkeskommunale grunnskolen, uten at det fattes noe vedtak i forkant. Det følger av Rundskriv fra Udir pkt 6.1 at Fylkeskommunens plikt til å følge de formkravene som gjelder for spesialundervisning vil begrenses av praktiske forhold knyttet til beboernes oppholdstid i institusjonen ( ) Det legges til grunn at det i så fall må kunne fattes et tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning på grunnlag av annen dokumentasjon enn uttalelse fra fylkeskommunal PPT, for eksempel opplysninger innhentet fra den grunn- eller videregående skolen som eleven går på til vanlig. Fylkesmannen vurderer videre at PPT bør ha som utgangspunkt at eleven skal gå på nærskolen når de skriver sakkyndige vurderinger om spesialundervisning. PPT bør begrunne hvorfor eleven heller bør gå på skole i grunnskoleavdelingen enn kommunale nærskole i den sakkyndige vurderingen, dersom det er det PPT mener. Fylkesmannen vurderer at det bør fattes et tidsbegrenset vedtak om spesialunderundervisning før elevene plasseres i grunnskoleavdelingen på Vestby vgs. Et slikt vedtak kan fattes på grunnlag av annen dokumentasjon enn uttalelse fra fylkeskommunal PPT, for eksempel opplysninger innhentet fra den grunn- eller videregående skolen som eleven går på til vanlig, jf Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet nevnt ovenfor. Dette vedtaket må ha en begrunnelse, og det må begrunnes hvorfor eleven heller bør gå på skole i grunnskoleavdelingen enn den kommunale nærskolen. Dette følger av forvaltningslovens 23 hvor det heter at det alltid skal gis begrunnelse for enkeltvedtak, og av 25 følger hva en slik begrunnelse skal inneholde. Det følger videre av 25 at begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på og at en begrunnelse skal nevne de faktiske forhold. Når en elev får plass på nærskolen til institusjonen er

20 Side 20 av 23 hjemmelen for vedtaket 8-1. Hvis eleven plasseres på en annen skole enn nærskolen, f. eks. Noreveien, er hjemmelen 5-1 jf. 5-3, eventuelt annen dokumentasjon, jf. overnevnte rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Inntaksvedtakene må med andre ord vise til enten 8-1 eller 5-1 jf. 5-3, eller annen dokumentasjon. jf. fvl. 25. Videre må inntaksvedtaket beskrive faktum - hvorfor eleven plasseres på angitt skole. 5.4 Fylkesmannens konklusjon - rett til nærskole Akershus fylkeskommune oppfyller ikke lovens krav om at rett til å gå på nærskolen også gjelder for barn som bor i barnevernsinstitusjoner jf. 8-1 første ledd. Akershus fylkeskommune må sikre at det fattes tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1 og 5-3, eller annen dokumentasjon, når elever plasseres på den fylkeskommunale grunnskolen inntaksvedtakene for elever har begrunnelse i tråd med forvaltningsloven 25. Vedtakene må følgelig - vise til en lovhjemmel i opplæringsloven; enten 8-1 (nærskole) eller 5-1 jf. 5-3 (spesialundervisning), eller annen dokumentasjon og - beskrive hvorfor eleven plasseres på angitt skole; beskrivelse av faktum i saken