Hvordan legge til rette for lek, læring, trivsel og utvikling for de barna som trenger noe ekstra?

Like dokumenter
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Barnehagen som lærende organisasjon

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016/2017

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Sosial kompetanse progresjonsplan

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Årsplan Hvittingfoss barnehage

HelART i Varden barnehage

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Avdelingens plan Trollebo

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Prestfoss skole Sigdal kommune

Barnehagens samfunnsmandat

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Fladbyseter barnehage 2015

E-post til barnehagen:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Årsplan for Trollebo

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Periodeplan september-november 2018

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo 2015/2016

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen»

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan Gimsøy barnehage

Verdier og mål for Barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Plan for Vestavind høsten/vår

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Emneplan 2018/19. Grønn avdeling

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Periodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten

Kvalitet i barnehagen

Plan for Sønnavind

VIRKSOMHETSPLAN

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

FEBRUAR PÅ RUFFEN. Temaet vårt for januar var; barna skal gjennom leken utvikle gode relasjoner og oppleve vennskap med andre barn.

KVALITETSPLAN FOR SFO.

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Lekens betydning for den gode barndom

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Månedsbrev fra Ekornstubben oktober 2019

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

HelART i Ulåsen barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

Halvårsplan for Vår 2017

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Fly som en ørn, slåss som en løve og gå som en panter i natten!

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Transkript:

Hvordan legge til rette for lek, læring, trivsel og utvikling for de barna som trenger noe ekstra? De aktive De stille De raske De rolige eller urolige oktober 2014

Hva er forskjellen på barn og voksne?

Verden forandrer seg Fra å ta instruksjon og være kjekk og grei til selvsikkerhet, selvkontroll og situasjonsforståelse

Hva trenger alle barn? Behov for selvrealisering (barns medvirkning) Anerkjennelse og respekt (godkjennelse, masing, kommandering Kjærlighet og fellesskap (venner) Trygghet (kjente voksne, fravær av vold vold ) Fysiologiske behov (mat, søvn, aktivitet, varme..)

Hva består det ekstra av? Mer av det samme eller noe helt annet? Diagnoser?

Hvilke barn vi utfordres av er avhengig av hvem vi er selv Alvorlig, urolig, leken, perfeksjonist, slurvete, rolig, snill, amper, sjenert?,

Forskjellen på privatpersonen og pedagogen Samfunnsmandat Verdier Sosial kompetanse Barns medvirkning Lek Fagområdene Planlegging Dokumentasjon Foreldresamarbeid

Hvem er du som pedagog? Kjennskap til lovverk, deg selv og andre?

Hvem utfordres du av? Hva setter i gang hjelperefleksen? Utseendes betydning

De flinke Hvilken betydning har rosen for utvikling av en prestasjonsfokus? Når blir dette usunt? Hvem bestemmer hva som er flinkt? (Snill pike - Lillian Presthus)

De sjenerte og forsiktige Hva trenger de: støtte eller utfordring?

De lite fleksibel Klare, men underkommuniserte forestillinger

De kreative Har vi tid til å følge dem slik at vi kan forstå dem?

De med dårlig impulskontroll mye utforsking og nysgjerrighet

De aktive Når og hvor får de løpe?

De langsomme Å få bruke den tiden man trenger

Normalbarnet..er impulsiv, intuitiv og lever i øyeblikket Er barnehagen tilpasset dette?

Personlig kjemi Kjemi= vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetninger og reaksjoner Voksnes ansvar å like alle barna!

Å tåle avvisning Avvisning; kritikk eller evne til å sette grenser for seg selv?

Relasjonskompetanse= å møte folk der de er, ikke der vi synes de burde være

Hvilken betydning har vi voksne for barns utvikling av eget selvbilde? Voksnes: Definisjonsmakt Fortellinger Reaksjoner

Å mestre seg selv og hverdagen Ros/ ris- produkt/ prosess- å lykkes/ mislykkes Mestringsmiljøer gir plass til alle,

Må man like seg selv for å like andre? Grunnleggende følelser: Frykt, hat, glede, sorg og sinne

Følelsesspråk Det er ikke farlig Det er ingenting å bli så sint for Det er ingenting å bli så glad for

Hvordan vi håndterer ting har betydning for selvbildet Benjamin spytter på gulvet Sigrid sier at hun ikke vil være sammen med gutter med briller Du spør om noen er sultne, alle svarer nei. Per sier at Ole er dum Gunn viser deg finger`n Runa tegner på veggen

Hva er læring og hvordan lærer barn (og voksne?) potensiale for varig endring av atferd

Lek= barnas flytsone Hvor mange avbrudd får barna i leken, i løpet av en dag?

Alle typer lek krever konsentrasjon Noen barn trenger tid alene Introverte/ekstroverte?

Formidling Isak, 4 år Temaer, formingsaktiviteter, samlinger, førskole osv. Hvem passer det for?

Fakta eller fantasi? Hvordan forklarer du ting? Hva lurer du på? Fakta er tilgjengelig overalt, fantasien må skapes.

Å bruke alle sansene Syn, hørsel, lukt, smak, følelse, balanse og stillingssans Med et helhetlig læringssyn inkluderer vi alle.

Å lære av erfaring Erfaring= bearbeidet opplevelse Hvordan unngå å bearbeide barns opplevelser på forhånd?

Å prøve og feile Flinke voksne ønsker seg ofte flinke barn. Hvilke av barns feil tåler vi? Hvilke rollemodeller er vi?

Hvordan organisere hverdagen slik at det blir rom for alle? Fine ord og begreper har ingen betydning uten handling. Alle barna skal bli sett.

Hva skal vi planlegge? Hvor detaljert kan man planlegge før barnas tempo og initiativ blir forstyrrende?

Mestringstro; hva tror du går an? spinning silhuett Kan du godta at ting går an, ut fra at andre har klart det,.. selv om du foreløpig ikke har fått det til selv?

Grip dagen, bruk tiden Voksne kan følge barna i stedet for at barna følger voksne. Kanskje vi får øye på noe nytt. Hva må man ha tid til?

Å mestre seg selv og hverdagen Deltagelse: Hverdagsaktiviteter Medvirkning: Selvhjulpenhet Innflytelse Påvirknings-mulighet Forskjell på praktiske og pedagogiske begrunnelser.

Har vi tid til å la barna delta? Tillært hjelpesløshet av llse Alhmann Aktiv deltagelse er meningsfullt og lærerrikt. Utfordring med effektive voksne

Utstyret må tilpasses barna slik at de kan helle i melk, sende brød, feie under bordet osv.

Oppgave Hvor gammel må man være for: å drikke av kopp? vurdere når man må på do? hjelpe andre barn å løse konflikter forstå hvorfor spesialpedagogen kommer på besøk? slippe å være med i samlingen fordi man heller vil være ute å leke?

Fysisk tilrettelegging Avgjørende for muligheten for medvirkning, konsentrasjon, å hjelpe hverandre, skjerming for inntrykk osv.

Ha det ryddig og systematisk Hjerneutvikling, mulighet for å holde orden, ta vare på lekene osv.

Vurder leker og utstyr Funksjon, mengde, holdbarhet, divergent tenking etc.

Unngå å bli avbrutt gjennom å la ting være tilgjengelig Tumleplass kombinert med tilgang på sakser, lim, perler, dill og dall..

Innby til rollelek Kroker, klær, speil, og ting som skaper magi.

La barna få lære av hverandre Barn lærer ca 20% av voksne og 80% av andre barn

Tilstedeværelse Telefontid, avbrytelser, organisering så voksne kan sitte stille...

Kontroll= mangel på tillitt Vi må gi folk mer tillitt enn vi innerst inne synes de fortjener Kan barn være ute/ inne alene? Administrer vi bort relasjonen?

Likhet/ rettferdighet Lister, faste grupper, plasser, regler, prosesser Skal vi inkludere alle, må vi gi ulike tilbud. Noen trenger mye fysisk aktivitet, andre trenger mye tid alene. Noen trenger mye støtte, andre trenger utfordring. Noen trenger tydelige grenser, andre trenger frihet. Alle trenger å bli forstått!

Tegn på at barnehagen er et godt sted å være for alle barn: Barna fordeler seg ute og inne hele dagen Barna leker sammenhengende uten avbrytelser (hvor lenge??) Barna er selvhjulpne Barna deltar i hverdagsaktivitetene Barna hjelper hverandre

Planlagte aktiviteter er i utgangspunktet frivillige, men barna ønsker ofte å delta Voksne leker. Voksne spør mer enn de instruerer. Voksne klarer å telle til 10 før de gjentar.

Oppgave på veien videre: Vær mest mulig sammen med det barnet som utfordret deg mest, i løpet av neste hele uke. - Følg barnet i lek. - La barnet delta i dine praktiske gjøremål - Spør mer enn du snakker. - Noter ned tidsbruk og aktiviteter fortløpende - Vurder ditt forhold til barnet etter endt uke. - Del det med kollegaene dine. - Bli enige om hvordan dere må jobbe videre. Vel hjem og lykke til!