Årsrapport EB.NO - TLF. 03101

Årsrapport 2014 EB.NO - TLF. 03101

INNHOLD

Hovedtall 5 Årsberetning 12 Regnskap konsern Resultat 22 Balanse 23 Kontantstrømoppstilling 24 Egenkapitaloppstilling konsern 25 Noter 26 Regnskap Energiselskapet Buskerud AS Resultat 68 Balanse 69 Kontantstrømoppstilling 70 Noter 71 Revisjonsberetning Erklæring 84 Samfunnsansvar 86 Virksomhetsbeskrivelser Vannkraftproduksjon 90-91 Infrastruktur 92-93 Marked 94-95 Ny fornybar energi 96-97 EB ÅRSRAPPORT 2014 3

HOVEDTALL - KONSERN

HOVEDTALL KONSERN 2014 2013 2012 2011 2010 Resultat (mill kr) Driftsinntekter 1 370 1 350 1 348 1 519 1 962 EBITDA 649 576 678 821 826 Driftsresultat 513 427 531 683 647 Årsresultat 207 390 260 255 276 Balanse (mill kr) Totalkapital 10 168 9 873 9 292 8 782 8 856 Egenkapital 2 657 2 727 2 484 2 401 2 085 Total rentebærende gjeld 4 032 3 853 3 672 3 183 3 490 Netto rentebærende gjeld 3 160 3 238 3 390 3 004 2 895 Egenkapitalandel 26,1 % 27,6 % 26,7 % 27,3 % 23,5 % Totalrentabilitet 5,3 % 6,2 % 5,9 % 6,3 % 6,2 % Egenkapitalavkasting etter skatt 7,7 % 15,0 % 10,6 % 11,4 % 12,7 % Kontantstrøm (mill kr) Netto likviditet fra driften 378 418 253 431 450 Netto kontantstrøm til investeringer 120 152 526 409 39 Andre nøkkeltall Produksjon (GWh) 2 541 2 306 2 610 2 417 2 440 Realisert kraftpris (øre / kwh) 29,1 33,4 29,7 37,2 41,4 Antall nettkunder 59 263 58 227 57 438 56 644 56 253 Antall strømkunder 22 530 19 040 14 980 11 670 11 240 Antall ansatte (konsern) 271 268 269 427 412 Regnskapstallene før 2012 er ikke direkte sammenliknbare som følge av avviklet virksomhet og endringer i pensjonprinsipper. Produksjon inkluderer relativ andel av kraftproduksjon i tilknyttede selskaper. Resultatutvikling Rentabilitet 450 16% 400 14% 350 12% 300 250 200 150 100 10% 8% 6% 4% 50 2% 0 2010 2011 2012 2013 2014 0% 2010 2011 2012 2013 2014 Årsresultat Totalrentabilitet Egenkapitalavkasting etter skatt Årsresultat og gjennomsnittspris Produksjon 450 45 2700 400 40 2600 350 35 2500 2400 2300 2200 MNOK 300 250 200 150 100 30 25 20 15 10 2100 50 5 2000 2010 2011 2012 2013 2014 0 2010 2011 2012 2013 2014 0 Produksjon (GWh) Årsresultat (venstre akse) Realisert kraftpris (øre / kwh) EB ÅRSRAPPORT 2014 5

HOVEDTALL KONSERN FINANSIELLE NØKKELTALL Def. Enhet 2014 2013 2012 2011* 2010* 2009* 2008* Resultat Driftsinntekter Eks. verdiendring derivater mill. kr. 1 374 1 361 1 345 1 883 1 941 1 512 1 357 EBITDA Driftsresultat + avskrivninger mill. kr. 649 576 678 848 826 893 710 Urealisert verdiendring kraftkontrakter mill. kr. -4-11 3 4 21 117 37 Driftsresultat mill. kr. 513 427 531 671 647 722 561 Urealiserte verdiendring av derivater mill. kr. -85-3 -16-3 3 19-21 Årsresultat mill. kr. 207 390 260 255 276 358 403 Årsresultat, majoritetens andel mill. kr. 190 401 224 236 262 278 275 Ordinært utbytte Utbytte fra EB AS mill. kr. 95 186 108 120 130 80 170 Ekstraordinært utbytte Utbytte fra EB AS mill. kr. 170 Totalt utbytte Utbytte fra EB AS mill. kr. 95 186 108 120 300 80 170 Balanse Totalkapital Sum eiendeler mill. kr. 10 168 9 873 9 292 8 782 8 856 8 864 8 821 Egenkapital Ink. minoriteter mill. kr. 2 657 2 727 2 484 2 401 2 085 2 243 3 695 Sysselsatt kapital Egenkapital + rentebærende gjeld mill. kr. 6 689 6 580 6 156 5 583 5 575 5 806 5 580 Frie likviditetsreserver 1 mill. kr. 2 040 1 855 1 526 784 1 199 762 1 080 Gjeldsforfall neste 12 måneder Forfall ink. ansv. lån og eks. renter mill. kr. 253 369 354 304 554 259 373 Rentebærende gjeld Kort- og langsiktig, ink. ansvarlig lån mill. kr. 4 032 3 853 3 672 3 183 3 490 3 563 1 886 Ansvarlig lån Rangerer etter ordinær gjeld mill. kr. 984 984 984 987 988 990 1 010 Bankinnskudd og kontanter Ink. bundne midler mill. kr. 872 615 283 179 595 508 499 Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - bankinnskudd mill. kr. 3 160 3 238 3 390 3 004 2 895 3 055 1 386 Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra driften Som i kontantstrømoppstillingen mill. kr. 390 418 253 431 450 611 535 Fri kontantstrøm Kontantstrøm drift - investeringer mill. kr. 270 265-273 22 411 325 298 Betalt utbytte til eiere Faktisk utbetalt, ink. EB Nett AS mill. kr. -191-113 -122-136 -254-171 -58 Rentekostnad ansvarlig lån Regnskapsmessig kostnad mill. kr. -30-32 -35-40 -45-52 -59 Investeringer varige driftsmidler Som i kontantstrømoppstillingen mill. kr. -237-501 -334-275 -275-259 -230 Endring forskuddsbetalinger Endring forskudd fra/til leverandører mill. kr. 9 189-69 -83 Netto investeringer varig driftsmidler mill. kr. -228-312 -403-358 -275-259 -230 Nøkkeltall EBITDA margin EBITDA / driftsinntekter eks. verdiendr. % 47,2 % 42,3 % 50,4 % 45,0 % 42,6 % 59,1 % 52,3 % Utbyttegrad Utbytte % av rapp. maj. resultatandel % 50 % 50 % 50 % 51 % 50 % 29 % 62 % Totalkapitalrentabilitet Etter grunnrente, før ord. skatt 2 % 5,3 % 6,2 % 5,9 % 6,3 % 6,2 % 7,3 % 6,6 % Totalkapitalrentabilitet Avkastning før skatt 3 % 6,0 % 7,1 % 6,8 % 7,8 % 7,7 % 8,5 % 7,0 % Egenkapitalavkastning Avkastning etter skatt 4 % 7,7 % 15,0 % 10,6 % 11,4 % 12,7 % 12,1 % 11,9 % Avkastning sysselsatt kapital Avkastning før skatt 5 % 6,8 % 7,6 % 8,9 % 12,4 % 11,7 % 13,3 % 10,6 % Avkastning sysselsatt kapital Avkastning etter skatt 6 % 3,1 % 6,1 % 4,4 % 4,6 % 4,8 % 6,3 % 7,4 % Egenkapitalandel Egenkapital / totalkapital % 26,1 % 27,6 % 26,7 % 27,3 % 23,5 % 25,3 % 41,9 % Egenkap.andel ink. ansvarlig lån (Egenkapital + ansv. lån) / totalkapital % 35,8 % 37,6 % 37,3 % 38,6 % 34,7 % 36,5 % 53,3 % FFO Funds From Operations 7 mill. kr. 434 288 270 393 510 593 533 FFO/Rentebærende gjeld % 10,8 % 7,5 % 7,4 % 12,4 % 14,6 % 16,7 % 28,3 % FFO/Netto rentebærende gjeld % 13,7 % 8,9 % 8,0 % 13,1 % 17,6 % 19,4 % 38,5 % Netto rentebærende gjeld/ebitda x 4,9x 5,6x 5,0x 3,5x 3,5x 3,4x 2,0x FFO rentedekning FFO / rentekostnader x 3,0x 2,0x 1,8x 2,5x 3,1x 4,1x 4,4x 6 EB ÅRSRAPPORT 2014

HOVEDTALL KONSERN OPERASJONELLE NØKKELTALL Def. Enhet 2014 2013 2012 2011* 2010* 2009* 2008* Vannkraftproduksjon Produksjon egne kraftverk Sammenliknbar med 2014-prod. 8 GWh 2 422 2 195 2 486 2 305 2 234 2 198 2 396 10-års middelproduksjon Rullerende 10-års snitt 9 GWh 2 339 2 316 2 213 2 241 2 278 2 286 2 284 Avvik fra middelproduksjon % 4 % -5 % 12 % 3 % -2 % -4 % 5 % Faktisk produksjon konsern Historisk produksjon, ujustert 10 GWh 2 541 2 306 2 611 2 417 2 440 2 410 2 615 Herav tilknyttede selskaper Andel produksjon etter eierandel 11 GWh 119 112 124 113 105 101 113 Realisert kraftpris Eks. gjeldsbrevs- og konsesjonskraft øre/kwh 29,1 33,4 29,7 37,2 41,3 41,9 29,6 Markedspris Spotpris i prisområde NO1 øre/kwh 22,9 29,2 22,1 36,2 43,5 29,5 32,4 Differanse Realisert vs. markedspris % 27 % 14 % 34 % 3 % -5 % 42 % -9 % Sikringsgrad for påfølgende år Ink. leveringsforpliktelser % 52 % 57 % 48 % 54 % 43 % 43 % 46 % Sikringspris for påfølgende år Snittpris finansielt sikret volum øre/kwh 29,8 34,9 39,0 40,0 40,0 38,3 35,0 Kraftnettvirksomheten Nettkunder Gjennomsnitt Ant. 59 263 58 227 57 438 56 644 56 253 55 633 55 015 Levert energi Distribusjonsnett GWh 1 537 1 599 1 587 1 518 1 679 1 575 1 538 Ledningsnett Høyspent km 989 995 984 963 971 950 892 Nettariff Husholdningskunder øre/kwh 21,8 20,0 25,8 27,0 27,0 24,1 23,5 Nettariff, Norge Snitt Norge, husholdningskunder øre/kwh 26,0 26,4 26,3 28,0 27,6 24,8 23,6 Nettkapital NVE mill. kr. 1 057 1 002 1 016 955 917 900 944 Distribusjonsnett mill. kr. 518 515 514 509 498 483 512 Regionalnett mill. kr. 539 486 502 446 419 418 433 NVE effektivitet - distribusjonsnett Distribusjonsnett % 97 % 113 % 98 % 102 % 98 % 95 % 95 % NVE effektivitet - regionalnett Regionalnett % 97 % 116 % 116 % 109 % 111 % 107 % 103 % Avkastning nettkapital NVE-definisjon: AVK3 % 4,9 % 13,2 % 4,5 % 6,9 % 10,2 % 8,1 % 7,2 % NVE rente % 6,6 % 6,9 % 4,2 % 5,3 % 5,6 % 6,2 % 7,4 % KILE-kostnad (totalt) Distribusjons- og regionalnett mill. kr. 23,5 8,0 4,7 9,7 5,5 13,6 8,2 Nettap Distribusjons- og regionalnett GWh 171 182 199 177 197 192 176 Merinntekt (+) og mindreinntekt (-) Utestående balanse mill. kr. 54 68 169 136 82 111 15 Strømsalg Antall kunder Målt ved årsslutt Ant. 22 530 19 040 14 980 11 670 11 240 10 870 9 400 Strømsalg GWh 366 337 247 178 172 157 134 EB ÅRSRAPPORT 2014 7

HOVEDTALL KONSERN FORDELING PER SEGMENT MILL KR. PROSENT EBITDA Driftsresultat + avskrivninger 2014 2013 2012 2014 2013 2012 Vannkraftproduksjon 459 465 501 71 % 81 % 74 % Infrastruktur 174 94 154 27 % 16 % 23 % Marked 7 1-1 1 % 0 % 0 % Ny fornybar energi Annet / avviklet virksomhet 8 16 23 1 % 3 % 3 % Totalt 649 576 678 100 % 100 % 100 % Driftsresultat 2014 2013 2012 2014 2013 2012 Vannkraftproduksjon 401 403 444 78 % 94 % 83 % Infrastruktur 99 19 73 19 % 4 % 14 % Marked 7 1-2 1 % 0 % 0 % Ny fornybar energi Annet / avviklet virksomhet 6 5 17 1 % 1 % 3 % Totalt 513 427 531 100 % 100 % 100 % Investeringer Tilganger varige driftsmidler 2014 2013 2012 2014 2013 2012 Vannkraftproduksjon 72 380 153 30 % 76 % 46 % Infrastruktur 118 76 119 50 % 15 % 35 % Marked 0 0 0 % 0 % Ny fornybar energi Annet / avviklet virksomhet 47 45 62 20 % 9 % 19 % Totalt 237 501 334 100 % 100 % 100 % Totalkapital Sum eiendeler 2014 2013 2012 2014 2013 2012 Vannkraftproduksjon 6 838 6 913 6 775 67 % 70 % 73 % Infrastruktur 1 270 1 296 1 373 12 % 13 % 15 % Marked 174 170 176 2 % 2 % 2 % Ny fornybar energi 5 72 74 0 % 1 % 1 % Annet / avviklet virksomhet 1 881 1 421 894 18 % 14 % 10 % Totalt 10 168 9 873 9 292 100 % 100 % 100 % Definisjoner / forklaringer * Regnskapstallene før 2012 er ikke direkte sammenliknbare som følge av avviklet virksomhet og endringer i pensjonsprinsipper. 1) Frie likviditetsreserver Bankinnskudd - bundne midler + tilgjengelig trekkrammer. 2) Totalkapitalrentabilitet (Driftsresultat + resultat avviklet virksomhet + finansinntekter - grunnrenteskatt) / gjennomsnittlig totalkapital. 3) Totalkapitalrentabilitet (før skatt) (Resultat før skatt + rentekostnader)/ gjennomsnittlig totalkapital. 4) Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) Resultat etter skatt / gjennomsnittlig egenkapital. 5) Avkastning sysselsatt kapital (før skatt) (Resultat før skatt + rentekostnader)/ gjennomsnittlig sysselsatt kapital 6) Avkastning sysselsatt kapital (etter skatt) Årsresultat / gjennomsnittlig sysselsatt kapital. 7) FFO EBITDA - netto betalte rentekostnader - betalbar skatt 8) Produksjon egne kraftverk Produksjon fra egne kraftverk inkludert relativ andel fra felleskontrollert virksomhet og samt langsiktig kraftkjøpsavtale for Horga Kraftverk. 9) 10-års middelproduksjon Rullerende 10-års gjennomsnittlig kraftproduksjon justert for effektoppgraderinger. Eierandeler som per 31.12.2014. Normalproduksjon 2014/2015: 2 331 GWh. 10) Faktisk produksjon konsern Faktisk produksjon fra egne kraftverk inkludert relativ andel av tilknyttede selskaper. Estimert normalproduksjon for 2014/2015: 2 509 GWh. 11) Herav tilknyttede selskaper EBs relative andel av produksjonen fra tilknyttede selskaper: Hellefoss Kraft, Hadeland Kraft og Norsk Grønnkraft. 8 EB ÅRSRAPPORT 2014

DETTE ER EB

DETTE ER EB VANNKRAFTPRODUKSJON INFRASTRUKTUR MARKED NY FORNYBAR ENERGI Datterselskap Datterselskap Datterselskap Tilknyttede selskaper EB Kraftproduksjon AS EB Nett AS Entreprenørholding AS Miljøvarme VSEB AS EB Handel AS EB Strøm AS NGK Utvikling AS Tilknyttede selskaper Hadeland Kraft AS Hellefoss Kraft AS Tilknyttede selskaper Drammen Fjernvarme Hadeland Energinett AS EB Kundeservice AS Tilknyttede selskaper Nettpartner AS Zephyr AS Godfarfoss Kraft AS Viken Fiber AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Hadeland Energi Strøm AS Datterselskaper Tilknyttede selskaper KONSERNFUNKSJONER OG FINANSIELT EIERSKAP Energiselskapet Buskerud AS EL-Tilsynet AS 2VK Invest AS Aidon OY Konsernledelse Pål Skjæggestad Konsernsjef Margrethe Smith Konserndirektør strategi og virksomhetsstyring Tore Morten Wetterhus Konserndirektør infrastruktur, samfunnsansvar og omdømme Erik Andersen Konserndirektør produksjon 10 EB ÅRSRAPPORT 2014

STYRETS BERETNING FOR 2014

Styrets beretning for 2014 EB er et energi- og nettkonsern med virksomheter primært knyttet til energiforsyningen i Buskerud fylke. EBs ambisjon er å videreutvikle og fornye energiforsyningen i Buskerudregionen slik at langsiktig verdiskapning for eierne oppnås samtidig som kundene får konkurransedyktige strømleveranser med hensyn til pris og leveringskvalitet. EB har som målsetning å skape god langsiktig verdiutvikling for eierne og forutsigbare økonomiske resultater underveis. Strategien som er fulgt i en årrekke har vært å søke vekstmuligheter innenfor EBs kjernevirksomheter; kraftproduksjon og kraftnett samt øvrige tilgrensende områder der det har vært konkurransefortrinn å hente, kombinert med fokus på risikostyring, kontinuerlig forbedring, effektive prosesser og kostnadskontroll. Videre er det et sentralt element i EBs strategi å legge til rette for et bredere strukturelt og eiermessig samarbeid med andre aktører i bransjen. Energiselskapet Buskerud AS rapporterer konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), mens selskapsregnskapet er utarbeidet etter god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). VIKTIGE HENDELSER / HOVEDPUNKTER Resultat etter skatt ble i 2014 207,3 mnok. Ved utgangen av 2014 var totalkapitalen 10.167,5 mnok og egenkapitalandelen 26,1 prosent. EB har en robust finansieringsstruktur med langsiktige kommitterte trekkfasiliteter. EB har i 2014 kjøpt 49 prosent av aksjene i El-Tilsynet AS fra Safety Consult AS og eier etter denne transaksjonen 100 prosent av aksjene i El-Tilsynet AS. Videre har EB økt sin eierandel i 2VK Invest AS fra 43,7 prosent til 56,1 prosent, noe som innebærer at 2VK Invest AS fra november 2014 er et datterselskap og at 2VK Invest AS sin eierpost I Aidon OY fra samme tidspunkt er klassifisert som et tilknyttet selskap i konsernet. Norsk Grønnkraft AS er i 2014 solgt, etter at selskapets utviklingsportefølje er skilt ut i eget selskap (NGK Utvikling AS). For EB sin del innebærer denne transaksjonen en regnskapsmessig gevinst på 57,5 mnok i 2014. NGK Utvikling AS skal fortsette arbeidet med å utvikle småskala vannkraft i Norge. Når prosjektene er utviklet skal de selges i markedet som ferdig bygde kraftverk til en forhåndsavtalt pris. Som et ledd i Dong Energy sitt ønske om å trekke seg ut av det norske markedet, har de øvrige eierne i Zephyr løst ut Dong Energy fra selskapet. Etter denne transaksjonen eier EB 25 prosent av aksjene i selskapet og selskapet er klassifisert som et tilknyttet selskap i konsernet. Døvikfoss kraftstasjon ble gjenstand for totalhavari 20. februar 2014 og forventes å være ute av produksjon i 12 15 måneder. Årlig middelproduksjon fra Døvikfoss er 121 GWh. Videre var det brann i Skollenborg kraftstasjon 27. juli 2014. EB har forsikringsordninger som begrenser de økonomiske konsekvensene. 11. september hadde EB et større utfall i nettet forårsaket av en teknisk feil i Flesaker transformatorstasjon. Samlede KILE-kostnader ble i 2014 23,5 mnok (8,0 mnok for samme periode i fjor), hovedsakelig som en konsekvens av brannen i Skollenborg kraftstasjon og feilen i Flesaker transformatorstasjon. Med unntak av ovenstående har utviklingen innen konsernets forretningsområder vært som forventet. ØKONOMISKE RESULTATER (sammenligningstall fra 2013 vist i parentes) I 2014 var konsernets resultat etter skatt 207,3 mnok (390,3 mnok), hvorav resultat fra videreført virksomhet var 207,3 mnok (167,0 mnok) og resultat fra avviklet virksomhet var 0 mnok (223,3 mnok). Majoritetens andel av årsresultatet utgjorde 189,8 mnok (401,1 mnok). 12 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSBERETNING STYRET Resultatavviklet virksomhet i 2013 på 223,3 mnok var i sin helhet knyttet til regnskapsmessig gevinst etter fusjonen mellom EB og Lyse Energi sine fiberaktiviteter på Østlandet. Resultatet for 2014 er preget av lave kraftpriser, men konsernets prissikringsstrategi demper de regnskapsmessige konsekvensene på resultat etter skatt i 2014. Samlet produksjon fra porteføljen av heleide kraftverk og felleskontrollerte virksomheter var 2.422 GWh i 2014 (2.195 GWh). Gjennomsnittlig spotpris (NO1) i 2014 ble 22,9 øre/kwh (29,2 øre / kwh). Konsernets samlede inntekter var 1.369,6 mnok (1 350,1 mnok), en økning på 1,4 prosent. Produksjonen er vesentlig høyere enn i 2013, men samtidig er kraftprisen betydelig lavere. Overføringsinntektene har imidlertid økt som følge av økte tariffer på begge nettnivå. Kjøp av varer og energi utgjorde 304,8 mnok (336,0 mnok), en reduksjon på 9,2 prosent. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere eksternt kraftkjøp. Netto påvirkbar ressursbruk er i EB definert som inntekter fra tjenestesalg fratrukket påvirkbare driftskostnader og påvirkbare lønnskostnader. For å bedre finansielle nøkkeltall har EB også i 2014 hatt fokus på å realisere kostnadsreduksjoner og netto påvirkbar ressursbruk er 13,4 mnok lavere i 2014 enn i 2013 (se note 22 til konsernregnskapet). Lønn- og personalkostnader ble 131,6 mnok (164,9 mnok), en reduksjon på 20,2 prosent. Endringen er i hovedsak knyttet til reduksjon i pensjonskostnaden (ytelsespensjon), som følge av endring i reglene for uførepensjon og endringen knyttet til levealdersjusteringen. Aktivert lønn var høyere i 2014 enn i 2013, i tillegg påvirkes lønnskostnadene av normal lønnsutvikling og endring i antall ansatte. Avskrivninger ble 135,7 mnok (148,8 mnok), en reduksjon på 8,8 prosent. Reduksjonen er i hovedsak knyttet til korreksjon av for høye avskrivninger tidligere år. Andre driftskostnader ble 284,4 mnok (273,3 mnok), en økning på 4,1 prosent. Økningen skyldes flere forhold hvorav den vesentligste er knyttet til at forretningsbygget på Åssiden i Drammen er solgt og erstattet med en leieavtale. Konsernets driftsresultat ble 513,1 mnok (427,1 mnok), en økning på 20,1 prosent. Hovedandelen av driftsresultatet kommer fra segmentet produksjon som i 2014 bidro med 78,2 prosent av konsernets driftsresultat (94,3 prosent). Netto finansposter utgjorde 146,0 mnok (89,3 mnok), en økning på 63,5 prosent. Endringen skyldes i hovedsak endring i verdiutvikling på finansielle derivater som kommer som følge av endringer i markedsverdien på underliggende renteswaper, høye aktiverte byggelånsrenter i 2013, samt bokført gevinst på salg av aksjer i Norsk Grønnkraft AS (57,5 mnok) Resultatandelene fra konsernets tilknyttede selskaper ble som forventet -2,8 mnok (-1,5 mnok). Etter utgangen av regnskapsåret har det ikke inntruffet vesentlige forhold som det ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret og som er viktig for å bedømme selskapets resultat og stilling. Finansielle forhold og kapitalstruktur Konsernets samlet balanse utgjorde 10.167,5 mnok ved utgangen av 2014 (9.872,8 mnok). Den bokførte egenkapitalandelen er 26,1 prosent (27,6 prosent). Styret mener at egenkapitalen i konsernet er tilfredsstillende. Konsernets rentebærende gjeld utgjorde 4.032 mnok (3.853 mnok) og netto rentebærende gjeld var 3.160 mnok (3.238 mnok) ved utgangen av året. Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 3,42 prosent (3,77 prosent). Konsernet har en robust finansieringsstruktur med langsiktige kommitterte trekkfasiliteter. Frie likvide midler og ubenyttede lånerammer var 2.040 mnok (1.855 mnok) ved utgangen av året. Netto investeringer utgjorde 120,3 mnok i 2014 (152,9 mnok). Investeringer i varige driftsmidler utgjorde 227,7 mnok (312,4mnok). Investeringene ble i all hovedsak foretatt i resultatområdene kraftproduksjon og infrastruktur. Kontantstrøm tilført fra driften var 378,5 mnok (418,1 mnok), en reduksjon på 9,5 prosent. Disponeringer Styret foreslår at årets overskudd etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS TNOK 598.374 disponeres på følgende måte: TNOK 95.000 avsatt til utbytte TNOK 503.374 overføres til annen egenkapital Foreslått utbytte innebærer en utbytteprosent på 50 prosent av majoritetens andel av konsernets årsresultat. Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk finansiell stilling. AKSJONÆRFORHOLD Energiselskapet Buskerud AS eies av Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune gjennom Vardar AS, hver med en eierandel på 50 prosent. Energiselskapet Buskerud AS har forretningskontor i Drammen. FORRETNINGSOMRÅDENE I EB Vannkraftproduksjon Forretningsområdet består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS og Hellefoss Kraft AS. Ved utgangen av regnskapsåret 2014 har EB 13 heleide kraftstasjoner samt direkte og indirekte eierskap til 10 kraftverk. EB forestår driften av 20 av disse kraftverkene. Kraftverkene ligger i Numedalsvassdraget, Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randselva mellom Randsfjorden og Tyrifjorden som har hver sin reguleringsforening. Samlet produksjon fra porteføljen av heleide kraftverk og felleskontrollerte virksomheter var 2.422 GWh i 2014, dette er 3,9 prosent mer enn normalproduksjon på 2.331 GWh. Inkludert produksjon fra tilknyttede selskaper var kraftproduksjon i 2014 på 2.541 GWh eller 1,3 prosent over normalproduksjonen på 2.508 GWh. EBs kraftverk har en gjennomsnittsalder på om lag 50 år og mange av dem krever omfattende revisjoner og fornyelse for å kunne levere kraft i nye 50-60 år. Forretningsområdet er midt oppe i en tung investeringsperiode og et viktig fokusområde er derfor å arbeide systematisk EB ÅRSRAPPORT 2014 13

ÅRSBERETNING STYRET etter en metodikk for optimal planlegging, timing og gjennomføring av kraftverksoppgraderingene. I 2014 har det pågått flere store prosjekter. Døvikfoss kraftstasjon ble gjenstand for totalhavari 20. februar 2014 og forventes å være ute av produksjon i 12 15 måneder. Årlig middelproduksjon fra Døvikfoss er 103 GWh. Videre var det brann i Skollenborg kraftstasjon 27. juli 2014. EB har forsikringsordninger som begrenser de økonomiske konsekvensene. Forretningsområdet oppnådde i 2014 et driftsresultat på 401,2 mnok (402,5 mnok) og et overskudd før finans og inntektsskatt på 330,7 mnok (315,3 mnok). Netto kontantstrøm til investeringer var 72,1 mnok (380,0 mnok). Infrastruktur Forretningsområdet består av datterselskapet EB Nett AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energinett AS og Drammen Fjernvarme. Ved utgangen av regnskapsåret 2014 har EB eierskap til ca 82 prosent av regionalnettet i Buskerud fylke (målt etter avkastningsgrunnlag) og noen mindre regionalnettanlegg i fylkene Vestfold, Oppland og Hordaland. I tillegg hadde EB eierskap til distribusjonsnettet i kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og tettstedet Finse og leverer til ca 59.300 kunder som samlet representerer ca 34 prosent av kundegrunnlaget i Buskerud fylke. Eierskapet i Hadeland Energi/ Hadeland Energinett (49 prosent) representerer i tillegg ca 16.000 kunder i kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Kraftnettvirksomheten i EB utgjør en samfunnskritisk funksjon og er underlagt et omfattende regelverk knyttet til samfunnssikkerhet, leveringskvalitet og kundefunksjoner, herunder ansvaret for funksjonen Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) i Buskerud, Det lokale eltilsyn (DLE) samt å forestå regionale og lokale kraftsystem- og energiutredninger. Alle nettkunder skal ha installert avansert måle- og styringssystem (AMS) innen 1. januar 2019. EB har over flere år arbeidet målrettet for å sikre en vellykket utbygging av slike målere. I denne sammenheng har EB i 2014 hatt fokus på samarbeidsmuligheter i bransjen og driftsmessige verdier av at AMS muliggjør driftsoppfølging basert på en utvidet datafangst fra nettet. Drammen Fjernvarme leverte i 2014 76,0 GWh fjernvarme (89,9 GWh), primært til bedriftskunder i Drammen. Til tross for lave fjernvarmepriser har driftssituasjonen for året som helhet vært tilfredsstillende. Drammen Fjernvarme oppnådde i 2014 et driftsresultatet på 9,8 mnok (7,3 mnok) og et resultat etter skatt på 2,8 mnok (-0,5 mnok). Forretningsområdet Infrastruktur oppnådde i 2014 et driftsresultat på 98,7 mnok (18,7 mnok) og et overskudd før finans og inntektsskatt på 104,2 mnok (26,7 mnok). Netto kontantstrøm til investeringer var 117,5 mnok (75,8 mnok). Marked Forretningsområdet Marked består av datterselskapene Entreprenørholding AS, EB Strøm AS, EB Kundeservice AS og de tilknyttede selskapene Nettpartner AS, Viken Fiber AS, Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Strøm AS. EBs ambisjon innen kraftomsetning har så langt vært begrenset til organisk vekst, primært i hjemmeområdet nedre Buskerud. Ved utgangen av 2014 hadde EB 22.530 (19.041) kraftomsetningskunder, noe som representerer en netto vekst på 18,3 prosent i 2014. EB eier direkte 66 prosent og indirekte ytterligere 17 prosent av Entreprenørholding AS som igjen eier 40 prosent i den fusjonerte entreprenørvirksomheten Nettpartner. Nettpartner ble etablert i september 2012 gjennom et eiermessig samarbeid med Hadeland Energi AS og Fredrikstad Energi AS om å utvikle partenes entreprenørvirksomheter i fellesskap. Driften i 2014 har vært positiv. Nettpartner AS har i 2014 kjøpt aksjemajoriteten i Istad Energimontasje og slått denne sammen med prosjektdivisjonen i Nettpartner AS, og gjennom dette etablert Nettpartner Prosjekt AS. Transaksjonen er begrunnet i et ønske om å bygge et sterkt norsk selskap som kan konkurrere om store kontrakter på regionalnetts- og sentralnettnivå. Nettpartner oppnådde i 2014 et driftsresultat på 11,3 mnok (-13,9 mnok) og et resultat etter skatt på -6,0 mnok (-16,7 mnok). EB eier 29 prosent av Viken Fiber AS, som er et resultat av en fusjon mellom EB og Lyse sine fiberaktiviteter på Østlandet i 2013. Ved utgangen av 2014 leverer Viken Fiber Altibox-tjenester til 107.600 (94.000) kunder. Antall kunder økte i 2014 med 13.600, noe som representerer en vekst på 14,5 prosent og en total investering på 369 mnok (333 mnok). I 2014 oppnådde Viken Fiber en EBITDA på 285,9 mnok (224,2 mnok) og et resultat før skatt på 3,5 mnok (-14,3 mnok). Resultatene for kundeopptak, resultater og kontantstrøm har i 2014 vært i tråd med foreliggende forretningsplan. Både Nettpartner AS og Viken Fiber AS drives som uavhengige selskaper under felles kontroll. Forretningsområdet Marked oppnådde i 2014 et driftsresultat på 7,1 mnok (1,0 mnok) og et resultat før finans og inntektsskatt på 9,3 mnok (-7,6 mnok). Netto kontantstrøm til investeringer var 1,5 mnok (1,2 mnok). Ny fornybar energi Forretningsområdet Ny fornybar energi består av de tilknyttede selskapene NGK Utvikling AS, Zephyr AS og Miljøvarme VSEB AS samt deleierskapet i Midtfjellet Vindkraft AS. EB har som ambisjon å delta i utviklingen av ny fornybar energi i Norge. Enovas ordninger for investeringsstøtte og det nordiske markedet for «grønne sertifikater» har bidratt til at det har åpnet seg flere nye investeringsmuligheter enn det som hadde vært tilfelle uten disse ordningene. EBs strategi er at utvikling og investeringer i ny fornybar energi utover forretningsområdet Vannkraftproduksjon sine operasjoner og investeringer i Buskerudregionen, primært skal gjøres i partnerskap med andre aktører som har felles ambisjoner og komplementære ressurser til EBs egne. All aktivitet innenfor dette området er derfor organisert gjennom partnerskapsmodeller. Norsk Grønnkraft AS er i 2014 solgt, etter at selskapets utviklingsportefølje er skilt ut i eget selskap (NGK Utvikling AS). For EB sin del innebærer denne transaksjonen en regnskapsmessig gevinst på 57,5 mnok i 2014. NGK Utvikling AS skal fortsette arbeidet med å utvikle og eventuelt bygge småskala vannkraft i Norge. EB er en av fire eiere som hver har 25 prosent eierskap i selskapet. Miljøvarme utvikler varmeanlegg, primært i Buskerud og tilstøtende områder. Selskapets primære ambisjon er å utvikle anleggene frem til ordinær drift er etablert for deretter å avhende anleggene. Miljøvarme er eiet av EB og Viken Skog med en eierandel på 50 prosent hver. Som et ledd i Dong Energy sitt ønske om å trekke seg ut av landbasert vindkraft og det norske markedet, har de øvrige eierne i Zephyr løst ut Dong Energy fra selskapet. Etter denne transaksjonen eier EB 25 prosent av aksjene i Zephyr og selskapet er klassifisert som et til- 14 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSBERETNING STYRET knyttet selskap i konsernet. Zephyr utvikler vindkraftprosjekter i Norge og har en portefølje av prosjekter på 780 MW. Av disse har 330 MW har fått endelig konsesjon fra OED og 450 MW har fått konsesjon fra NVE. Selskapet har så langt ikke tatt investeringsbeslutninger, men realiserte i 2014 prosjektet på Remmafjellet på 130 MW gjennom et salg av prosjektet til SAE Vind DA. Selskapet jobber med flere alternativer for å optimalisere verdien av prosjektporteføljen. Midtfjellet Vindkraft har bygget ut en vindpark på 44 møller på Stord i Fitjar kommune med en samlet kapasitet på 110 MW. Vindparken produserte 320 GWh i 2014, som var parkens første hele driftsår, og som er noe lavere enn normalproduksjonen på 347 GWh grunnet innkjøring av turbinene. Selskapet vurderer en utvidelse av prosjektet med inntil 40 MW, men det er foreløpig ikke tatt investeringsbeslutning. EB eier 16,7 prosent av selskapet. Forretningsområdet Ny Fornybar Energi oppnådde i 2014 et resultat før finans og inntektsskatt på -3,5 mnok (-2,3 mnok). Konsernstøttefunksjoner EBs konsernfunksjoner ivaretar fellesoppgaver og dekker kompetanseområder som det ikke er formålstjenlig å legge ut til forretningsområdene. Konsernfunksjonene er Finans og regnskap, IKT, HR og HMS, Samfunnskontakt og omdømme samt Forretningsutvikling, FoU og finansielt eierskap som pt består av datterselskapet El-Tilsynet AS (100 prosent), datterselskapet 2VK Invest AS (56,1 prosent) og det tilknyttede selskapet Aidon OY, i tillegg til deleierskap i mindre selskaper (jf Note 16 til konsernregnskapet). Gjennom konsernfunksjonene sikres EB en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. I tråd med EBs innkjøpspolicy er det i 2014 gjennomført en anbudsprosess på revisjonstjenester for konsernet. Som en konsekvens av dette har generalforsamlingen i selskapet valgt å bytte selskapets og konsernets revisor til PwC fra regnskapsår 2014. MEDARBEIDERFORHOLD Personal og organisasjon EB legger vekt på å ha et godt forhold til sine ansatte og arbeidsmiljøet ansees som godt. Ved utgangen av året hadde konsernet til sammen 271 (268) ansatte som utførte 244 (237) årsverk. I morselskapet var det ved utgangen av året 34 (34) ansatte. EB gjennomfører medarbeidertilfredshetsundersøkelser hvert annet år, sist januar 2013. Resultatene fra siste undersøkelse viser at ansatte i EB trives og er stolte av å jobbe i EB. EB arbeider målrettet for å rekruttere, motivere, utvikle og beholde den kompetansen som er nødvendig for at EB skal nå sine strategiske og operative mål. Blant virkemidlene er kompetanseutvikling, en livsfasepolitikk hvor det søkes å legge til rette for individuelle løsninger så langt det lar seg gjøre i forhold til virksomhetens behov, konkurransedyktige lønnsvilkår og fokus på måloppnåelse, HMS og ledelse. Helse og sikkerhet Styrets ambisjon er å drive virksomheten uten skader på mennesker og miljø. Sikker og effektiv drift har den høyeste prioritet. Dessverre opplevde EB en alvorlig personulykke med dødelig utfall i 2014. Den 18. november ble en ansatt hos en underleverandør til en av våre hovedentreprenører utsatt for strømgjennomgang i forbindelse med demontering av høyspenningsanlegget på Døvikfoss kraftstasjon. Etter om lag tre ukers behandling på Haukeland sykehus døde den forulykkede på grunn av komplikasjoner etter de nødvendige operasjonene. Styret understreker betydningen av å forstå mekanismer som skaper risiko for uønskede hendelser og ulykker, og har stor oppmerksomhet mot forbedringsområder som kan redusere risiko for ulykker og uønskede hendelser. Det har også i 2014 vært lagt stor vekt på arbeidet med oppfølging av HMS. EB har fokus på å lære av nestenulykker for å avdekke feil og forhindre alvorlige hendelser i fremtiden. I 2014 utgjorde sykefraværet i konsernet 5,62 prosent mot 6,8 prosent i 2013. Korttidsfraværet (under 16 dager) utgjorde 3,1 prosent (3,5 prosent) og langtidsfraværet 2,52 prosent (3,3 prosent). Konsernet har en målsetning om at sykefraværet totalt skal være under 4,5 prosent og at korttidsfraværet (under 16 dager) skal være under 2 prosent. At sykefraværet både i 2014 og i 2013 ble høyere enn målsetningen forklares av et høyt sykefravær innen forretningsområdet Marked (Kundeservice). Samlet sykefravær for øvrige forretningsområder er under målsetningen. Konsernet er IA-bedrift og har over flere år arbeidet målrettet med tiltak for å redusere sykefraværet. Likeverd og mangfold EBs overordnede styringspolicyer og etiske retningslinjer gir overordnede føringer og retningslinjer for hvordan konsernet skal styres og drives, og hvordan det forventes at ansatte i EB skal opptre. I dette ligger også konsernets prinsipper for likeverd og mangfold. Arbeidsmiljøet i EB skal være bygget på likeverd og gjensidig respekt, og EB aksepterer ingen form for diskriminering; Ingen ansatte i EB skal diskriminere andre medarbeidere, samarbeidspartnere, kunder eller andre interessenter på grunnlag av religion, kjønn, seksuell legning, alder, nasjonalitet, befolkningsgruppe, sivilstand, funksjonshemming eller andre forhold. Per 31. desember 2014 var 29,5 prosent av konsernets ansatte kvinner (27,2 prosent). Konsernledelsen består av tre menn og en kvinne og konsernstyret består av ni medlemmer hvorav tre av seks aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. SAMFUNNSANSVAR OG YTRE MILJØ Konsernets virksomhet innenfor vannkraft, vindkraft og kraftnett drives gjennom hel- og deleide selskaper. Selskapene driver i henhold til offentlige konsesjoner og reglement basert på gjeldende lovverk og rettsavgjørelser. Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører at de naturgitte forhold endres, men konsernets virksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. EB gir samtidig et betydelig positivt bidrag til miljøet med en årlig normalproduksjon på 2,5 TWh fornybar energi. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen, bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden og arbeider aktivt for å bygge og drifte anlegg på en miljømessig forsvarlig måte. Ved bygging av linjer benyttes avdempende tiltak for å redusere visuell forurensing. Dette gjelder f. eks maling av master, skånsom hogst og skjermede plassering av master i samråd med kommuner og grunneiere. Videre blir EB ÅRSRAPPORT 2014 15

ÅRSBERETNING STYRET alle utslipp til naturen registrert for om mulig å iverksette tiltak der det er behov for dette, deriblant oljerenoverende tiltak. En nærmere redegjørelse av hvordan samfunnsansvar er knyttet inn i konsernets virksomhet finnes i egen redegjørelse om dette i årsrapporten. EIERFORHOLD EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Styret er opptatt av å medvirke til at EB ivaretar sitt samfunnsoppdrag på en god og ansvarlig måte. Styret er derfor opptatt av en god kommunikasjon mot selskapets eiere og interessenter. Konsernet følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse innenfor de rammer som selskapets organisasjonsform og eierskap setter. Avvik i forhold til anbefalingen er primært knyttet til aksjenes omsettelighet samt emisjoner og kapitalforhøyelser. Konsernets retningslinjer for eierstyring og virksomhetsledelse er i sin helhet tilgjengelige på www.eb.no. Selskapets styre består av 6 aksjonærvalgte styremedlemmer som utpekes av generalforsamlingen. Styrets medlemmer velges for to år ad gangen. Selskapet har ikke bedriftsforsamling, og etter avtale med de ansatte utpekes tre styremedlemmer av og blant konsernets ansatte. Det er avholdt 11 styremøter i 2014. INTERNKONTROLL OG RISIKOSTYRING EBs styringsstruktur forutsetter at alle selskaper i konsernet møter overordnede finansielle og ikke-finansielle krav, og drives med utgangspunkt i konsernets felles normer og verdier. EB har etablert et styringssystem som består av styringspolicyer, funksjonspolicyer og prosessbeskrivelser av konsernets arbeidsprosesser. Sentrale styringspolicyer er policy for virksomhetsstyring, policy for internkontroll og finansiell rapportering og policy for risikostyring. Styringspolicyene er vedtatt av styret og evalueres årlig. Selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer gjennomgås og evalueres også jevnlig av styret. Styringsdokumentene er førende for alle selskaper i konsernet hvor EB har kontrollerende innflytelse. EB benytter balansert målstyring som verktøy for virksomhetsstyringen for å styre gjennomføringen av virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelse. I denne modellen er overordnede mål og strategier konkretisert i tiltak og styringsparametere for hvert enkelt datterselskap og for konsernet. Styret er av den oppfatning at selskapene i EB har gode internkontroll og kvalitetssystemer. EB er eksponert for risiko på en rekke områder. De sentrale risikofaktorene er knyttet til markedsmessige forhold (primært kraftpris), finansielle forhold, operasjonelle forhold og rammebetingelser. De sentrale risikofaktorene overvåkes på konsernnivå og inngår i den periodiske rapporteringen til styret. Den dominerende risikoen for EBs økonomiske utvikling er knyttet til fremtidig kraftprisnivå. Det er etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rapporteringsrutiner for å avdempe de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner i kraftmarkedet. EB eliminerer valutarisiko på den delen av kraftproduksjonen som er prissikret. EB er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på konsernets rentebærende gjeld, samt rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme og skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. Konsernets finansfunksjon samordner og ivaretar den samlede renterisikoen i konsernet innenfor vedtatte risikorammer. Styring av renterisiko skjer gjennom valg av rentebinding på lån og bruk av finansielle instrumenter. Konsernets likviditetsrisiko er knyttet til at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med kontantstrømmen som virksomheten generer. Variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet gir ytterligere likviditetsrisiko. Konsernet har etablert risikorammer for styring av likviditetsrisiko som innebærer at konsernet til enhver tid skal ha tilstrekkelig tilgjengelig likviditet, inklusive ubenyttede trekkfasiliteter, for at konsernet skal kunne ivareta kjente forpliktelser i inneværende og påfølgende regnskapsår uten nye låneopptak. EB påtar seg kredittrisiko ved fysisk salg og ved handel i finansielle instrumenter. EB har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales og rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. De viktigste operasjonelle risikoene er risiko for skade på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og nettanlegg, samt negative påvirkninger på miljøet. De operative enhetenes beredskapsplaner og prosedyrer håndterer disse risikoforholdene. Endringer i rammebetingelser og politiske beslutninger er også en del av risikobildet. EB jobber aktivt med myndighetspåvirkning for å bidra til rammebetingelser som understøtter en bærekraftig utvikling av bransjen. Konsernets risikostyring er omtalt særskilt i note 5 til konsernregnskapet. FORSKNING OG UTVIKLING Styret forventer at det vil skje store endringer i kraftmarkedet i årene som kommer og at dette også vil kunne gi nye forretningsmuligheter knyttet til effektivisering av kraftforsyningen. Konsernets aktiviteter innenfor forskning og utvikling er begrenset til aktiviteter som understøtter kjernevirksomheten og som bidrar til kompetanseutvikling i egen organisasjon. I 2014 har konsernet hatt FoU-aktiviteter rettet mot valg av konsept for den kommende AMS-utrullingen, med vekt på driftsmessige nytteeffekter utover måleverdiinnhenting og andre forretningsmessige muligheter som dette kan gi. OMDØMME EB legger vekt på å ha et godt omdømme. Grunnlaget for et godt omdømme legges gjennom etterlevelse av kjerneverdiene Åpenhet, Omtenksomhet, Begeistring og Tæl. Omdømme bygges blant annet gjennom god kundebehandling, solid kvalitet på produkter og tjenester, bevisst mediehåndtering og aktiv kommunikasjon av samfunnsrollen. EB har et godt omdømme og målinger viser at kjennskapen til selskapet i Buskerudregionen er høy. EB hadde i 2014 ca 100 oppslag hvor vi hadde omtale eller ble omtalt i elektroniske eller papirbaserte medier. 16 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSBERETNING STYRET MYNDIGHETSKONTAKT OG RAMMEVILKÅR Kraftforsyning er en samfunnskritisk funksjon og er som sådan underlagt en omfattende regulering fra myndighetenes side. Blant annet må bransjen forholde seg til detaljerte krav til forsyningssikkerhet og beredskap og de økonomiske rammene for nettvirksomhetene er monopolregulert, med NVE som tilsynsmyndighet. kraftproduksjonsvirksomheten frem mot 2020 vil kunne ligge under det nivået som EB har oppnådd de siste årene. Behovet for og nødvendigheten av rehabilitering i kraftverkene blir derimot ikke borte som følge av lavere kraftpriser. EBs langsiktige investeringsplan korrigeres løpende og kraftpriser, havaririsiko og HMS, er forhold som påvirker utviklingen av denne. Nettpolitikken har i de siste årene blitt sterkere fokusert på å oppfylle fornybarhetsdirektivet og utfordringer knyttet til tilknytning av ny fornybar elektrisk energi og omlegging av energibruk fra fossilt til fornybart. Samtidig har krav til risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), beredskapsordninger etc. blitt betydelig innskjerpet gjennom forskrifter, konsesjonsordninger og annet regelverk. Myndighetene har i tillegg iverksatt økt kontrollvirksomhet, og har også fått strengere sanksjonsmuligheter. Innenfor EBs kraftnettsvirksomhet pågår det for tiden også store investeringer. Disse er begrunnet i behovet for å styrke leveringssikkerheten av kraft i Buskerud. Myndighetene har nå satt fokus på organiseringen av bransjen, med vekt på organiseringen av kraftnett. Reiten-utvalget sin rapport for «et bedre organisert strømnett» som ble fremlagt 5. mai 2014 gir klare anbefalinger til tiltak. Målsetningen er en organisering av kraftnettet som bidrar til effektiv drift og gjennomføring av riktige investeringer, styrket forsyningssikkerhet og beredskap, og tilstrekkelig økonomisk løfteevne og kompetanse i nettselskapene. Sentralt i denne sammenheng er krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom monopolvirksomheten og øvrig virksomhet. Reiten-utvalgets rapport var på høring frem til 1. oktober og det er knyttet stor spenning til i hvilken grad rapportens anbefalinger blir iverksatt. EB blir løpende vurdert av finansmarkedet gjennom skyggeratinger. Usikkerhet med hensyn til kraftprisutviklingen i årene fremover innebærer tilsvarende usikkerhet med hensyn til konsernets resultatutvikling, finansielle nøkkeltall og rating. EB har derfor iverksatt en rekke tiltak for å sikre den en kredittrating innenfor «investment grade», herunder er investeringer utsatt, spareprogram iverksatt og ikke strategisk aktiva er solgt. I tillegg har selskapet tatt initiativ til en dialog med eierne for å diskutere endringer i kapitalstruktur for finne løsninger som gir selskapet en bedre kredittrating. EB har videre løpende fokus på forenkling, effektivisering og kostnadsreduksjoner i alle deler av konsernet for å bidra til konsernets verdiskaping i årene fremover. Styret mener det er et betydelig urealisert samfunns- og bedriftsøkonomisk verdiutviklingspotensiale i bransjen ved å etablere større og færre enheter som hver kan oppnå kritisk størrelse for et effektivt driftsmiljø og tilstrekkelig kapital og kompetanse for å gjøre optimale investeringer i fremtidens energiforsyning. Styret har merket seg myndighetens stadig tydeligere signaler om at restruktureringen blant landets nettselskap går for sakte og at det er behov for en gjennomgang av bransjestruktur. Sannsynligvis vil dette over noe tid, innebære at flere selskap vil søke sammen gjennom samarbeid eller fusjon. EB vil gjennom et kontinuerlig fokus på forbedringsmuligheter, søke å styrke sin posisjon i forhold til nye samarbeid eller integrasjonsløsninger i bransjen. EB har derfor engasjert seg overfor myndighetene for å bidra med sine vurderinger. Dette arbeidet er i all hovedsak organisert gjennom Energi Norge, men også gjennom direkte myndighetskontakt alene eller sammen med andre bransjeaktører. FRAMTIDSUTSIKTER Bransjens framtidsutsikter er preget av en forventning om stabilt lave kraftpriser i flere år fremover. Den viktigste årsaken til dette er en svak etterspørselsside kombinert med at store mengder subsidiert fornybar kraft forventes å komme inn i markedet som følge av den nordiske elsertifikatordningen. Styret forventer derfor at resultatbidraget fra EB har eierskap i et betydelig utbyggingspotensiale innenfor ny fornybar kraft i Norge. Styret er likevel forsiktige med å igangsette nye investeringer fordi risikobildet er komplisert og utfallsrommet er meget stort. I denne sammenheng er Prosjekt Østafjells initiert, som har som målsetning å bygge et nytt regionalt nettselskap i Buskerud og naturlig tilstøtende områder. Ambisjonen er at Prosjekt Østafjells skal bli et felles prosjekt med aktører innen kraftforsyning i regionen. Hensyntatt ovenstående forventer styret fortsatt en tilfredsstillende utvikling for konsernet i årene fremover. Styret er tilfreds med EBs utvikling i 2014 og vil takke alle medarbeidere i EB for godt utført arbeid.

STYRET Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Wenche Ravlo Marit Ektvedt Kjær Bjørgun Hysing 18 EB ÅRSRAPPORT 2014

Morten André Yttreeide Thomas Bjørnerud Lene Fauske Brataas Rune Bæver Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT 2014 19

ÅRSREGNSKAP EB 2014

KONSERN Resultat konsern...22 Balanse konsern...23 Kontantstrømoppstilling konsern...24 Egenkapitaloppstilling konsern...25 NOTER NOTE 1. GRUNNLAG FOR REGNSKAPET...26 NOTE 2. REGNSKAPSPRINSIPPER...27 2.1 Basisprinsipper...27 2.2 Endring i regnskapsprinsipper...27 2.3 Konsolideringsprinsipper...28 2.4 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet...29 2.5 Segmentinformasjon...29 2.6 Omregning av fremmed valuta...29 2.7 Varige driftsmidler...30 2.8 Immaterielle eiendeler...30 2.9 Finansielle eiendeler...31 2.10 Derivater og sikring...31 2.11 Kundefordringer...32 2.12 Kontanter og kontantekvivalenter...32 2.13 Innlån...32 2.14 Skatt...32 2.15 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte...32 2.16 Avsetninger...33 2.17 Inntektsføring...33 2.18 Leieavtaler...33 2.19 Offentlig tilskudd...33 2.20 Utbytte...33 NOTE 3. ESTIMATER, USIKKERHET M.M....33 NOTE 4. FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER...34 NOTE 5. RISIKO...35 NOTE 6. SEGMENTINFORMASJON...41 NOTE 7. DATTERSELSKAPER...42 NOTE 8. VARIGE DRIFTSMIDLER...43 NOTE 9. IMMATERIELLE EIENDELER...44 NOTE 10. LEIEAVTALER...................................................................45 NOTE 11. TILKNYTTEDE SELSKAPER...45 NOTE 12. FINANSIELLE INSTRUMENTER...47 NOTE 13. ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER...52 NOTE 14. KUNDEFORDRINGER TAP PÅ KRAV...53 NOTE 15. ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER OG GJELD...53 NOTE 16. AKSJER I ANDRE SELSKAPER...54 NOTE 17. BANKINNSKUDD...54 NOTE 18. AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON...54 NOTE 19. ANSVARLIG LÅN...55 NOTE 20. LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD...55 NOTE 21. PENSJONER...56 NOTE 22. DRIFTSINNTEKTER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER...59 NOTE 23. LØNN OG PERSONALKOSTNADER...59 NOTE 24. ANDRE FINANSINNTEKTER OG ANDRE FINANSKOSTNADER...61 NOTE 25. SKATT...61 NOTE 26. OPPKJØP...64 NOTE 27. NÆRSTÅENDE PARTER..........................................................65 NOTE 28. PANT OG GARANTIER...66 NOTE 29. AVVIKLET VIRKSOMHET...66 NOTE 30. UTBYTTE...66 EB ÅRSRAPPORT 2014 21

ÅRSREGNSKAP EB Resultat konsern 31.12.2013 Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2014 Omarbeidet Driftsinntekter 22 1 373 671 1 361 278 Verdiendring kraft- og valutaderivater 5,12-4 082-11 166 Sum driftsinntekter og verdiendring kraft- og valutaderivater 1 369 589 1 350 113 Kjøp av varer og energi -304 802-335 983 Lønn og andre personalkostnader 21,23-131 581-164 942 Avskrivninger 8,9-135 657-148 790 Andre driftskostnader 10,22-284 439-273 343 Sum driftskostnader -856 478-923 057 Driftsresultat 513 111 427 055 Resultat tilknyttede selskaper 11-2 208-1 535 Renteinntekt ansvarlig lån 13 6 914 2 355 Andre finansinntekter 17,24 81 724 30 581 Verdiendring finansielle derivater 12-84 603-2 784 Rentekostnad ansvarlig lån 19-29 669-32 025 Andre finanskostnader 12,20,24-118 136-85 865 Netto finansposter -145 978-89 273 Resultat før skattekostnad 367 133 337 782 Skattekostnad 25-159 870-170 771 Resultat etter skatt fra videreført virksomhet 207 263 167 011 Resultat etter skatt fra avviklet virksomhet 29 0 223 330 Årets resultat 207 263 390 341 Årsresultatet fordeles som følger: Minoritetens andel 17 490-10 715 Majoritetens andel 189 773 401 057 Årets resultat 207 263 390 341 Totalresultat konsern 31.12.2013 Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2014 Omarbeidet Årets resultat 207 263 390 341 Andre inntekter og kostnader Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner 21-47 531-35 140 Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner tilknyttede selskaper 11-2 670-12 562 Poster som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet Kontantstrømsikring 12-45 417-17 162 Sum andre inntekter og kostnader -95 618-64 864 Totalresultat 111 645 325 477 Totalresultatet fordeles som følger: Minoritetens andel 11 504-19 949 Majoritetens andel 100 141 345 427 Totalresultat 111 645 325 477 Postene i totalresultatet er etter skatt. 22 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB Balanse konsern 31.12.2013 01.01.2013 Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2014 Omarbeidet Omarbeidet Immaterielle eiendeler 250 250 250 Goodwill 7 559 7 559 12 601 Sum immaterielle eiendeler 9 7 809 7 809 12 851 Fallrettigheter 2 996 850 2 996 850 2 996 850 Varige driftsmidler 4 518 133 4 419 757 4 126 849 Sum varige driftsmidler 8 7 514 983 7 416 606 7 123 699 Investeringer i tilknyttet selskap 11 681 368 735 366 397 249 Investeringer i aksjer 12,16 41 490 40 823 25 509 Andre langsiktige finansielle eiendeler 12 292 803 179 157 97 352 Andre langsiktige fordringer 12,13 367 663 426 644 207 891 Sum finansielle anleggsmidler 1 383 325 1 292 570 728 000 Sum anleggsmidler 8 906 116 8 716 985 7 864 550 Varer 0 0 159 Kundefordringer 12,14 91 010 237 219 125 387 Andre kortsiktige fordringer 12,15 229 484 111 287 470 553 Andre kortsiktige finansielle eiendeler 12 68 790 102 780 102 454 Eiendeler klassifisert som holdt for salg 0 0 490 740 Bankinnskudd og kontanter 12,17 872 135 615 142 282 860 Sum omløpsmidler 1 261 419 1 155 848 1 472 153 SUM EIENDELER 10 167 536 9 872 833 9 336 703 Innskutt egenkapital 458 992 458 992 458 992 Annen egenkapital 1 883 605 1 924 186 1 664 667 Andre fond 69 175 114 591 131 753 Minoritetsinteresser 245 723 229 241 261 240 Sum egenkapital 18 2 657 495 2 727 010 2 516 652 Utsatt skatt 25 2 348 229 2 408 910 2 337 600 Pensjonsforpliktelser 21 171 608 146 285 107 805 Rentebærende langsiktig gjeld 12,20,28 2 794 608 2 499 987 2 334 279 Ansvarlige lån 12,19 984 499 984 499 984 499 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 12 367 037 160 384 41 476 Sum langsiktig gjeld 6 665 980 6 110 644 5 805 659 Leverandørgjeld 12 61 396 171 075 127 051 Rentebærende lån 12,20 252 896 368 802 353 697 Betalbar skatt 25 189 673 91 678 155 922 Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 12 32 277 8 410 5 614 Annen kortsiktig gjeld 12,15 307 819 305 794 340 709 Gjeld klassifisert som holdt for salg 0 0 31 399 Sum kortsiktig gjeld 844 061 1 035 179 1 014 392 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 10 167 536 9 872 833 9 336 703 Drammen, 14. april 2015 Ragnar Søegaard Styreleder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Wenche Ravlo Marit Kjær Bjørgun Hysing Morten Andre Yttreeide Thomas Bjørnerud Lene Fauske Brataas Rune Bæver Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT 2014 23

ÅRSREGNSKAP EB Kontantstrømoppstilling konsern 2013 Beløp i NOK 1000 Note 2014 Omarbeidet Kontantstrøm fra driften Årets resultat før skatt fra videreført virksomhet 337 782 Årets resultat før skatt fra avviklet virksomhet 223 330 Årets resultat før skatt 367 133 561 112 Andel resultat i tilknyttet virksomhet 11 2 208 1 535 Periodens betalte skatter -88 356-154 119 Gevinst og tap ved salg av aksjer 16,24-57 492-223 330 Gevinst og tap ved salg av driftsmidler 8-5 088-19 233 Ordinære av- og nedskrivninger 8,9 135 657 148 790 Verdiendringer finansielle derivater 12 88 648 13 558 Poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter -1 432 0 Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger -51 253 89 760 Kontantstrøm fra driften 1) 390 025 418 073 Kontantstrøm til investeringsaktiviteter Kjøp varige driftsmidler 8-237 026-501 081 Endring forskudd til leverandører 9 326 188 636 Salg varige driftsmidler 8 0 81 580 Utbetalinger ved kjøp av aksjer 11,16-6 066-39 610 Innbetalinger ved salg av aksjer 11,16 129 325 0 Utbetalinger på finansielle fordringer -26 000-174 516 Innbetalinger på finansielle fordringer 17 402 292 127 Kjøp datterselskap 26-6 830 0 Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter -119 869-152 864 Kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld 551 965 760 000 Nedbetaling av langsiktig gjeld -271 274-377 393 Opptak av ny kortsiktig gjeld 0 200 000 Nedbetaling av kortsiktig gjeld -100 764-400 414 Utbetalt utbytte -191 130-113 130 Kjøp av minoritet -1 960 0 Kapitalnedsettelse 0-1 989 Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter -13 163 67 074 Netto endring i likviditetsbeholdning 256 993 332 282 Likviditetsbeholdning inn i perioden 615 142 282 860 Likviditetsbeholdning ved periodens slutt 2) 872 135 615 142 1) Herav: Mottatte renter 25 482 17 246 Betalte renter 145 605 146 290 2) Herav bundne midler 17 82 289 25 409 I tillegg har konsernet 1 250 mill kr i ubenyttede trekkfasiliteter 31.12.2014 24 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB Egenkapitaloppstilling konsern Beløp i NOK 1000 Aksjekapital Overkurs Andre fond Annen egenkapital Minoritet Sum egenkapital Rapportert egenkapital 31.12.12 297 754 161 238 131 753 1 632 220 260 643 2 483 608 Omarbeidet byggelånsrente og tilknyttede selskap etter IFRS 32 447 597 33 045 Omarbeidet egenkapital 01.01.13 297 754 161 238 131 753 1 664 667 261 240 2 516 652 Årets resultat 2013 - Omarbeidet 401 057-10 715 390 341 Årets utvidede resultat 2013 - Omarbeidet -17 162-38 468-9 234-64 864 Årets totalresultat 2013 - Omarbeidet -17 162 362 589-19 949 325 477 Utbytte -108 000-5 130-113 130 Endring av minoritetsinteresse 4 932-6 922-1 990 Omarbeidet egenkapital 31.12.13 297 754 161 238 114 591 1 924 185 229 241 2 727 010 Årets resultat 189 773 17 490 207 263 Årets utvidede resultat -45 417-44 215-5 986-95 618 Årets totalresultat -45 417 145 558 11 504 111 645 Utbytte -186 000-5 130-191 130 Utløsning av minoritet 614-2 574-1 960 Endring av minoritetsinteresse -752 752 0 Minoritet oppstått ved kjøp av virksomhet 11 929 11 929 Egenkapital 31.12.2014 297 754 161 238 69 174 1 883 605 245 722 2 657 495 EB ÅRSRAPPORT 2014 25

ÅRSREGNSKAP EB Noter NOTE 1 GRUNNLAG FOR REGNSKAPET Energiselskapet Buskerud AS og dets datterselskaper er hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Ingeniør Rybergsgate 99, 3027 Drammen. Konsernet har obligasjonslån notert på Oslo Børs hovedliste for obligasjoner. Konsernregnskapet er tilgjengelig på www.eb.no, og kan eventuelt utleveres ved forespørsel. Forretningsområdene i EB er definert på følgende måte: Vannkraftproduksjon Infrastruktur Marked Ny fornybar energi Kosernfunksjoner og finansielt eierskap Datterselskaper EB Kraftproduksjon AS EB Handel AS EB Nett AS Entreprenørholding AS EB Strøm AS EB Kundeservice AS Energiselskapet Buskerud AS El-Tilsynet AS 2VK Invest AS Tilknyttede selskaper Hadeland Kraft AS Hellefoss Kraft AS Drammen Fjernvarme Hadeland Energinett AS Nettpartner AS Viken Fiber AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Hadeland Energi Strøm AS Miljøvarme VSEB AS NGK Utvikling AS Zephyr AS Godfarfoss Kraft A Aidon OY Forretningsområdet Vannkraftproduksjon består av datterselskapene EB kraftproduksjon AS og EB Handel AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS og Hellefoss Kraft AS. Ved utgangen av regnskapsåret 2014 har EB 13 heleide kraftstasjoner samt direkte og indirekte eierskap til 10 kraftverk. EB forestår driften av 20 av disse kraftverkene. Kraftverkene ligger i Numedalsvassdraget, Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randselva mellom Randsfjorden og Tyrifjorden som har hver sin reguleringsforening. Samlet produksjon fra porteføljen av heleide kraftverk og felleskontrollerte virksomheter var 2.422 GWh i 2014, dette er 3,9 prosent mer enn normalproduksjon på 2.339 GWh. Inkludert produksjon fra tilknyttede selskaper var kraftproduksjon i 2014 på 2.541 GWh eller 1,3 prosent over normalproduksjonen på 2.508 GWh. Ved utgangen av regnskapsåret 2014 har EB eierskap til ca 82 prosent av regionalnettet i Buskerud Fylke (målt etter avkastningsgrunnlag) og noen mindre regionalnettanlegg i fylkene Vestfold, Oppland og Hordaland. I tillegg hadde EB eierskap til distribusjonsnettet i kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og tettstedet Finse og leverer til ca 59.300 kunder som samlet representerer ca 34 prosent av kundegrunnlaget i Buskerud fylke. Eierskapet i Hadeland Energi/Hadeland Energinett (49 prosent) representerer i tillegg ca 16.000 kunder i kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i Drammen Fjernvarme AS. Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapet EB Nett AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energinett AS og Drammen Fjernvarme. 26 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB Forretningsområdet Marked består av datterselskapene Entreprenørholding AS, EB Strøm AS, EB Kundeservice AS og de tilknyttede selskapene Nettpartner AS, Viken Fiber AS, Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Strøm AS. EBs ambisjon innen kraftomsetning har så langt vært begrenset til organisk vekst, primært i hjemmeområdet nedre Buskerud. Ved utgangen av 2014 hadde EB 22.530 kraftomsetningskunder mot 19.041 ved utgangen av 2013, noe som representerer en netto vekst på 18,3 prosent i 2014. EB eier direkte 66 prosent og indirekte ytterligere 17 prosent av Entreprenørholding AS som igjen eier 40 prosent i den fusjonerte entreprenørvirksomheten «Nettpartner». Nettpartner ble etablert i september 2012 gjennom et eiermessig samarbeid med Hadeland Energi AS og Fredrikstad Energi AS om å utvikle partenes entreprenørvirksomheter i fellesskap. Driften i 2014 har vært positiv. Nettpartner AS har i 2014 kjøpt aksjemajoriteten i Istad Energimontasje og slått denne sammen med prosjektdivisjonen i Nettpartner AS, og gjennom dette etablert Nettpartner Prosjekt AS. Transaksjonen er begrunnet i et ønske om å bygge et sterkt norsk selskap som kan konkurrere om store kontrakter på regionalnettsog sentralnettnivå. EB eier 29% av Viken Fiber AS, som er et resultat av en fusjon mellom EB og Lyse sine fiberaktiviteter på Østlandet i 2013. Ved utgangen av 2014 leverer Viken Fiber Altibox-tjenester til 107,6 tusen kunder. Antall kunder er i 2014 økt med 13,6 tusen. Både Nettpartner AS og Viken Fiber AS drives som uavhengige selskaper under felles kontroll. Forretningsområdet Ny fornybar energi består av de tilknyttede selskapene NGK Utvikling AS, Zephyr AS og Miljøvarme VSEB AS samt deleierskapet i Midtfjellet Vindkraft AS. EB har som ambisjon å delta i utviklingen av ny fornybar energi i Norge. Enovas ordninger for investeringsstøtte og det nordiske markedet for «grønne sertifikater» har bidratt til at det har åpnet seg flere nye investeringsmuligheter enn det som hadde vært tilfelle uten disse ordningene. EBs strategi er at utvikling og investeringer i ny fornybar energi utover forretningsområdet «Vannkraftproduksjon» sine operasjoner og investeringer i Buskerudregionen, primært skal gjøres i partnerskap med andre aktører som har felles ambisjoner og komplementære ressurser til EBs egne. All aktivitet innenfor dette området er derfor organisert gjennom partnerskapsmodeller. Forretningsområdet Konsernfunksjoner ivaretar fellesoppgaver og dekker kompetanseområder som det ikke er formålstjenlig å legge ut til forretningsområdene. Konsernfunksjonene er Finans og regnskap, IKT, HR og HMS, Samfunnskontakt og omdømme samt Forretningsutvikling, FoU og finansielt eierskap som pt består av datterselskapet El-Tilsynet AS (100 prosent), datterselskapet 2VK Invest AS (56,1 prosent) og det tilknyttede selskapet Aidon OY, i tillegg til deleierskap i mindre selskaper (jf Note 16 til konsernregnskapet). Gjennom konsernfunksjonene sikres EB en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. Regnskapet er godkjent av styret 14.04.2015. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Denne noten omhandler de viktigste regnskapsprinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. 2.1 Basisprinsipper Energiselskapet Buskerud AS avlegger konsernregnskap for 2014 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 eller senere, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per 31.12.2014. Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kost-prinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og derivater. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 3. 2.2 Endring i regnskapsprinsipper Anvendte regnskapsprinsipper og beregningsmetoder er i det alt vesentlige uendret i forhold til årsrapporten for 2013, men unntak av de endringer som her blir beskrevet. Nye eller endrede regnskapsstandarder eller tolkninger som er trådt i kraft i 2014, og som er av betydning for konsernet, er omtalt nedenfor. Endring i IAS 32 Finansielle instrumenter som klargjør når nettopresentasjon av finansielle eiendeler og forpliktelser kan foretas. Retten til motregning kan ikke være betinget av en framtidig hendelse. Motregningen må også være juridisk håndhevbar i alle situasjoner (ordinær drift, mislighold, insolvens eller konkurs) som selskapet og motparter kan komme i. Endringen vurderer også oppgjørsmekanismer. Endringen fikk ikke vesentlig effekt på konsernregnskapet. Endringer i IAS 36 Verdifall på eiendeler som fjernet opplysningskrav om gjenvinnbart beløp for enkelte kontantgenererende enheter som ved en inkurie hadde blitt inkludert i IAS 36 ved implementeringen av IFRS 13. Endring i IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling om motpartendring for derivater og videreføring av sikringsbokføring. Endringen behandler lovendringer som innfører krav om oppgjørssentraler for bilaterale avtaler. I henhold til IAS 39 ville motpartsendring til en oppgjørssentral føre til opphør av sikringsbokføringen. Endringen fører til at sikringsbokføring ikke opphører når motpartsendring av et sikringsinstrument oppfyller spesifikke kriterier. Endringen fikk ikke vesentlig effekt på konsernregnskapet. IFRIC 21 Avgifter fastsetter regnskapsføringen av en plikt til å betale en avgift som faller innenfor virkeområdet til IAS 37 Avsetninger. Fortolkningen omhandler hva den utløsende hendelsen er, som medfører at avgiften skal innregnes som en forpliktelse. Fortolkningen medførte ingen vesentlige endringer i tidspunkt for innregning av avgifter for konsernet. Andre standarder, endringer og fortolkninger som trådte i kraft for regnskapsåret 2014 var ikke vesentlige for konsernet. EB ÅRSRAPPORT 2014 27

ÅRSREGNSKAP EB Rapportert Omarbeidet 2013 Endring 2013 Sum driftsinntekter og verdiendring kraft- og valutaderivater 1 350 113 1 350 113 Sum driftskostnader -923 057-923 057 Driftsresultat 427 055 427 055 Netto finansposter -129 594 40 321-89 273 Resultat før skattekostnad 297 461 297 461 Resultat etter skatt fra videreført virksomhet 135 631 31 380 167 011 Resultat etter skatt fra avviklet virksomhet 223 330 223 330 Årets resultat 358 961 31 380 390 341 Årets resultat 358 961 390 341 Andre inntekter og kostnader Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner -35 140-35 140 Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner tilknyttede selskaper -12 562-12 562 Poster som senere kan bli rekassifisert til resultatregnskapet Kontantstrømsikring -17 162-17 162 Sum andre inntekter og kostnader -52 302-12 562-64 864 Totalresultat 306 659-12 562 325 477 Rapportert Omarbeidet Omarbeidet 31.12.2013 Endring 31.12.2013 01.01.2013 Sum anleggsmidler 8 644 611 72 374 8 716 985 7 864 550 Sum omløpsmidler 1 155 848 1 155 848 1 472 153 SUM EIENDELER 9 800 459 72 374 9 872 833 9 336 703 Sum Egenkapital 2 675 148 51 862 2 727 010 2 516 652 Utsatt skatt 2 388 398 20 512 2 408 910 2 337 600 Pensjonsforpliktelser 146 285 146 285 107 805 Annen langsiktig gjeld 3 555 449 3 555 450 3 360 254 Sum kortsiktig gjeld 1 035 179 1 035 179 1 014 392 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 9 800 459 72 374 9 872 833 9 336 703 Omarbeidet resultat og balanse for 2013 er knyttet til bokføring av resultat fra tilknyttede selskaper (omarbeidet til IFRS) og innføring av beregning av byggelånsrenter for prosjekter i Vannkraftproduksjon. 2.3 Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskap er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom aksjeeie med mer enn halvparten av stemmerettene. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 prosent av stemmerettene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrige stemmeretter er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret de ønsker, avgjørende vekt. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører. Datterselskapet har samme rapporteringsperiode som morselskapet og anvender likeartede regnskapsprinsipper. Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av overførte eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteressen i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingende vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av minoritetsinteressen overstiger virkelig verdi 28 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselementet i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med minoritetsinteresser som ikke medfører tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av netto eiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetseierne føres tilsvarende mot egenkapitalen. c) Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. d) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi og resultatfører differansen på regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper». Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. e) Deleide kraftverk med felles drift Deleide kraftverk er kraftverk som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et deleid kraftverk er en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll. Produsert kraft med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Et av eierselskapene står for den løpende drift av anlegget og får refundert øvrige driftsutgifter fra de øvrige deltakerne. Deltakerne har hver skutt inn sin andel av anleggskapitalen i form av direkte investeringer. Langsiktig gjeld er tatt opp direkte av eierselskapene og inngår i konsernets samlede langsiktig gjeld. Kraftverkene bokføres som en felleskontrollert driftsordning og innregner følgende i tilknytning til konsernets interesse (IFRS 11.20): a) eiendeler, herunder sin andel av eiendeler som holdes i fellesskap, b) forpliktelser, herunder sin andel av forpliktelser som pådras i fellesskap, c) inntekter fra salget av sin andel i produksjonen som oppstår av den felleskontrollerte driftsordningen, d) andel av inntektene fra salget av produksjonen fra den felleskontrollerte driftsordningen, og e) kostnader, herunder sin andel av kostnader som pådras i fellesskap. 2.4 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifiseres som holdt for salg hvis regnskapsført verdi vil bli innvunnet gjennom salg og ikke gjennom fortsatt bruk. Dette vilkåret anses som oppfylt dersom et salg er overveiende sannsynlig og eiendelen (eller avhendingsgruppen) er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand. Ledelsen på relevant nivå må ha forpliktet seg til å gjennomføre salget, og salgstransaksjonen må forventes å være gjennomført innen ett år fra klassifiseringsdatoen. Anleggsmidler (og avhendingsgrupper) som klassifiseres som holdt for salg, måles til det laveste av eiendelenes tidligere regnskapsførte verdi og netto salgsverdi, og avskrives ikke. Avviklet virksomhet er virksomhet som er avhendet eller klassifisert som holdt for salg, og som representerer et vesentlig virksomhetsområde, geografisk område eller er et datterselskap som er ervervet utelukkende for videresalg. Resultat etter skatt for avviklet virksomhet er ekskludert fra videreført virksomhet og rapportert separat som resultat fra avviklet virksomhet. Tidligere perioders resultat fra avviklet virksomhet blir omklassifisert for å få sammenlignbare tall. Eiendeler og gjeld klassifisert som holdt for salg presenteres på egne linjer i oppstillingen av finansiell stilling under henholdsvis kortsiktige eiendeler og kortsiktig gjeld. Tidligere perioder er ikke omarbeidet i oppstilling av finansiell stilling. Gevinst eller tap fra avviklet virksomhet rapporteres også som en del av resultat fra avviklet virksomhet. 2.5 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. For nærmere opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter, se note 1 Grunnlag for regnskapet og note 6 Segmentinformasjon. EB ÅRSRAPPORT 2014 29

ÅRSREGNSKAP EB 2.6 Omregning av fremmed valuta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Valutaeffekter på ikke-pengeposter, slik som aksjer, klassifisert som tilgjengelig for salg og valutakontrakter som anses som kontantstrømsikring føres mot utvidet resultat. 2.7 Varige driftsmidler Konsernet er offentlig eid og konsernets konsesjoner er dermed evigvarende. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende påkostninger eller utskiftninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften, vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende varighet på produksjonsanleggene basert på forutgående tilstandskontroll. Større utskiftninger og/eller periodisk vedlikehold skilles ut som egen eiendel og avskrives separat frem til neste periodiske vedlikehold av komponenten. Når et slikt vedlikehold balanseføres, skal balanseført verdi av komponenten som eventuelt skiftes ut, fraregnes. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Gevinst/tap ved salg av driftsmidler fremkommer som differansen mellom salgspris og balanseført verdi og innregnes i resultatregnskapet. Ved salg av en andel av driftsmiddel som resulterer i en felleskontrollert eiendel, er transaksjonen klassifisert som partielt salg av driftsmiddelet. Gevinst er regnskapsført for den andel av driftsmiddelet som er solgt. Lånekostnader fra generell og spesifikk finansiering knyttet til anskaffelse, konstruksjon eller produksjon av kvalifiserende eiendeler, som er eiendeler som det vil ta en betydelig periode å ferdigstille for tiltenkt bruk eller salg, aktiveres som en del av anskaffelseskosten for eiendelen, frem til tidspunktet når eiendelen i all hovedsak er klar for tiltenkt bruk eller salg. Eventuelle kapitalinntekter fra midlertidig plasseringer av lånebeløp som ennå ikke er benyttet til anskaffelse av en kvalifiserende eiendel skal trekkes fra rentekostnader som aktiveres som en del av anskaffelseskosten for eiendelen. Alle andre rentekostnader kostnadsføres i den perioden de påløper. Nettanleggene er dekomponert i følgende ni delkomponenter; Nettstasjoner (levetid = 25 år) Høyspentkabel (levetid = 35 år) Høyspentlinje (levetid = 35 år) Lavspentkabel (levetid = 30 år) Lavspentlinje (levetid = 30 år) Stasjoner, bygg (levetid = 50 år) Stasjoner, trafo (levetid = 35 år) Stasjoner, bryter (levetid = 25 år) Elanlegg (levetid = 25 år) Kraftverkene er dekomponert i følgende ni delkomponenter; Fjelltunnel (levetid = uendelig) Hjelpetuneller, sjakter osv (levetid = uendelig) Dam (levetid = 100 år) Bygninger, fjellhall (levetid = 100 år) Maskinelt utstyr, Turbin (levetid = 60 år) Luker (levetid = 75 år) Elektronisk utrustning (levetid = 50 år) Trafo, samleskinne (levetid = 50 år) Kontrollanlegg (levetid = 25 år) Avskrivningsprinsipper: Tomter og anlegg sprengt i fjell har tidsubegrenset levetid og er ikke gjenstand for avskrivninger. Vannfallsrettigheter er balanseført til virkelig verdi ved implementering av IFRS og er klassifisert som materiell eiendel. Levetiden er tidsubegrenset og fallrettigheter er derfor ikke gjenstand for avskrivninger. Andre driftsmidler avskrives lineært over driftsmiddelets gjenværende levetid. Driftsmidlenes gjenværende utnyttbare levetid og eventuell restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Gevinst og tap på driftsmidler utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi, og resultatføres ved avhendelse. Verdifall Anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader, og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved indikasjon på at verdifallet er reversert gjøres det en vurdering av gjenvinnbart beløp og en eventuell reversering foretas regnskapsmessig. 2.8 Immaterielle eiendeler a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom vederlag ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Goodwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Verdiforringelse av goodwill og immaterielle eiendeler Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for årlig verdifall. Nedskrivningstesten gjennomføres ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og måle denne mot balanseført verdi. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi nedskrives verdien til gjenvinnbart beløp. b) Teknologi, varemerker og lisenser Separat anskaffede teknologi, varemerker og lisenser regnskapsføres til historisk anskaffelseskost. Teknologi, varemerker og lisenser som er anskaffet i en virksomhetssammenslutning blir balanseført til virkelig verdi 30 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB på overtakelsestidspunktet. Teknologi, varemerker og lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. I 2014 har konsernet hatt FoU-aktiviteter rettet mot valg av konsept for den kommende AMS-utrullingen, med vekt på driftsmessige nytteeffekter utover måleverdiinnhenting og andre forretningsmessige muligheter som dette kan gi. Kostnadene knyttet til FOU i 2014 er resultatført. 2.9 Finansielle eiendeler a) Generell beskrivelse Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet utlån og fordringer finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån, fordringer og holdt til forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Utbytte fra slike investeringer resultatføres. b) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. Eiendeler klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. c) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (se også note 2.11). d) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Eiendelen verdsettes til virkelig verdi og urealisert gevinst eller tap inngår i verdiendringen som føres i utvidet resultat inntil investeringen fraregnes eller vurderes som nedskrivningspliktig. Urealisert gevinst eller tap som en følge av at eiendelen vurderes som nedskrivningspliktig resultatføres. Vurderingen av hvorvidt eiendelen er nedskrivningspliktig på balansedagen tar utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. 2.10 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet anvender sikringsbokføringsreglene for svært sannsynlige fremtidig transaksjoner (kontantstrømsikring). Ved inngåelsen av en sikringstransaksjon dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak sikringstransaksjonen. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utlikne endringene i kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelsen av sikringen og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder. Det klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. a) Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som utpekes som sikringsinstrument og kvalifiserer som kontantstrømsikring, føres mot utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen, resultatføres som finanspost. Beløp som er ført mot utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrete forpliktelsen eller planlagte transaksjonen (sikringsobjektet) påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. b) Verdisikring Derivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er sikret med henhold på. Sikringsbokføring opphører dersom: sikringsinstrumentet er forfalt, terminert, utøvd eller solgt, sikringen ikke tilfredsstiller ovennevnte krav til sikring, eller EB ÅRSRAPPORT 2014 31

ÅRSREGNSKAP EB konsernet av andre grunner velger å avslutte sikringsbokføring. Når sikringsvurdering opphører amortiseres verdiendringene som er gjort i balanseført verdi på sikringsobjektet over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rente metode dersom sikringsinstrumentet er et finansielt instrument regnskapsført etter effektiv rente metode. c) Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, resultatføres som følger: Kraft - og valutaderivater som driftsinntekter Rentederivater som finansposter d) Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Konsernet har en forpliktelse til å levere konsesjonskraft i henhold til gitte konsesjoner. Konsesjonskraft er vurdert som lovpålagt forpliktelse og er således ikke balanseført. 2.11 Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunde vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger (inkassotid mer enn 180 dager fra forfall) ansees som indikatorer på at kundefordringen må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og virkelig verdi. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som avsetning til tap på fordringer. Når en kundefordring er tapt blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer reduserer resultatførte tap på fordringer. 2.12 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid. 2.13 Innlån Innlån og gjeld regnskapsføres ved første gangs innregning til virkelig verdi, som er mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder måles innlån og gjeld til amortisert kost; forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rente-metoden over resultatregnskapet. 2.14 Skatt Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattelover og skatteregler som er vedtatt på balansedagen. Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten for 2014 utgjør 31 prosent av kraftstasjonenes grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (1,3 prosent for 2014). Se for øvrig Note 25. Kraftverk som har opparbeidet negative grunnrentesaldoer, blir vurdert med hensyn på om selskapet med stor sannsynlighet vil få nyttiggjort disse. Saldoer som selskapet sannsynligvis vil få nyttiggjort, danner grunnlag for utsatt skattefordel i balansen. Akkumulerte renter på negative grunnrentesaldoer inngår i grunnlaget for utsatt skattefordel. Positiv grunnrenteinntekt for et kraftverk reduserer grunnrentesaldoen for dette kraftverket, og reduserer utsatt skattefordel tilsvarende. Negativ grunnrenteinntekt i inntektsåret utover dette, samordnes mot positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk. Negativ grunnrentesaldo fra inntektsår forut for 2007 kan kun samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi (resultatavhengig). Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Naturressursskatten samordnes med inntektsskatten. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad. 2.15 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Selskapene i konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner som pensjonsordninger. a) Innskuddsplan Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. 32 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB b) Ytelsesplan I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte fremtidig pensjon av en nærmere angitt størrelse. Konsernets kollektive pensjonsordninger administreres gjennom et livselskap. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Dersom samlede pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelse på balansetidspunktet, balanseføres nettoverdien som eiendel i balansen dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan nyttes mot fremtidige forpliktelser. Dersom pensjonsforpliktelsene overstiger pensjonsmidlene, klassifiseres nettoforpliktelsen som gjeld i balansen. Pensjonsforpliktelsene beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Endringer i pensjonsplaner inntektsføres eller kostnadsføres ved planendringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening, rentekostnad på netto pensjonsforpliktelse, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Periodens netto pensjonskostnader inngår i regnskapslinjen «Lønn og andre personalkostnader» i resultatregnskapet. Aktuarberegningene er basert på flere aktuarielle forutsetninger, det vises til note 21. Når forpliktelsens nåverdi og virkelig verdi av pensjonsmidlene beregnes på balansetidspunktet, kan det oppstå aktuarielle gevinster og tap som resultat av endringer i aktuarielle forutsetninger og faktiske effekter. Aktuarielle gevinster og tap innregnes i utvidet resultat. Vurdering av pensjonsforpliktelser er ytterligere beskrevet i note 3, ledelsens vurderinger og anvendelse av estimater. 2.16 Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet Det avsettes ikke for framtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. 2.17 Inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. a) Kraftproduksjon Selskapet har en kraftportefølje bestående av fysiske og finansielle kontrakter. Fysiske kontrakter er kontrakter med avtale om fysisk levering av kraft til en på forhånd avtalt pris i en bestemt periode. Finansielle kontrakter resulterer kun i et økonomisk oppgjør. I regnskapet blir fysiske leveranser inntektsført til avtalt pris på leveransetidspunktet. For finansielle kontrakter blir det kontraktsfestede volum multiplisert med differansen mellom avtalt pris og spotpris på leveringstidspunktet inntektsført- eller kostnadsført. Kontraktene i selskapet styres som en prissikringsportefølje av egen produksjon og det avsettes ikke for forventet tap. Prissikringsporteføljen sees i sammenheng med det underliggende sikringsobjektet. b) Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff. Tariffene styres ut ifra formålet om at den årlige inntekten i størst mulig grad skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå, men inntektsført nettleie det enkelte år vil avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Differansen mellom tillatt inntektsnivå og inntektsført nettleie er en mer-/mindreinntekt som avregnes mot senere års nettleie. Mer-/mindreinntekten defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. 2.18 Leieavtaler En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskapet fra utleier. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Selskapene i konsernet har bare inngått operasjonelle leieavtaler. Leiebetalingene innregnes som kostnad i resultatregnskapet lineært over løpetiden til leieavtalen, med mindre et annet systematisk grunnlag gir bedre uttrykk for bruksverdien over tid. 2.19 Offentlig tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes enten ved at tilskuddet føres som utsatt inntekt, eller ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi. 2.20 Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. NOTE 3 ESTIMATER, USIKKERHET M.M. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette, vil sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Forskjellen som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent, dersom de vedrører denne perioden. Dersom forskjellen vedrører både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på aktuelle perioder. EB ÅRSRAPPORT 2014 33

ÅRSREGNSKAP EB Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Levetid på varige driftsmidler For generell beskrivelse av prinsipper som benyttes, se prinsippnote 2.6. De viktigste estimater som benyttes for levetid bygger på erfaring av faktisk levetid på tilsvarende driftsmidler. Verdiforringelse av varige driftsmidler For å vurdere om driftsmidlene er gjenstand for verdiforringelse benyttes en kontantstrømsmodell. De viktigste nøkkelforutsetninger er forventninger til fremtidig kraftpris og avkastningskrav etter skatt. Pensjonsforpliktelser Konsernets ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser beregnes av ekstern aktuar. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske forutsetninger utarbeidet av Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon. Som grunnlag for beregningene anvendes også en rekke økonomiske forutsetninger; blant annet forventet avkastning på pensjonsmidlene, diskonteringsrente, årlig lønnsvekst, utvikling i G (Folketrygdens grunnbeløp) og regulering av pensjoner. Diskonteringsrenten er fastsatt på grunnlag av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet med begrunnelse at OMF-markedet i Norge anses å tilfredsstille kravene til foretaksobligasjoner med høy kvalitet og dypt marked. Diskonteringsrenten er justert med et påslag for å komme frem til en rente som reflekterer estimert utbetalingstidspunkt. Bruken av OMF-renten videre er avhengig av at markedet er likvid og dypt nok. De andre økonomiske forutsetningene er basert på forventet langsiktig utvikling i parameterne. Pensjonsmidlene er i stor grad investert i likvide eiendeler som verdsettes til virkelig verdi på balansedagen. Det vurderes å foreligge langt høyere risiko knyttet til estimerte brutto pensjonsforpliktelser enn til estimerte pensjonsmidler. Det henvises til note 21 for ytterligere informasjon. Utsatt skattefordel grunnrente EB konsernet har beregnet utsatt skattefordel på negative grunnrentesaldoer til fremføring pr. kraftverk fra før 2007. Kun grunnrentesaldoer som konsernet med stor sannsynlighet kan motregne, balanseføres som utsatt skattefordel. Positive grunnrenteinntekter i året samordnes med tidligere opparbeidede og balanseførte grunnrentesaldoer. Endring i negative grunnrentesaldoer blir ført som endringer i utsatt skattefordel på grunnrente i året. NOTE 4 FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER En rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger er pliktige for fremtidige årsregnskap. Blant de som konsernet har valgt å ikke tidliganvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor. IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. Den komplette versjonen av IFRS 9 ble utgitt i juli 2014. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: virkelig verdi over utvidet resultat, virkelig verdi over resultatet og amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangsregnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. Egenkapitalinstrumenter skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi over resultatet. Foretaket kan velge å presentere verdiendringene over utvidet resultat, men valget er bindende, og ved senere salg kan ikke gevinst/ tap reklassifiseres over resultatet. Verdifall som skyldes kredittrisiko skal nå innregnes basert på forventet tap i stedet for dagens modell der tap må være pådratt. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat. IFRS 9 forenkler kravene til sikringsbokføring ved at sikringseffektiviteten knyttes nærmere ledelsens risikostyring og gir større rom for vurdering. Samtidig sikringsdokumentasjon kreves fortsatt. Standarden trer i kraft for regnskapsåret 2018, men tidliganvendelse er tillatt. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. Standarden fordrer en inndeling av kundekontrakten i de enkelte ytelsesplikter. En ytelsesplikt kan være en vare eller en tjeneste. Inntekt regnskapsføres når en kunde oppnår kontroll over en vare eller tjeneste, og dermed har muligheten til å bestemme bruken av og kan motta fordelene fra varen eller tjenesten. Standarden erstatter IAS 18. Konsernet vil implementere endringene listet opp ovenfor i tråd med standardenes og fortolkningenes krav til ikrafttredelse, i den grad det er relevant. 34 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB NOTE 5 RISIKO Konsernets virksomhetsområder omfatter bygging og drift av vannkraftproduksjons- og kraftdistribusjonsanlegg, samt salg av strøm. EBs forretningsområder har i utgangspunktet god evne til å bære betydelig risiko. Bakgrunnen er lave kostnader og lønnsomhet i kraftproduksjon samt et naturlig monopol innen kraftnett. Styret fastsetter selskapets risikovilje og har lagt til grunn for EBs risikostyring at konsernet skal søke å redusere eller minimere markedsrisiko og finansiell risiko så fremt dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Styret har gitt klare rammer for risikostyring og det er etablert konsernpolicyer, strategier, systemer og rapporteringsrutiner for en samlet risikostyring av konsernet. For overordnet finansiell risiko har styret definert at konsernet skal søke å ha en kredittrating («skyggerating») utstedt av banker eller andre meglerhus tilsvarende minimum «investment grade». Dette tilsvarer BBB- i henhold til S&Ps rating skala. Ved utgangen av 2014 var konsernets median kredittratingen fra syv uavhengige banker og meglerhus BBB. Konsernet har inndelt risikofaktorene i fire hovedgrupper; markedsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og øvrige risikoområder. Finansiell risiko er ytterligere inndelt i valutarisiko, refinansieringsrisiko, renterisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og risiko knyttet til kapitalstyring. 5.1 Markedsrisiko For konsernet er den dominerende markedsrisikoen knyttet til usikkerhet i forhold til fremtidig produksjonsvolum og prisutvikling på kraftleveranser. I motsetning til de øvrige risikoparametere som tilsig/nedbør, endringer i skatter og avgifter, havarier etc., kan prisrisikoen og dermed resultatutviklingen for konsernet, styres gjennom bevisst porteføljestyring. Konsernet har klare rammer for styring av risikoen knyttet til kraftpris ved bruk av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Det er etablert systemer for prissikring og porteføljestyring og det rapporteres løpende fra disse. Konsernets handel med finansielle kraftderivater er relatert til sikring av kraft for EB eller på vegne av eksterne motparter. EB har ikke gitt mandater for spekulativ handelsvirksomhet («trading») internt eller eksternt. Målet med risikostyringen er å oppnå en stor grad av forutsigbarhet i kontantstrøm etter skatt i NOK. På grunn av innretningen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, vil kontantstrøm etter skatt for konsernet være upåvirket av endringer i kraftpris dersom i underkant av 60 prosent av løpende produksjon som selges i markedet til enhver tid er prissikret. Konsernet tar ikke valutarisiko på prissikret volum, jf. avsnitt om Valutarisiko. Grafen viser utfallsrommet for endring i forventet resultat etter skatt for produksjonsvirksomheten. Utfallsrommet for fremtidig kraftpris er representert ved prosentiler basert på historisk volatilitet og hvor observert markedspris på rapporteringstidspunktet (50%-prosentilen) representerer nullpunktet. 90%-prosentilen innebærer at det er 90% sannsynlighet for at prisen ikke vil overstige dette nivået og for 10%-prosentilen er det tilsvarende 10% sannsynlig at prisen vil falle under dette nivået. Beregningen tar utgangspunkt i markedspriser og inngåtte sikringskontrakter per 16.02.2015. Endring i resultat etter skatt ved ulike kraftprisscenarier (basis: markedspriser pr 16.02.2015) Konsernet har sikret en høy andel av fremtidig kraftsalg. Tabellen under gir en oversikt over sikringsgrad og det gjennomsnittlige prisnivået for inngåtte kontrakter pr 16.02.2015. Sikringsgraden inkluderer konsesjonskraft og tilsvarende forpliktelser. Det er ikke gjennomført finansielle sikringer for 2019. Gjennomsnittlig pris i tabellen inkluderer ikke kontrakter for områdepriser (CfD) for EBs prisområde (NO1) eller elsertifikater. Status prissikring 2015 2016 2017 2018 2019 Sikringsgrad (%) 59 % 54 % 41 % 33 % 7 % Gjennomsnittlig prisnivå (NOK/MWh) 294 298 291 272 n.a. Markedspris, Nasdaq OMX (NOK / MWh) 239 253 252 251 257 EB ÅRSRAPPORT 2014 35

ÅRSREGNSKAP EB Konsernet eier i hovedsak elvekraftverk og er fullt ut eksponert for tilsigsrisiko. Grafen viser samlet historisk produksjon for EBs andel av kraftproduksjon fra egne kraftverk (datterselskaper eller felleskontrollert virksomhet) samt den relative andelen av produksjonen fra tilknyttede selskaper. For konsernet, inkludert tilknyttede selskaper, var produksjon i 2014 på 2.541 GWh som er 1% høyere enn normalproduksjonen på 2.509 GWh. Tabellene under viser endringen i verdi før skatt på kraftderivater ved +/- 20% endring i markedsprisene. Markedsverdi representerer kontraktenes verdi på balansetidspunktet. Tabellene spesifiserer verdiendring knyttet til kontantstrømsikring (føres mot utvidet resultat) og verdiendring på kraftderivatene som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (føres over resultatet). 31.12.2014-20% Markedsverdi 20% Sikringsinstrumenter med forfall 31.12.2013-20% Markedsverdi 20% 2015-6 920 67 827 6 920 2014-28 735 85 299 28 735 2016-4 329 63 649 4 329 2015 24 972 36 237-24 972 2017 8 987 33 712-8 987 2016 21 820 37 557-21 820 Øvrige 26 170 5 858-26 170 Øvrige 21 990 14 440-21 990 Utvidet resultat før skatt 23 908 171 045-23 908 Utvidet resultat før skatt 40 047 173 533-40 047 Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet 31.12.2014 31.12.2013-20% Markedsverdi 20% -20% Markedsverdi 20% Resultat før skatt 660-493 -660 1 074-620 -1 074 5.2 Finansiell risiko Konsernet har en finanspolicy som er vedtatt av konsernstyret og som gjelder hele konsernet. Konsernpolicyen gir klare retningslinjer og rammer for finansiering av konsernets virksomheter og styring av finansiell risiko. Valutarisiko Valutarisiko er i hovedsak knyttet til usikre kraftsalgsinntekter i euro, som er handelsvaluta på kraftbørsen NASDAQ OMX Commodities. Konsernets policy er at all valutarisiko knyttet til prissikret omsetning i euro skal elimineres ved bruk av valutaterminer. Tabellen under viser endringen i verdi før skatt på inngåtte valutaderivater ved +/- 5 prosent endring i valutakursene, spesifisert på valutaderivater som er klassifisert som sikringsinstrumenter (verdiendring føres mot utvidet resultat) og valutaderivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (verdiendring føres over resultatet). I tillegg vises verdiendring av bankbeholdning i euro ved +/- 5 prosent endring i valutakursene. Valutakurs 31.12.14 Valutakurs Valutakurs 31.12.13 Valutakurs - 5% Markedsverdi + 5% - 5% Markedsverdi + 5% Sum verdiendring valutaderivater -56 827-80 773 56 827 61 965-16 874-61 965 1) Sum verdiendring bankbeholdning 265-5 302-265 714-14 276-714 -56 561-86 076 56 561 62 679-31 151-62 679 Herav resultateffekt -3 344 3 344 4 652-4 652 Herav egenkapitaleffekt -53 483 53 483 57 313-57 313 1) Markedsverdi på bankbeholdningen i euro vil være negativ i tilfeller hvor konsernet har negativ saldo på euro-konti i konsernkontosystemet. Selskapets har likevel ikke trukket på kassekreditten på grunn av større innskudd i NOK. 36 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB Refinansieringsrisiko Risikoen omfatter bortfall av mulige finansieringskilder slik at selskapet ikke får refinansiert konsernet eller reist ny egen- eller fremmedkapital. For å motvirke avhengighet av en enkelt finansieringskilde søker konsernet å ha tilgang på kapital fra flere ulike kilder inkludert bank- og obligasjons-/sertifikatmarkedet samt andre relevante kapitalkilder. Finanspolicyen angir flere tiltak som skal redusere risikoen og unngå å stille konsernet i en posisjon hvor en stor andel av gjelden må refinansieres på et markedsmessig ugunstig tidspunkt. Som en følge av dette, tilstrebes det en relativt jevn forfallsprofil på gjelden de nærmeste årene, en durasjon på låneporteføljen på mer enn 3,0 (durasjonen var 4,9 per 31.12.2014) og at ingen lån utgår mer enn 50% av låneporteføljen. Renterisiko Renterisikoen er knyttet til hvordan endringer i fremtidig rentenivå vil påvirke konsernets fremtidige resultater. Rentenivået har i hovedsak innvirkning på følgende regnskapsposter: renteinntekter og rentekostnader nettvirksomhetens tillatte inntekt (inntektsramme), jf under grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, jf note 2.14 pensjonskostnader For styring av renterisiko tar konsernet utgangspunkt i rentebærende gjeld eksklusive ansvarlige lån og justert for likviditetsbeholdning og rentebærende utlån. Finanspolicyen angir et bånd for rentebindingen de nærmeste ti årene som angitt i tabellen under. Ved beregning av sikringsgraden for rentebindingen er også andre poster som er korrelert med renteutviklingen hensyntatt. Dette gjelder inntektsrammen for kraftnettsvirksomheten og grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, se detaljert forklaring under. Den løpende justeringen av rentebindingen gjennomføres ved opptak av lån med fast eller flytende rente samt renteswapavtaler. Konsernet anvender ikke sikringsbokføring for renteswapavtaler som ikke er direkte knyttet til et lån og hovedtyngden av konsernets gjeld har flytende rente. Rentebinding Rentebindingsperiode Min Maks 31.12.14 31.12.13 0-2 år 70 % 100 % 92 % 91 % 3-5 år 60 % 80 % 70 % 65 % 6-10 år 40 % 70 % 53 % 49 % Tabellen under viser sensitivitet ved endring i markedsrente med +/-1 prosentpoeng på konsernets rentebærende finansielle instrumenter for 2013, hensyntatt alle avtalte rentebindinger. Alle andre variabler er holdt konstant. Netto finans for 2014 vil påvirkes gjennom endring av den flytende renten som følger: 31.12.2014 31.12.2013-1% Markedsverdi 1% -1% Markedsverdi 1% Netto renteinntekt/ -kostnad 10 597-10 597 8 399-8 399 Verdiendring renteswaper -59 953-127 499 59 953-62 499-42 896 62 499 Netto resultateffekt året etter balansedagen -49 356 49 356-47 536 47 536 Konsernet er fullt ut eksponert for endringer i kredittmarginer ved fremtidige låneopptak. Nærmere om sammenhengen mellom inntektsramme og rentenivå Tillatt inntekt (inntektsramme) innenfor kraftnettvirksomheten fastsettes årlig av NVE. Beregningen av inntektsrammen bygger på en overordnet tenkning hvor nettvirksomhetene i snitt skal ha en definert avkastning (NVE-normrente) på investert kapital (avkastningsgrunnlaget). Det enkelte nettselskap får beregnet et avkastningsgrunnlag som delvis er en funksjon av egne investeringer i nettaktiva (40 prosent) og delvis en funksjon av investeringer i nettaktiva i et konstruert normselskap som ville kunne utføre den samme oppgaven som det aktuelle nettselskapet. For 2014 var NVEs referanserente 6,61% (2013: 6,90%) og ble fastsatt som følger: r = (1 G) Rf + Infl + β e MP 1 s + G (Swap +KP) I formelen for beregning av referanserente inngår 5-års swaprente. Inntektsrammen utgjør dermed en naturlig sikring ved at inntektene øker når rentenivået stiger og motvirker dermed delvis effekten av høyere innlånsrenter. For en detaljert beskrivelse av hvordan NVE fastsetter referanserenten henvises det til www.nve.no. EB ÅRSRAPPORT 2014 37

ÅRSREGNSKAP EB Nærmere om sammenhengen mellom grunnrenteskatt og rentenivå Produksjonsvirksomheten har i tillegg til ordinær inntektsskatt også grunnrenteskatt på 31 prosent (30 prosent for 2013) av beregnet grunnrenteinntekt. Beregnet friinntekt kommer til fradrag ved fastsettelse av grunnrenteinntekten. Friinntekten skal skjerme en risikofri avkastning (normrente) på skattemessige verdier mot grunnrenteskatt. Normrenten reflekterer risikofri rente og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig notering på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid i det aktuelle regnskapsåret. 31% av friinntekten representerer således en naturlig sikring av renterisiko. Kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til risiko for at en motpart ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Konsernets kjøp og salg av kraft går hovedsakelig via kraftbørsen, samt noen større aktører i bransjen. Handel med finansielle kraftkontrakter cleares som hovedregel via NASDAQ OMX Commodities. Dette innebærer at NASDAQ OMX Commodities trer inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir redusert betydelig. Motpartsrisiko for renteswapavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/ banker med høy kredittrating. For konsernets øvrige forretningsområder er hovedtyngden av debitorene privatpersoner som kjøper strøm- eller nettjenester. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko rettet mot et stort volum enkeltkunder. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses derfor som lav, og historisk sett har det også vært lave tap på fordringer. Oppfølging og innkreving av kundefordringer er sentralisert i et eget selskap i konsernet (EB Kundeservice AS). Konsernet har etablert rutiner for løpende oppfølging av utestående kundefordringer, med spesielt fokus på sluttbrukerkundene. Konsernets maksimale kredittrisiko for regnskapsposter i balansen per 31.12.2014 og per 31.12.2013 tilsvarer de bokførte beløp som fremgår av note 12 med unntak av finansielle instrumenter. Konsernets maksimale kredittrisiko for finansielle instrumenter er spesifisert i tabellen som viser forfallsprofil på konsernets finansielle derivater under likviditetsrisiko i denne noten. Alle bilaterale, ikke clearede, rente- og valutaswaper hadde banker som motpart med kredittrating på A- eller bedre. Se note 11 for en oversikt over netto eksponering mot swapmotparter. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko innebærer at selskapet ikke er i stand til å møte sine løpende finansielle forpliktelser til rett tid. Dette kan oppstå når det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og løpetiden på de finansielle forpliktelsene. Kontantstrømmen fra konsernets samlede virksomhet vil med dagens kraftprisnivå innebære at konsernet i et normalt kapitalmarked vil ha tilgang til tilstrekkelig kapital for å refinansiere lån og finansiere nye prosjekter. Situasjonen i kapitalmarkedet kan imidlertid i korte perioder gjøre det vanskelig selv for solide selskaper å hente tilstrekkelig med kapital. EB har derfor i konsernet etablert risikoramme for likviditetsrisiko hvor målsetningen er å sikre at konsernet også i slike perioder har tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre igangsatte aktiviteter og eventuelt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg situasjonen ved å redusere aktivitetsnivået. Finanspolicyen angir at konsernet skal ha tilstrekkelige likvider og ubenyttede trekkfasiliteter til å betjene låneforfall, samt planlagte investeringer, inneværende og neste år. Beregningen hensyntar forventet kontantstrøm fra driften i perioden. Tabellen nedenfor viser forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser, ikke hensyntatt finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Pr. 31.12.2014 2015 2016 2017-2019 Etter 2019 Total Rentebærende lån 252 896 302 896 768 688 1 726 064 3 050 544 Rentebetalinger på rentebærende lån 100 174 89 844 232 057 236 982 659 058 Ansvarlig lån 0 0 93 000 891 499 984 499 Rentebetalinger på ansvarlige lån 26 727 22 595 61 760 89 572 200 653 Rentebetalinger på renteswaper -15 503-20 552-43 359-23 295-102 709 Leverandørgjeld 61 396 61 396 Annen kortsiktig gjeld 1) 256 372 256 372 Sum 682 062 394 783 1 112 146 2 920 821 5 109 812 Pr. 31.12.2013 2014 2015 2016-2018 Etter 2018 Total Rentebærende lån 368 802 302 896 768 688 1 726 064 3 050 544 Rentebetalinger på rentebærende lån 101 815 85 835 237 844 177 774 603 267 Ansvarlig lån 0 0 93 000 891 499 984 499 Rentebetalinger på ansvarlige lån 31 899 35 997 131 831 245 392 445 119 Rentebetalinger på renteswaper -19 213-24 096-61 495-54 932-159 736 Leverandørgjeld 61 396 61 396 Annen kortsiktig gjeld 1) 251 126 417 063 Sum 795 825 400 632 1 169 867 2 985 798 5 402 152 1) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpte renter. 38 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB Overskuddslikviditet skal plasseres i bank eller pengemarkedsfond med lav risiko. Finansielle derivater er i hovedsak knyttet til prissikring av kraftproduksjonen, jf avsnitt over vedrørende markedsrisiko, og utgjør således ingen likviditetsrisiko. Det stilles likevel garantier for fremtidige finansielle oppgjør mot NASDAQ OMX Commodities. Garantiansvaret er knyttet til differansen mellom dagens markedspriser og kontraktsprisene, og justeres daglig. Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen på konsernets finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Denne forfallsprofilen vil ikke representere noen likviditetsrisiko så lenge konsernets kraftverk i all hovedsak er i normal drift. 2015 2016 2017 2018 Etter 2018 Estimerte utbetalinger valutaterminer -364 495-364 403-252 458-171 864 0 Estimerte innbetalinger valutaterminer 333 675 334 911 236 963 166 898 0 Estimert netto kontantstrøm valutaterminer -30 820-29 493-15 495-4 966 0 Estimerte utbetalinger kraftkontrakter -237 198-232 950-179 782-154 282 0 Estimerte innbetalinger kraftkontrakter 304 532 296 599 213 494 160 140 0 Estimert netto kontantstrøm kraftkontrakter 67 334 63 649 33 712 5 858 0 Kapitalstyring EB har etablert en kapitalstruktur hvor all ekstern gjeld tas opp i morselskapet. Datterselskapene finansieres med egenkapital, ansvarlige lån, og annen gjeld fra morselskapet. Dersom datterselskap finansieres med ansvarlig lån, og hvor det er minoritetsaksjonærer, fordeles de ansvarlige lånene proratarisk mellom eierne i samme forhold som deres respektive eierandeler. Låneopptak i morselskapet fra finansmarkedet eller banker bygger på negativ pantsettelseserklæring («negative pledge») og at alle långivere stiller likt («pari passu» ranking). Dette innebærer at morselskapet og datterselskapene i EB-konsernet i utgangspunktet ikke har anledning til å avgi pant som sikkerhet for lån og at det som hovedregel ikke skal stilles garantier eller andre sikkerheter. Låneavtalene har unntak for sikkerhetsstillelse i forbindelse med finansiell sikring av kraft samt enkelte ordinære garantier knyttet til normal forretningsdrift. Konsernet har gjeldsbetingelser («covenants») knyttet til en trekkfasilitet inngått i 2012 med fire banker på totalt 1 000 mill kr. som forfaller i 2019. Trekkfasiliteten skal fungere som et alternativ («backstop») for konsernets finansiering ved utstedelse av sertifikater og obligasjoner i perioder hvor kapital fra dette markedet ikke er tilgjengelig på konkurransedyktige betingelser som følge av markedsuro eller andre forhold. Per 31.12.2014 var hele trekkfasiliteten ubenyttet. For å oppfylle gjeldsbetingelsene må konsernets egenkapitalgrad være større enn 20 prosent. I beregningen regnes ansvarlig lån som egenkapital og det justeres for verdien av selskapets kraft- og valutasikringer. I tillegg må minimum halvparten av selskapets sertifikat- og obligasjonsportefølje ha en durasjon større enn 2,0. Konsernet oppfylte gjeldsbetingelsene per 31.12.2014. Konsernet tilstreber å være en solid forretningsmotpart som oppnår gode betingelser mot sine forretningsmotparter, Gjeldsgraden pr. 31.12.2014 var uendret på 41 prosent sammenliknet med 31.12.2013. 2014 2013 Rentebærende langsiktig gjeld 2 794 608 2 499 987 Ansvarlige lån 984 499 984 499 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 367 037 160 384 Sum kortsiktig gjeld 844 061 1 035 179 Bankinnskudd og kontanter -872 135-615 142 Netto gjeld 4 118 069 4 064 907 Totalkapital 10 167 536 9 872 833 Gjeldsgrad (netto gjeld / totalkapital) 41 % 41 % EB ÅRSRAPPORT 2014 39

ÅRSREGNSKAP EB 5.3 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av mangelfulle interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Den operasjonelle risikoen er i hovedsak knyttet til konsernets produksjons- og kraftnettsanlegg. Konsernet har lang erfaring med håndtering av operasjonell risiko gjennom ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) og beredskapsplaner. ROS-analysene danner grunnlag for prioritering av risikoreduserende tiltak. EBs ambisjon er å drive virksomheten uten skader på mennesker og miljø. Sikker og effektiv drift har den høyeste prioritet og konsernet jobber kontinuerlig med tiltak som kan redusere risiko for ulykker og uønskede hendelser. Nettvirksomheten er underlagt en offentlig regulert inntektsramme. Det innebærer at nettvirksomheten innen en ramme kan kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet. Nettvirksomheten bærer risikoen for at kostnadene som følge av drifts- og linjebrudd kan overgå inntektene som kreves inn for å dekke kostnadene. Risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. IKT-risikoen er inkludert i de overordnede beredskapsplanene. Både tilgjengeligheten av IKT-verktøy og sikkerheten i forhold til misbruk av informasjon fra konsernets databaser og analyseverktøy er viktige elementer i denne sammenheng. 5.4 Forsikringsrisiko Konsernet har en operativ risikoeksponering relatert til ødeleggelser i egne anlegg som følge av for eksempel naturskader og brann. Konsernet har forsikret dette med forskjellige egenandeler samt stop-loss dekninger. I tillegg har konsernet ansvarsforsikring som dekker eventuell skadeserstatning overfor tredjemanns liv og eiendom når skaden ikke er voldt av ansatte med forsett. I tillegg har konsernet tegnet avbruddsforsikring som, etter en viss karenstid, dekker økonomisk tap ved stopp i produksjonen som følge av en uventet hendelse. 5.5 Øvrige risikofaktorer Konsernets rammebetingelser påvirkes av politiske beslutninger, blant annet regelverket for skatter og avgifter, pålegg fra NVE, endringer i regler for minstevannføring, hjemfallsordning samt endringer i generelle rammevilkår for norsk regional industri. Endringer i lover og regler kan i vesentlig grad påvirke konkurransevilkårene. 40 EB ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSREGNSKAP EB NOTE 6 SEGMENTINFORMASJON Segmentene er fordelt på Vannkraftproduksjon, Infrastruktur, Marked, Ny Fornybar Energi og Konsernfunksjoner, og er basert på konsernets interne rapporteringsformat. Informasjon om hvert segment er nærmere beskrevet i note 1 Grunnlag for regnskapet. Ledelsen overvåker driftssegmentenes driftsresultat regelmessig og benytter denne informasjonen til å foreta analyser av de ulike driftssegmentenes prestasjoner. Driftssegmentenes prestasjoner vurderes basert på resultat før finans og inntektsskatt og måles konsistent med konsernregnskapet. Informasjon om konsernets rapporteringspliktige driftssegmenter presenteres nedenfor. Omarbeidet resultat og balanse for 2013 er knyttet til bokføring av resultat fra tilknyttede selskaper (omarbeidet til IFRS) og innføring av beregning av byggelånsrenter for prosjekter i Vannkraftproduksjon. Vannkraftproduksjon Infrastruktur Marked Ny fornybar energi Beløp i NOK 1000 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter eksternt 672 353 654 211 512 159 490 862 157 324 155 254 Driftsinntekter konsern 147 315 174 734 30 824 19 218 21 585 18 958 Andre driftskostnader -360 573-363 902-368 961-416 144-171 643-173 265 Avskrivninger -57 807-62 528-75 268-75 277-177 93 Driftsresultat 401 288 402 515 98 754 18 658 7 088 1 040 0 0 Resultat tilknyttede selskaper 1 273 1 423 5 574 8 094 2 164-8 686-3 480-2 319 Resultat før finans og skatt 402 562 403 937 104 328 26 751 9 253-7 646-3 480-2 319 Grunnrenteskatt -71 712-88 621 Resultat før finans og inntektsskatt 330 850 315 316 104 328 26 751 9 253-7 646-3 480-2 319 Investering i tilknyttede selskap 37 167 35 789 166 090 160 349 460 877 461 580 5 344 71 833 Immaterielle eiendeler 250 250 0 0 2 885 2 885 Varige driftsmidler 6 323 961 6 277 986 1 184 575 1 132 015 1 511 1 218 Tilgang/avgang (immaterielle eiendeler) Tilgang/avgang (varige driftsmidler) 72 117 379 971 117 511 75 770 74 12 Driftsavhengige eiendeler 310 955 311 667 112 643 202 922 67 093 62 702 Gjeld 3 876 105 3 570 137 496 942 556 909 43 416 41 341 Totalkapital 6 837 547 6 913 288 1 270 349 1 296 379 173 740 170 281 5 344 71 833 Konsernfunksjoner Elimineringer Sum videreført virksomhet Beløp i NOK 1000 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter eksternt 27 753 49 786 1 369 589 1 350 112 Driftsinntekter konsern 64 478 70 889-264 202-283 799 0 0 Andre driftskostnader -83 287-104 348 263 642 283 392-720 821-774 267 Avskrivninger -2 566-11 239 161 161-135 657-148 790 Driftsresultat 6 378 5 088-399 -246 513 111 427 055 Resultat tilknyttede selskaper -7 740-46 -2 208-1 535 Resultat før finans og skatt -1 361 5 042-399 -246 510 902 425 521 Grunnrenteskatt -71 712-88 621 Resultat før finans og inntektsskatt -1 361 5 042-399 -246 439 190 336 899 Investering i tilknyttede selskap 11 891 5 815 0 0 681 368 735 366 Immaterielle eiendeler 4 674 4 674 0 0 7 809 7 809 Varige driftsmidler 4 935 5 387 0 0 7 514 983 7 416 606 Tilgang/avgang (immaterielle eiendeler) 0 0 Tilgang/avgang (varige driftsmidler) 1 663-52 521 191 365 403 233 Driftsavhengige eiendeler 2 298 698 2 086 717-1 339 094-1 508 159 1 450 294 1 155 848 Gjeld 4 488 388 4 605 158-1 394 810-1 627 323 7 510 041 7 146 221 Totalkapital 6 348 635 6 035 389-4 468 080-4 614 335 10 167 536 9 872 834 Resultat før finans og inntektsskatt 439 190 336 899 Netto finansposter (eksl. resultat tilknyttede selskaper) -143 770-87 738 Inntektsskatt -88 157-82 149 Resultat etter skatt fra avviklet virksomhet 223 330 Årets resultat 207 263 167 012 EB ÅRSRAPPORT 2014 41

ÅRSREGNSKAP EB Det er ingen forskjeller i målemetoder som brukes på segmentnivå sammenliknet med konsernregnskapet. Resultat etter skatt fra avhendet virksomhet er vist separat i resultatregnskapet på egen linje. Transaksjoner mellom de ulike segmentene er eliminert ved konsolideringen. Internprising mellom segmentene er basert på armlengdes priser på tilsvarende vilkår som transaksjoner med uavhengige tredjeparter. De ulike driftssegmentenes resultater inkluderer inntekter og kostnader fra transaksjoner med andre driftssegment i konsernet. Som følge av at det er etablert en kapitalstruktur i konsernet hvor all ekstern gjeld ligger i morselskapet er rapporteringen pr. forretningsområde før finans og skatt. Innenfor Vannkraftproduksjon har konsernet imidlertid en målsetning, med tilhørende prissikringsstrategi, om forutsigbart resultat etter grunnrenteskatt. Resultatet for forretningsområde Vannkraftproduksjon rapporteres derfor før finans og inntektsskatt, men etter grunnrenteskatt. Internprising mellom driftssegmentene er gjort på armlengdes avstand på samme måte som transaksjoner med tredjeparter. Morselskapets resultat og balanse er i sin helhet inkludert i forretningsområde Konsernfunksjoner. Grafen viser eksterne driftsinntekter fordelt pr. forretningsområde. Det interne salget innenfor forretningsområde Vannkraftproduksjon (salg mellom EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS) er her definert som eksternt salg, da EB Kraftproduksjon AS alternativt kunne solgt produksjonen via kraftbørsen. NOTE 7 DATTERSELSKAPER Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet: Forretnings Eierandel Stemmeandel Eierandel Stemmeandel Selskap -kontor 2014 2014 2013 2013 EB Kraftproduksjon AS Drammen 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % EB Nett AS Kongsberg 73,0 % 73,0 % 73,0 % 73,0 % EB Handel AS Drammen 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % EB Strøm AS Drammen 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Entreprenørholding AS Drammen 66,0 % 66,0 % 66,0 % 66,0 % Viken Energi AS Drammen 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % El-Tilsynet AS Vøyenenga 100,0 % 100,0 % 51,0 % 51,0 % EB Kundeservice AS Drammen 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2VK Invest AS Drammen 56,1 % 56,1 % 43,7 % 43,7 % Minoritetsinteresser: Selskap Majoritet Minoritet Eierandel EB Nett AS Energiselskapet Buskerud AS 73,0 % EB Nett AS Kongsberg Kommune 16,0 % EB Nett AS Nedre Eiker Kommune 11,0 % Entreprenørholding AS Energiselskapet Buskerud AS 66,0 % Entreprenørholding AS Hadeland Energi AS 34,0 % 2VK Invest AS Energiselskapet Buskerud AS 46,2 % 2VK Invest AS EB Nett AS 9,9 % 2VK Invest AS Skartind AS 5,4 % 2VK Invest AS Bergtor Holding AS 4,6 % 2VK Invest AS Danske Invest Norge Vekst 4,5 % 2VK Invest AS Kommunal Landspensjonskasse 4,2 % 2VK Invest AS 106 aksjonærer med eierandel < 3% Sum minoritet på balansedagen er fordelt som følger: 2014 2013 EB Nett AS 216 833 208 575 Entreprenørholding AS 16 961 17 812 2VK Invest AS 11 929 0 El-Tilsynet AS 0 2 854 Sum balanseført minoritet 31.12. 245 723 229 241 42 EB ÅRSRAPPORT 2014