Tannhelsetjenestens folkehelsene.verkskonferanse 2014 Hotell Radisson, Gardermoen 4. og 5. november 2014 Kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling, dialog GODE VERKTØY
Helsedirektoratet, avdeling allmennhelsetjenester Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver Hovedprioriteringer og føringer for tannhelsetjenesten eaer folkehelseloven Aktuelle meldinger Dl StorDnget.
Slagord for Folkehelseloven: Helse i alt vi gjør!
Kartlegging av den offentlige tannhelsetjenestens engasjement i folkehelsearbeidet 2008 VikDg at tannhelsetjenestens potensiale som deltaker i det generelle folkehelsearbeidet blir utnyaet opdmalt og videreutvikles. Det er i stor grad de samme faktorene som har betydning for den generelle helsen som også innvirker på tannhelsen... Regjeringen vil styrke tannhelse som del av folkehelsearbeidet, og sørge for at deae blir integrert i det generelle partnerskap for folkehelse i fylkeskommuner og kommuner.
Tannhelse og forebyggelse Lang erfaring En suksess historie?
Prosentandel 18- åringer undersøkt helt uten karieserfaring 2003-2013 25 20 15 10 5 Andel 18- åringer undersøkt helt uten karieserfaring 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Geografisk variasjon Totale bilder ser opdmisdsk fortsaa store sosioøkonomiske og geografiske forskjeller når det gjelder forekomst av karies hos barn og unge. Eksempelvis er 26,6 % 18- åringer i Hedmark fylke kariesfrie, 12,5 % kariesfrie 18- åringer i Finnmark fylke.
Andel 5- åringer med friske tenner 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Andel 5- åringer med friske tenner 0
01.01.2012 ny Folkehelselov Den pålegger kommuner å ha en samlet oversikt over befolkningens helsedlstand.
Folkehelseloven 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra Dl en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra Dl å forebygge psykisk og somadsk sykdom, skade eller lidelse.
Folkehelseloven forts. 2 Virkeområde Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Lovens kapihel 3 gjelder i Jllegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private der dehe fastsehes i medhold av 28 og 29.
Folkehelseloven forts. 3 definisjoner folkehelse: befolkningens helsejlstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somajsk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskyher mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Folkehelsearbeid (2) Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å oppreqholde, bedre og fremme helsen i en befolkning. Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer på politsk, administratvt og faglig plan føler et ansvar for å fremme folkehelsen
Folkehelsearbeid (3) Folkehelsearbeidet og utvikling av aktve og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Konkrete Tltak planlegges, utvikles og iverkseqes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter De som blir berørt av planer og Tltak, må være med i denne prosessen Planer og Tltak må evalueres med sikte på å se om de har positve virkninger på folkehelsen
Det dreier seg om å hindre at folk blir syke Det kan gjøres ved helsefremmende Dltak, og det kan gjøres ved forebyggende Dltak
Helsefremmende vs. sykdomsforebyggende arbeid Helsefremmende =ltak: Tiltakene er uspesifikke eller indirekte i stor grad avhengig av polidske trender. langt DdsperspekDv. Dreier seg mye om ja- Tltak. Tommelfingeren opp! Finner først og fremst sted utenfor klinikken! Sykdomsforebyggende =ltak: mer spesifikke og direkte mindre grad avhengig av polidske trender. kortere DdsperspekDv. Dreier seg mer om nei- Tltak. Pekefingeren opp! Tiltakene finner sted nærmer klinikken! pedagogisk art.
Noen særtrekk ved helsefremmende og forebyggende arbeid Det tar o[e svært lang Dd fra man iverkseaer et Dltak og Dl resultatene kommer- måneder, år, ja D- år. Når resultatene (omsider) kommer, synes de ikke. Resultatet er der, men i kra[ av at noe galt ikke skjedde, d.v.s. at sykdom, skade eller lyte ikke inntraff.
Høyrisiko- strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko
Populasjons- strategi: Påvirke alle Antall Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko
Sosial ulikhet i helse
Sosial ulikhet i helse Dahl- rapporten 2014 Fire anbefalinger for å redusere ulikheten: 1. Fokus på den sosiale gradienten 2. Samarbeid på tvers 3. PoliDske Dltak som omfaaer alle 4. Tidlig innsats 0
Meld. St. 34 (2012-2013): Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Bygger på folkehelselovens fem prinsipper for folkehelsearbeid: utjevning helse i alt vi gjør bærekra[ig utvikling føre- var medvirkning
Fylkeskommunens ansvar Arbeid for folkehelsen skal ivaretas og vektlegges i fylkeskommunens polidkkudorming slik som i den offentlige tannhelsetjenesten Pådriveransvar - omfaaer å hjelpe kommunene med deres folkehelsearbeid
21.Oversikt over helsetlstand og påvirkningsfaktorer i fylket relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Skri[lig IdenDfisere folkehelseudordringer
Tannhelsetjenestens rolle VikDg som primærhelsetjeneste Har et oppsøkende Dlbud VikDg for syke (barn/unge) VikDg samarbeidspartner Folkehelse Forebygging Deltjeneste
Under utvikling oppdrag Tl Hdir: Ny lederutdanning i kommunale og Fylkeskommunale helse og omsorgstjenester Program for reduksjon av sosiale ulikheter i tannhelse først hos barn og unge Kartlegge tannhelseforhold Dl personer med reggheter eaer tannhelseloven ForskningsneAverk forankret i tjenesten Odontologiske materialer
HelseOmsorg21 Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg Rapport 2014 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
Forslag til tiltak: En nødvendig styrking av forskning og innovasjon. tilrettelegging av en bedre (infra)struktur, tydeliggjøring av det kommunale ansvaret nødvendig statlig, regional og kommunal styrking av finansieringen.
Fem typer tiltak: 1. Struktur og samarbeidsmekanismer: sterke og tilgjengelige forsknings- og innovasjonsmiljøer gode og målrettede forskningsnettverk tydelige arenaer for implementering og kunnskapsformidling. 2. Kompetanse, kapasitet og insentiver øke innovasjonskompetansen og kapasiteten i kommunesektoren, 3. Forskning, utdanning og kompetanseheving styrke forskningsinnsatsen i, om og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sikre systematisk kompetanseheving i tjenestene og bedre koblingen mellom utdanning og praksis. 4. Lover og forskrifter endres slik at forskning og utdanning blir pålagte oppgaver i de kommunale helseog omsorgstjenestene. 5. God tilgang til data av høy kvalitet fra de kommunale helse og omsorgstjenestene.
StatsbudsjeQet: Kompetansesentrene Veilederfunksjon Dl spesialistkandidater ved praksis på kompetansesentrene Forskningsstrategi - forskningsneaverk
Status Tilskudd: Regionale kompetansesentre Spesialistutdanning Dobbelkompetanseutdanning Kvalifiseringsprogram Rusoppdrag Samarbeidsprosjektet (amalgam) TMD veileder Rammer for desentralisert praksis ved spesialistutdanning Kvalitetsarbeid
Info om: TannBarn Ferdig i 2016
Vi vet at faktorer som et godt skole- /arbeidsmiljø, likeverdighet, økonomi, sunt kosthold, daglig akdvitet og generell trivsel i hverdagen fremmer god helse.
Å starte med barna Vår fremdd synes vi er vikdg i et folkehelseperspekdv
Utjevning av sosiale ulikheter Helsedirektoratets ståsted: Personer med tannhelseproblemer bør ha Dlgang Dl nødvendig tannbehandling Sosioøkonomiske forhold et hinder noen har derfor ikke reell Dlgang Dl nødvendig behandling
Sosiale ulikheter - Oppdrag til Hdir Utarbeide og igangseqe flerårig program for reduksjon av sosial ulikhet i tannhelse alle aldre Først barn og unge ope knyhet Jl foreldrenes sosioøkonomiske status Ullern: 90 % av 5- åringer kariesfrie Stovner: Under 40% av 5- åringer kariesfrie Krever samarbeid med Helsesøstre og annet helsepersonell
Sikre at folkehelsearbeidet blir av god kvalitet. God forankring på ledernivå, Tydelig mandat for arbeidet, Et felles mål er vikdg Samordne Dltakene
Erfaring og kunnskap LeAere å forebygge en å reparere Erfaring og kunnskap fra tannhelsetjenesten gir bidrag Tl en helhetlig oversikt over ucordringer. Ucordringer som tannhelsetjenesten møter i sin virksomhet, kan være indikasjoner på levekårs- og folkehelseucordringer som folkehelsearbeidet bør ta hensyn Tl.
Vision 2020 på oppdrag fra FDI Bevisstgjøring på gang om at oral helse er en del av total helse Oral helse er blia sea på som en hyppig sykdom som ikke gir død Må bli sea på som en svært vikdg del av generell helse og avgjørende for livs kvalitet VikDg med en inkluderende fremgangsmåte (samarbeid med andre profesjoner)
Ikke smiqsomme sykdommer (NCD) og oral helse har mange felles risiko faktorer Orale sykdommer kan ikke bli håndtert isolert fra andre sykdommer Tannlegens rolle er under endring på grunn av ny tekning (ekspert på forebygging, diagnosdkk, helse opplysning. Generell helse har mye å lære av tannhelse her - oppdage og forebygge Ddlig Fokus på de sosiale determinantene
Implementering av ny viten VikDg å ha teae bånd mellom forskning og utøvende praksis Forskning må forankres i den utøvende tannhelsetjenesten ForskningsneAverk
Samhandling for god folkehelse: Tannlegene vil bidra! (Tannlegeforeningen utaler) Munnsykdommer er ikke- smiqsomme sykdommer. DeAe har både FN og WHO slåa fast. Felles innsats mot felles risikofaktorer («Common Risk Factor Approach») vil ha betydelig effekt for både hjerte- kar sykdom, kre[, diabetes, respirasjonssykdom OG munnsykdom. Samhandling for god folkehelse er nøkkelen Dl suksess. Tannlegen er for svært mange den eneste helsearbeideren de ser regelmessig.
Strategi for Helsedirektoratet 2014-2019 Satsingsområder: Helse i alle samfunnssektorer Lokalt folkehelsearbeid Ungdomshelse Arbeid og helse Minoritetshelse Forebygging i helse- og omsorgstjenesten 45
«Små grep stor forskjell» Helsenorge.no Matportalen.no Helsedirektoratet.no Nokkelhullsmerket.no «Kosthold - små grep, stor forskjell» Helsedirektoratets kostråd
Hvis tannhelsetjenesten overføres Tl mer robuste kommuner Blir det bedre samarbeid/samhandling? Tannhelsetjenesten er en vikdg aktør i Folkehelsearbeidet.
Suksesskriterier hva virker godt? SystemaDkk. Planer er vikdg for å lykkes. Fokus fra staten hjelper. Samordning vikdg. Folkehelsearbeid har vært ildsjels basert. Forankring polidsk og adm. lokalt Styringsdata vikdg (tannhelsetjenesten er god) Sosiale helseforskjeller har økt Tilsyn er forebygging Samhandlingskompetanse er fremddens kompetanse