SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/2387 /16327/15-F07 Margrete Selseng/Marit Telefon:

Like dokumenter
Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

«Trygt lokalsamfunn 2017»

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Prosjekt. Finnsnes 2.febr 2016; «Sikker Senior Midt-Troms»

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Forebygging av skader og ulykker

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Eldrerådet 18. februar 2013

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

Tanker om framtidas samhandling

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Regionalplan for folkehelse

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

Sammen for god folkehelse!

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Skaderegistrering og bruk av skadedata

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: H01 &23 Arkivsaksnr.: 19/81

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Forventninger til det generelle folkehelsearbeidet

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune

Regional plan og samarbeidsavtalene

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Høringsuttalelse forslag til ny folkehelselov, endelig vedtak

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Folkehelsearbeid i kommunen

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Skadeforebyggende forum:

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

STRATEGIPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER OPPSTART AV PLANARBEIDET

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

Hvor trygge er de eldre i din kommune? God helse i eldre år, gjør det mulig å leve et aktivt og selvstendig liv

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN

Levekårsutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Regional plan for folkehelse i Nordland

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Årsmelding Pasient og brukerombudet i Nord-Trøndelag

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Turnuskurs for fysioterapeuter 5.mai 2017 Kristina Forsberg rådgiver folkehelse Troms fylkeskommune

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Transkript:

SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/2387 /16327/15-F07 Margrete Selseng/Marit 31.03.2015 Gulbrandsen Telefon: 77 79 01 51 Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET HEL-OMS ELDRE KST TRYGGE ELDRE ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE SLETT LINJA Innstilling til vedtak: 1. Vedlagte tiltaksplan tas til orientering. 2. Byrådsavdeling for helse og omsorg gjør i det videre en vurdering omkring eventuell igangsetting av foreslåtte tiltak i tiltaksplanen. Tiltak vurderes i fremtidige økonomiplaner. ::: Sett inn innstillingen over denne linja IKKE SLETT LINJAÆ Øyvind Hilmarsen Byrådsleder Kristoffer Kanestrøm Byråd for helse og omsorg... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE SLETT LINJA Saksutredning: Bakgrunn for saken Tromsø kommune har deltatt i det ettårige prosjektet «Trygge eldre» som startet høsten 2012. Prosjektet var en oppfølging av utviklingsprosjektet «Troms fylke trygt og tilgjengelig». Prosjektet «Trygge eldre» hadde som formål å utvikle en modell for god ivaretakelse av trygghet og sikkerhet for eldre.

Bakgrunnen for arbeidet med å øke tryggheten og sikkerheten for eldre begrunnes blant annet med at ulykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge, og at eldre rammes i høyere grad enn andre aldersgrupper. Vedlagte tiltaksplan foreslår ulike tiltak for å skape trygge og sikre forhold for eldre i Tromsø. Denne saken beskriver noen av momentene i vedlagte tiltaksplan. Faktagrunnlag Eldre over 65 år utgjør 15 % av den totale befolkning, men står for 60 % av alle ulykker med dødelig utgang. Risikoen for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen. Befolkningen i Tromsø vil i årene som kommer trolig fortsette å vokse i omtrent samme takt som før. Gruppen mellom 67 og 79 år vil øke mest, og etter år 2020 vil antall personer over 80 år øke mye. I 75-årsalderen har omtrent hver femte person begrenset funksjon og behov for hjelp. Ved 80-årsalder har hver tredje begrenset funksjon. Normal aldring innebærer en svekkelse av sanser og funksjoner. For den gruppen som har svekket helse, kommer alvorlige helseplager og funksjonstap særlig etter 80-85 år. Dette betyr at også antallet eldre med betydelige funksjonsvansker vil øke betraktelig fram mot 2030. Bare i Troms fylke vil antallet eldre over 80 år øke med ca. 6 000 personer i løpet av de kommende 15 år. Selv om mange eldre definerer sin helse som god så vil utfordringene i helse- og omsorgssektoren øke, i forhold til antall sykehusinnleggelser, økt behov for korttids- og langtidsplasser på sykehjem, samt økt behov for hjemmesykepleie og andre omsorgstjenester. Eldre skader seg oftere enn andre. Normal aldring gir nedsatte sansefunksjoner, nedsatt bevegelighet og balanse. Mange blir svekket av demens. Reaksjonsevne og andre kognitive funksjoner kan også være svekket av medisiner eller rusmidler. Det går som regel ikke å isolere noen enkeltårsak til hvorfor en ulykkeshendelse oppstår, da årsaken gjerne er en kombinasjon av personlige egenskaper, miljøfaktorer og livsstilsfaktorer. Imidlertid kan man ved egen adferd bidra til å forebygge eller utsette svekkelser og til å opprettholde en god funksjonsevne lenge. Det er derfor viktig at samfunnet tilrettelegger godt og slik bidrar til at gode helsevalg kan tas. Et eksempel der godt forebyggende arbeid kan gi besparelser på ulike områder er lårhalsbrudd. Dette er vanligere i Norge enn i sammenlignbare vestlige land. Et lårhalsbrudd medfører store kostnader for samfunnet, og redusert livskvalitet for den enkelte. I Tromsø har vi rundt 90 lårhalsbrudd årlig. Et lårhalsbrudd er i nasjonale rapporter estimert til å koste i overkant av 500 000 kroner det første året, der kommunen står for halvparten av kostnadene. Godt fallforebyggende arbeid kan derfor være en god investering. Arbeidet med eldresikkerhetsprosjektet «Trygge eldre» er godt forankret i lovverk. Folkehelseloven (Lov om folkehelsearbeid) trådte i kraft 1. jan 2012. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte, og at den legger til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet er også forankret i Plan og bygningsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven.

Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave, befolkningsrettet, og utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Målet med folkehelsearbeidet vil blant annet være flere leveår med god helse i befolkningen. Folkehelse er et tverrsektorielt anliggende og ikke bare et ansvar for helsetjenesten. Kommunen har et klart ansvar i folkehelsearbeidet. En skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler man er tillagt, herunder lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan og styringssystemer. Prosjektorganisering Prosjektet har vært finansiert gjennom tilskudd fra Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune, samt generelle driftstilskudd til Norsafety fra Helse Nord RHF. Prosjektet hadde som nevnt en varighet på ett år, og med oppstart høsten 2012. Norsafety i var prosjektansvarlige og designer av prosjektet. Tromsø kommune var en av fem kommuner i Troms som deltok, og prosjektet var organisert med samlinger arrangert av Norsafety. I tillegg hadde Tromsø kommune en lokal prosjektgruppe med fire deltakere fra ulike enheter i helse og omsorg, en representant fra Bydrift og en representant fra Tromsø eldreråd. Mål med prosjektet Formålet med prosjektet var som nevnt innledningsvis å utvikle en modell for god ivaretakelse av trygghet og sikkerhet for eldre. Videre skulle prosjektet bidra til å utvikle et systematisk forebyggende sikkerhetsarbeid i kommunene i Troms for eldre over 67 år som bor i egen bolig, på sykehjem eller i bolig med heldøgns omsorg og pleie. Dette skulle munne ut i vedlagte tiltaksplan, som Tromsø kommune kan ha som utgangspunkt i arbeidet med å øke tryggheten og sikkerheten blant eldre i Tromsø kommune. Aktiviteter i prosjektet Den lokale prosjektgruppen har i prosjektperioden kartlagt hvordan skaderegistrering gjøres i Tromsø kommune; både i «bybildet», på institusjon og ved hjemmebaserte tjenester. Gjennom samtaler og møter har det vært kartlagt hvordan Lemminkäinen, politiet, Unn Tromsø og Brann og redning registrerer skader og ulykker. I tillegg har det vært rettet en forespørsel til ulike sykehjem og hjemmetjenester for å kartlegge deres skaderegistrering. Prosjektgruppen har også utarbeidet en oversikt med beskrivelse av sentrale aktiviteter og tilbud til eldre i regi av Tromsø kommune. i Norwegian Safety Promotion Centre AS (Norsafety) er et offentlig eid nordnorsk kompetansesenter med visjon om å bidra til trygge og sikre kommuner, regioner og fylker (www.norsafety.no)

Funn fra prosjektet Tromsø kommune Det gjennomgående bildet for Tromsø kommune er at skaderegistrering i liten grad er satt i system. Det er svakt grunnlag for å si noe om hvor i bybildet ulykker blant eldre skjer. Videre kan det ikke tas ut statistikk på branntilløp og brann basert på alder i Tromsø kommune. Hjemmebasert tjeneste har ikke spesifikke kartleggingspunkter for fall og brann, og hjemmebasert tjeneste og institusjon har ulik praksis for registrering og oppfølging av avvik rettet mot brann og fall. Forebyggende avdeling på Brann og redning har god kompetanse på å drive forbyggende tiltak, både universelt, hjemme hos den enkelte, samt opplæring av kommunens ansatte, men de utnyttes i begrenset grad begrunnet i økonomi og arbeidsinstrukser. I Tromsø kommune er det stor grad av frivillighet, men verken rekruttering, skolering eller arbeidsoppgaver er satt i system. Anbefalinger Ut fra erfaringer og kunnskap som har framkommet under arbeidet med prosjektet er tiltaksplanen en konkretisering av de behovene en har sett for folkehelsearbeidet i forhold til eldre i Tromsø kommune. Dette inkluderer både frivillig arbeid, arbeid for å forebygge brann, fall (identifisere risikofaktorer som for eksempel manglende strøing, medikamentgjennomsyn, ernæring m.m), og systematisere tilbud slik at man kan unngå ensomhet og sosial isolasjon blant eldre. Tiltaksplanen bidrar til at en både på kort og lang sikt kan arbeide målrettet og systematisk med helsefremmende og forebyggende tiltak for denne aldersgruppen, slik at en søker å utnytte kommunale ressurser best mulig. Tiltakene som presenteres i tiltaksplanen er basert på prosjektgruppens kartlegging, tidligere forskning og foreslåtte løsninger som er presentert i løpet av prosjektperioden. Videre følger en kort oppsummering av foreslåtte tiltak presentert i vedlagte tiltaksplan: Koordinere og strukturere samarbeid mellom Tromsø kommune og frivillighetssektoren rundt tiltak for å ivareta trygghet og sikkerhet hos eldre. Innføre sjekklister for brann og sikkerhet som benyttes ved hjemmebesøk hos eldre. Innføre sjekklister for fallforebygging som benyttes ved hjemmebesøk hos eldre, og videre iverksette nødvendige tiltak. Skolere ansatte i helse- og omsorgstjenesten om brann, brannfeller og aktuelle tiltak. Utrede om feiere kan innføre flere sjekkmomenter på feierunder. Etablere tiltak for sandstrøing. Iverksette tiltak for å forebygge fall i institusjon. Optimalisere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmebasert omsorgstjeneste. Iverksette tiltak omkring riktigere ernæring som opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenesten og utlevering av brosjyre om riktig og viktig kost.

Utarbeide brosjyre; «Verdt å vite for deg som er seniorer i Tromsø» med fokus på gode tips for sikkerhetstiltak, kosthold, sosial og fysisk aktivitet. Utvikle nettportal for aktiviteter og tilbud til seniorer og eldre i Tromsø Etablere Skadeforebyggende forum for eldre bestående av for eksempel: Politikere, hjemmebaserte tjenester, teknisk etat, frivillige, kommuneoverlege, eldrerådet, brann, politi, osv. Arrangere årlige befaringer i sentrumsbildet. Etablere stilling og funksjon som Folkehelsekoordinator. Benytte velferdsteknologi i form av sikkerhetsteknologi for å forebygge fall, brann og isolasjon. Oppfordre UNN Tromsø til å påbegynne skaderegistrering. Arrangere en dialogkonferanse der foreslåtte tiltak diskuteres som bakgrunn for prioriteringer og initieringer. Noen tiltak kan og bør igangsettes som prosjekter, mens andre tiltak kan oversendes til enheter for videre utvikling og implementering. Forankring og ansvarliggjøring er avgjørende for gjennomføringsgraden. I det videre vurderer Byrådsavdeling for helse og omsorg eventuell igangsetting av foreslåtte tiltak og organisering av disse.... Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE SLETT LINJAÆ