VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2016 2016/27009 DERES DATO 14.06.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE STIFTELSEN GROBUNN Frenningvegen 102 2344 ILSENG Att. Lene Hagen Delvis samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Arbeidstilsynet viser til søknad mottatt 14.06.2016, samt tilleggsopplysninger mottatt per epost 22.06.2016. Søknaden gjelder en tilsvarende ordning som Arbeidstilsynet tidligere har gitt samtykke til, senest i 2015 (vårt saksnummer 2015/51117). Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Arbeidstilsynet vurderer alle omsøkte ordninger på selvstendig grunnlag. Det vil si at vi vil kunne komme til et annet resultat enn i tidligere saker, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at våre tidligere vedtak (samtykke/tillatelse) er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Om søknaden Stiftelsen Grobunn, org.nr. 971 649 828, søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd, jf. 10-12 syvende ledd. Omsøkt arbeidstidsordning innebærer følgende: Lengste vaktlengde er 36 timer. Disse vaktene forekommer i helger, hvor de ansatte arbeider fra lørdag kl. 09:00 til søndag kl. 21:00. Det er opplyst at pausene ikke er tidsbestemt, men avtales mellom de ansatte som er på vakt. Pausene avvikles på eget pauserom/vaktrom, eventuelt utenfor arbeidsstedet. Arbeidstakerne står ikke til arbeidsgivers disposisjon i pausene. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 8 uker overstiger etter det opplyste ikke 42,88 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker overstiger etter det opplyste ikke 34,5 timer. Turnusen overholder i flere tilfeller ikke kravet til alminnelig daglig arbeidsfri, jf. aml. aml. 10-8 første ledd. Dette er bakgrunnen for at det søkes om Arbeidstilsynets samtykke etter aml. 10-12 syvende ledd. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 TRONDHEIM INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Arbeidstidsordningen innebærer søndagsarbeid. Arbeidstidsordningen innebærer nattarbeid. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med hensynet til at personalsituasjonen er forutsigbar, og at tilbudet er minst mulig oppstykket av medarbeidere som kommer og går. Dette for å gi brukerne størst mulig grad av trygghet og stabilitet. Videre oppfatter Arbeidstilsynet søknaden slik at de ansatte ønsker turnusen, og den er etter det opplyste anbefalt av verneombudet. Det fremgår av søknaden at turnusen er utarbeidet i samarbeid med de ansatte, og søknaden er medundertegnet av verneombudet. Nærmere om arbeidet Virksomheten driver et skoletilbud på videregående nivå for Steinerskolen på Hedemarken. I forlengelsen av skoletilbudet har virksomheten opprettet et heldøgns botilbud (boligene Solgløtt og Spiren), der brukerne får en første innføring i hva det vil si å bo utenfor foreldrehjemmet. Virksomheten yter et helhetlig tilbud, som omfatter praktisk bistand og opplæring, fritidsaktiviteter og sosial trening. Brukerne av botilbudet er psykisk utviklingshemmede. Det er opplyst at alle brukerne har et godt funksjonsnivå. De fungerer godt i gruppesammenheng og har lite hjelpebehov. Ingen av brukerne er pleietrengende, og arbeidstakernes oppgaver dreier seg om veiledning og pedagogisk opplæring i hverdagen. Det er opplyst at brukerne trenger svært lite praktisk bistand, og at ingen av dem i utgangspunktet er utagerende. Det er videre opplyst at arbeidet ikke er fysisk eller psykisk krevende. De ansatte har etter det opplyste svært stor innflytelse over sin egen arbeidsdag, og Arbeidstilsynet oppfatter det slik at dette særlig gjelder på tidspunkter utenfor «normalarbeidsdagen» og i helger. Videre er det opplyst at det alltid er flere på vakt samtidig, noe som gjør at det er mulig å avvikle flere pauser/passive perioder i løpet av en dag. Det er opplyst at brukerne har faste hvileperioder på rommene sine på omtrent en time på dag- og kveldstid, som innebærer naturlige pauser/passive perioder for de ansatte. Videre fremgår det av tilleggsopplysningene at ettersom hverdagen i boligene tilsvarer en ordinær «bosituasjon» vil det på samme måte som i slike tilfeller i tillegg oppstå andre passive perioder i løpet av en lang vakt. Vaktene har varierende lengde, og de lengste varierer mellom 12 og 36 timer. I tillegg benyttes det enkelte steder i turnusen kombinasjoner av flere vakter innenfor et eller flere døgn, som medfører at man reelt sett arbeider opp mot 24 timer (eksempelvis vaktkombinasjonen N - G+K2 for en ansatt i turnusen for Spiren, som reelt sett medfører en sammenhengende vakt på 23,75 timer). Turnusen innebærer sovende nattevakter. De ansatte kan etter det opplyste normalt sove ca. 6 til 9 timer per natt. Vi forstår det slik at opp mot 9 timers søvn først og fremst er aktuelt i helgene. Arbeidstakerne opplever etter det opplyste nesten aldri avbrudd i nattesøvnen. Dersom det oppstår perioder med avbrudd i nattesøvnen hentes det inn ekstra nattevakter for avløsning. Perioder med avbrutt nattesøvn føres i vaktbok, timelister og avviksskjema og slike tilfeller
VÅR REFERANSE 3 evalueres sammen med personellet som møter til vakt om morgenen, for å foreta nødvendige justeringer av dagvaktsperioden der etter. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en åtteukersperiode. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter 10-4. Innenfor de rammer som er angitt i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan innebære. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger gir Arbeidstilsynet som hovedregel ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter aml. 10-5 tredje ledd må således være av passiv karakter. Arbeidstilsynet kan i medhold av aml. 10-12 syvende ledd samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker kravet til daglig og ukentlig hvile i 10-8 første og annet ledd og grensen på 13 timer i løpet av 24 timer i 10-5 tredje ledd. Bestemmelsen gir ikke adgang til å dispensere fra lovens øvrige bestemmelser. Adgangen til å gi samtykke er begrenset til «helse- og omsorgsarbeid samt vakt- og overvåkningsarbeid der arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter». Videre kan Arbeidstilsynet kun gi slikt samtykke dersom arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile eller der dette ikke er mulig, annet passende vern». Vilkårene er kumulative, noe som innebærer at alle vilkårene må være oppfylt for at Arbeidstilsynet kan gi samtykke. Det er videre forutsatt i forarbeidene til bestemmelsen at Arbeidstilsynet ikke gir samtykke, med mindre ordningen er ønsket av arbeidstakerne, jf. Ot.prp.nr. 91 (2005 2006) s. 13. Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. 10-10 andre ledd og 10-11 andre ledd. Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring og forenkling av tilsvarende bestemmelser i tidligere aml. (1977), og de kriterier som var oppstilt i disse bestemmelsene er nå omfattet av nødvendighetskriteriet i dagens bestemmelser. De gamle
VÅR REFERANSE 4 bestemmelsene inneholdt en konkret opplisting av unntak fra forbudet, deriblant «arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp». Arbeidsmedisinsk forskning viser at det er sammenheng mellom nattarbeid og økt risiko for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte- og karsystemet. Risikoen for skader og ulykker er vesentlig større ved nattarbeid enn arbeid på dagtid. Arbeidstider som innebærer at arbeidstakeren ikke har mulighet til å legge seg for å sove i perioden mellom kl. 20.00 og 00.00, kan medføre at arbeidstakeren ikke får nok søvn. Det er fordi det er vanskeligere å få nok dyp søvn når en legger seg på et senere tidspunkt. Dette vil derfor være vesentlig i en forsvarlighetsvurdering etter aml. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynets vurdering 1. Vilkårene for nattarbeid og søndagsarbeid Som nevnt ovenfor omfatter omsøkte turnus både nattarbeid og arbeid på søndager. Arbeidstilsynet tar derfor først stilling til om lovens vilkår for nattarbeid og søndagsarbeid er oppfylt. Spørsmålet blir om arbeidets art gjør nattarbeid og søndagsarbeid nødvendig. I den gamle arbeidsmiljøloven var det som nevnt ovenfor blant annet opplistet et unntak for «arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp», der arbeid på natt og søndager var tillatt. En slik institusjon for personer med psykisk utviklingshemming som virksomheten driver kan antakelig ikke anses som en institusjon innenfor «syke- og pleiehjelp». På en annen side var antakelig denne typen omsorgstilbud ikke påtenkt da den gamle loven ble utformet i 1977, og mange av de samme hensyn vedrørende tilsyn, omsorg osv. som lå bak behovet for å tillate nattarbeid og søndagsarbeid innenfor syke- og pleiehjelp vil kunne ligge til grunn for behov for nattarbeid og søndagsarbeid innenfor en institusjon som den foreliggende. Arbeidstilsynet finner derfor at arbeidets art gjør nattarbeid og søndagsarbeid nødvendig. 2. Vilkårene for dispensasjon etter aml. 10-12 syvende ledd Arbeidstilsynet går så over til å vurdere om vilkårene for å gi dispensasjon fra kravet til daglig og ukentlig hvile i 10-8 første og annet ledd og grensen på 13 timer i løpet av 24 timer i 10-5 tredje ledd er oppfylt, jf. aml. 10-12 syvende ledd. Vi forstår som nevnt ovenfor søknaden slik at de ansatte ønsker ordningen. Kravet om at arbeidet «helt eller delvis er av passiv karakter» åpner for at det kan gis tillatelse ut fra en helhetsvurdering av arbeidet. Arbeidet vil f.eks. være av passiv karakter i de tilfeller arbeidet krever tilstedeværelse, men gir rom for lengre perioder med hvile og/eller søvn. Graden av passivitet må vurderes ut fra fraviket som gis, jf. Ot.prp. nr. 91 (2005-2006) s. 21. Som nevnt ovenfor inneholder de lange vaktene flere passive perioder, i form av 6 til 9 timers nattesøvn, én time passivitet på dag- og kveldstid i forbindelse med brukernes hviletid på rommene sine, samt øvrige passive perioder som vil oppstå på grunn av botilbudets karakter. Arbeidstilsynet legger derfor til grunn at arbeidet er av «delvis ( ) passiv karakter». Det fremgår videre av Ot.prp. nr. 91 at helse- og omsorgsarbeid typisk vil være arbeid i institusjoner. Eksempelvis vil dette kunne omfatte arbeidstakere som normalt arbeider vanlig
VÅR REFERANSE 5 turnus i institusjoner, men hvor det kan være behov for særordninger når arbeidstakerne skal følge institusjonens klienter på feriereise og lignende. Virksomheten har anført at tilbudet den gir brukerne forutsetter kontinuitet i det personell brukerne skal forholde seg til, og at det derfor er nødvendig med færrest mulig vaktskifter og at brukerne i minst mulig grad skal forholde seg til flere ulike personer. Arbeidstilsynet er etter en konkret vurdering kommet til at institusjonen faller inn under begrepet «omsorgsarbeid», og vilkåret er således oppfylt. 2.1. Nærmere om «kompenserende hvile» og «annet passende vern» Turnusen innebærer som nevnt ovenfor vaktlengder på inntil 36 timer, og kravene til arbeidsfri i 10-8 er ikke overholdt. Selv om de øvrige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt kan Arbeidstilsynet ikke gi samtykke til ordningen med mindre det gis «kompenserende hvile», eller dersom dette ikke er mulig, «annet passende vern». Vi vurderer først om det i omsøkte ordning er gitt tilstrekkelig «kompenserende hvile». Kravet til kompenserende hvile eller annet passende vern følger av EU-direktiv 2003/88/EF artikkel 17 nr. 2 og artikkel 18 tredje ledd. Når det gjelder kravet til kompenserende hvile uttales det i NOU-2004-5 pkt. 23.10 merknadene til 10-14, s. 555 at «med tilsvarende kompenserende hvile tas det sikte på de tilfeller der mindre hvile i enkelte perioder kompenseres med tilsvarende fri i andre perioder». EF-domstolen kommenterte innholdet begrepet i C-151/02 (Jaeger) avsnitt 94 97. Domstolen uttaler generelt i avsnitt 94 at kompenserende hvileperioder kjennetegnes ved «at arbejdstageren i løbet af disse perioder ikke har nogen forpligtelse over for arbejdsgiveren, der kan forhindre ham i frit og uafbrudt at hellige sig sine egne interesser med henblik på at neutralisere de virkninger, som arbejdet har for hans sikkerhed og sundhed.». Begrepet skal således forstås slik at arbeidstakeren skal ha kompenserende arbeidsfri. Domstolen uttaler videre at «disse hvileperioder skal desuden følge umiddelbart efter den arbejdstid, som de har til formål at kompensere for», og legger til grunn at forlengelse av den daglige arbeidstid gjennom redusert hviletid i prinsippet skal utlignes ved en hvileperiode som er så lang at den kompenserer for den reduksjon som ble foretatt i den foregående hvileperioden (kompensasjon time for time). Departementet har i Ot.prp. nr. 24 (2005-2006) s.12 tolket begrepet slik at det «for eksempel vil det være mulig å arbeide 16 timer, ha fri 8 timer og arbeide igjen dagen etter. Den etterfølgende hvilen må da være tre timer i tillegg til den ordinære hvilen på elleve timer». Dette innebærer at man etter endt arbeidsperiode nummer to skal ha sin ordinære daglige arbeidsfri på 11 timer, i tillegg til at man skal ha kompensert time for time den arbeidsfri man mistet på grunn av forkortet arbeidsfri periode mellom arbeidsperiode nummer en og to. I de to omsøkte turnusene for boligene Solgløtt og Spiren blir det for de lange vaktene gitt kompenserende hvile i alle tilfeller, med unntak av følgende: Solgløtt: Ansatt nr. 1 i følgende uker/vakter: Uke 2 vaktkombinasjonen KN (tirsdag) og K1 (onsdag),
VÅR REFERANSE 6 Ansatt nr. 2 i følgende uker/vakter: Uke 2/3 vaktkombinasjonen AH4 (søndag) og K1 (mandag), samt vaktkombinasjonen KN (onsdag) og M (torsdag). Ansatt nr. 3 i følgende uker/vakter: Uke 1 vaktkombinasjonen AH2 (fredag) og AH3 (søndag), uke 2 vaktkombinasjonen KN (onsdag) og M (torsdag). Ansatt nr. 4 i følgende uker/vakter: Uke 1 vaktkombinasjonen KN (onsdag) og M+K1 (torsdag), uke 3 tilsvarende som ovenfor om ansatt nr. 3 i uke 1, uke 4 tilsvarende som ovenfor om ansatt nr. 3 i uke 4. Spiren: Ansatt nr. 6 i følgende uker/vakter: Uke 4 vaktkombinasjonen KN1 (tirsdag) og K (onsdag). Arbeidstilsynet finner grunn til å illustrere dette ved å benytte et av de overnevnte tilfellene som eksempel. En arbeidstaker skal normalt ha 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av en 24- timersperiode, jf. aml. 10-8 første ledd. 24-timersperioden starter fra det tidspunkt arbeidstakeren starter sin vakt og dermed påbegynner en arbeidsperiode. For å overholde kravet til 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer kan arbeidstakeren ikke arbeide mer enn 13 timer, før det avvikles 11 timer sammenhengende arbeidsfri. Ansatt nr. 1 ved Solgløtt går tirsdag i uke 2 på vakten KN kl. 17:00, og går av vakten onsdag kl. 08:30 (dvs. 15,5 timer). I henhold til ovenstående har vedkommende da mistet 2,5 timer arbeidsfri, som skal kompenseres time for time. Dette innebærer at vedkommende onsdag kl. 08:30 skal ha minimum 13,5 timer sammenhengende arbeidsfri (ordinær arbeidsfri på 11 timer + kompenserende hvile på 2,5 timer), og dermed tidligst kan gå på en ny vakt onsdag kl. 23:00. Vedkommende går imidlertid på vakten K1 onsdag kl. 15:00, dvs. at det gis 6,5 timer sammenhengende arbeidsfri før ny vakt påbegynnes. Det må derfor i prinsippet gis «annet passende vern» for de 7 timene arbeidsfri som ikke blir kompensert. I dette tilfellet og i de øvrige som er nevnt i opplistingene ovenfor oppstår følgelig spørsmålet om arbeidstakerne er gitt «annet passende vern». Vilkåret vil kun være oppfylt i «de ekstraordinære arbeidssituasjoner eller arbeidsformer hvor hvileperioder ikke kan gis i erstatning», og det må vurderes konkret hvorvidt et «passende vern» oppnås, jf. NOU-2004-5, s.555. Det følger av Jaeger-dommen fra EF-domstolen omtalt ovenfor at vilkåret kun er oppfylt der det av objektive grunner ikke er mulig å gi kompenserende hvileperioder. At det gis annet passende vern må således begrunnes i forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, eksempelvis for lav bemanning. Arbeidet i seg selv kan muliggjøre annet passende vern, eksempelvis ved former for passiv tjeneste hvor arbeidstaker kan hvile i arbeidstiden, eller i institusjoner hvor arbeidstaker i lengre perioder lever sammen med institusjonens brukere og normalt kan sove uforstyrret hver natt og sikres lange perioder med hvile på dagtid. I slike tilfeller er det mindre betenkelig at en redusert arbeidsfri periode ikke etterfølges av en tilsvarende kompenserende hvileperiode. Kravet i 10-2 første ledd om at arbeidstidsordningen ikke må utsette arbeidstakerne for uheldige fysiske eller
VÅR REFERANSE 7 psykiske belastninger, og at deres mulighet til å ivareta sikkerhetshensyn ikke reduseres, må også her være oppfylt. Arbeidstilsynet legger til grunn at det er botilbudet til brukerne som begrunner at det ikke kan gis kompenserende hvileperioder. De lange vaktene omfatter sovende nattevakter, der de ansatte etter det opplyste i utgangspunktet kan sove seks til ni timer uavbrutt hver natt. I tillegg er det opplyst at det til sammen vil være ca. to timer passivt arbeid (en time dag og kveld) i forbindelse med brukernes hviletid på rommene sine, samt øvrige passive perioder som naturlig oppstår i tillegg til avtalte pauser. Det er videre opplyst at brukerne er godt fungerende, og ikke har pleiebehov. Institusjonen er etter det opplyste bemannet slik at det er flere ansatte på vakt samtidig, slik at de ansatte kan avlaste hverandre. Dette muliggjør avvikling av flere pauser i løpet av en dag, og er egnet til å lette belastningen ved ordningen. Det er i tillegg laget systemer for å fange opp tilfeller der arbeidstakere unntaksvis ikke får fullgod nattesøvn. På bakgrunn av dette er Arbeidstilsynet under tvil kommet til at det i tilstrekkelig grad er gitt «annet passende vern». 3. Særlig om vakt AH1 ved Solgløtt Arbeidstilsynet skal som nevnt ved flere anledninger ovenfor vurdere om arbeidstidsordningen er forsvarlig, jf. aml. 10-2 første ledd. I den forbindelse finner vi grunn til å knytte noen særskilte merknader til vakten AH1 som benyttes ved boligen Solgløtt. Vakten forekommer en gang i løpet av turnusperioden på fire uker for to ansatte. De ansatte går på vakten lørdag kl. 09:00 og av søndag kl. 21:00. Total vaktlengde er dermed på 36 timer. Dette er en vaktlengde som går langt utenfor det vi normalt samtykker til, jf. det som er sagt ovenfor under punktet «Rettslig grunnlag». Vakten skiller seg også ut som betraktelig mye lengre enn de fleste av de øvrige vaktene i turnusen. Den er eksempelvis åtte timer lengre enn den nest lengste vakten som benyttes. Arbeidsmedisinsk forskning viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Arbeidstid over åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Kilde: Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2014). Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Dersom man legger til grunn at arbeidstakerne sover fra seks til ni timer fra lørdag til søndag, og at det er to timer passiv tid lørdag og søndag i forbindelse med brukernes hviletid har man dermed totalt mellom 10 og 13 timer tidfestet passiv tid. Man står dermed igjen med omtrent 23 til 26 timer av vakten, når disse passive periodene er trukket fra. Vi har i tillegg fått opplyst at de ansatte har pauser og at det vil forekomme andre passive perioder i løpet av vaktene. Vi har imidlertid ikke fått konkrete opplysninger om disse periodene, eksempelvis lengde og frekvens. Det er opplyst at de ansatte kan avlaste hverandre i løpet av vakten, men basert på de opplysningene vi har mottatt vurderer vi det slik at virksomheten ikke har godtgjort at det på denne vakten vil være så langvarige passive perioder at vakten kan anses forsvarlig. Arbeidstilsynet vil derfor avslå søknaden på dette punkt.
VÅR REFERANSE 8 4. Avslutning Etter en konkret helhetsvurdering finner vi at vi under sterk tvil kan samtykke til deler av omsøkt ordning. Vi har i den forbindelse vektlagt at de ansatte etter det opplyste i utgangspunktet kan sove seks til ni timer uavbrutt hver natt. I tillegg er det opplyst at det også på dag- og kveldstid vil være passive perioder i tillegg til pauser. Det er videre opplyst at brukerne er godt fungerende, og ikke har pleiebehov. Vi har også vektlagt at institusjonen etter det opplyste har en bemanning som gjør at de ansatte kan avlaste hverandre og at arbeidstakerne har stor grad av egenkontroll i hverdagen. Det fremkommer videre av evalueringen inntatt i søknaden at de ansatte finner det mindre belastende å sove på arbeidsstedet enn å dra hjem mellom to lengre vaktperioder, og dette er et moment vi har vektlagt i vår vurdering. Videre har vi vektlagt at det er opprettet systemer for å fange opp tilfeller der arbeidstakere unntaksvis ikke får fullgod nattesøvn. Vi presiserer at vår vurdering i denne saken er basert på de fremlagte opplysningene om brukernes funksjonsnivå mv. Arbeidstilsynet vil derfor bemerke at en eventuell endring i forhold som kan ha betydning for den totale belastningen arbeidstakerne utsettes for, f.eks. endring i brukersammensetning, endret atferd eller omsorgsbehov hos brukerne eller sykemeldinger blant de ansatte må utløse en ny søknad om vårt samtykke, der disse forhold må beskrives nærmere. Vi understreker også at ordningen ligger helt i yttergrensen av hva vi kan samtykke til. Vi vil derfor sterkt oppfordre virksomheten til å se på om turnusen kan omarbeides slik at vaktlengdene kan reduseres. Dersom dette ikke er mulig oppfordrer vi virksomheten til å se på muligheten til å organisere vaktene slik at det i størst mulig grad gis kompenserende hvile i de tilfeller arbeidstakerne får forkortet hviletid. Virksomheten har av praktiske grunner mht. skoleåret mv. søkt om at samtykke gis for perioden 01.08.2016 til og med 31.07.2017, og Arbeidstilsynets samtykke gis derfor i samsvar med dette. På bakgrunn av at forholdene ved en arbeidstidsordning kan endre seg over tid gir ikke Arbeidstilsynet samtykker for lengre perioder enn ett år av gangen. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkte arbeidstidsordning, med unntak av vakt AH1 på 36 timer. Arbeidstilsynet avslår søknaden hva angår vakt AH1 på 36 timer. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml. 18-6 sjette ledd stille vilkår for tillatelsen dersom dette anses nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Følgende vilkår settes: Arbeidstakerne skal ikke arbeide overtid så lenge de inngår i arbeidstidsordningen. Arbeidstidsordningen skal være basert på frivillighet. Arbeidstaker som ønsker seg ut av ordningen skal gis mulighet til dette.
VÅR REFERANSE 9 Arbeidstidsordningen skal evalueres i samarbeid med tillitsvalgte og arbeidstakerne. Evalueringen må ta sikte på konkrete og kjente helsekonsekvenser av forlenget arbeidstid, og både positive og negative konsekvenser av ordningen må vurderes. Resultat fra evalueringen skal vedlegges en eventuell ny søknad til Arbeidstilsynet. Samtykket gjelder for ansatte ved boligene Solgløtt og Spiren hos Stiftelsen Grobunn, i perioden fra 01.08.2016 til og med 31.07.2017. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/27009 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Stiftelsen Grobunn v/verneombud Kjersti Pettersvold Frenningvegen 102 2344 ILSENG